En analyse av regionale virkninger av omlegging av differensiert ...

egionene som vil få høyest kostnadsøkning dersom vil måler denne pr ansatt. Dette henger
naturlig sammen med at disse er de mest folkerike bo- og arbeidsmarkedsregionene i sone 4.
I den grad regioner i lavere soner kommer høyt opp på listene representerer det ofte regioner
med en del industri. Kongsvinger er eneste region i sone 2 som kommer blant de 15 regioner
høyest kostnadsøkning i volum, men kommer ikke tilvarende høyt opp i de andre rangeringene.
De regionale sentra har ofte et mer diversifisert og dermed mer robust næringsliv.
Imidlertid finner vi også noen av de absolutt minste bo- og arbeidsmarkedsregionene preget
av større industrivirksomheter, som Meløy (Hydro Glomfjord), Tysfjord (Norcem AS,
Kjøpsvik) og Bindal (Bindalsbruket AS) blant regioner med de største kostnadsøkninger pr
ansatt. Dette er typiske en-kommune regioner med lave folketall.
Bagatellmessig støtte avhjelper ikke i særlig grad de større bedriftene, som en gjerne finner
innenfor industrien. I den grad dette er hjørnestensbedrifter i en region med et lite diversifisert
næringsliv, kan denne ekstrabyrden få alvorlige konsekvenser. Vi har rangert bo- og
arbeidsmarkedsregionene etter snitt kostnadsøkning pr. ansatt i tre sårbare næringer som ofte
har en slik sentral funksjon, og som er karakterisert ved at de vanskelig kan velte kostnadene
over i prisene.
Tabell A og B nedenfor viser de 15 bo- og arbeidsmarkedsregionene som kommer ut med
høyest kostnadsøkning etter de tre nevnte rangeringsmetoder. Som vi ser vil de større
regionale sentra som Tromsø, Harstad, Narvik og delvis Bodø komme lenger ned på listen når
en måler etter kostnadsøkning pr. ansatt og pr. ansatt i sårbare næringer. Unntaket er Rana
som også kommer høyt ut i de to andre rangeringene. Sammen med Meløy, Vefsn og Fauske
er dette steder som både i volum, kostnad pr. ansatt og kostnadsøkning i sårbare næringer
kommer verst ut i scenario 1. Tysfjord, Bindal og Kristiansund er ikke blant de høyeste i
volum men kommer høyt opp på sårbarhet og kostnad pr. ansatt. Tabell B viser at i Scenario 2
da opptrappingen skjer gradvis i sone 3 og 4 vil regionale sentra preget av industri i sone 2
komme opp blant de 15 med høyest kostnadsøkning når en ser på det første året. I 2007 vil
likevel kostnadsøkningen være 7,7% i sone 3 og 9% slik som beskrevet i Scenario 1. Hva det
utgjør i kroner i 2007, ut over det vi har beregnet i Scenario 1 for 2004, avhenger av lønns- og
sysselsettingsutviklingen i perioden 2004-2007.