En analyse av regionale virkninger av omlegging av differensiert ...

tilskuddssystemet. I deler av transportnettet der prisfølsomheten er lav, kan muligens noe av
merkostnadene også bli veltet over på brukerne
For en del viktige industrier som verftsnæringen på Nordvestlandet og metallindustrien i
Nordland, kom kostnadsøkningen allerede i 2000. I denne omgang er det underleverandørene,
som allerede er presset, som får økningen. I tillegg vil møbelindustrien i Møre og Romsdal få
en kostnadsøkning som de i liten grad kan velte over i priser siden markedet er svakt og de er
relativt konkurranseutsatte. En transportstøtteordning vil kunne kompensere ulempene for
spesielt konkurranseutsatt industri en del, og vil på den måten også generere mer aktivitet i
transportapparatet. I de næringer der en i liten grad klarer å kompensere gjennom transportsubsidier,
vil det mest aktuelle selektive tiltak kunne være kommunale næringsfond eller
overføringer via SND.
Siden differensiert arbeidsgiveravgift er en del av rammebetingelsene dagens konkurransesituasjon
er basert på, vil en omlegging påvirke den relative konkurranseevne og kanskje
struktur innen enkelte næringer. En trenger å gå dypere inn i disse næringer og foreta
konkurranseanalyse av enkeltnæringer for å kunne analysere slike mulige effekter.
Så lenge grensen for bagatellmessig støtte satt av EU ikke indeksjusteres etter prisvekst eller
lønnsvekst, vil den relative fordel av differensiert arbeidsgiveravgift som aksepteres som
bagatellmessig støtte reduseres for hvert år minimumsbeløpet ligger fast. Dette skyldes lønns
og sysselsettingsvekst. En annen uheldig side ved bagatellmessig støtte, er at den skaper
”kostnadsterskler” relatert til antall ansatte i et foretak. For foretak som ligger like under
grensen for bagatellmessig støtte kan det bli dyrt på marginen å ansette en person til. Nå er
grensen av EU satt med noe fleksibilitet (100 000 euro over tre år), som kan dempe noe av
denne konserverende effekten/redusert fleksibilitet mht bedriftsstørrelse.
Vi har i denne rapporten ikke sett på omlegging i Tiltakssonen siden denne er forventet å få
beholde sin null sats på arbeidsgiveravgift. Dette vil imidlertid medføre en stor forskjell i
grensesonene mellom dagens sone 4 og 5 mht. lokalisering av større bedrifter, og det er grunn
til å tro at omleggingen vil styrke Tiltakssonen.