Moodle for lærere - Søk - Høgskolen i Østfold

En brukerveiledning til
Fronter
Et kompendium av Pål Kristian Moe,
pkm@hiof.no, laget for studenter og ansatte
ved Høgskolen i Østfold

ii Fronter
ii

iii Fronter
INNHOLD
1 Hvordan logge inn i Fronter............................................................................................................. 1
1.1 Skrive inn riktig adresse ........................................................................................................... 1
1.2 Brukernavn og passord ............................................................................................................ 2
1.3 Hva gikk galt? tips til løsning. .................................................................................................. 3
2 Levere arbeidskrav .......................................................................................................................... 4
2.1 Velge et rom ............................................................................................................................ 4
2.2 Last opp fil ............................................................................................................................... 5
2.3 Sjekke tilbakemelding .............................................................................................................. 7
3 Fronterbro ....................................................................................................................................... 9
3.1 Konfigurasjon av fronterbro .................................................................................................... 9
3.2 Åpne rom i fronter for eksterne brukere ................................................................................ 9
3.3 Åpne rommet for eksterne brukere ...................................................................................... 10
3.4 Akseptere eksterne brukere .................................................................................................. 10
3.5 Søke om medlemskap i et eksternt rom ............................................................................... 10
3.6 Logge inn på eksternt rom..................................................................................................... 12
4 Fronters prøve-verktøy ................................................................................................................. 13
4.1 Opprette ny prøve ................................................................................................................. 13
4.2 Nyopprettet prøve ................................................................................................................. 13
4.3 Opprette spørsmål ................................................................................................................ 14
4.3.1 Spørsmålstype ............................................................................................................... 14
4.3.2 Eksempel på radioknapp-spørsmål ............................................................................... 15
4.3.3 Eksempel på matrise-spørsmål ..................................................................................... 16
4.3.4 Endre lagrede spørsmål ................................................................................................. 16
4.3.5 Slette spørsmål .............................................................................................................. 16
4.4 Klargjøring av prøven ............................................................................................................. 17
4.5 Gå i gjennom prøven ............................................................................................................. 18
5 Strategi for innleveringer .............................................................................................................. 21
5.1 Oppgaveorientert innleveringsløsning .................................................................................. 21
5.2 Studentorientert innleveringsløsning.................................................................................... 21
5.2.1 Automatisk genererte mapper ...................................................................................... 21
5.2.2 Manuelt opprettet inneleveringer ................................................................................ 23
5.3 Strategi for innleveringer – oppsummering .......................................................................... 23
iii

1 Fronter
1 HVORDAN LOGGE INN I FRONTER
For å bruke Fronter trenger du en nettleser, som f.eks Internet Explorer eller Mozilla Firefox. Ikoner
for disse nettleserne er vist på Figur 1-1 nedenfor. Fordelen med å kunne levere gjennom en
nettleser er at dette fungerer like godt hjemme som på høgskolen som i utlandet.
Figur 1-1: Nettlesere
I denne veiledningen er bilder hentet med Internet Explorer.
Etter å ha startet opp den nettleseren du foretrekker må vi skrive inn adressen til høgskolens
fronterkonto. Vi må finne riktig fronterportal. Forskjellige skoler har forskjellige fronterkontoer,
eksempelvis har Hjortsberg barneskole en annen adresse til Fronter enn HiØ.
1.1 SKRIVE INN RIKTIG ADRESSE
Figur 1-2: Nettleserens adressefelt
I feltet der den røde pila peker i Figur 1-2; skriver vi inn adressen til høgskolens fronterkonto, som er:
fronter.com/oa
Figur 1-3: fronter.com/oa
Legg merke til på Figur 1-3 at det ikke er med ”www”-tegn foran. Slashtegnet, ”/”, får du frem ved å
trykke holde SHIFT-tasten nede og så trykke på 7-tallet på tastaturet.
Når adressen er riktig skrevet inn bekreftes dette med å trykke på ENTER-tasten.
1

2 Fronter
1.2 BRUKERNAVN OG PASSORD
Figur 1-4: Innloggingsvindu
På Figur 1-4 vises innloggingsvinduet til Fronter. Oslofjordalliansen heter det, og det er et samarbeid
mellom HiØ, Høgskolen i Vestfold, Høgskolen i Buskerud og Universitetet på Ås.
Brukernavn: Brukernavnet ditt i Oslofjordalliansen er brukernavn@hiof.no.
Eksempel: En mann har brukernavnet, karlhans, Når han skal logge inn i Fronter må han
skrive: karlhans@hiof.no
Passord: Passordet er identisk med passordet til HiØ, dvs det passordet du bruker for å lese
e-post eller for å logge inn på skolens maskiner.
Språk: I nedtrekksmenyen kan du sette et annet språk enn standarden som er bokmål.
Figur 1-5: Utfyllt vindu
Figur 1-5 viser hvordan det skal se ut når alt er skrevet inn. Bekreft ved å trykke på ”Logg inn”knappen.
2

3 Fronter
1.3 HVA GIKK GALT? TIPS TIL LØSNING.
Forhåpentligvis klarte du å logge inn i Fronter. Men hvis det ikke gikk er kanskje noe av dette feil:
Brukernavn og/eller passord er feil. Prøv å skriv inn på nytt. Hvis du har glemt passordet kan
du gå til HelpDesk for å få nytt.
Ikke meldt opp til noen kurs. For å komme inn i Fronter må man være oppmeldt til fag, og
disse fagene må også være bekreftet på studentweb. Fronter vil bli oppdatert i løpet av
natten og du kan prøve igjen neste dag.
3

4 Fronter
2 LEVERE ARBEIDSKRAV
Å levere arbeidskrav vil si å laste opp en fil, eksempelvis et pdf-dokument, til Fronter. Dette gjøres i
to trinn. Først må vi velge riktig rom i Fronter. Vi må finne frem til rommet for det faget som har
innlevering. Andre trinn er å navigere til innleveringsverktøyet i rommet og så laste opp en eller flere
filer.
Figur 2-1: Dagens
Figur 2-1 viser hvordan det ser ut rett etter man har logget inn. Dette skjermbildet kaller vi ”Dagens”,
fordi man kommer tilbake til dette skjermbildet når man trykker på ”Dagens”-knappen som ligger
øverst til høyre. Hvordan Dagens ser ut varierer fra person til person fordi den er individuell. I dette
tilfellet ser vi at det ikke finnes innslag under Meldinger, Snarveier, Nyheter, Kalender eller
Dokumenter.
2.1 VELGE ET ROM
Figur 2-2: Romliste
Den røde pila i Figur 2-2 peker mot nedtrekksmenyen til romlista. Ved å klikka på symbolet blir det
synlig en liste over hvilke kurs man har tilgang på. Bildet ovenfor lister opp rommene som en
allmennlærerstudent på 09halm har rettigheter til. Hvilke rom du ser er avhengig av hvilke kurs du er
oppmeldt til og hvilke kurs du har bekreftet på studentweb.
4

5 Fronter
Figur 2-3: Velge et rom fra lista
Man går til et rom ved å venstreklikke på det en gang. I dette eksempelet, se Figur 2-3, velges Norsk
101. I det man klikker går man videre til det valgte rommet.
2.2 LAST OPP FIL
Figur 2-4: Innlevering på verktøymenyen
Figur 2-4 viser en tidlig utgave av rommet Norsk 101. I venstre marg ligger verktøymenyen. Dette er
likt fra rom til rom. Gå inn på ”Innlevering”.
Figur 2-5: Inne i Innlevering
Figur 2-5 gir et bilde av hvordan det kan se ut inni en innleveringmappe. Her ser vi at det er laget til
en innlevering ved navn ”Arbeidskrav 1”. For å komme videre må vi trykke der den røde pila peker. I
dette eksempelet skal jeg levere min besvarelse på innleveringen for Arbeidskrav 1.
5

6 Fronter
Figur 2-6: Innlevering - last opp fil
Den røde pila i Figur 2-6 angir lenken for å laste opp besvarelsen din.
Figur 2-7: Innlevering - Bla gjennom
Det kan hende at Java ber om din bekreftelse for å fortsette første gang du bruker Fronter. Det er en
sikkerhetsmekanisme som forsvinner når vi sier at det er OK. På Figur 2-7 vises ”Bla gjennom”knappen
man bruker for å lete frem en fil fra sin egen datamaskin. Dersom man vil levere flere filer
går det an å gjenta prosessen flere ganger. Det er også lett å slette leverte filer dersom man ved et
uhell har lastet opp feil eller at man finner en feil i besvarelsen.
Figur 2-8: Innlevering - velge fil
Man bruker så boksen som kommer opp, se Figur 2-8, til å lete frem besvarelsen. Standard
lagringsplass for dokumenter er i mappen ”Dokumenter” på Vista-maskiner og ”Mine dokumenter”
hvis du kjører XP. Etter å ha valgt riktig fil trykker man på ”Åpne” og fila blir lastet opp til Fronter.
6

7 Fronter
Figur 2-9: Innlevering – lagre
Figur 2-9 viser noe viktig. Nemlig å lagre. For å avslutte prosessen trykker man på lagre knappen. Det
neste som skjer da er at man kommer til et nytt skjermbilde der navnet ditt står ved siden av fila du
nettopp har levert på Fronter.
2.3 SJEKKE TILBAKEMELDING
En tid etter at frist for levering har utløpt kan du sjekke status på din innlevering.
Figur 2-10: Levere oppgave – sjekke status
Gå til innleveringsmappen du leverte i og videre inn på selve innleveringen. Det er det samme stedet
som der du leverte i første omgang.
Figur 2-10 ovenfor viser innleveringen din. Den grønne haka til høyre i figuren betyr at oppgaven er
blitt godkjent. For å lese kommentar er det viktig at du huker av foran navnet ditt og så trykker på
”Les kommentar”.
Generelt sett fungerer Fronter slik at man må først velge et element. Det kan finnes flere elementer å
velge. I eksempelet ovenfor er det riktignok bare ett. Og så trykke på eksempelvis ”Les kommentar”
eller andre egenskaper for elementet.
7

8 Fronter
Figur 2-11: Levere oppgave – kommentarfelt
Figur 2-11 er et eksempel på hvordan en tilbakemelding fra læreren ser ut.
8

9 Fronter
3 FRONTERBRO
En fronterbro er en sammenkobling av to ulike fronterinstallasjoner. Høyskolens fronter heter
fronter.com/oa, mens Halden kommunes fronter er, fronter.com/haldengs. Poenget med fronterbro
er at man kan logge inn slik man gjør med eksisterende brukernavn og passord, og så få tilgang til
rom i andre installasjoner, eller man kan invitere folk utenfor inn til sitt rom.
3.1 KONFIGURASJON AV FRONTERBRO
Oppsettet av fronterbro gjøres i to omganger. Først må toppadministrator, IT-avdelingen eller
fronteransvarlig, avhengig av hvem som sysler med Fronter på skolen, klargjøre fronterbroen. Dette
krever også godkjennelse i den andre enden. Hvis en fronterbro skal opprettes mellom oa og
haldengs involverer det administratorer ved begge institusjoner.
Neste trinn er å åpne rommet som skal deles. Dette er noe romeier kan gjøre selv. For selv om
toppadministrator har opprettet eller godkjent en fronterbro må også hvert enkelt rom få klarsignal.
3.2 ÅPNE ROM I FRONTER FOR EKSTERNE BRUKERE
Gå først til riktig rom. Det rommet som skal få klarsignal til å gå i fronterbro.
Figur 3-1: Oversiktsbilde
Se på Figur 3-1. For å åpne for eksterne deltakere må man gå inn på Endre egenskaper i menyen der
pil B peker. For å få dette valget må man først trykke på Rom, pil A, kan også hete noe annet i ditt
oppsett.
Pil C peker mot en mappe i verktøymenyen på høyre side. Det er verdt å merke seg at eksterne
brukere kun får toppen skrive-rettighet. Dette betyr at de ikke kan endre verktøylisten. Så hvis du vil
at eksterne brukere skal bidra med filer så bør de få et sted å legge disse i fra seg på.
9

10 Fronter
3.3 ÅPNE ROMMET FOR EKSTERNE BRUKERE
Etter å ha valgt Endre egenskaper, se Figur 3-1, kommer du frem til en meny. Og nederst i den
menyen har du følgende valg:
Figur 3-2: Endre egenskaper
Du må krysse av for at rommet skal være tilgjengelig gjennom fronterbro. Det er også lurt at eksterne
brukere får tilgang på de filene som allerede ligger i rommet. Individuell søknad om medlemskap er
en nyttig funksjon, den gjør så brukere kan sende deg en søknad som du godkjenner og så innvilger
medlemskap. Disse valgene er avkrysset i Figur 3-2.
Det kan lønne seg å sende et varsel til brukere om at rommet er åpnet, siden fronter ikke sender ut
en slik notis av seg selv.
3.4 AKSEPTERE EKSTERNE BRUKERE
Brukeren må selv aktivt søke om medlemskap for rommet ditt. Hvordan søke om medlemskap er
beskrevet i avsnitt 3.5.
Slik aksepterer du innkomne søknader:
Figur 3-3: Klarering
Gå til Deltakere på verktøymenyen. Standardvisningen er for deltakere som allerede er medlemmer.
For å sjekke nye, trykk på fanen, Forespørsler om klarering, se blå pil på Figur 3-3. Legg også merke
til at du må angi rettighet i rommet. Du kan velge mellom Lese og Skrive. Dersom personen skal bidra
med materiell må tilgangsrettigheten være Skrive.
3.5 SØKE OM MEDLEMSKAP I ET EKSTERNT ROM
Vi kaller rom utenfor vår egen fronterinstallasjon for eksterne rom.
10

11 Fronter
Bruk romvelgeren og gå til oversiktssiden for alle rommene, deretter klikker du på kategorien Ekstern
rominvitasjon, se Figur 3-4 nedenfor.
Figur 3-4: Romvelgeren
Dermed vil du få se en oversikt over hvilke eksterne rom som er tilgjengelige for deg å søke om
medlemskap i.
Figur 3-5: Eksterne rom
Figur 3-5 viser et eksempel på hvordan det kan se ut. Umb er én fronterinstallasjon, og under
sorteres de forskjellige rommene fra Umb. Når det klikkes på Be om invitasjon, se blå pil, kommer
man frem til boksen vist på Figur 3-6.
Figur 3-6: Send henvendelse
11

12 Fronter
I dette vinduet skriver man så sin søknad og trykker på Send henvendelse. Man får ikke en
tilbakemelding på søknaden, men man er nødt til å sjekke senere om man har fått tilgang eller ikke.
3.6 LOGGE INN PÅ EKSTERNT ROM
Etter at rominvitasjonen har gått i orden finner man sine eksterne rom på romvelgeren.
Figur 3-7:Eksterne rom
På Figur 3-7 vises undertegnedes eksterne rom. Legg merke til at jeg først har gått inn på
romvelgeren med vis romliste, og deretter klikket på Eksterne rom. På bildet vises rommet ”00
Administratorrom” fra installasjonen til ostfoldgs.
12

13 Fronter
4 FRONTERS PRØVE-VERKTØY
Prøve er en innebygd funksjon i Fronter. Den kan blant annet brukes til tester og
spørreundersøkelser.
4.1 OPPRETTE NY PRØVE
Prøve er et internt fronterdokument. Slike dokumenter kan opprettes fra mapper, eksempelvis
standardmappen, Arkiv, se Figur 4-1.
Figur 4-1: Opprettelse av prøve i arkivmappe
Venstre pil peker mot det stedet i strukturen der Prøven blir opprettet. Høyre pil angir knappen for å
opprette en. Etter å ha klikket på knappen må du angi en tittel på prøven, og så trykke på
lagreknappen.
4.2 NYOPPRETTET PRØVE
Etter å ha gjennomført anvisningene i avsnitt 4.1 kommer menyvinduet for prøver frem. Dette er vist
på Figur 4-1 nedenfor.
Figur 4-2: Oversiktsvindu for prøve
13

14 Fronter
Det kan lønne seg å være nøye med å angi tittel til prøven, slik at både fagnavn og tema blir lett
gjenkjennelig. Dette kommer av at prøver har stort gjenbrukspotensial og på sikt er det veldig greit
med klare titler. Oversiktsvinduet er to-delt. I (a) vises navigasjonsområdet. Her vil det etter hvert
nye spørsmål bli synlige. Merk at (b) korresponderer til hva som er valgt i (a). På Figur 4-2 er selve
prøven markert, og (b) viser således de generelle egenskapene til prøven.
En tom prøve er ikke aktiv og den er ikke synlig for studenter. Prøven settes i gang på samme måte
som for en innlevering, se til venstre for (b). ”Generelt” er den innstillingen som er forvalgt i (b).
”Gjennomføring” behandles i avsnitt 4.4.
4.3 OPPRETTE SPØRSMÅL
Spørsmål legges til prøven ved å klikke på Nytt spørsmål, se den nederste pila på Figur 4-2.
Figur 4-3: Prøve – spørsmålsvindu
Dermed går vi over til spørsmålsmodus, vist på Figur 4-3. Den øverste pila peker mot feltet for
spørsmålsformuleringen. Pila midt på bildet peker mot nedtrekksmenyen der man kan velge
spørsmålstype.
4.3.1 SPØRSMÅLSTYPE
Fronter har i hovedsak tre forskjellige måter en student/elev kan besvare et spørsmål på.
Avkrysning for et eller flere alternativer:
Radioknapper er standardvalgt. En radioknapp ser ut som en tom sirkel, og hensikten bak
denne typen er at man kun kan velge et svar.
Avkrysningsbokser er tilsvarende som radioknapper, men man kan velge flere alternativer.
14

15 Fronter
Nedtrekksfelt er bare en annen måte å presentere radioknapper på. Man velger det svaret
man går for via nedtrekksfeltet.
Tekstvindu er et felt der man kan skrive inn et svar på spørsmålet. Vinduet får et rullefelt slik
at en større mengde tekst får plass.
Tekstfelt er lillebroren til tekstvindu. Her er det bare plass til et kort svar.
Matrise. Dette valget passer til eksempelvis spørreundersøkelse der en Likert-skala benyttes.
Matrise er en gruppering av spørsmål. Det går an å spørre om det samme ved å benytte
radioknapper, men matrisen skårer veldig høyt på oversiktelighet.
4.3.2 EKSEMPEL PÅ RADIOKNAPP-SPØRSMÅL
Figur 4-4: Prøve – radioknapp
På figur Figur 4-4 er det tatt en rekke beslutninger. I (a) er spørsmålet formulert. (b); Det er utelatt å
legge til flere kommentarer, ”Utdyping av spørsmålet”. (c); Her er spørsmålstypen radioknapper satt.
(d); De ulike svaralternativene er listet opp her. Legg merke til at riktig besvarelse er huket av, og at
dette gir 1 poeng mens feil svar gir 0 poeng. Noen brukere av Fronter liker for oversiktens skyld å ha
rett svar øverst på listen. Man slipper å tenke på å stokke svaralternativene dersom (e) er avkrysset
for ”Tilfeldig svarrekkefølge”. ”Må besvares” betyr at eleven ikke kan gå videre i prøven før det er
gjort en avkrysning på dette spørsmålet.
(f); Viktig å huske på å lagre spørsmålet.
15

16 Fronter
4.3.3 EKSEMPEL PÅ MATRISE-SPØRSMÅL
Figur 4-5:Prøve – matrise
Figur 4-5 viser hvordan man konstruerer et matrisespørsmål. I feltet for spørsmål står det nå
”Spørreundersøkelse”, se helt øverst. Videre er feltet for utdypet informasjon fylt ut.
(a); Man kan endre tittelen på svaralternativet, Svar 1, ved å klikke på det.
(b); Spørsmålet skrives inn i dette feltet. Hele teksten vil bli synlig når prøven tas.
(c); For å legge til flere svaralternativer, flere kolonner altså, klikk på, ”Legg til flere”.
(d); På samme vis kan også antall rader økes. I praksis vil det bety flere spørsmål.
4.3.4 ENDRE LAGREDE SPØRSMÅL
I ettertid er det også rom for å gjøre endringer.
Figur 4-6: Prøve – navigasjon
Figur 4-6 viser oversiktsvinduet for prøven, se også Figur 4-2. Ved å markere spørsmål i venstre
kolonne blir feltet til høyre samsvart. Man kommer tilbake til innstillingene vist i Figur 4-2 ved å
klikke på selve Prøven. I dette eksempelet heter den, fagnavn – tema, se (a).
4.3.5 SLETTE SPØRSMÅL
Noen ganger har man gjort feil og vil fjerne spørsmål fra prøven. Dette gjøres slik:
16

17 Fronter
Figur 4-7: Prøve – Listevisning
Sjekk Figur 4-7. Markér først prøven. Ikonet for prøven skiller seg ut i fra spørsmålene. Arkfanen
”Endre” må være fremme slik at du kan trykke på ”Listevisning”. Dermed kommer det frem en
oversikt over alle spørsmålene. Huk av for hvilke spørsmål du vil ha fjernet og så trykk på
slettknappen. Svar ”ja” på sprettoppboksen som kommer frem.
4.4 KLARGJØRING AV PRØVEN
Siden Fronters prøve-verktøy er ganske omfattende er det en rekke ting en bør ta stilling til før den
publiseres og gjøres tilgjengelig.
Figur 4-8: Prøve – gjennomføring
17

18 Fronter
Et godt sted å begynne er under ”Gjennomføring”. Prøven og ikke et tilfeldig spørsmål må være
markert for å se dette, sjekk avsnitt 4.2.
Figur 4-8 gjengir ”Gjennomføring”.
(a); For dette valget er anbefaler Fronter å bruke standardinnstillingen.
(b); Et valg som kan være relevant dersom det ikke er noen spesiell rekkefølge spørsmålene bør
komme i. Stokking av spørsmålene fra deltaker til deltaker kan være en fordel dersom klassen sitter i
det samme rommet og har mulighet til å gløtte på hverandre.
(c); Du har også mulighet til å sette tidsbegrensning. Den starter nedtellingen fra studenten/eleven
bekrefter å starte testen.
(d); Her legger bestemmer du hvordan prøven skal brukes. Kun ett forsøk kan gi deg tilbakemelding
om kunnskapsnivået, men hvis du tillater flere forsøk kan også eleven lære av sine feil underveis.
Dette er et valg som bør henge sammen med om du skal oppgi fasit etter gjennomføring eller ikke.
Kan også brukes som et krav for å gå videre til noe annet.
4.5 GÅ I GJENNOM PRØVEN
Det kan være lurt å sjekke om alt er på plass før prøven slippes. I prinsippet gjøres dette i to trinn.
Først tar du prøven selv. Men så må du slette din egen besvarelse før du kan gjøre endringer.
18

19 Fronter
Figur 4-9: Gjennomfør prøven
Figur 4-10: Etter gjennomføring
Figur 4-9 viser hvor hen du finner knappen for å gjennomføre prøven. Vær oppmerksom på at du tar
den som lærer. Studenter/elever får ikke anledning til å vurdere prøven i etterkant. For å teste
hvordan den virkelig ser ut er det best å aktivere prøven og så gå over i studentvisning.
Etter gjennomføring, se Figur 4-10, kan du ikke lenger editere prøven før besvarelsen er slettet.
Figur 4-11: Prøve - slette besvarelse
19

20 Fronter
Figur 4-11 viser trinnene for å slette en besvarelse. I Fronter92 1 kan dette være noe knotete. Den
enkleste måten er å gå ut av hele prøven, ved f.eks å klikke på ”Deltakere” på verktøylinjen til høyre.
Og deretter gå tilbake igjen inn i prøven. Når du gjør det vil alle besvarelsene bli synlige med en gang.
1 Fronter92 er den siste versjonen av Fronter tilgjengelig pr 28.04.2010. På sikt blir kanskje dette forandret.
20

21 Fronter
5 STRATEGI FOR INNLEVERINGER
I tilfeller der studenter/elever har flere innleveringer kan det være lurt å ha et reflektert forhold til
hvordan man organiserer innleveringer. Dette er en god regel også for andre oppgaver, men her
eksemplifisert for innleveringer.
5.1 OPPGAVEORIENTERT INNLEVERINGSLØSNING
I Fronter er denne løsningen standard, og blir ofte omtalt på kortformen med bare ”innlevering”.
I en oppgaveorientert innlevering er innleveringsmappene opprettet med hensyn på det produktet
studentene skal levere, se Figur 5-1.
Figur 5-1: Eksempel på organisering av en oppgaveorientert innleveringsløsning
Det blir én innlevering pr oppgave. Som eksempelet viser blir det for tolv oppgaver tolv
innleveringsmapper. Og alle studentene på kurset sorteres under hver enkelt innlevering.
5.2 STUDENTORIENTERT INNLEVERINGSLØSNING
I en studentorientert innleveringsløsning har hver student sin egen mappe.
5.2.1 AUTOMATISK GENERERTE MAPPER
Siden verktøyet ”innlevering” ikke lager denne for oss må vi bruke en annen fremgangsmåte for å
opprette en studentorientert innlevering.
21

22 Fronter
Figur 5-2: Mappe inni et vanlig arkiv
Figur 5-2 indikerer at du må trykke på ”mappe” mens du står i et arkiv. Panelet på høyre side blir
først synlig etter at du har klikket på ”Arkiv” eller ”Vanlig arkivmappe”, som det heter på figuren.
Figur 5-3: Individuelle mapper
Deretter er det ”Individuelle mapper” som skal markeres, se Figur 5-3.
Figur 5-4: Mapper med tilpasset tilgangsrettighet
Figur 5-4 viser hvordan resultatet blir. En mappe for hver student. En student ser kun sin egen
mappe.
Studentene bør gjøres oppmerksom på at man må gå inn i sin egen mappe før man laster opp. Et
annet moment er at dette blir mapper og ikke innleveringsmapper, slik at den vanlige funksjonen vi
har omkring tilbakemeldinger og oversikt ikke kommer med.
22

23 Fronter
5.2.2 MANUELT OPPRETTET INNELEVERINGER
Figur 5-5: Individuelle innleveringer
Dessverre mangler Fronter en funksjon for å automatisk opprette en individuell innlevering pr
student. Figur 5-5 er et eksempel på en studentorientert innleveringsløsning, der det er satt
begrenset tilgangsrettighet. Men dette er manuelt arbeid. Det er opprettet én innlevering pr student,
og hver innlevering er oppkalt etter den studenten som får tilgang til innleveringen. Ulempen er
arbeidet med å sette opp løsningen. Fordelen er at nå blir samtlige innleveringer samlet inne i én
mappe. Dette gir bedre mulighet til å følge opp hver enkelt student, fordi man får en bedre oversikt.
5.3 STRATEGI FOR INNLEVERINGER – OPPSUMMERING
Det enkleste er å bruke en oppgaveorientert innlevering. Denne formen for å samle inn oppgaver fra
studentene på er også fin dersom det ikke er noen naturlig sammenheng innleveringene i mellom.
Eller at det av andre årsaker ikke er noen behov for å se alt under ett.
En studentorientert innlevering, med tilpassede innleveringsmapper, tar noe lenger tid å lage.
Arbeidet øker faktisk proporsjonalt med antall studenter i rommet. Naturligvis kan man derfor si at
denne løsningen egner seg for mindre grupper.
I studentorientert innleveringen forholder hver student seg kun til sin egen innleveringsmappe der
alt av innleveringer blir samlet. I detaljert oversikt for også læreren en fin oversikt over alle
kommentarene, og det blir enklere å danne seg et helhetsinntrykk raskt.
23