En analyse av regionale virkninger av omlegging av differensiert ...

Kort sammendrag
Totalt finner vi at dagens ordning med differensiert arbeidsgiveravgift for privat sektor ville
utgjøre 4,6 mrd kroner i 2004 (sone 2-4, ikke justert for endring i 2000). Justert for bagatellmessig
støtte og fratrukket de næringer som holdes utenfor omleggingen samt at vi så langt
som mulig justerer for de næringer som fikk økning i 2000, vil kostnadsøkningen i privat
sektor av en omlegging til 14,1% arbeidsgiveravgift reduseres til ca. 1,9 mrd. kroner brutto.
Siden arbeidsgiveravgiften er fradragsberettiget i inntekt er nettovirkningen lavere.
Forutsatt at også kommunal og fylkeskommunal sektor kompenseres fullt ut vil ”kun” 22% av
det opprinnelige virkemiddelet gjenstå som ukompensert. Dette kan virke akseptabelt men
kostnadsøkningene vil være skjevt regionalt og næringsmessig fordelt og få store konsekvenser
for mange enkeltbedrifter og regioner. Bagatellmessig støtte avhjelper ikke i særlig
grad de større bedriftene, som en ofte finner innenfor industrien som er lokalisert i distriktene.
I den grad dette er hjørnestensbedrifter i en region med et lite diversifisert næringsliv,
kan denne ekstrabyrden få alvorlige konsekvenser.
Et viktig formål med denne rapporten er derfor å rangere bo- og arbeidsmarkedsregionene
etter snitt kostnadsøkning pr. ansatt i de tre sårbare næringene industri, hotell og restaurant
og bygg og anlegg, som ofte har en slik sentral funksjon og som vanskelig kan velte kostnadsøkningen
over i priser. For øvrig vil hvilke næringer som vil være mest utsatt for
kostnadsøkningen avhenge hvor store driftsmarginene er, konkurransesituasjon og konjunktursituasjon.
I tillegg vil muligheter til kompenserende tiltak være av betydning. Vi foreslår i
rapporten enkelte kompenserende tiltak.