En analyse av regionale virkninger av omlegging av differensiert ...

Samtidig vil en ved kun å trekke fra bunnfradrag pr. foretak registrert i den enkelte kommune
kunne trekke fra for lite hvis provenyet et opparbeidet i et større foretak utenfor kommunen,
og det er mer utpendling til større foretak enn innpendling.
3.4 Benyttelse av størrelsesgrupper
Ved beregning av bagatellmessig støtte har vi fordelt arbeidsgiveravgift grunnlaget og
beregnet provenyet etter sysselsettingsgrupper (2-4 ansatte, 5-9 ansatte, 10-19 ansatte etc.).
Når bagatellgrensen ligger innenfor disse gruppene har vi vektet provenyet ettersom hvor
grensen ligger og forutsatt lik fordeling av provenyet innenfor gruppen på ulike størrelsesgrupper.
Hvis grensen f.eks ligger midt i en av disse gruppene har vi delt provenyet innenfor
den gruppen i to slik at halvparten i denne gruppen faller under bagatellmessig støtte og den
andre halvparten tilskrives bedrifter som ligger over bagatellmessig støtte. En slik jevn
fordeling er selvfølgelig ikke tilfelle og gjør at fordelingen over/under bagatellmessig støtte
innefor den aktuelle gruppe ikke er helt nøyaktig uten at vi tror dette fører til systematiske
skjevheter.
3.5 Hvordan pendling er håndtert i beregningene
Vi har i denne rapporten tatt utgangspunkt i fordelingen etter bosted siden arbeidsgiveravgift
er gradert etter arbeidstakers likningskommune. Vi ser bort fra pendling slik at ingen fordel
registreres i sone 1. Det betyr at ved pendling vil vi ved vår beregning (av kostnadsøkning for
privat sektor ved omleggingen) tilbakeføre beløpet til den kommune arbeidstaker er registrert
bosatt. Vi har oversikt over hvilke lønnsstrømmer det her er snakk om. Tabell 1 viser hvordan
arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget (lønn og godtgjørelser) opparbeidet av arbeidstakere bosatt i
hver sone fordeler seg på arbeidsgivers kontorkommune. Tabellen gir derfor en indikasjon på
pendling.
Kontorkommune
Likn.komm. sone 1 sone 2 sone 3 sone 4 sone 5 ubestemt Sum
Sone 1 99
Sone 2 31
Sone 3 22
Sone 4 14
1
68
4
1
0
1
73
Sone 5 12
1
0
8 79
0 100
Tabell 1.1: Fordeling av lønnsgrunnlag med utgangspunkt i bostedskommune. Andel av lønnsgrunnlag i hver
sone opparbeidet av arbeidstakere bosatt i disse fordelt på arbeidsgivers kontorkommune
0
Andel grunnlag i ulike soner Kontorkommune
Likn.komm. sone 1 sone 2 sone 3 sone 4 sone 5
Sone 1 96
12
7
4
3
Sone 2 3
86
4
1
0
Sone 3 0
1
88
0
0
Sone 4 1
1
1
93
3
Sone 5 0
0
0
2
94
100
100
100
100
100
Fordeling av grunnlag opparbeidet i virksomheter i hver sone med utgangspunkt i kontorkommune
Dvs. hvordan er for eksempel lønnsgrunnlaget opparbeidet i virksomheter med kontor innenfor sone 5 fordelt på arbeidstakere registrert bosatt i de ulike sonene
Tabell 1. 2: Kilde SSB (2000), egne beregninger
Det er som ventet størst innpendling fra sone 2 til sone 1 der 31% av lønnsgrunnlaget som
liknes til sone 2 er utbetalt av arbeidsgivere med kontorkommune i sone 1. Vi ser at 79% av
lønnsgrunnlaget som er opparbeidet av arbeidstakere registrert bosatt i sone 5, er utbetalt av
arbeidsgivere med kontoradresse i sone 5. Arbeidsgivere i sone 1 utbetaler 12% av det
lønnsgrunnlaget som arbeidstakere bosatt i sone 5 tilegner seg. Sone 5 skiller seg ut med at
8% av grunnlaget opparbeides i nabosonen sone 4. Tatt i betraktning de store geografiske
0
0
1
85
0
0
0
0
0
0
0
0
100
100
100
100