Nr 2 2005 - Helse Nord-Trøndelag HF

fresk fresk 

Fotballfest 

Fotballfest 

Side 5–7 55–7 

INTERNMAGASIN FOR HELSE NORD-TRØNDELAG • NR. 2 • 2005

Flytteplaner ? 

Ring oss i dag 

og bestill gratis MeglerTakst© 

Namsos: 74 22 69 71 / Levanger 74 02 88 00 

MeglerTakst inneholder: 

Profesjonell og fagmessig vurdering av boligens markedsverdi. 

Gode råd på stedet som setter verdien på din bolig basert på faktorer som 

eiendommens beliggenhet, standard, og våre omfattende prisstatistikker. 

EN HANDEL DU SKAL LEVE MED

LEDER 

GJENNOMFØRING 

Sykehusene er organisert i mer selvstyrte foretak, slik at politikerne 

har fått dem på armlengdes avstand. Pengesekken er klarere 

definert til å være helseministerens, og den er ikke stor nok til å 

romme sykehusenes ønsker om utvikling, ei heller samlingen av 

de enkelte pasientgruppenes krav. 

Fylkesgrensene er myket opp gjennom etablering av regioner, 

som igjen skaper muligheter for å se sykehustilbudet i større 

perspektiv enn det fylkeskommunale. Samtidig satses det 

som aldri før på ledelse i sykehus. 

Underliggende finner vi behovet for omstilling av norsk 

sykehusvesen, og en styringsreform som skal utgjøre verktøyet 

for å få det til. Målet er god ressursutnyttelse, mer styring og 

penger igjen i statskassa til å drive skoler, bygge veier og andre 

gode formål som krever ressurser. 

Norske sykehus har tregere omstillingsfart enn staten krever. 

Staten framtvinger et tydelig symptom på forskjellen mellom 

forventningene til sykehusene og den reelle driften, nemlig ved 

et nasjonalt milliardgap mellom budsjett og regnskap. 

Et prosjekt i Helse Nord-Trøndelag har drevet fram relativt 

store endringer. Det handler om differensiering av pleiebehov, 

samling av operasjonsvirksomhet, samling av intensivvirksomhet 

og en rekke andre forhold som er helt vesentlige i sykehusdriften. 

Det synes som om fylkets sykehus tar et byks framover i retning 

en mer moderne sykehusdrift. 

Helse Nord-Trøndelag består av kompetansen til rundt 

2400 medarbeidere. De leser på intranett, FreskMeldinga eller 

avisene om millionkutt som skal gjennomføres, økonomisk 

balanse og kutt i bemanningen. 

Jobben vår er en vesentlig del av livet, og det påvirker de 

fleste deler av tilværelsen. Omstilling i betydningen utvikling 

oppleves som positivt av medarbeiderne, som stadig jakter på 

å yte for pasientenes skyld. 

fresk 

Nr. 2 – juni 2005 

Internmagasin for 

Helse Nord-Trøndelag 

Ansvarlig utgiver: 

Helse Nord-Trøndelag HF 

Redaktør: 

Trond G. Skillingstad, Namsos 

e-post: trond.skillingstad@hnt.no 

tlf.: 74 21 56 31/916 93 826 

Forside: 

Bilder fra vårens fotballfest i Namsos 

Foto: Bjørn Tore Ness 

Sats, layout 

og annonsesalg: 

Trio Media, Namsos 

Opplag: 3000 

Distribusjon: 

Sendes til alle ansatte 

i Helse Nord-Trøndelag m. fl. 

Papir: 

Trykt på resirkulert papir 

Akkurat nå står vi oppe i en omstilling som kanskje er 

mer omfattende enn noen gang før, og den har et tydelig 

nedbemanningsperspektiv. Det betyr usikkerhet, og det har 

omkostninger for enkeltpersoner. De bemanningskutt som er 

besluttet, bør gjøres så raskt som mulig. Det gagner ingen å 

hale ut i tid gjennomføringen av beslutninger som er fattet. 

Personene det gjelder, må ivaretas på best mulig måte. 

Det må kommuniseres tydelig fra leder til medarbeider hva som 

skal skje, når det skal skje og hva det innebærer for den enkelte. 

Og det må gjennomføres. Først da kommer vi over i fasen som 

foretaket selv, og samfunnet rundt 

oss, vil oppleve som en fase dominert 

av utvikling og styrking av pasienttilbudet. 

Ledelsen alene omstiller ikke i en 

kunnskapsbedrift som Helse Nord- 

Trøndelag. Ansvaret for riktige valg 

og gode prosesser hviler ofte like 

mye på alle medarbeiderne som har 

spesialkunnskap på sitt område, 

som på ledelsen. 

INNHOLD 

Leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 

Direktørspalten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 

Fotballfest . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 

Flytteåret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 

Nytt og nyttig på nett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 

Former framtidas sykehus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 

Sjekker ut arbeidsmiljøet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 

Hjertegodt rotterace . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 

Trappa teller, livsstilen avgjør . . . . . . . . . . . . . . . . 18 

Intensiv pensjonist . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 

Vår kunst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 

Kvalitet – bare en besvergelse? . . . . . . . . . . . . . . 22 

Smånytt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 

Kafé Gammelinngangen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 

Kulturtorget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 

Jubilanter og nytilsatte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 

På tampen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••• FRESKMELDINGA 2•2005 ••• 3 •••

DIREKTØRSPALTEN 

Sammen om 

sykehusenes framtid 

Hvorfor i all verden gå inn i en jobb hvor 

reformkravet er enormt, ressursbruken skal 

ned og kvaliteten og aktiviteten opp, en 

direktørstilling i en virksomhet som følges 

med argusøyne av befolkning, medier, eier, 

tilsynsmyndigheter og politikere? 

Jeg har faktisk gledet meg veldig til 

denne jobben. Ikke fordi jeg tror den blir 

enkel på noen som helst måte, men fordi 

det er så utrolig viktig at vi lykkes med 

arbeidet i Helse Nord-Trøndelag. Den 

“Hele befolkningen 

har et forhold til 

den jobben vi gjør og de 

tjenestene vi yter. 

viktigste jobben vi kan gjøre i samfunnet 

i dag, er å tilrettelegge for god helse og 

gode helsetilbud til befolkningen. Jeg liker 

utfordringen, og har samtidig stor respekt 

for det ansvaret som påhviler meg som 

øverste leder. Noen uker i stillingen har 

vist meg at foretaket består av en meget 

positive og dyktige medarbeidere, som 

virkelig vil yte det beste for befolkningen 

vi skal betjene. 

Mitt klare inntrykk så langt er at foretaket 

gir helsetjenester av høy kvalitet til våre 

pasienter. Jeg oppfatter dere medarbeiderne 

som dyktige og bevisste, og dere legger 

sjelen deres i å gjøre jobben for pasientene 

best mulig. Dere ønsker å bidra positivt 

til de omstillingene vi er oppe i og som 

kommer, samtidig som mange av dere 

frykter for hvordan Helse-Norge egentlig 

kommer til å se ut om noen år. 

Min viktigste jobb er å sørge for at alle 

vi som jobber i Helse Nord-Trøndelag 

beholder innsatsviljen og pågangsmotet, 

samtidig som vi gjennomfører de 

tilpasningene som både er nødvendige 

og riktige. Vi har et felles mål om å gi 

et stadig bedre tilbud til våre pasienter. 

For å takle framtida, må vi være gode 

på kvalitet i alle sine fasetter. Den faglige 

kvaliteten må vi holde høyt, men samtidig 

vil pasientene kreve kvalitet i form av 

nærhet, omsorg og trygghet. Sykehus som 

klarer å kombinere de ulike aspektene av 

kvalitet, har de beste forutsetninger for å 

vokse videre i framtida. 

Framtida er nær oss. Helse Midt-Norge 

har satt i gang en strategiprosess for 

hvordan helsetilbudet og spesialisthelsetilbudet 

skal se ut i Midt-Norge fram mot 

2010. Når det nye universitetssykehuset i 

Trondheim nå kommer, er det en tilvekst 

i kvalitet på våre sykehustjenester som 

andre kan misunne oss. Samtidig er det 

også en utfordring for lokalsykehusene 

rundt St. Olavs Hospital. Derfor handler 

en vesentlig del av det arbeidet som skal 

gjøres nettopp om utvikling og innhold 

i våre lokalsykehus. Vårt styre har klart 

sagt at denne jobben ønsker de en aktiv 

holdning og medvirkning i. Helse Nord- 

Trøndelag ønsker å sitte i førersetet når 

strategien for helsetilbudet i Midt-Norge 

utformes. 

Hele befolkningen har et forhold til den 

jobben vi gjør og de tjenestene vi yter. Det 

skal være en inspirasjon i de utfordringene 

vi sammen skal løse. Ta godt vare på dere 

selv i ferien, og lad opp batteriene til mye 

og spennende arbeid utover høsten. Hver 

enkelt av dere må engasjere seg innenfor 

deres områder, slik at vi når de beste 

løsningene – for pasientene og for vår 

egen framtid. 2005 er året hvor vi skal 

ha balanse i våre regnskaper. Når den 

økonomiske kontrollen er på plass, kan vi 

virkelig ta fatt på å utvikle våre sykehus. 

God sommer! 

••• 4 ••• FRESKMELDINGA 2•2005 ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

Teletubbiene viste til fulle at det er mulig å ha vinnerinstinktet på plass, selv om 

man er ikledd varme, bolleformede drakter som ville fått ethvert barn til å smelte. 

FOTBALLFEST 

Svetten siler under hønekostymer, pavehatter og teletubbiesdrakter, 

mens kropper stort sett bygd for alt annet enn fart 

og spenning bruker alle krefter på å treffe lærkula. 

Blodet bruser under fotballfesten. 

Forberedelsene ser ut til å ta fullstendig av. 

Flere av lagene har planlagt alt ned til den 

minste søm, og kommer som målrettede 

Barne-tv-helter med gullglimt i øyet. 

Men i blikket skimtes beinhard disiplin 

og vinnervilje. Det skal ikke mer til enn 

et usselt lite pip i dommerfløyta før fotballkrigen 

er i gang. 

Seieren følger våre faner 

Plutselig later deltakerne til å ha glemt 

alt som heter takt, tone og kollegial 

vennskapelighet. Ballen skal vinnes, 

beholdes og tynes inn i nettmaskene 

på den andre siden. Koste så mye svette 

det bare vil. 

Den ene kampen tar den andre. Alle 

kampene sikrer seg en flik av kostymene. 

Men lagbildet er jo tatt, så det er bare 

å kline til det remmer og tøy kan holde. 

Og mer enn det. 

– Har en strekk… 

Det handler om historiens andre fotballfest 

i Helse Nord-Trøndelag. 16 lag samlet seg 

til dyst, både på kunstgresset i Namsoshallen, 

og til bankett og premieutdeling 

på kvelden. De fleste kom fra Sykehuset 

Namsos, men stadig flere ved Sykehuset 

Levanger har skjønt at det er usedvanlig 

lurt å ta seg en tur nordover akkurat 

denne dagen. 

RHF-ja, ja, ja….nei 

Helse Midt-Norges administrasjon på 

Stjørdal ble utfordret på en lettere 

provokatorisk måte. Strategien lyktes, og 

påmeldingen kom. Da FreskMeldinga var 

på ekskursjon i bygget på Tangen, var det 

imidlertid ikke måte på hvor mange gamle 

idrettsskader som var å oppdrive. RHFet 

måtte til slutt bite i kunstgresset og melde 

avbud. Vi forventer at kjerringa reises 

behørig neste år. 

PS: Vinnerne kom fra Sykehuset 

Levanger. Det pågår fortsatt jurymøter 

på grunn av anklager om topping av 

laget. Endelig avklaring ventes under 

fotballfesten i 2006. 

Av Trond G. Skillingstad 


Teletubbiene 

Benedict-patriotene

Benedict-patriotene valgte 

høyreist hattepryd, og forsøkte 

derfor etter beste evne å la 

spillet gå langs bakken.

FLYTTEÅRET 

Både ved Sykehuset Levanger og Sykehuset Namsos er store flytteplaner 

i ferd med å bli satt ut i livet. Prosjektet “Strategiske tiltak 2004–2005” får nå konkrete resultater. 

Status i de ulike delprosjektene er slik: 

Arealdisponering 

Sykehuset Levanger 

1. etasje: Hotell/felles lettavdeling og dagkirurgi 

får tilhold i I-bygget (lettavdeling) og D-bygget 

(hotell og dagkirurgi). Lettavdeling får 

13 senger, hotellet 7–10 senger 

2. etasje: Barselhotell med 8 rom i I-bygget. 

Barselavdeling i D-bygget (som før). 

Gynekologisk avdeling beholder sin lokalisering 

med redusert sengetall og deler A-bygget, med 

barneavdelingen som overtar areal som inntil 

nå har vært brukt til dagkirurgi, kontorer for 

leger og hotell. 

3. etasje: Ortopedisk avdeling har tilhold i 

I-bygget som før (Kir.4). Kir.1 og Kir.3 deler 

A-bygget som før, men reduserer sengekapasiteten 

med 8 senger. Ledige rom brukes til 

andre formål enn pasientbehandling. C-bygget 

(tidligere sterilsentral) ombygges til arbeidsplasser 

for kirurgisk/ortopedisk virksomhet. 

5. etasje: Besluttet å samlokalisere intensiv og 

HOV i C-bygget, men ny behandling av arealplan 

grunnet momenter innen smittevern og 

dialysekapasitet. 

Sykehuset Namsos 

Brunosten: De ansatte får arbeidsplasser i 

A-bygget. Bygget selges eller saneres. 

A-bygget: Pediatrisk og nevrologisk poliklinikk 

flyttet til hovedbygget. 

Hovedbygget: 

Sokkel: Ny tøysentral. Lokaler for TOV utredes. 

U-etasje: Nytt hovedarkiv, sengevaskerom. 

1.etasje: Nye areal for blodbank, felles skrivestue. 

2. etasje: Det prosjekteres en større operasjonsenhet 

og nye lokaler for recovery/intensivsenger. 

3. etasje: Arbeidsplasser integreres i sengepostarealet. 

Kreftpoliklinikk flytter til et noe større 

areal. Det etableres felles lettavdeling i C-fløya. 

Lettavdelingen overtar ØNHs operasjonsstuer 

når det flytter til 2. etasje. 

4. etasje: Pediatrisk og nevrologisk poliklinikk 

flytter inn i D-fløya. Hotellsenger opprettholdes 

i C-fløya. 

5. etasje: Barselavdeling blir barselavdeling 

+ barselhotellsenger. 

Hotell/felles lettavdeling, Levanger 

Lettavdeling med 13 senger, 7–10 hotellsenger 

til rådighet. Organiseres som en egen avdeling 

sammen med dagkirurgisk virksomhet, og leder 

av dagkirurgisk enhet i dag blir leder av denne 

fellesenheten og organiseres under kirurgisk 

avdeling. 

Avdelingen forutsettes tatt i bruk medio 

sept. 2005. 

Hotell/felles lettavdeling, Namsos 

I utgangspunktet en lettavdeling på 14 senger 

i 3. etg. (C-3), 8 hotellsenger i 4. etg. (C4). 

Hotell/lettavdeling organiseres som en avdeling 

i ortopedisk avdeling med avdelingssykepleier 

ved ortopedisk avdeling som leder. 

Oppstart lettavdeling 5. september. 

Lettavdelingen kan utvides til 21 senger 

når felles operasjonsavdeling eventuelt står 

ferdig. 

Avtaler med opptreningsinstitusjonene 

Avtalene utviklet, og innebærer en gjensidig 

forpliktelse om bruk av inntil 5 senger på hver 

institusjon på mer spesifiserte betingelser. 

Inntakssykepleier på hvert sykehus er ansvarlig 

for at sengene brukes og at bruken koordineres 

innad i sykehusene. 

Avtalene gjelder foreløpig ut 2005. 

Desentralisering 

Prosjektleder Bente Haugdahl har skrevet 

prosjektplan og definert prosjektgruppe, 

styringsgruppe, referansegruppe etc. 

Prosjektet har en tidsramme fram til 1. oktober 

2005. 

Dagkirurgi, Levanger 

Samlokalisering i 1.etg. med hotell og lettavdeling, 

med høy utnyttelse av personell og 

oppholdsrom. Mer ortopediske dagkirurgiske 

pasienter på kirurgisk poliklinikk. 

Dagkirurgi, Namsos 

Organiseringen her er ikke på plass ennå, 

den avhenger av det som skjer med felles 

operasjonsenhet i dagens intensivareal. 

Virksomheten er tenkt organisert i tilknytning 

til operasjon/recovery og med lokaler i F2. 

Observasjonsenhet, Levanger 

Oppstart 1. september 2005, 6 senger i 

nybygd lokale i mottakelsen, organisert under 

mottakelsen. Rutiner og prosedyrer under 

bearbeidelse. 

Observasjonsenhet, Namsos 

Ledig areal i mottakelsen, men forberedelse til 

iverksetting er ennå ikke startet opp. 

Sammenslåing av intensivenheter 

Levanger: Besluttet samlokalisert i C-bygget, 

5. etasje. Uavklarte forhold når det gjelder 

smittevern og dialysekapasitet. Nærmere 

vurderinger etter sommeren. 

Namsos: OVA beholder sin lokalisasjon i 5. etg. 

som en integrert del av medisinsk avdeling. Når 

dagens intensivavdeling etter planen blir bygd 

om til operasjonsstuer, vil intensivvirksomheten 

bli ivaretatt i samspill med recovery. 

Kontorprosjektet 

Kontorprosjektet er avsluttet og besluttet 

gjennomført. Kontortjenesten er slått sammen 

til en felles enhet i foretaket under Serviceklinikken. 

Kontorenheten ved psyk.klinikk er 

unntatt fra dette i en to-års periode, på grunn 

av arbeidet med ISO-sertifisering. Hege Sørlie 

ansvarlig for iverksetting. 

Årsplanlegging (aktivitets- og bemanningsplan) 

Årsplanlegging skal gjelde som hovedprinsipp 

for alle enheter ved foretaket. De fleste sengeposter, 

lab. og ISS har innført denne type 

bemanningsplanlegging. Det er fortsatt ulik 

praksis i foretaket, men det er opprettet et 

forum som skal bygge opp kompetanse rundt 

tjenesteplaner. 

Koordinering og styring av transportvirksomheten 

Sølvi Sandnes leder prosjektet. Det er nedsatt 

en arbeidsgruppe og referansegruppe. 

Tidsperspektiv mai–oktober. Kartlegger 

alternative skyssmåter, interne rutiner, praksis 

i forbindelse med manglende kommunikasjon, 

intern og ekstern praksis i forbindelse med 

rekvirering, avdelingens informasjon om 

transport, bruk av ambulanse, økonomiske 

analyser av alternative modeller (DMS, 

overføring av kontroller, felles utskrivingstidspunkt 

osv.), økonomiske analyser knyttet 

til pasienttransport/ambulanser.

Alt 

Nytt Nytt og og 

nyttig nyttig på på nett RENSEKURER VIRKER IKKE 

Tror du tre uker på urtete og dampede 

grønnsaker kan rense kroppen for slaggstoffer 

og skumle gifter? Ikke sjans, mener 

amerikanske ernæringseksperter. 

Oppskriftene opptrer i horder i ukeblader 

og helsespalter. Renselseskurer – eller 

detox-dietter – skal visstnok rense cellene, 

forynge immunsystemet, gi nytt liv til 

huden, rense leveren og spyle skitt og slagg 

ut av hele systemet. Blant annet. 

FOCACCIA 

Focaccia er et italienske flate små porsjonsbrød 

(eller lag ett stort i langpannen som du 

deler i firkanter) som du kan spise som et 

eget måltid eller som tilbehør til suppe eller 

andre retter. Denne varianten lages med 

oliven, men focaccia kan lages med andre 

smakstilsetninger – bytt for eksempel ut 

olivene med soltørkede marinerte tomater. 

Hvis du bruker fersk gjær, løs opp gjæren 

i 37 graders vann blandet med honningen 

og oljen. Bruker du tørrgjær, blandes dette 

direkte i melet. Vannet med honninen og 

oljen i må da være 39–40 grader C. 

Bland mel, salt og vannet med tilsetningene 

godt i en bolle. Dekk bollen med plast og 

sett den lunt til heving i 1,5 til 2 timer. 

Del deigen i 8 deler og rull hver del til en 

bolle som legges på bakepapir på en bakeplate 

og trykkes ut til runde flate brød. 

Eventuelt kan du i stedet for å dele trykke 

hele deigen til et flatt brød i langpannen. 

La dem etterheve i ca 15 minutter. Imens 

deler du olivene i skiver. Sett ovnen på 

250 grader. 

Lag fordypninger i brødet/brødene med 

fingrene, og strø over olivenskiver, rosmarin 

og salt. 

Fordel litt olivenolje over brødet/brødene. 

Stekes i midten av ovnen i 10–12 minutter, 

kanskje litt lenger hvis du lager et helt stort 

brød. 

Fine å fryse, og smaker nesten like godt 

når de varmes i mikro eller ovn. 

Ingredienser 

8 stk eller en langpanne full 

1/2 kg hvetemel (evt. halvparten durumhvete 

og halvparten vanlig hvetemel) 

25 gram gjær 

1 ts honning 

4 dl lunkent vann 

1 ts salt 

1 ts olivenolje 

Garnityr 

2 ss hakket frisk rosmarin (eller 2 ts tørket) 

Ca 1 dl sorte stenfrie oliven 

Litt olivenolje 

2 ts havsalt 

du må gjøre for å oppnå disse 

fantastiske resultatene, er å holde deg til en 

streng diett i noen uker. Det finnes utallige 

vidunderkurer på markedet, og de fleste av 

dem krever at du bytter ut både proteiner, 

alkohol og kaffe med urtete, frukt og grønt. 

Men det finnes ingen holdepunkter for at 

fastedietter og rensekurer kaster giftstoffer 

ut av kroppen, mener professor Roger 

Clemens fra University of Southern 

California og Dr. Peter Pressman fra Geller, 

Rudnick, Bush and Bamberger. 

Du kan i beste fall føle deg bedre fordi 

dietten er en avveksling i et ellers dårlig 

kosthold. 

Men hvorfor har da rensekurer vært 

vanlig praksis i flere tusen år? protesterer 

du kanskje. Og hvorfor finnes det tusenvis 

av folk som føler seg mindre oppblåst, får 

penere hud og har mindre hodepine etter 

et par uker på fruktvogna? 

Forskerne mener forklaringene har lite 

med gift å gjøre: Du blir mindre oppblåst 

fordi du spiser mindre mat, huden blir 

penere fordi du drikker mer, og hodepina 

fordufter sammen med alkoholen og 

koffeinet. 

Og medisinske undersøkelser støtter 

utspillene. Forskere har målt utskillelsen av 

giftstoffer som kvikksølv, bly, kadmium og 

DDT under faste, uten at det ble funnet økt 

GULLORD FRA KIERKEGAARD 

• Du og samvittigheten er ett: den vet alt hva du vet, og den vet at du vet det. 

– ANSETT FOLK 

DU IKKE LIKER 

– Ansett raringer. Tunglærte urokråker er 

best. Det samme er ofte de dårligste ideene, 

sier universitetsprofessor ved Stanfor, 

Robert Sutton. 

Han mener ledere også må ansette flere 

tunglærte. De følger nemlig i større grad 

sin indre stemme, mange av dem er selvsikre 

inntil det usympatiske. 

– Men det er disse menneskene som 

kommer opp med de beste ideene og kan 

skape forandring, påstår Sutton. John 

Lennon var en slik en. Einstein en annen, 

sier professoren. 

Han er opptatt av at bedrifter og arbeidsgrupper 

må søke intern motstand. Bærebjelken 

i hans teori et at alle grupper må 

ha så stor indre variasjon som det er mulig 

å oppnå. 

– Å skape nytt handler om å se gamle 

ting på nye måter. Ledere må tre tilbake og 

la ting skje. I en slik innovasjonsfase er den 

beste ledelse ingen ledelse overhodet, sier 

Sutton, som framelsker diskusjoner og 

krangling. 

– Såkalte raringer eller urokråker er 

positive for en gruppe, sier Sutton, men 

vedgår at det kan være slitsomt. 

– Jeg har sett bedrifter som tar konsekvensen 

av dette og derfor styrer når og 

hvor lenge urokråkene får være med i 

prosessen. Enkelte blir rett og slett sendt 

tilbake til hula si når de har sagt sitt, sier 

Sutton. 

konsentrasjon av 

disse stoffene i blod, 

urin eller avføring, 

skriver spesialist 

i allmennmedisin, 

Christian Anker, 

på doktoronline.no. 

Det er ingen grunn til å 

tyne seg igjennom uker med umulige kurer, 

mener Clemens og Pressman. Menneskekroppen 

har jo allerede et fantastisk 

apparat for utkasting av uønskede stoffer. 

– Lungene, nyrene, leveren, fordøyelsen 

og immunsystemet vil effektivt fjerne eller 

nøytralisere giftige stoffer få timer etter at 

vi har fått dem i oss, skriver forskerne, som 

advarer mennesker med dårlig helse mot 

harde fastekurer. 

En rensekur vil antageligvis ikke være 

skadelig for friske folk, fortsetter forskerne. 

Men sultefôring og kost som mangler 

viktige næringsgrupper, kan fort føre til 

at metabolismen sakker opp. 

Irriterende nok ser det igjen ut til at 

korte dunderkurer ikke hjelper mot annet 

enn kjedsomhet. Det beste er som vanlig å 

satse på et varig, balansert kosthold, der 

gode porsjoner av frukt og grønt flankeres 

av fisk, kjøtt, sunt fett og grovt brød. 

Og så en daglig dose fysisk aktivitet, da. 

www.forskning.no 

• Mett ikke din samvittighet med unnskyldninger. Du metter ikke en vakthund med sovetabletter. 

• Mange kloke ord er blitt sagt i spøk. Dessverre blir i langt høyere grad dumme ord sagt i fullt alvor. 

• Av alle latterlige ting er ingen så latterlig som å ha det travelt. 

• Som Brud er Quinden skjønnere end som ung Pige, som Moder skjønnere end som Brud. 

• Den dagen du kom inn i verden, gråt du, mens dine nærmeste var glade. Lev nå således at den 

dagen du går bort, da gråter dine nærmeste, mens du selv er glad. 

• Jeg vil heller ha et mord på min samvittighet enn å ha forsmådd en kvinnes kjærlighet. 

• Misunnelse er en skjult beundring. 

• Livet må leves forlengs og forstås baklengs. 

http://no.wikiquote.org/wiki/Hovedside 

Han mener ledere må finne en god 

balanse mellom de som er i opposisjon og 

de som fungerer som nødvendige støtdempere. 

Enighet er ikke nødvendigvis 

vegen til bedriftslykke. 

– Tvert om, dere må krangle mer. Og 

kom dere ut av disse koselige kreative laboratoriene 

som skaper skrekkslagen prestasjonsangst. 

Disse «nå skal vi tenke kreativtkamrene», 

er en trussel for nyskapingen, 

sier Sutton, som framholder at det ikke alltid 

er lystbetont å drive med kreativt 

arbeid. 

– Nyskaping er smertefullt. Suksess krever 

motstand, motgang, feiling og nederlag, 

sier han. 

Av amerikanere har vi før lært å tenke 

positivt og tørre tro på oss selv. Det norske 

folks generelle hang til selvkritikk er forsøkt 

lagt på hylla av de innovasjonskåte. 

Men Sutton ser det annerledes. Hvis du 

ønsker å skape noe nytt, må du alltid være 

beredt på å finne deg en annen jobb om 

bedriften ikke tåler at du slåss. 

Professoren er overbevist om at 

konflikter er konstruktive. Konflikter er 

destruktive kun i den første fasen av en 

kreativ prosess. Når ideen først er konkretisert 

og på bordet er de imidlertid nødvendige. 

Da må man krangle om hvordan 

og hvorfor, sier Sutton, og siterer William 

Wigley jr som sa at hvis to personer er 

enige er minst én av dem overflødig. 

www.adressa.no

Former framtidas 

SYKEHUS 

Nytt sykehus til 10–12 milliarder kroner. Teknologisk utvikling 

som går raskere enn man makter å følge med. Og hvem kommer 

egentlig til å være sykehuspasienter om noen år? Det midtnorske 

sykehusvesenet er i støpeskjeen. 

Regionens direktør, Paul Hellandsvik, har 

fått beskjed fra styret sitt om å løfte blikket 

og levere en plan. Det levnes nemlig 

ikke tvil om at omstillinger kommer. Det 

handler mer om endringene skal komme 

av seg selv, eller om man like godt skal 

ha en plan for hvor sykehusene skal. 

Styret vil ha en strategi. Hellandsvik 

skal levere den i år. Loddet ble kastet for 

måneder siden. 

Samlet 170 

Men før strategien vedtas av det regionale 

styret senere i år, skal det gjøres en 

kjempejobb. Mest mulig faktagrunnlag 

skal på bordet, som blant annet beskriver 

sykdomsutvikling, befolkningsutvikling, 

teknologisk utvikling osv. Alle grupper 

med legitim interesse i sykehustjenester, 

blir bedt om å komme med sine innspill. 

En av de aller viktigste gruppene for 

suksess ble trommet sammen i juni. 170 

direktører, ledere og fagfolk samlet seg til 

debatt om den nære framtidas utfordringer 

og mulige løsninger. 

Bred drøfting 

– Dette har gitt oss viktige innspill til 

arbeidet med å forme framtidas spesialisthelsetjeneste 

i Midt-Norge. Vi skal 

Hvordan sikre en god spesialisthelsetjeneste 

i Midt-Norge også i årene framover? 

Styret i Helse Midt-Norge spør, 

og administrerende direktør 

Paul Hellandsvik skal svare i 2005. 

bearbeide resultatene fra samlingen, 

og de blir en del av prosessen videre, 

sier Hellandsvik. 

Neste fase starter i september. 

Da kommer nemlig første utkast til 

strategier fram mot 2010. Deretter er det 

duket for en bred drøfting av forslagene 

sammen med brukere, helseforetakene, 

primærhelsetjenesten og andre 

interessenter. 

Verdifull prat 

Viseadministrerende direktør Jan Eirik 

Thoresen vil ha prat. Mye prat. Så lenge 

det ikke stopper med det. 

– Diskusjonene som nå pågår om 

framtidas sykehustilbud i Midt-Norge, 

har en verdi først når synspunktene og 

kunnskapen bringes videre og brukes til 

noe. Det er vår utfordring i det regionale 

helseforetaket, og det er en like stor 

utfordring for alle som var med på 

samlingen i Stjørdal. 


? 

Spørsmål 

og svar 

Hvorfor “Helse Midt-Norge 2010?” 

Hvordan skal prosjektet gjennomføres? 

Ventetidene i Midt-Norge er redusert med 70 prosent 

siden helsereformen ble innført, og ventetidene og 

køene nærmer seg et akseptabelt nivå. Framover blir 

det stilt stadig strengere krav om nye og bedre måter 

å måle den totale kvaliteten i helsetjenesten. Det krever 

gjennomgående dokumentert kvalitet i tjenestetilbudet 

til befolkningen. Dette krever en strategi. 

Prosjektet er delt inn i to hovedfaser. Fram til sommeren 

skal det utarbeides nødvendig analysegrunnlag og 

bakgrunnsmateriale som påvirker utviklingen av 

helsetjenesten. Samtidig skal det identifiseres områder 

hvor det må gjøres strategiske valg. Dette vil få 

konsekvenser for finansiering, struktur og oppgavedeling. 

Mot slutten av året skal den regionale strategien behandles 

i styret for Helse Midt-Norge RHF. Før det skjer, skal det være 

en åpen prosess med bred medvirkning. 

Hva skjer i første fase av prosjektet? 

Det skal innhentes bakgrunnsinformasjon om befolkningens 

behov for spesialisthelsetjenester, forbruksmønster, prioriteringer, 

samfunnsutvikling, faglig og medisinsk utvikling, pasientrollen, 

strukturutvikling og helsepolitikk. Det sentrale i denne fasen 

er å skaffe nødvendig analysegrunnlag for å gjøre de riktige 

valgene. Mulige strategier skal diskuteres underveis i prosessen 

med de ulike gruppene som berøres. 

Hvordan er prosjektet organisert? 

Prosjekteier er viseadm. og fagdirektør Jan Eirik Thoresen. 

Prosjektgruppen ledes av prosjektdirektør Asbjørn Hofsli. 

Medlemmene i prosjektgruppa er: kommunikasjonsdirektør 

Synnøve Farstad, rådgiver Harald Buhaug, rådgiver Daniel 

Haga, sjeføkonom Mads Berg og seniorrådgiver Reidar Tessem. 

Av Tor Harald Haukås 

og Trond G. Skillingstad 

Helse Midt-Norge 2010 

Strategiprosess som til slutt skal munne ut i et strateginotat 

som vedtas av styret for Helse Midt-Norge RHF. Strategien 

skal legge grunnlaget for at befolkningen i Midt-Norge får 

dekket sine behov for gode og likeverdige spesialisthelsetjenester 

også i framtida. 

Prosjektet startet i februar da styret for det regionale helseforetaket 

diskuterte framtidig strategi for Helse Midt-Norge. 

Det inviteres til en bred og åpen prosess.

Tor Ivar 

Stamnes 

kvalitetskoordinator 


– Et grundig forarbeid 

til samlingen har gitt 

viktige data. Samlingen i seg selv betyr at 

fagmiljøene blir delaktige i strategien for 

Helse Midt-Norge fram mot 2010. Det er 

utrolig viktig. De kan påvirke det som skal 

lages, og de er brohoder i forhold til egne 

organisasjoner. 

– Effekten tror jeg kan deles i to: For det første 

er dette en måte å forberede foretakene på 

strategien fram mot 2010. Dernest tror jeg det 

tar bort mye frykt. Dette handler om utvikling, 

ikke nedlegging. 

Ulf Settergren 

fagansvarlig radiolog, 


– Dette burde vi ha oftere. 

Alle avdelingene i Midt-Norge 

har problemer og utfordringer. 

Diskusjonene vi har hatt i dag 

føler jeg har gitt et godt utbytte sykehusene imellom. 

I gruppen min har vi blant annet diskutert forholdet 

mellom offentlige og private tilbydere, og hvordan 

pasientene kan vite hva som er et kvalitativt godt 

tilbud og ikke. 

– Jeg må innrømme at jeg har en følelse av at mye 

allerede er bestemt, men noe kommer nok til å skje 

ut fra dette. Jeg håper i hvert fall at vi er med på å 

påvirke utviklingen videre i Helse Midt-Norge. 

Astri Hatlø 

seksjonsleder rehabilitering, 

barneavdelingen 

Helse Sunnmøre 

– Det er flott at vi har fått 

utveksle synspunkter og 

erfaring med andre, og at 

vi ser framover sammen. Men vi har også sett 

på mangler i analysegrunnlaget som hittil er 

framskaffet. Tallmaterialet er for ensidig bygget 

på ventelister. I gruppen har vi lagt vekt 

blant annet på at det er økende behov for 

psykiatriske tjenester for ungdom. 

– Jeg håper og tror at det videre planarbeidet 

tar hensyn til de gode og viktige innspillene 

som er kommet. Vi har forsøkt å nyansere 

bildet mer, blant annet at det er lite om 

nyere behandlingsformer, spesielt arbeid 

utenfor sykehusene. 

Samlet 

SYKEHUS- 

FOLKET 

Rundt 170 direktører, ledere og 

fagfolk ble trommet sammen til 

møte 9.–10. juni for å gi sine innspill 

til framtidas sykehustjenester i Midt- 

Norge. Her er tilbakemeldinger fra noen 

av deltakerne. 

Harald Aarset 

avdelingsleder patologi/medisinsk genetikk, 

St. Olavs Hospital 

– Interessant og viktig at vi får til en overordnet 

tenkning om virksomheten vår. I gruppen vår så 

vi på at tunge teknikker som vi har, og nye som 

utvikles, bør gjøres sammen med Universitetet i 

Trondheim. Andre ting kan sentraliseres til andre sykehus. Jeg tror 

også at etablering av nye teknikker kan skje på St. Olavs Hospital, 

og desentraliseres på et senere tidspunkt. 

– Jeg håper at det kommer noe ut av dette. Det er også andre ting 

som styrer utviklingen, slik som marked og ressurser. Det skjer en 

stor automatisering som gjør det lettere å konkurranseutsette 

virksomheter. 

Gustav Hareide 

seksjonsoverlege gastrokirurgi 

Helse Sunnmøre 

– Positivt at aktørene i sykehusene er med 

på å tenke gjennom utfordringene framover. 

Vi må planlegge framtida for et så stort foretak 

sammen. Utviklingen for kirurgien vil bety 

mer subspesialisering og mer sentralisering. Utviklingen har gitt 

høyspesialisert behandling som krever konsentrasjon, men alt 

trenger ikke ligge i St. Olavs Hospital. For eksempel er det et 

laparoscopimiljø i Namsos. 

– Møtet har bidratt til at helsepersonell i regionen er med i prosessen 

med planlegging av framtidas tjenestetilbud. Det vil bli endringer, 

og da er det svært viktig at ansatte er med i prosessen. 


18 faggrupper var i sving på Stjørdal, og diskusjonene munnet 

i flere grupper ut i svært konkrete innspill til Helse Midt-Norge. 

Her er glimt fra gruppene som diskuterte indremedisin, øye og 

ØNH, kirurgi og barneog ungdomspsykiatri. 

Bjørg Marit Berg 

konstituert avdelingssjef 

Medisinsk avdeling 

Helse Nordmøre og Romsdal 

– Jeg er veldig glad for at fagansatte i Midt- 

Norge samles i slike grupper. Diskusjonene 

har vært positive, lærerike og nyttige. Vi vet at 

pasienttilfanget for indremedisin kommer til å øke. Vi trenger flere 

senger for å møte framtidas utfordringer med flere eldre, økt bruk 

av sykehustjenester og pasienter med flere sykdommer. Vi tror 

heller ikke det blir særlig privatisering innen dette området. 

– Jeg håper samlingen har effekt, at vi har bidratt til mer forståelse 

og at diskusjonene vi har hatt vil påvirke det videre arbeidet. 

Nina 

Pedersen 

fagansvarlig 

spl. sengepost 

Ortopedisk avdeling 


– Interessant å diskutere 

muligheter og begrensninger for ortopedien 

framover, så dette har vært bra. Vi så også 

på mulighetene for samhandling på tvers 

av helsenivå og mellom helseforetakene. 

Fokus er lagt på at vi trenger samarbeid med 

geriatri, forebygging sammen med førstelinja 

og utvikling av tverrfaglige tilbud. 

– Jeg håper innspillene våre har effekt. Det 

er en utfordring. Man er på kurs, det sies mye 

fint og til slutt blir det lagt i en skuff. Målet tror 

jeg er at vi selv tar tak i dette, med det 

regionale foretaket som pådriver. 

Asbjørn Hofsli 

prosjektdirektør 

Helse Midt-Norge 

og Prosjektleder 

2010-prosjektet 

– Jeg føler at fagfolkene 

fikk et godt bakteppe til 

gruppearbeidet, og vi hadde 18 grupper med 

stor aktivitet. Vi vil finne mye godt stoff i det 

gruppene har levert, som vil være viktig når 

konklusjonene trekkes utover høsten. 

Slike samlinger gjør det tydelig at vi har dyktige, 

engasjerte og ansvarlige ledere på mange nivå. 

2010-prosjektet skal bidra til at Helse Midt-Norge 

også fra 2010 og framover kan tilby helsetjenester 

med like god eller bedre kvalitet enn i dag. 

Liv Sjøvold 

divisjonssjef psykisk 

helsevern 


– Strategimøtet har vært en 

arena for å diskutere faglige 

utfordringer, og det har vært 

bra å treffe folk fra resten av regionen som står 

overfor de samme utfordringene som oss. Det er 

lurt å sitte sammen og legge planer for framtida, 

og ikke bare sitte med det hver for oss. Aberet 

er at vi skal diskutere store spørsmål på kort 

tid, og da kan det bli overfladisk. Vår deltakelse 

må ikke tolkes som at vi har gitt utfyllende svar 

på de spørsmålene vi har fått fra strategigruppa. 

– Dette vil ha effekt hvis det er starten på en 

videre prosess. Det er tvingende nødvendig 

å gå gjennom og justere våre planer før vi 

fullfører opptrappingen innen psykiatri. 


Sjekker ut 

ARBEIDSMILJØET 

••• 14 ••• FRESKMELDINGA 2•2005 

Befaringen på sengepost H4 ved Sykehuset 

Namsos fikk en humoristisk vri da 

funksjonaliteten til en forhistorisk veiestol 

ble satt under lupen. Noen timer senere var en 

ny stol på plass på posten. Med på befaringen 

fra venstre:Verneombud Kirsti Beathe Fjær, 

avdelingsleder Kari Sund Larsen, seniorinspektør 

Norunn Kjelbotn Larsen og 

seniorkonsulent Gunvor Steinkjer Solstad.

Arbeidstilsynet går nå inn 

i nesten alle norske sykehus 

for å forbedre arbeidsmiljøet. 

Sykehusene i Nord-Trøndelag 

ønskes i disse dager 

“God vakt”. 

– Kjempeflott, sier hovedverneombud i 

Helse Nord-Trøndelag, Sverre Kjønsø. 

– Veldig positivt med en slik gjennomgang. 

Det bidrar også til å skjerpe oss i 

det daglige, sier Kjønsø. 

– Når mange 

Så langt har tilsynet gjort sine undersøkelser 

i Psykiatrisk klinikk og i Barneog 

familieklinikken. De medisinske 

avdelingene er også unnagjort, mens 

kirurgen kan vente besøk etter ferien. 

– Tilsynet har tidligere bare vært 

sporadisk inne i sykehusene, men denne 

kampanjen er landsomfattende. Ved å gå 

inn i sykehusene, vil vi nå svært mange 

arbeidstakere med vår innsats, sier seniorinspektør 

Norunn Kjelbotn Larsen. 

Systematisk HMS-arbeid 

Fire områder er satt spesielt under lupen: 

Omstilling, psykiske og sosiale belastninger, 

ergonomiske belastninger og kjemisk/ 

biologisk helsefare. 

– Som grunnlag har vi fått gjennomført en 

arbeidsmiljøundersøkelse i sykehusene, noe 

som bekreftet våre antagelser. Det gjelder 

blant annet å gjøre verneombud mer synlig 

og mer systematisk HMS-arbeid (Helse, 

Miljø og Sikkerhet) sett i sammenheng med 

hva som gjør folk syke, sier Larsen. 

Tilsynet 

Det enkelte tilsynsbesøk varer i rundt fem timer og består av: 

• Innledende møte 

• Gruppesamtale med seks ansatte fra enheten 

• Gruppesamtale med ledere 

• Befaring i lokalene 

• Avsluttende og oppsummerende møte 

Velkommen i sykehusene 

– Og hva er resultatene så langt av de 

konkrete undersøkelsene i Nord-Trøndelag? 

– Jeg vil ikke si så mye før den endelige 

rapporten foreligger til høsten, Men vi er 

veldig godt mottatt av både ledere og 

ansatte. Vi er avhengig av at folk er åpne 

og ønsker oss velkommen. Inntrykket så 

langt er at systematikken i HMS-arbeidet 

kunne vært bedre, sier seniorinspektøren. 

Mer enn ord 

Hovedverneombudet vil ha mer enn fagre 

ord om HMS. 

– Det sies at det skal satses, men jeg 

føler ikke at det følges skikkelig opp med 

handling. Hovedverneombudet blir ofte 

glemt i forbindelse med møter. Det skjer 

ikke bevisst, og det er blitt bedre. Men det 

kan bli mye, mye bedre, sier Kjønsø. 

– Hvordan skal ansatte ta opp 

HMS-spørsmål? 

– Ting bør løses på lavest mulig nivå. 

Det betyr at man bør ta det opp med sin 

nærmeste leder. Hvis de ikke får gehør, kan 

de snakke med meg for å få saken videre. 

Men dette er ikke et problem. Jeg opplever 

avdelingslederne som svært opptatt av 

helse, miljø og sikkerhet, sier Kjønsø. 

Undersøkelsen 

Som grunnlag for tilsynet har Arbeidsforskningsinstituttet gjennomført en undersøkelse 

i norske sykehus. Resultatene samlet er blant annet disse. 

Forhold som oppleves som gode: 

• En meget stor del av ansatte med direkte pasientkontakt synes at de har interessante 

oppgaver 

• Mange synes de har oppgaver de mestrer godt 

• Mange opplever at de kan lære av feil/nesten feil 

• Mange opplever støttende ledelse 

• De fleste ansatte opplever at det er et godt samarbeid mellom dem som jobber 

sammen til daglig 

Forhold som kan forbedres: 

• En av fire mener de har helseplager som helt eller delvis skyldes arbeidssituasjonen 

• 1/2 av sykepleierne og 2/3 av legene har ikke fått HMS-opplæring i forhold til egne 

arbeidsoppgaver 

• Over halvparten av de spurte sier at de ofte må sløyfe lunsj eller pauser fordi det er så 

mye å gjøre 

• Kun halvparten av legene mener verneombudsordningen fungerer godt i deres avdeling 

• Over halvparten mener at arbeidstempoet er høyere enn for to år siden 



Rotter som trener med høy 

intensitet oppnår dobbel effekt 

på hjertemuskelen i forhold de 

som rører seg mer moderat. 

– Undersøkelsene vil få store 

konsekvenser for treningsråd, hvis 

det viser seg at intensiteten spiller like 

stor rolle hos mennesker, sier professor 

og overlege Øyvind Ellingsen. 

Foto: Martin Vloet. 

HJERTEGODT 

ROTTERACE 


Riktig trening er like viktig som medikamenter for å bedre helsen i hjertet. 

Hvilken intensitet du trener med har stor betydning for resultatet. 

Det viser en fersk undersøkelse fra NTNU 

og St. Olavs Hospital, utført på rotter, som 

publiseres i tidsskriftet Cardiovascular 

Research. Effekten på hjertemuskelen 

dobles hvis treningen foregår med høy 

intensitet. Det samme gjelder kroppens 

samlede oksygenopptak, som avgjør hvor 

mye energi vi har til fysisk utfoldelse. 

Forskerne fant også en tydelig bedring av 

helsetilstanden i blodårene. 

– Den nye undersøkelsen viser at trening 

med høy intensitet øker helsegevinsten. Vi 

er i ferd med å avslutte en lignende studie 

på hjertesviktpasienter, og resultatene der 

er også lovende, sier overlege og professor 

Øyvind Ellingsen. 

Testet muskelceller 

I studien, som pågikk i ti uker, ble 24 

rotter delt i tre grupper: Ei kontrollgruppe 

oppholdt seg buret, ei gruppe trente med 

moderat intensitet og ei gruppe trente 

med høy intensitet. I den siste gruppa 

ble intensiteten gradvis økt, slik at rottene 

hele tiden holdt seg på et nivå tilsvarende 

svett og andpusten for mennesker. 

Moderatgruppa holdt seg på joggenivå. 

– Gruppa som trente med høy intensitet 

økte oksygenopptaket med 71 prosent 

på ti uker, mens de som trente med 

moderat intensitet opplevde en økning 

på 28 prosent. Prosentvis er økningen 

omtrent dobbelt så høy som man kan 

forvente hos mennesker, forteller stipendiat 

Ole Johan Kemi, som har mastergrad 

i idrettsvitenskap. 

I tillegg til å måle oksygenopptaket, ble 

hjertemuskelceller hos rottene isolert og 

testet, for å vise spesifikt hva treningen 

gjør med hjertefunksjonen. Jo større kraft 

i muskulaturen, jo bedre funksjon og 

dermed fysisk form. 

Større utbytte 

– Når vi skal forebygge sykdom, har vi 

behov for å se hva som skjer i hjerte og 

kar, ikke bare i kroppen generelt. 

– Hva betyr resultatene for hjertepasienter? 

– Hvis det viser seg at treningsintensiteten 

spiller en like viktig rolle hos mennesker 

som hos rotter, vil disse undersøkelsene 

får store konsekvenser for treningsråd. 

Mer effektive metoder gir større utbytte, 

noe som sannsynligvis vil gjøre det mer 

motiverende å trene. Det igjen innebærer 

at pasienten kan gå i høyere tempo uten 

å få smerter eller pustebesvær, noe som 

betyr økt velvære og livskvalitet, sier 

Øyvind Ellingsen og legger til: 

– Husk at det er med mosjon som med 

vitaminer og medisiner: Riktig dose er 

viktig, og du må ta det regelmessig for 

at det skal virke. For hjertet forsvinner 

effekten i løpet av fire uker. 

Av Jørn J. Fremstad 

Slik virker mosjonen 

Det innerste cellelaget i karveggen kalles endotel og har 

flere viktige funksjoner. Endotelcellene føler økt blodstrøm 

og sørger for at blodårene utvider seg, slik at vi får en 

ekstra økning av sirkulasjonen når vi bruker kroppen. 

Regelmessig mosjon øker denne evnen. Endotelcellene 

beskytter også mot blodpropp og hindrer kolesterol i å 

trenge inn i karveggen. Røyking, høyt kolesterol og sukkersyke 

skader endotelcellene. Dette fører til en betennelseslignende 

tilstand i karveggen som disponerer for fettavleiringer 

og hjerte-karsykdom. Både moderne medisiner 

og regelmessig mosjon bedrer endotelfunksjonen. 


Trappa teller, 

LIVSSTILEN AVGJØR 

Ta trappa, men ikke slå deg for hardt på magen av den grunn. 

Livsstil handler om mer enn sykehustrapper. 

– Å ta trappa på jobb er bra i seg selv. Men 

det blir tull hvis du deretter drar hjem, spiser 

en fettrikk middag og slenger deg ned på 

sofaen og tar en velfortjent røyk – fordi du 

tok trappa, sier hjertemedisiner Tor Ivar 

Stakkevold ved Sykehuset Namsos. 

– Feil vinkel 

Det er mange råd om hvilken trening som 

gir deg maksimalt muskel- og kondisjonsutbytte. 

Det handler gjerne om trening 

med topp intensitet. Men der ligger neppe 

nøkkelen til bedre helse til de av oss som 

har holdt toppidretten på flere armlengders 

avstand. 

– Det er OK å forske på høyintensiv 

trening, og mye kunnskap kan bringes ut 

av det. Men når det gjelder folkehelsa, blir 

dette feil vinkel. Det gjelder å røre seg mer 

i det daglige; sykle eller gå til jobben, sette 

pris på å gå turer – å få opp den daglige 

aktiviteten, sier Stakkevold. 

Gir sykdommer 

Det som har skjedd så langt, er temmelig 

enkelt å oppsummere. Aktivitetsnivået går 

ned, mens inntaket av energirik mat 

(sukker og fett) går opp. Det gir økt 

vekt og man ender opp med et såkalt 

metabolsk syndrom hvor insulinresistens 

er sentral. Resultatet er mer åreforkalkning 

(arteriosclerotisk karsykdom). 

– Klassiske sykdommer som følge av 

dette er hjerteinfarkt, angina pectoris, 

røykeben og sykdommer i forbindelse med 

hjernen, slik som slag. Hvilke sykdommer 

den enkelte får, avhenger av hvor karene 

går som er skadet av forkalkning, sier 

kardiologen. 

– Trapp opp det jevne 

Han innrømmer glatt at hjertemedisinere 

har vært for dårlige til å få fram 

konsekvenser av livsstilsendringene. 

Og han advarer mot å tro på de aller 

enkleste løsningene. 

– Går du trappa for å kjøpe en is, 

og spiser den med god samvittighet fordi 

du gikk trappa, blir det bare tøv. Når det 

gjelder helsa til folk flest, gjelder det å 

tenke på det jevnlige matinntaket og om 

man holder seg i bevegelse i det daglige, 

sier Stakkevold. 

– Går du trappa på jobb selv? 

– Jeg tar, beklagelig nok, heisen, og det 

er nok av makelighetshensyn. Men jeg 

sykler til jobb, tar to–tre løpeturer i uka 

og beveger meg mye. Og det illustrerer 

egentlig poenget: Det er summen av det 

du gjør, som teller, sier Stakkevold. 


Trappeturer er bra, men 

kardiolog Tor Ivar Stakkevold 

håper ikke samvittigheten blir 

altfor god av det. – Det handler 

om hele livsstilen, både hvor 

mye du beveger deg i det daglige 

og om maten du spiser.

Bakker opp 

KONDISEN 

To–tre timers gange hver uke er nok til å bedre 

kondisjonen betraktelig, hvis du gjør det på 

rett måte. Intervalltrening i bratte bakker 

er god medisin. 

– Jeg kjørte intervaller for å 

trene opp kondisjonen etter 

svangerskapene, sier tobarnsmor 

og røntgenlege ved 

St. Olavs Hospital, Valborg 

Madslien. 

Som tidligere eliteløper i 

skiorientering er Madslien 

i bedre form enn de fleste. 

Slik var det ikke for de 

12 kvinnelige bioingeniørstudentene 

hun inkluderte i 

en studie da hovedoppgaven 

ved Det medisinske fakultet 

(DMF) skulle skrives for 

noen år siden. Kvinnene, 

som hadde en snittalder 

på 21 år, var i utgangspunktet 

utrente. Etter åtte uker med 

én time trim to–tre ganger 

ukentlig, hadde oksygenopptaket 

i snitt økt med 

18 prosent. 

– Hovedhensikten med 

studien var å se etter endringer 

på hjertet hos unge kvinner 

etter en periode med trening. 

Men siden framgangen i 

gruppa var så stor, ble også 

treningen i seg selv interessant, 

forteller Madslien. 

Opp bakker 

Gjengen jogget et kvarters tid. 

Deretter gikk de opp med 

intervalldrag i skigange, gjerne 

fem ganger tre minutter eller 

fire ganger fire minutter. I de 

to minutter lange pausene 

gikk eller småjogget kvinnene 

nedover bakken for å få nok 

bakke til neste drag. 

– Vi kjørte 90–95 prosent 

av maksimal hjertefrekvens, 

det vil si omtrent så fort som 

du greier. Det er lettere å få 

opp pulsen når det er bratt, 

samtidig som det er mer 

skånsomt for beina å gå enn 

å løpe. Du kan gå med eller 

uten staver, men spark godt 

i fra, og bruk armene aktivt 

uansett. Husk gode sko. 

Intervalltrening føles gjerne 

mer variert enn jogging, og i 

en hektisk hverdag kan du jo 

gå eller løpe hjem fra jobb. 

For mange er det også 

mulig å kjøre intervaller 

opp bakkene på hjemveien, 

sier Valborg Madslien. 

Av Jørn Fremstad 

Vi tar deg dit du skal...med PLASSGARANTI! 

EKSPRESSBUSSEN 

Namsos-Trondheim-Namsos via Værnes 

Om du skal til behandling eller på sykevisitt, 

ekspressbussen er et godt alternativ! 

Ta kontakt for rutetider. 

Stjørdal 

Trondheim 

Ruteopplysning: p 177 

Trafikanten Midt-Norge p 73 88 39 00 

Bilruta Frosta-Åsen AS p 74 02 81 10 

Steinkjer 

Værnes 

Namsos 

Verdal 

Levanger 

www.frostabussen.no 

www.nor-way.no 

Park- og grøntanlegg 

med opplevelse 

og trivsel 

Vi har solid erfaring og benyttes av 

både næringsliv, offentlige virksomheter 

og private, for å skape trivelige 

omgivelser hvor folk ferdes. 

Med kunnskap og erfaring har 

vi satt vårt preg på Midt-Norge 

gjennom mer enn 15 år. 

Vi skaper trivelige omgivelser 

du skal leve med! 

Stokkanveien, 7630 Åsen 

Telefon 74 05 63 98 

✔ Grøntanlegg 

✔ Parker 

✔ Hager 

✔ Torg 

✔ Gatetun 

✔ Gågater 

✔ Kirkegårder 

✔ Idrettsanlegg 

✔ Industriområder 

osv. 

www.arentzogmunkeby.no 

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••• FRESKMELDINGA 2•2005 ••• 19 ••• 

A 

S

INTENSIV 

pensjonist 

Han er kjent for alt annet enn 

å gi seg. Men nå har Eirik 

Ulseth kjøpt seg ny kajakk og 

har ingen planer om å bli 

sjuende far i sykehuset. 

Det er nemlig en fare for at slikt skjer når 

man til de grader har spesialisthelsetjenesten 

under huden, slik anestesilegen fra Steinkjer 

har. Men planene er lagt, og oppgavene står 

i kø. Kanskje får pensjonist Ulseth mer bruk 

for kajakken nå. Det spørs hvor mye han 

blir i Oslo sammen med Gerd Janne, som 

etter alt å dømme, velges inn på Stortinget 

til høsten. Og besøkene til barn og barnebarn. 

Og ikke minst alt arbeidet som hilser 

ham velkommen på det nedlagte småbruket 

de har kjøpt i Verdal. 

Han har i hvert fall kjøpt seg ny kajakk. 

Han hadde en før også, men fikk ikke 

brukt den så mye som han hadde planlagt. 

– Skulle hit 

En liten revolusjon har skjedd siden han 

satte sine spesialistben inne i det som da 

het Innherred sykehus. I flere år var han 

sykehusets yngste overlege, historiens 

første norske anestesilege i Nord- 

Trøndelag, og uten fast fagkollega de 

første seks årene. Når han nå går av, 

jobber 18 anestesileger ved fylkets 

sykehus. 

– Røttene mine var her. Foreldre og 

familie var her. Det var her jeg hørte 

hjemme. Man kan undres i etterkant, men 

da er det alderens klokskap som spør. 

Jeg ville nok fått jobb ved de fleste norske 

sykehus, men røttene mine var viktig. 

Dessuten var Innherred sykehus velrenommert. 

Og det har vært en god 

arbeidsplass for meg. Faglig tilfredsstillende, 

samtidig som jeg nesten alltid har 

vært praktisk utøvende fagmann med 

fokus på vakter. Det har alltid vært knapt 

med folk. 

Glohett om beredskap 

I 1975-1976 reise han til Namsos en dag i 

uka som anestesilege. Nesten 30 år senere 

ble Namsos igjen høyaktuelt for Ulseth. 

Med klinikkledertrøya for kirurgisk klinikk 

gjorde han det glohett for seg selv ved å 

røre på vaktberedskapen i foretaket. Akutt 

ortopedi på nattestid forsvant ved 

Sykehuset Namsos. Da var det bråstopp. 

– Vi har nok ikke oppnådd så mye i den 

første perioden etter helsereformen. Men 

jeg tror at denne fasen har vært nyttig for 

de endringene som vi vil måtte komme 

framover. Først nå har vi virkelig erkjent at 

vi ikke får penger til å drive virksomheten 

som vi gjør i dag. 

Klar tale 

Mennesker liker dårlig å bli endret. Eirik 

Ulseth vil forandre. Og han er slett ikke 

redd for å si hvordan han vil ha det. 

Han har alltid ment at fylkets behov for 

spesialisthelsetjenester burde dekkes av et 

stort sykehus på Innherred, og et mindre i 

Namdalen. Han sier det rett ut, og mange 

på sykehuset i Namsos oppfatter det som 

en direkte krigserklæring. 

– Jeg har vært tydelig på dette i alle år, 

fordi det er vanskelig å opprettholde god 

nok kompetanse på begge sykehusene. 

Men namdalsorienterte fylkespolitikere ville 

ikke høre dette. 

Han har vært en sentral skikkelse i det 

nasjonale intensivmiljøet, og vært med på 

å utvikle sykehuset i Levanger til hva det 

er i dag. Nå har Eirik Ulseth tenkt å nyte 

pensjonistlivets mange oppgaver. 

Foto: Nina Kjeøy, Trønder-Avisa 

Spille på lag 

Med reform og statlig styring så han en 

mulighet til at hans ønskede utvikling likevel 

kunne komme, og tok stillingen som 

leder av kirurgisk virksomhet på sykehusene 

i Nord-Trøndelag. Etter et par år 

satte han strek, og gikk over til å lede 

omstillingsprosjektet som nå realiseres. 

Han skulle gjerne oppnådd mer, men ser 

at ting er i bevegelse. I hvert fall delvis. 

– Nå mener jeg at medarbeiderne ved 

Sykehuset Namsos skjønner at de må delta 

og spille på lag for å oppnå noe. Ved 

Sykehuset Levanger har ikke det gått opp 

for riktig alle ennå. 

Tid til kajakk? 

Pensjonist Ulseth kan nå oppleve at 

omstillingsprosjektet fører til store 

endringer i begge sykehus, spesielt i forhold 

til redusert sengetall og bruk av hotell 

og lettpost. Selv om det var en økonomisk 

nødløsning, tror han på modellen. 

Men den ballen har han sluppet. Nå skal 

han ta ned noen av de andre. Hytta på 

fjellet, småbruket i Verdal, leilighet i Oslo 

og huset hans med frukttrærne. 

Og så får vi se om det hjelper på tiden 

at den gamle kajakken er byttet ut med 

en ny. 



Fra vugge 

TIL GRAV 

En av de virkelig store kunstskattene i 

helseforetaket finnes i underetasjen på 

A-bygget ved Sykehuset Namsos. I kapellet 

kan du se et fresco-maleri som går langs 

halvannen vegg med navnet “Fra vugge 

til grav”. Kunstneren Rolf Syrdal var den 

første namdalsstipendiaten i historien, en 

ordning som i de første årene ble betalt 

av Dr. Helsingen privat. I 1953 kom Syrdal 

tilbake til Namsos, bodde hjemme hos 

Helsingen, og jobbet gjennom hele 

sommeren med å få på plass kunstverket 

i kapellet. Syrdal kom fra Sørlandet, 

og fortalte at han var en slektning av 

Gustav Vigeland. 

Veggmaleriet er et såkalt fresco-maleri. 

Fresco-puss hentet fra Italia eller Nederland 

danner grunnlaget. Arbeidsformann på 

teknisk, Sverre Fyrileiv, la centimetertykke lag 

av blandingen på veggen på formiddagen, 

mens Syrdal malte på ettermiddagen. Og 

ting tok tid. Malingen måtte gjøres i bløt 

VÅR KUNST 

Sykehusene i Nord- 

Trøndelag er prydet 

med mange kjente 

og ukjente kunstverk. 

FreskMeldinga presenterer 

i hver utgave en av 

skattene som møter 

ansatte og publikum 

i Helse Nord-Trøndelag. 

fresco-puss. Idet den ble tørr, satt ikke 

malingen. En kvadratmeter i gangen var 

nok, og tidvis ble alt skrapt ned igjen fordi 

kunstneren ikke var fornøyd. 

På den ene langveggen vises livets tre 

faser; barndom/ungdom, arbeidslivet og 

alderdommen. Flere levende modeller, 

blant annet fra sykehusets arbeidsstokk, 

ble brukt. På kortveggen er det ingen 

mennesker, men viser menneskenes 

omgivelser i form av natur og bebyggelse. 


KVALITET 

– bare en besvergelse? 

Helsetjenesten satser på kvalitet. Lover og 

forskrifter vedtas, prosedyrer iverksettes. 

Kvalitetsutvalg nedsettes. Det tilsettes 

kvalitetsledere og -koordinatorer. 

Undersøkelser og målinger gjennomføres, 

og ulike parametere og indikatorer skal 

bidra til overvåking av kvaliteten. Det 

konkurreres om helsekronene, oppgavene 

og pasientene. Å dokumentere kvalitet er 

derfor viktigere enn noen gang. 

Utviklinga er ikke tilfeldig. Politikerne 

stiller strenge krav til virksomheter og 

helsepersonell. Samtidig gis pasientene 

rettigheter. Opplever jeg ikke god nok 

kvalitet ved ett sjukehus, kan jeg velge et 

anna neste gang. Henvisninger til spesialisthelsetjenesten 

skal vurderes innen 30 dager. 

Det skal fastsettes individuell 

behandlingsfrist som, hvis 

fristen brytes, utløyser rett 

til behandling et anna sted 

på fristbruddsjukehusets 

bekostning. Og alle har rett til 

medvirkning og informasjon. 

For bare å nevne noe… 

Slik auker også forventningene i 

befolkninga. Foreløpig lever vi riktignok 

i overgangen mellom gammel autoritetstruskap 

og nytt rettighetsfokus. Så kan en 

prøve å forestille seg situasjonen når de 

som er yngre i dag, etter hvert vil kreve sin 

rett. Tida da folk meinte at legen veit best, 

ebber ut. 

Men hva skal kvalitet måles ut fra? 

Innfriing av rettigheter spiller en betydelig 

rolle. Medisinske resultat teller også: Om 

jeg fikk smerter og dårlig funksjon etter 

operasjonen eller om jeg føler meg bra, 

om jeg ble påført infeksjon eller om jeg 

unngikk komplikasjoner, om røntgenavdelinga 

leste bildene korrekt og stilte rett 

diagnose til rett tid, og om jeg ble henvist 

til annen instans når det var nødvendig. 

Alt dette vil helsetjenesten bli målt, 

sammenlikna og bedømt etter. I framtida 

vil slike forhold klinge med når folk leiter 

etter sjukehuset der de vil investere sin 

tillit. 

Likevel mangler noe. For å si noe om 

det, vil jeg ta en omveg: Også pasientrettighetslovas 

regler om pasientombudet 

bruker ordet kvalitet: “Pasientombudet 

skal arbeide……for å bedre kvaliteten 

i helsetjenesten”. I tillegg skal ombudet 

“……ivareta pasientenes behov, interesser 

og rettssikkerhet”. 

Jeg trur at det beste ombudet kan gjøre 

for å bidra til god kvalitet, er å synliggjøre 

folks egne erfaringer. Pasientombudets 

viktigste oppgave er rett og slett å være 

autorisert leverandør av pasientopplevelser. 

Gjesteskribent 

i FreskMeldinga: 

KJELL J. VANG 

Pasientombud i Nord-Trøndelag 

Her bør sjukehus og helsepersonell lytte: 

Pasienters fortellinger til ombudet viser at 

det ikke bare er faglige forhold og helsetjenestens 

omgang med rettigheter som 

bidrar til pasienters bedømming av kvalitet. 

Ofte teller andre forhold mer: Respekt, 

imøtekommenhet, vennlighet, høflighet, 

empati, vilje til lytting, evne til å ta på alvor 

og varm omsorg. Mange har ikke først og 

fremst kritiske merknader til helsepersonells 

fagutøving, men beklager seg over å møte 

manglende medmenneskelighet. Jeg byr på 

et knippe konkrete eksempel: 

Hun gjennomgikk et gynekologisk inngrep 

i narkose. Mens hun ennå lå der, våkna hun 

og la merke til flere kvitkledde personer som 

gikk ut døra. Hun tenkte ikke på at hun 

kanskje var utsatt for regel- og 

rettighetsbrudd, men hun følte 

integriteten var alvorlig krenka. 

Ingen hadde spurt om det var 

OK med tilskuere. Da hun tok 

opp saka med legen, ble hun 

avfeid. For henne gjorde det 

krenkinga dobbel. 

Han kom inn akutt med store smerter. 

Ingen ville gi ham smertestillende før han var 

undersøkt av lege og røntgenbilder var tatt. Til 

sammen lå han fire timer i en korridor aleine 

med smertene. Han fikk ingen forklaring på 

ventinga, og ingen sa hvor lenge han måtte 

vente. Han kjente seg redd og forlatt og opplevde 

et sjukehus og helsepersonell som ikke ga omsorg 

når han trengte det. 

Han var ferdigbehandla og ba om å bli 

utskrevet tidlig på formiddagen. Legen forstod og 

sørga for at ønsket ble imøtekommet. Seinere på 

dagen skulle han reise til en familiebegivenhet. 

Han måtte heimom, gjøre seg i stand og kvile 

før reisa. Han hadde fått drosjerekvisisjon, og 

kjørekontoret sa at drosjen ville komme snart. 

Hver gang han spurte i luka, fikk han samme 

svaret. Etter nær tre timer kom drosjen, og dama 

på kjørekontoret skyldte på innsparingskrav. 

Han rakk så vidt heim og fikk ordna det mest 

nødvendige før reisa. Å få en sårt tiltrengt kvil 

kunne han glømme. 

Fire eldre damer lå på samme rom. På WC 

virka ikke lyset. En pleier sa at avdelinga ikke 

hadde ekstra pærer på grunn av dårlig økonomi, 

og nå var det helg, men på mandag skulle lyset 

bli fiksa. Etter tur gikk de nødvendigvis på WC, 

og mens de var der, måtte døra stå åpen. Ingen 

av dem klaga på forholdet. Det var det en 

besøkende som gjorde. 

Hun ble bedt om å komme raskt til sjukehuset, 

for hun skulle opereres med det samme. Så ble 

operasjonen avlyst, men i mårra… Heller ikke 

da ble hun tatt. Neste dag ble hun på nytt 

klargjort, men ingenting skjedde. Hun måtte 

vente nok et døgn. Det ble ikke oppgitt grunn 

for kanselleringene, og personalet kunne heller 

ikke opplyse om hvor hun kunne klage. Sjøl 

syntes hun at hun ble umenneskelig behandla. 

Etter å ha vært operert to ganger ved privat 

klinikk ble hun henvist til offentlig sjukehus. Der 

møtte hun en lege som uttrykte irritasjon over at 

hun hadde valgt privat først. Legen nekta også 

å innhente journalopplysninger fra den private 

klinikken, det måtte hun gjøre sjøl. Hun følte 

hun ble utsatt for represalier fordi hun hadde 

benytta seg av retten til å velge. 

Han sendte sin sak til Norsk Pasientskadeerstatning 

(NPE). Legen som skrev uttalelse til 

saka, angrep pasienten for å ha sendt saka til 

NPE i stedet for å ta den opp med legen. Legen 

meinte at tillitsforholdet var brutt og strøk avtalt 

kontrolltime. Først da sjukehusledelsen påla 

legen å foreta videre oppfølging, ble kontakten 

gjenoppretta. 

Historiene er tilfeldig utvalgte. Alle 

gjelder Helse Nord-Trøndelag. Uansett: 

Subjektive opplevelser bidrar sterkt til 

pasienters bedømming av kvalitet. 

Helseforetakets ledelse og mange ansatte 

har skjønt dette. Likevel finnes det en del 

som ikke har tatt det inn over seg. Vi ser 

det når saker påklages til sjukehuset eller 

blir tatt opp med den enkelte tjenesteyteren. 

Noen velger å forsvare seg ved å gå til 

angrep på klageren. Andre overser klagerens 

opplevelse av krenking og forholder seg 

kun til det strengt faglige. Ytterligere 

andre forholder seg både til det faglige 

og til klagerens opplevelser, og gir tilbake 

forståelse, empati og beklagelse. Det sier 

seg sjøl hvilken tilnærming som mest styrker 

pasientens opplevelse av god kvalitet 

og hvilken som mest svekker kvalitetsopplevelsen 

og dermed også tilliten. 

Omsider er jeg ved poenget med 

overskrifta. Kvalitet er så mye, og mange 

vil påta seg rollen med å definere den. 

Men hvis en i iveren etter å finne objektivt 

målbare kvalitetskriterier glømmer å rekne 

med pasientens egen subjektive opplevelsesverden 

som kanskje den viktigste 

parameteren, kan kvalitetsbegrepet bli 

kraftlaust og vissent, en tom besvergelse. 

Det hjelper ikke om ledelse og personell 

vurderer sitt sjukehus til toppkarakter hvis 

pasienter vender tommelen ned. 

Verden er ikke lenger det den var. I dag 

er det mulig å velge der en i går måtte ta 

til takke med det en fikk anvist. I mårra 

vil enda flere pasienter opptre trulaust og 

plukke helsetjenester rundt omkring. Ikke 

fordi vi er vrange og bortskjemte, men 

fordi vi drives av våre egne og andres 

fortellinger om opplevd kvalitet. Og i våre 

dager sprer ryktet om et sjukehus seg med 

lynets hastighet. 


Først i Norge med Tobakksavvenningsklinikk 

Med Sosial og Helsedepartementets og Helse Midt-Norges penger i ryggen, åpner Helse 

Nord-Trøndelag landets første Tobakksavvenningsklinikk i september. 

Klinikken starter som et samarbeidsprosjekt mellom Rehabiliteringsklinikken og Med. 

avdeling hvor Thor Naustdal blir medisinskfaglig ansvarlig, og organisatorisk legges 

tilbudet under medisinsk poliklinikk ved Sykehuset Levanger. 

Dette er jammen på tide. Vi vet at ett av fem dødsfall er relatert til tobakk. 

I Danmark er det 70 sykehus, og 59 av dem har egen tobakksavvenningsklinikk. 

Veldig mange ønsker å slutte å røyke, og vi i sykehusene må bidra til dette, sier 

rådgiver i rehabiliteringsklinikken, Ingrid Hallan. 

Det er to veger inn til klinikken. For det første er det et tilbud til 

pasienter og brukere som allerede er inne i spesialisthelsetjenesten. Dernest 

kan fastleger vurdere Tobakksavvenningsklinikk når de henviser til medisinsk 

poliklinikk. 

– Men vi har ingen trylleformular for å få folk til å slutte med tobakk. 

Det viktigste er egen motivasjon. Vi kan bidra med støtte og motivasjonshjelp, 

nikotinsubstitutter og, i noen tilfeller, medikamenter, sier Hallan. 

Forskning viser at det er svært viktig hva helsepersonell sier til pasientene i 

forhold til tobakk. Av dem, er legens ord aller viktigst. Hvis helsepersonell gjør 

det til en naturlig ting å snakke om, vet vi det vil ha stor effekt. Hittil har de 

fleste følt at det har vært for personlig å ta opp. Men 8000 mennesker dør av 

dette i Norge hvert år. 100 000 ønsker å slutte med røyk, og halvparten av disse 

ville sluttet hvis de fikk skikkelig informasjon fra helsepersonell. Det er en 

unnlatelsessynd, hvis vi ikke gjør dette, sier Hallan. 

For å gi tilbudet, er Mai Elisabeth Norum tilsatt i halv sykepleierstilling. 

Inger Risan er avdelingsleder, mens Thor Naustdal er medisinskfaglig ansvarlig. 

Gruppa som har jobbet med forprosjektet, har bestått av overlege Øyvind 

Moen, overlege Torbjørn Graven, avdelingsleder Inger Risan, rådgiver hos 

Fylkesmannen, Kyrre Kvistad, sosionom Gerd Talsnes Heggdal, førskolelærer 

Elin Lian og rådgiver Ingrid Hallan. I tillegg har overlege Turid Lingaas 

Holmen, avdelingsoverlege Thor Naustdal og seniorrådgiver i fylkeskommunen, 

Tor Lånkan, vært ressurspersoner. 

Vil du vite mer? www.tobakk.no 

Sykehus eller 

sjukehus? 

Helse Nord-Trøndelag har fått på 

pukkelen av Nynorsklaget. Laget mener 

det er feil å ha navnene Sykehuset 

Namsos og Sykehuset Levanger. Nå gjelder 

det ikke så mye stedsnavnene lenger, men 

det som står foran. Det skal nemlig hete sjukehus 

alene, eller både sjukehus og sykehus. 

Språkrådets leder, Sylfest Lomheim, er hjertens 

enig med Nynorsklaget, og mener Helse Nord- 

Trøndelag bryter statens egne regler for navnebruk. 

Helseforetakets styreleder, Kolbjørn 

Almlid, sier at det er uaktuelt å bruke store 

beløp på navneskifte, samtidig som foretaket i 

verste fall må si opp medarbeidere grunnet 

økonomi. Administrerende direktør i Helse 

Midt-Norge, Paul Hellandsvik, vil ha klar 

beskjed fra sine overordnede, dersom endring 

av navn er noe som skal prioriteres akkurat nå. 

Siste skudd på stammen kommer fra 

Bokmålsforbundet, som mener at Norsk 

Språkråd taler nynorskfolkets sak. 

FreskMeldinga følger debatten intenst videre. 

Mor-Barnvennlig 

Sykehuset Levanger har fått fornyet godkjenning 

som mor-barn-vennlig sykehus. 

– Det er strenge kriterier for å bli godkjent. 

Derfor er det en anerkjennelse å få godkjenningen, 

og det gir status, sier jordmor 

og nasjonal ammeveileder, Marianne 

Kvernmo Mathisen, og assisterende 

avdelingsjordmor, Ellen Paulsen, 

ved Sykehuset Levanger. 

1. Hvor lang tid etter at du våkner, 

røyker du din første sigarett? 

Innen 5 min 3 

6–30 min 2 

31–60 min 1 

Etter 60 min 0 

2. Er det vanskelig for deg å ikke røyke på steder 

hvor det er forbudt, for eksempel på kino eller fly? 

Ja 1 

Nei 0 

3. Hvilken sigarett har du minst lyst til å gi opp? 

Morgenens første? 1 

En av de andre? 0 

4. Hvor mange sigaretter røyker du per dag? 

10 eller mindre 0 

11–20 1 

21–30 2 

30 eller mer 3 

5. Røyker du oftere de første timene etter at 

du våkner enn resten av dagen? 

Ja 1 

Nei 0 

6. Røyker du selv om du er så syk at du er 

sengeliggende mesteparten av dagen? 

Ja 1 

Nei 0 

Regn sammen poengsummen. 

7–10 poeng Sterk nikotinavhengighet 

4–6 poeng Middels nikotinavhengighet 

0–3 poeng Vanens makt og det å røyke 

sammen med andre er viktigst 

Helse = Politikk 

Når vi først mener noe om kortnebbgåsas landingsmønster 

i Midt-Norge, bør vi også ha en mening om 

nordtrøndernes framtidige helsetilbud, sier Bjørn 

Arild Gram til Trønder-Avisa. 

Gram er fylkesleder i Senterpartiet, og frykter alles 

kamp mot alle når oppgaver skal fordeles mellom 

helseforetakene i Midt-Norge. Derfor vil han at 

politikerne tar saken i sine hender gjennom 

“Samarbeidsforum Midt-Norge”, for å sikre en fornuftig 

fordeling mellom Trondheim og resten av 

regionen. Dessuten vil han søke avklaring av nivå 

når det gjelder bruk av private helsetjenester i 

regionen. 

Dr. Med. Eystein Stordal 

Overlege i psykiatri, Eystein Stordal, har forsvart sin doktoravhandling ved NTNU. 

Avhandlingen bygger på et unikt datamateriale fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag 

(HUNT) med over 60 000 respondenter. Blant temaene som er berørt, er forskjeller i 

forekomsten av depresjon mellom kvinner og menn, og i ulike aldersgrupper. Et av de 

vesentligste funnene er at 20 prosent av eldre over 80 år er rammet av depresjon, mens få 

av disse får behandling for sin lidelse. Avhandlingen ser også på sammenhengen mellom 

depresjon og somatiske helseproblemer. Stordal er den første som har gjennomført hele 

doktorgradsløpet samtidig som han har vært i klinisk stilling ved Sykehuset Namsos. 


Kanskje kommer… 

Lett tilgjengelig på radio og tv, men høyt henger de når det kommer til telefon. Sannsynligvis er mobildekningen noe for dårlig på 

setra hvor Odin tar vare på hvert enkelt individ i saueflokken. 

FreskMeldinga legger på for denne gang, men satser på å komme i nærheten av sauekjendisene 

Are og Odin under NamsosMartnan etter sommeren. Med litt flaks, kan de også 

lokkes til en dåp på sykehuset. 

Det er nemlig kjøpt inn en ny maskin på laben ved Sykehuset Namsos. I sin dåpsinvitasjon 

til Are og Odin skriver de blant annet at “[V]i har nettopp anskaffa oss ei ny, stor, fin å flott 

analysemaskin. Størsta vi nån gong har hatt faktisk. Maskina e delt i to moduler […] 

Kjemidelen e størst, længst, samt plassert først å får navnet Are, mens lille Odin bli ansvarligfor 

deinn hormonelle biten. Ingen baktanka.... kun logiske slutninga.” 

Orakelfunksjonen, som den nye maskina har, antas å ligge nært opp til P3-heltenes selvbilde. 

Stadig gjennomstrømming av andres blod, urin og andre kroppsvæsker er vi en tanke 

mer i tvil på. I frykt for å støte Odin, som har fått oppkalt den lille, hormonelle maskinbiten 

etter seg, slår de fast at “det e itj størrelsa det kjæm an på”. 

Avslutningsvis i invitasjonen ber damene (og tre menn på laben) Are og Odin i egne relativt høye personer, å komme til sykehuset 

for å være med på den offisielle dåpen. 

Tiden er gått. Maskina har fått sitt navn, men savner fortsatt sin egen dåp. Den finner nemlig ikke sted før fedrene inntar laben og 

deltar i en høytidelig seremoni. Håpet er klistret til NamsosMartnan i august. 

Kort er godt 

Purringer, inkasso, giroer og cash kontant? 

Nå vil sykehusene aller helst ha kort. 

Betalingsterminaler på poliklinikkene skal 

hindre rene pengetap, og dessuten gjøre 

slutt på mye arbeid som er knyttet til å få 

inn egenandelene etter polikliniske besøk. I 

tillegg er det mange forunt å slippe å ha 

ansvaret for oppbevaring av penger. 

Mer midler inn, betyr mindre røde tall i 

enhetens budsjett (tallene kan også tenkes å 

være blå. Red.anm.). Men mer er lagt i potten 

for å få fart på sakene. Alle poliklinikkene 

deltar i en konkurranse, med resultatbørs 

hver måned. Etter første halvår blir det 

klart hvem som har økt andelen på kort 

mest. Vinnerne, en på hvert sykehus, kan 

innkassere et gavekort på en restaurant. 

Årets sykepleier 

Intensivsykepleier Bodil Runde ved 

Sykehuset Levanger fikk den første nordtrønderske 

sykepleierprisen. 

I statuttene heter det at prisen skal 

fremme anerkjennelse av sykepleie som 

fag og inspirere til videreutvikling av 

faget. 13 forslag til kandidater kom inn 

fra hele fylket, både i primærhelsetjenesten 

og på sykehusene. Juryens Marianne 

Vollen Westerhus, Ann Lisbeth Aune og 

Elin Jegersen falt til slutt ned på at Bodil 

Runde burde få prisen. Begrunnelsen er 

at hun “har en fantastisk evne til å sette 

pasienten i fokus, og hun er en stor 

inspirator til kolleger og studenter. Som 

intensivsykepleier er hun svært dyktig og 

nyter stor respekt blant sine kolleger 

lokalt og intensivmiljøet nasjonalt”. 

GOD GOD SOMMER! 

SOMMER! 

Helsetjeneste 

gjennom din TV 

Nå kan du snart sitte foran TV-skjermen i stua 

og få veiledning og opplæring fra helsepersonell 

på sykehuset. Det er iallfall hva 

forsker og prosjektleder Tatjana M. Burkow og 

samarbeidspartnere skal vise mulighetene for i 

et Høykomfinansiert prosjekt. 

Et samarbeidsprosjekt mellom UNN, Norut IT 

og Well Diagnostics har fått bevilget 1,5 millioner 

kroner fra Høykom til prosjektet; 

Min Helsestasjon - hjemmebasert opplæring 

og oppfølging av pasienter over bredbånd. 

Prosjektet skal gjennomføres i løpet av 2005, 

retter seg mot kronikere og ledes fra Nasjonalt 

senter for telemedisin. 

Nytt journalarkiv 

Det nye journalarkivet ved Sykehuset Namsos er 

ferdig, og står klart i underetasjen der det gamle 

hovedlageret lå. Tross mye snakk om papirløshet 

(det er nå endret til “papirfattig”), er det 

fortsatt behov for å arkivere papirjournaler. Det 

blir god plass i det nye arkivet, og gamle arkiv 

som i dag er spredt rundt om i sykehuset, skal 

samles her. De ansatte i journalarkivet får bedre 

arbeidsforhold, og ikke minst bedre inneluft. 

Flyttingen vil foregå i første uka av august. 

Røykfripris 

til Hallan 

Rehabiliteringsklinikkens Ingrid Hallan er 

en av åtte i landet som har fått Røykfriprisen 

for 2005 av Sosial- og helsedirektoratet. 

Rådgiver hos Fylkesmannen i Nord- 

Trøndelag, Kyrre Kvistad, overrekte prisen 

på vegne av direktoratet. 

Åpen for alle. 

Alltid. 

Det er slutt på at kantina på Sykehuset 

Levanger forbeholdes medarbeidere rundt 

lunsjtid. Ifølge kjøkkensjef Stig Tangstad er 

nå tilbudet åpent for alle i hele åpningstiden. 


Kafe Gammelinnga 

Tegning:Asbjørn Pettersen, 


Åpningstider 

Planlagt åpen 08.00–17.00 på hverdager. 

Ingen servering fra Gammelinngangen i helg/ferier. 


ngen 

Navn 

Det er avholdt en lokal navnekonkurranse. 

Vinneren ble 

“Gammelinngangen”. Her har du 

noen av de forslagene som ikke 

nådde fullt så høyt. 

PASIENTEN 

KAFE GO’ OG METT 

KAFE DRG 

KAFE KOPPEN 

KAFE KOS 

Fra nyttår får pasienter og 

medarbeidere et nytt spisetilbud 

ved Sykehuset Levanger. 

Kafeen “Gammelinngangen” 

tar form. 

– Den vil skille seg litt ut fra våre andre 

kantiner ved at det meste vil være ferdig 

påsmurt. Men samtidig vil det vises at det 

er en del av kantinetilbudet, sier kjøkkensjef 

Stig Tangstad, som i neste øyeblikk 

smeller til med en fristende lovnad. 

– Disken skal se ut som et kunstverk! 

Øker kapasiteten 

Etter at sykehusinngangen ble flyttet, har 

inngangspartiet stått ubrukt. Med spisested 

i lokalene, skal det bli et nært og godt 

tilbud til pasienter ved lettavdeling og 

sykehotell. 

– Vi skal levere et totaltilbud med 

frokost, lunsj og middag. Samtidig er det 

for liten kapasitet i resten av sykehuset. 

Dermed skal “Gammelinngangen” 

bedre det totale tilbudet til pasienter 

og medarbeidere, sier kjøkkensjefen. 

– Dette skal bidra 

til å gjøre sykehusopplevelsen 

bedre for 

pasientene. Dessuten 

skal det være et viktig 

friareal for personalet. 

Mat er viktig, rett og 

slett, sier kjøkkensjef 

Stig Tangstad. 

Atmosfære viktig 

Tilbudet er ikke på plass med det første. 

Tegninger ned til den minste detalj skal på 

plass, levering av kantineutstyr skal ut på 

anbud og det må til mindre ombygginger i 

form av toalett og kjøkkentekniske forhold. 

– Jeg ser for meg at vi kan åpne til 

nyttår. Når vi er ferdige, håper jeg dette 

blir et friareal som er koselig og varmt, 

og dermed et sted for trivsel og opplading. 

Vi skal legge stor vekt på å skape riktig 

atmosfære. 

Penger med på vegen er det ikke 

allverdens av. 

– Forutsetningen er at vi klarer dette 

med bemanningen vi har i dag. Det betyr 

at vi må skape mer ut av dagens ressurser, 

sier Tangstad. 



Meråker kurbad 

er en offentlig 

godkjent 

opptreningsinstitusjon 

i gruppe 1. 

raskere og bedre resultat 

Etterbehandling av pasienter 

med reumatiske og 

nevrologiske lidelser. 

Opptrening etter kirurgiske 

inngrep. 

Hos oss får du profesjonell 

hjelp av fysioterapeuter, 

ergoterapeut/aktivitør, 

logoped, leger og 

sykepleiere. 

Trio Media Etterbehandling av pasienter gir 

Tlf. 74 81 24 00 - Fax 74 81 24 95 - 7530 Meråker 

www.meraker-kurbad.no - post@meraker-kurbad.no 

Boligkreditt 

– Lånet du innvilger 

deg selv 

Dette er en kreditt som er knyttet til boligen din. 

Renten er den samme som for et boliglån. 

Lånet gir deg uforbeholden fleksibilitet. Du bestemmer 

selv når, og hvor mye, du ønsker å benytte av kreditten, 

og hvordan du ønsker å betale tilbake. 

Alt dette kan du styre gjennom nettbanken din. 

Ta kontakt med ditt lokale Fokus Bank-kontor. 

Levanger tlf. 74 08 65 30, Namsos tlf. 74 22 63 30 

Steinkjer tlf. 74 13 62 00, Stjørdal tlf. 74 83 71 00 

Verdal tlf. 74 04 65 60 

Eller treff oss på www.fokus.no 

www.hint.no 

HiNT 

Høgskolen i Nord-Trøndelag 

Videreutdanning 

Velg blant nesten 

100 FORSKJELLIGE 

STUDIETILBUD 

innen helse, økonomi, administrasjon og 

ledelse m.m. Se våre internettsider for fullstendig 

oversikt. 

Fleksiblelt tilrettelagte studier – 

velg studietypen som passer for deg. 

Ta kontakt, vi har ennå 

LEDIGE STUDIEPLASSER 

HØGSKOLEN I NORD-TRØNDELAG 

Telefon 74 11 20 00. E-post: hint@hint.no 

Serviceboks 2501, 7729 Steinkjer. 

Lavere rente 

på boligkreditt 

www.fokus.no 

Nominell rente fra 

2,65 %* 

* Pris pr 15.06. 2005. Effektiv rente 2,76 % er 

beregnet for et lån på kr 2 000 000,- innenfor 

60 % som nedbetales over 15 år. 

Inkl terminomkostninger på kr 75,-. 

Ingen etableringsomkostninger. 

••• 28 ••• FRESKMELDINGA 2•2005 •••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••• 

VESTVIK REKLAME AS

KULTURtorg 

Kultur som virkemiddel i det forebyggende helsearbeidet har lange tradisjoner. 

Helt siden antikken har vi i vår kultur sett sammenhenger mellom helse og kunst. 

I 2003 valgte ledelsen i Helse Nord-Trøndelag å satse på kunst og kultur som tiltak for å påvirke medarbeidernes trivsel og mestringsevne. 

På sikt er formålet med prosjektet “Lederskap gjennom kunst og kultur” at dette skal påvirke helsa positivt, både for pasienter, pårørende og ansatte. 

Til grunn for prosjektet ligger en oppfatning om at kulturelle aktiviteter kan legge grunnlag for opplevelse og erkjennelse, 

bidra til å styrke menneskers selvfølelse og til å etablere og styrke sosiale nettverk. 

Følgende delprosjekter inngår i Helse Nord-Trøndelags “Lederskap gjennom kunst og kultur”: 

KUNST – REVY – LEVENDE SYKEHUSMUSEUM – PILOTEN 

Duket for revy 

Revyhospitalet reises igjen under Høylandets 

varmeste sol. 

Norsk revyfestival går av stabelen 6. og 9. juli. 

Noen vil kanskje si at det store skjer i hovedteltet, 

men det blir også ablegøyer og et treffsted i Helse 

Nord-Trøndelags eget telt. 

– Alle medarbeidere er hjertelig velkommen til 

forfriskninger i Revyhospitalet både før og etter 

forestilling, sier revygeneral Inger Anne Holm. 

Vår egen Gunn Anny Sletnes har 

fått innpass på hovedscenen, 

basert på en tekst 

av Kjell Vang. 

Også i Revyhospitalet skal det være innslag, blant 

annet fra koret. 

– Norsk revyfestival syntes Revyhospitalet var et så 

bra innslag sist gang, at vi nå har fått låne telt gratis 

for å komme igjen, sier Holm. 

Dersom foretaksansatte ikke helt frivillig skulle 

finne vegen til teltet, er det ordnet med innkastere 

som er farlig lik de som jobbet med det samme for 

to år siden. Dermed er det igjen klart for glismåling 

(både høyde og bredde), omfattende plastring, akutt 

humorsjekk og måling av lattermuskler. For å nevne 

noe. Ta deg en tur, så får du vite resten. 

Trukket fram fra glemselen 

Dagen i dag er historie i morgen. Og om hundre år er nesten 

allting glemt. Men i glassgangen ved Sykehuset Levanger og 

i vestibylen ved Sykehuset Namsos får du innblikk i sykehusvirksomheten 

ved unionsoppløsningen. 

Du kan ta både kirurgisk utstyr, desinfiseringsmetoder og 

dokumenter nærmere i øyensyn ved utstillingene. I Namsos er 

det også satt opp en vegg (bildet) som viser litt av sykehusenes 

historiske omgivelser. 

Interessegruppene for Levende sykehusmuseum står bak 

utstillingene. 


Jubilanter 

SYKEHUSET NAMSOS 

50 år 

01.07.05 Guri Opdal Operasjons- Kir.opr.avd. 

sykepleier 

18.07.05 Ragnhild Bentzen Intensiv- Mottakelsen 

sykepleier 

31.07.05 Lisbeth Tungseth Sekretær/ Adm.stab/ 

saksbehandler journalarkivet 

29.08.05 Marianne Kinn Kst.styrer Barnehagen 

Almvik 

31.08.05 Bente Grande Jordmor Fødeavd. 

03.09.05 Helge Rygg Økonomi- Økonomirådgiver 

staben 

23.09.05 Astrid Valskrå Anestesi- Anestesisavd. 

sykepleier 

60 år 

12.07.05 Randi Grande Overjordmor Fødeavd. 

15.07.05 Unni Eikrem Fagarbeider Renhold 

17.07.05 Helga Moen Spesial- DPS Kolvereid 

hjelpepleier 

05.08.05 Ragnhild Nilsen Seksjonsleder ISS Namsos 

18.08.05 Gladys Solheim Psykiatrisk Psyk.post 1 

sykepleier 

09.09.05 Vigdis Kutschera Klinisk DPS Kolvereid 

spes.sykepleie 

09.09.05 Liv Frosthammer Sekretær Øyeavd. 

NYTILSATTE I HELSE NORD-TRØNDELAG 

Fast tilsatte fra og med 1. mars 2005 til og med 31. mai 2005 

SYKEHUSET NAMSOS 

Ingen 

SYKEHUSET LEVANGER 

50 år 

SYKEHUSET LEVANGER 

Aud Irene S. Barkhald Sekretær BFK-kontor 

Bergljot P. Kolkmeier Ass.lege BUP 

Marita Mihle Sykepleier Kir. 4 

Monica Larsen Sykepleier Kir. 4 

Edel Brenne Wigtil Klinisk pedagog BUP 

Arne Flaat Adm. direktør 

Vi ønsker våre nytilsatte hjertelig velkommen! 

03.07.05 Ingrid Leverås Sykepleier Kir.pol.kl. 

07.07.05 Laila Lien Hjelpepleier Kir. 4 

10.07.05 Astrid Garberg Spesial- Kuvøsen 

sykepleier I 

15.07.05 Anne Karin Rotmo Assistent Forsyningstj. 

07.08.05 Berit Næss Jordmor Føde/barsel 

03.09.05 Helge Oddvar Rygg Økonomisjef Økonomiavd. 

04.09.05 Heidi I. Holmeide Spesial- Med.biokjem. 

bioingeniør avd. 

06.09.05 Eva May Rygh Spesial- Psyk. Halsen 

sykepleier 

13.09.05 Ketil Lello Konsulent Drift/ 

Serviceseksj. 

15.09.05 Anne Elin Holberg Psykiatrisk Psyk. 1 

sykepleier 

18.09.05 John G. Venås Fagutv. Med. HOV 

sykepleier 

20.09.05 Irene Hoven Edna Kreftsykepleier Kir.dagenhet 

60 år 

04.07.05 Kirsten N. Nervik Sykepleier Nevro 

03.08.05 Marna Granås Assistent Kjøkkenet 

05.08.05 Bjørn Enstad Overlege Psykiatrisk 

06.08.05 Rita Faanes Barnepleier Føde/barsel 

06.08.05 Karin Hagen Barnepleier Kuvøsen 

26.08.05 Olav Johannes Enhetsleder Psyk.ARP 

Husby 

03.09.05 Johan T. Sundfær Avdelingsleder Med.tekn.avd. 

13.09.05 Anton Hegdal Prest Rehab.kl. 

29.09.05 Solfrid G. Johansen Spesial- Anestesi 

sykepleier I 


Hva er vinden? 

I gapet mellom seilskipenes og vindmøllenes 

tidsalder var den til lite gavn. 

Nå er den blitt til lys og varme. 

Og fraværet blir et savn. 

Men jeg undres fremdeles: 

Hva er vinden? 

Besøksadresse: Sjøfartsgt. 3, Steinkjer 

Postadresse: 7736 Steinkjer 

E-post: nte@nte.no • Internett: www.nte.no 

Et lokalt energiselskap 

I tillegg til energiproduksjon har NTE lang 

erfaring med installasjon og oppbygging 

av elektriske anlegg. 

NTE har butikker i hele Nord-Trøndelag, 

som kan tilby det meste av elektriske 

produkter til konkurransedyktige priser. 

Kommunikasjon 

NTE kan også tilby komplette løsninger 

innen tele/data og automasjon. Våre fagfolk 

prosjekterer slik at du får riktig utstyr og 

programvare tilpasset ditt behov. 

NTE – på parti med naturen! 

Telefon: 74 15 02 00 

Telefaks: 74 15 04 00 

Trio Media

tampen 

tampen 

på 1. Hvem er du? 

– Jeg er ei traust bondejente fra Verdal. Jeg bor i Verdal, er gift 

og har fire barn. Jeg ser på meg selv som ganske vanlig, men kan 

nok innrømme at jeg er en tanke impulsiv. Det er mye som 

engasjerer og virker spennende, og det er nok slik jeg ble 

prosjektleder for Tobakksavvenningsklinikken også. 

2. Hvorfor arbeid mot røyk? 

– Jeg trives på hjerteovervåkningen og medisinsk poliklinikk, men 

jeg kastet meg på den nye muligheten da den kom. Det er veldig 

spennende å arbeide med pasienter poliklinisk. Dessuten må jeg 

si at røyk er den største uhelsa i verden, selv om jeg ikke skal 

moralisere overfor pasientene av den grunn. Folk skal få et tilbud, 

og skal ikke dyttes inn i det. Men jeg vet hvor glade folk blir når 

de faktisk klarer å slutte. 

3. Stumpes ikke mye livsglede sammen med røyken? 

– Røyk forbindes ofte med sosiale arrangement, og kobles opp 

mot situasjoner hvor du koser deg. Nikotin har en avslappende 

og stimulerende virkning, samtidig som det er et av de mest vanedannende 

stoff som finnes. Men røyk gir dårlig helse, og mange 

har dårlig livskvalitet pga. tobakksrelaterte sykdommer. 

Faktisk ønsker 80 prosent av røykerne å slutte. 

4. Hva irriterer deg mest? 

– Urettferdighet. 

5. Hypnose – vegen til røykfrihet? 

– Det kan jeg ikke si. Jeg har ingen erfaring med det, 

og Tobakksavvenningsklinikken skal verken drive 

hypnose eller akupunktur. Vi skal ha samtaler 

som gir motivasjon hos brukerne, og vi skal 

hjelpe dem til å finne sine egne løsninger. 

6. Er din tobakksti ren? 

– Nei, ikke helt ren. Jeg har røkt i 

festlige lag. Men nå er det slutt. 

Det må være en viss sammenheng 

mellom liv og lære. Dessuten 

har jeg mistet lysten på røyk 

etter at jeg begynte med dette. 

Maj Elisabeth Norum (43) vil ha med seg 

flere over på den smale sti. I september åpner nemlig landets 

første klinikk for avhengighet av tobakk. 

Men noen moralens vokter har hun ikke tenkt å bli. 

••• 32 ••• FRESKMELDINGA 2•2005 •••••••••••••••••• 

B 

Returadresse: 



7600 Levanger 

MAI ELISABETH 

NORUM 

Prosjektleder 

Tobakksavvenningsklinikken 

7. Anbefal en bok til sommerferien! 

– Da vil jeg si Henning Mankell. En hvilken som helst spenningsbok 

av ham. Det er sommer. 

8. Og en film? 

– “Så som i himmelen”. 

Av Trond G. Skillingstad

Nr 2 2005 - Helse Nord-Trøndelag HF

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?