Last ned temaheftet - Rådet for psykisk helse

Jobb for alle
ARBEIDSLIV OG PSYKISK HELSE

Knus mytene i arbeidslivet!
Rådet for psykisk helse vet at mange med psykiske plager møter stengte dører i arbeidslivet. Ikke
fordi de ikke kan jobbe, men fordi fordommer om mennesker med psykiske lidelser er et hinder
for at arbeidsgivere tør å gi alle en mulighet.
Jeg er ganske sikker på at det er holdningene våre, og ikke mangelen på ordninger, som er det største
hinderet for et mangfoldig arbeidsliv. Jeg tror vi trenger noen skikkelige mytebrytere for å åpne
døren til arbeidslivet. De viktigste mytene vi må ta oppgjør med handler om at mennesker med
psykiske problemer er mindre produktive, har høyere sykefravær og krever altfor mye oppfølging.
Undersøkelser viser det motsatte. Faktisk er vår erfaring at mennesker med psykiske lidelser trenger
å bli sett, fulgt opp i forhold til arbeidsoppgavene og få tydelige tilbakemeldinger. Med andre
ord det samme som de aller fleste av oss forventer i et arbeidsforhold.
Det betyr ikke at det er uproblematisk å ansette mennesker med ulike erfaringer på jobben. Det er
utfordrende å være leder. Men all erfaring viser at et mangfoldig arbeidsliv er et godt arbeidsliv for
alle. Mangfold viser stor takhøyde og tillit, noe alle på arbeidsplassen kan nyte godt av.
Jeg ønsker at enda flere ledere med personalansvar blir med på å knekke myter om psykisk syke i
arbeidslivet. Dette temaheftet inneholder gode eksempler som kan gi inspirasjon.
Tiden er moden for å ta en beslutning, basert på fakta, ikke på myter. Bli med oss og vis at disse
mytene ikke lever hos dere! Si ja til et rausere og mer mangfoldig arbeidsliv!
Sunniva Ørstavik
generalsekretær i Rådet for psykisk helse
Utgiver: Rådet for psykisk helse
Redaktør: Bente Thoresen
Tekst: Hanna Hånes, Bente Thoresen,
Guro Waksvik
Foto: Linda Bournane Engelberth,
Eva Kylland, Guro Waksvik
Prosjektleder: Werner Fredriksen
Design og produksjon: Millimeterpress as
Trykk: Stens trykkeri as
Opplag: 15 000 eks.
Produksjonsår: 2007
Postboks 817 Sentrum, 0104 Oslo
Tlf 23 10 38 80 Fax 23 10 38 81
www.pykiskhelse.no
Innhold
Jobb for alle
– Alle får en fadder i starten ........................................................................................... 4
Atle Meszaros: – Å ha en jobb betyr alt .......................................................................... 6
Samtaleterapi mot trygd ................................................................................................ 8
Nytt lovforslag krever mer av arbeidsgiverne ................................................................. 9
På arbeidstrening i malerbransjen: – Drømmen min er full jobb ................................... 10
«Jobb for deg» i Nittedal: – Bygger bro mellom bedrifter og arbeidstakere ................... 12
Optimist uten truckførerbevis .......................................................................................14
LO-sekretær Trine Lise Sundnes: – Det er lov å ha en dårlig dag ....................................18
– Lønnsomt å tenke nytt ............................................................................................... 20
Psykolog Sara Aarseth: – Fleksible ledere beholder ansatte ........................................... 24
Unngå lang sykemelding .............................................................................................. 28
Nyttige adresser og telefonnummer ............................................................................. 29
HEftEt ER En DEL AV ARBEIDSLIVSSAtSInGEn tIL
SOSIAL- OG HELSEDIREKtORAtEt

OPPFORDRER ANDRE:
- Min oppfordring til andre
ledere er at det bør
være rom for å gi mennesker
en sjanse. Men
ikke gi falske forhåpninger,
og ikke ansett uten
at det er behov, sier
Reidar Sørvåg i Rema
1000 i Sandnes.
- Alle får en fadder i starten
Logistikksjef Reidar Sørvåg i REMA 1000 Distribunal nøler ikke med å ansette folk
som har slitt med psykiske problemer. Han oppfordrer andre bedriftsledere til å gjøre
det samme.
– Hos oss har vi foreløpig ansatt fem som
har slitt med ulike problemer. Samtlige har
prestert, imponert og utført arbeidet tilfredsstillende.
De møter alltid opp og har så godt
som null fravær, forteller Reidar Sørvåg.
Han er logistikksjef i REMA 1000
Distribunal i Sandnes. I 2006 fikk han prisen
«Leder viser vei» fordi han våger å velge utradisjonelt
når han ansetter nye medarbeidere.
– Foreløpig har jeg bare gode erfaringer.
De har kapasitet, kunnskap og kompetanse,
men på grunn av huller i cv-en har de
mistet mye av selvtilliten, sier han.
Den første fasen
Prøvetid for nye kandidater skjer i samarbeid
med firmaet Kursendring. Først
får kandidaten en praksisplass, med tett
oppfølging av fadder. Fadderens oppgave
er å være en støttespiller, samt å følge med
på om kandidaten fungerer, både sosialt og
med de ulike arbeidsoppgavene.
– Starten skal være god. Vi har en fadder
i den første myke perioden for at kandidatene
skal føle seg trygge og velkomne, sier
Sørvåg.
Vaktmester Kristian Vatne har oppgaven
som fadder den første fasen. Til nå har
han bare positive erfaringer.
– Jeg synes samtlige har vært flotte og
givende å jobbe sammen med. Jeg tør også
påstå at de er usedvanlig pliktoppfyllende,
og har minimalt med fravær, sier han.
Etter et par uker møtes kandidaten, en
representant fra Kursendring, Vatne og
Sørvåg til en samtale.
– Så lager vi en plan for veien videre. Det
viktigste er om dette virkelig er noe kandidaten
trives med og vil, sier Sørvåg.
Han ønsker å være med i hele prosessen
og engasjerer seg i hver enkelt.
– Hos oss er det kort avstand i hierarkiet.
Alle skal føle seg trygge. Terskelen for
å ta kontakt er lav.
Riktig og rettferdig
– For meg er det nødvendig at alt skal
foregå riktig og rettferdig. Jeg vil ikke gi
falske forhåpninger og sier fra første dag
at jeg ikke kan love en fast ansettelse. Det
ville være som å sparke en som allerede
ligger nede. Men er kandidaten klar, og jeg
har behovene, så er jobben sikret.
I praksisperioden fram til en eventuell
fast ansettelse er det NAV som betaler
regningen. Etterpå tar REMA 1000 kostnadene,
med alle forpliktelsene som hører
til i et normalt arbeidsforhold.
– Skal vi bidra, må noen ta startkostnadene.
Vi er tross alt en kommersiell bedrift,
sier han.
Sørvåg benytter enhver anledning til å
oppfordre andre bedriftsledere til å gjøre
det samme.
– Jeg tror få bedrifter ser muligheten. De
ser bare kostnadene og er skeptiske fordi
de antar det vil medføre stort fravær. Det er
mange rare holdninger der ute. Fakta er at
de går glipp av god og kompetent arbeidskraft.
Arbeidets betydning
Renhold, vareplukking og kontor. Arbeidsoppgavene
er enkle, og det kan til tider bli
ensformig og kjedelig.
– Likevel har vi godt utdannete mennesker
her. Og mange har behov for den
– Hos oss er det kort avstand i hierarkiet. Alle skal føle seg trygge.
Terskelen for å ta kontakt er lav.
muligheten arbeid her hos oss kan gi dem.
Vi gjør mye for å få til et godt miljø, og jeg
er opptatt av at folk skal trives.
Å stå opp og glede seg til å gå på jobb,
er fantastisk for mange. Jobben kan også
være et springbrett videre.
– Hvis vi kan hjelpe noen videre på
veien, om så bare et steg, så er jeg kjempeglad.
Når de eventuelt går videre, håper
jeg de har en ballast fra oss med seg i ryggsekken.
Da han fikk vite at han skulle få prisen
«Leder viser vei» i fjor, kjente han en
klump i halsen.
– Det var stort. Nå handlet det ikke bare
om vårt distrikt, men om hele landet. Dette
brenner jeg virkelig for, sier Sørvåg.
Han presiserer at en romslig arbeidsgiver
og gode kolleger har gjort det mulig,
og at han ikke skal ha æren alene. Etter
at Sørvåg fikk prisen, har det vært stor
pågang. Men hver enkelt trenger indivi-
duell oppfølging. Derfor følger han en
kandidat fram til målet før han vurderer å
ta inn en ny.
– Jeg har tross alt ansvar for en
kommersiell bedrift. Men vi har stadig
behov for medarbeidere. Min oppfordring
til andre ledere er at det bør være rom for å
gi mennesker en sjanse. Men ikke gi falske
forhåpninger, og ikke ansett uten at det er
behov.
I dag har ti prosent av medarbeiderne
hos Reidar Sørvåg i REMA 1000 hatt
psykiske problemer. Og han ser ikke bort
fra at det blir flere. Erfaringene er utelukkende
positive.
>>>
TEKST OG FOTO: GURO WAKSVIK

Samtaleterapi mot trygd
Kravene til «psykiske evner» øker i arbeidslivet. Det kan forklare at stadig flere får
langvarige sykmeldinger og uføretrygd. I Storbritannia bygges det nå ut nye lavterskeltilbud.
Målet er å hindre at man faller ut av arbeidslivet i ung alder.
Ulike former for angst og depresjon følges ofte
ad og er folkesykdommer. Mange blir gående
med lange sykmeldinger, og noen kommer aldri
tilbake i jobb igjen. Ifølge Rikstrygdeverket er
psykiske lidelser årsak til 30 prosent av uføretrygden
i Norge.
Forsker Anstein Mykletun ved Universitetet
i Bergen og Folkehelseinstituttet mener at
Rikstrygdeverkets tall er for lave, og at andelen
uføretrygdede som har psykiske plager og lidelser,
er langt høyere. Særlig er betydningen av
angst og depresjon undervurdert, mener han.
Både i Norge og i hele OECD-området har
tallet på uføretrygdede steget de siste ti årene.
I 2004 var 10,4 prosent av den norske befolkningen
mellom 16 og 67 år uføretrygdet. Ti
år tidligere, i 1995, var andelen 8,3 prosent. I
2005 levde 319 691 personer av uføretrygd,
det vil si ca. en tredel av alle trygdemottakere.
Går nye veier
I Storbritannia har økonomene regnet ut at
samtaleterapi koster 750 britiske pund per
person som får behandling, det vil si rundt
8000 kroner. Dersom den som behandles,
kan komme i arbeid, vil han eller hun etter en
måned ha tjent inn igjen det samfunnet må
betale for behandlingen. Inntjeningen kommer
i form av betalt skatt og ved at samfunnet ikke
trenger å betale trygd.
Problemet i England er som i Norge at det
mangler opplæring av terapeuter. I Storbritannia
er det nå satt i gang tiltak for å lære opp
terapeuter og utvikle lavterskel-behandlingstilbud.
«Velprøvde former for samtaleterapi virker
i minst halvparten av tilfellene og kan løfte
mennesker ut av en depresjon eller en lammende
angstlidelse. Dette er dessuten korttidsterapi.
Formålet er ikke å analysere din barndom, men
å lære deg teknikker for hvordan du kan takle
psykiske vansker», heter det i en rapport fra
London School of Economics.
– Også her i landet er det trolig for mange
som sykemeldes uten at dette følges opp med
tilfredsstillende behandling, sier psykolog Sara
Aarseth hos Psykologbistand.
«Velprøvde former for samtaleterapi
virker i minst halvparten
av tilfellene og kan løfte
mennesker ut av en depresjon
eller en lammende angstlidelse.»
Hun kommer med følgende hjertesukk:
– Sykmeldingene koster oss store summer
i trygdepenger og fravær fra arbeidet. Vi vet at
personer med depresjon lett kan få tilbakefall,
og at angstproblemer kan bli verre hvis man
ikke får behandling. Samtidig har disse helseproblemene
god prognose hvis man får hjelp,
for eksempel ulike former for samtalebehandling.
Men det tar vi oss ikke råd til. Derimot
har vi råd til å la personer gå over på trygd, sier
hun.
Overraskende funn
To kriterier skal være oppfylt for at en person
skal innvilges uføretrygd i Norge. For det første
skal vedkommende ha en varig nedsatt funksjonsevne,
og for det andre skal den reduserte
funksjonsevnen skyldes medisinsk anerkjent
sykdom, skade eller lyte.
Forskerne Simon Øverland og Anstein
Mykletun har sammen med kolleger ved
Universitetet i Bergen og Kings College i
London undersøkt om de som får uføretrygd
faktisk oppfyller disse kriteriene.
– Våre funn er ganske overraskende. De
som blir uføretrygdet, blir det i stor grad på
grunn av at de selv opplever at de har dårlig
helse og nedsatt funksjonsevne, og ikke fordi
de faktisk har en medisinsk påviselig sykdom,
skade eller lyte, sier Mykletun til nettavisen På
Høyden ved Universitetet i Bergen.
– I dag er den psykologiske evnen til å yte
på jobben blitt mye viktigere enn før. Det stilles
større krav til omstilling og effektivitet, og det er
nok noe av det vi ser i vår undersøkelse, sier han.
Deltakerne ble rekruttert fra Helseundersøkelsen
i Hordaland (HUSK). Forskerne har
koblet informasjon fra HUSK med informasjon
fra blant annet Rikstrygdeverket. Om lag
15 000 personer mellom 40 og 47 år deltok, og
dataene er fra 1997–99.
Til tross for økningen i antall uføretrygdede
har rehabiliteringstiltak generelt hatt moderat
suksess i hele OECD-området.
Forskerne mener funnene deres bør lede til
bedre rehabilitering slik at flere uføretrygdede
kan komme tilbake i arbeid. Rehabiliteringen
kan for eksempel fokusere mer på psykologiske
prosesser, i tillegg til å kurere diagnoser og
lindre symptomer.
TEKST: HANNA HÅNES
Kilder: London School of Economics, Centre for Economic Performance
2006: «The depression report. A new deal for depression
and Axiety Disorders».
Folkehelseinstituttet.
nytt lovforslag krever
mer av arbeidsgiverne
Arbeidsgivere bør få aktivitetsplikt slik at flere med nedsatt funksjonsevne kommer i arbeid,
mener Arbeids- og inkluderingsdepartementet, som har sendt et nytt lovforslag ut på høring.
Aktivitetsplikt innebærer for eksempel at
søkere med nedsatt funksjonsevne innkalles
til intervju, og at man skal være aktiv
for å få flere i arbeid. Lovforslaget samsvarer
med formuleringer i likestillingsloven
og skal ikke gjelde for småbedrifter.
– Vi må ha offensive tiltak for å inkludere
personer med nedsatt funksjonsevne
og innvandrerbakgrunn i
arbeidslivet og samfunnet for
øvrig, sier arbeids- og inkluderingsminister
Bjarne Håkon
Hanssen i en kommentar.
Liten betydning?
Konsulentbyrået ECON
mener at forslaget kan gi
arbeid til flere. Men byrået
tror at forslaget vil ha størst
virkning for innvandrere og
mindre virkning for personer
med nedsatt funksjonsevne.
«Vi anser at barrierene mot
økt yrkesaktivitet samlet sett er
høyere for personer med funksjonsnedsettelser
enn for personer med minoritetsbakgrunn»,
heter det i en ECON-rapport.
Til tross for generelt gode tider på
arbeidsmarkedet og synkende arbeidsledighet
er under halvparten av personer med
nedsatt funksjonsevne i jobb. Arbeidsledigheten
for innvandrere er omtrent tre ganger
så høy som for befolkningen totalt.
Drar i feil retning
– Det handler ikke om hvem du er, men hva
du kan. Mennesker med minoritetsbakgrunn
og funksjonshemmede har kvalifikasjoner
som bedriftene trenger, sier Sigrun
Vågeng, som er direktør for arbeidslivspolitikk
i NHO, til nettstedet nho.no.
Vågeng mener det nye lovforslaget
bryter med avtalen om et inkluderende
arbeidsliv (IA-avtalen), som
partene i arbeidslivet er enige om.
– Forslaget drar ganske enkelt
i feil retning. IA-avtalen retter
oppmerksomheten mot funksjonsevne,
mestring, tilrettelegging
og mulighet. Det nye forslaget
retter i stedet mest oppmerksomhet
mot forhold som hindrer
arbeidsdeltaking og for lite mot de
mulighetene som nesten alltid er til
stede. I tillegg får vi mer byråkrati
og flere kostnader, sier Vågeng.
Hun mener det ikke foregår
allmenn diskriminering i Norge.
– Men det finnes eksempler på at
mennesker blir diskriminert. Derfor jobber
vi hele tiden for et godt og sunt arbeidsliv.
Vi ser at det styrker bedriftene å inkludere
flere med ulik bakgrunn, sier hun.
TEKST: HANNA HÅNES
nedsatt
funksjonsevne
Med nedsatt funksjonsevne menes tap
av eller skade på en kroppsdel eller i en
av kroppens funksjoner. Personer med
psykiske lidelser har ikke nødvendigvis
nedsatt funksjonsevne. Men noen har
nedsatt kognitiv funksjon og redusert
funksjonsevne på grunn av det. Nedsatt
kognitiv funksjon innebærer at man
kan ha problemer med konsentrasjon
og læring, for eksempel kan det være
vanskelig å fange opp beskjeder, eller at
korttidshukommelsen er nedsatt.
Funksjonshemning oppstår når det
foreligger et gap mellom en persons
forutsetninger og arbeidsplassens
utforming eller funksjonskrav. En
person med funksjonshemning kan
likevel utføre 100 prosent jobb hvis han
eller hun har oppgaver man behersker
og kan ta seg fram til arbeidsplassen på
egne bein eller med rullestol.
Som yrkeshemmede regnes arbeidssøkere
som har vært registrert i arbeids-
og velferdsetaten og som har fått sin
evne til å utføre inntektsgivende arbeid
nedsatt, eller fått sine muligheter til å
velge yrke eller arbeidsplass vesentlig
innskrenket. Årsakene kan være flere, for
eksempel sykdom eller en skade.
TEKST: HANNA HÅNES

PÅ ARBEIDStREnInG I MALERBRAnSJEn:
– Drømmen min er full jobb
– Vi synes det er moro å lære opp folk som trenger å komme seg inn i arbeidslivet, sier Georg
Hansen og Ove Pedersen. De er håndverkere med hver sin enkeltmannsbedrift. Nylig tok de
inn Marte Flatø på arbeidstrening. – Å jobbe fem dager hver uke er drømmen, sier hun.
0
Georg Hansen driver et lite malerfirma og
Ove Pedersen er altmulig-håndverker som
kjøper opp hus, setter dem i stand og selger
dem. I tillegg tar han mange mindre håndverkeroppdrag.
Nylig har de to innledet
samarbeid med Nittedal ASVOs nye satsing
«Jobb for deg». Her kan personer som
trenger arbeidstrening og opplæring, få et
springbrett til arbeidslivet. Søkerne henvises
gjennom NAV.
Skal ofte lite til
For malermester Georg Hansen er det ikke
første gang han legger til rette for noen som
har falt ut av yrkeslivet.
– Det begynte med at vi trengte folk til
riving av hus i byfornyelsen i Oslo. Det var
umulig å få tak i noen. Da henvendte jeg meg
til en rusklinikk i strøket, og spurte om det
var noen der som kunne tenke seg å jobbe
litt. Etter ett år sto vi på ukeplanen! Vi fikk
etter hvert et godt samarbeid med Kirkens
Bymisjon. Jeg møtte mange flotte og kreative
mennesker. Det kan være vondt å reise seg
igjen når en har vært langt nede. Det skal ofte
så lite til før en føler seg mer verdt. Alle trenger
ros for å ha gjort en god jobb, sier han.
I dag driver Hansen sin virksomhet i
Nittedal utenfor Oslo. Da han skulle hente
vinterved på den lokale ASVO-bedriften,
kom han i snakk med noen angående praksisplasser.
Nå er Marte Flatø første kvinne ut i
«Jobb for deg»-prosjektet.
Hjerteklapp og angst
– Jeg synes det er kjempegøy, sier Marte
Flatø, som er trebarnsmor med barn i alderen
ni, sju og tre år.
– Hva var det som gjorde at du trengte en
tilrettelagt arbeidsplass?
– De siste fire-fem årene har jeg hatt mye
problemer med angst, får anfall med hjerteklapp
og bekymrer meg mye. I tillegg har
jeg hatt depresjoner, men det er jeg heldigvis
kvitt nå. For meg var det fryktelig slitsomt
å gå hjemme. Drømmen er å få en jobb, og
jeg søkte derfor om yrkesrettet attføring
gjennom NAV. Da den nye «Jobb for deg»avdelingen
startet opp, fikk jeg velge om jeg
ville ha tiltaksplass på ASVO eller jobbe med
maling hos Georg og Ove. Jeg valgte malerne
og tenkte at det var bare å hive seg på med
det samme. Det er det lureste jeg noen gang
har gjort. Jeg er kjempefornøyd med å få
jobbe hos dem fire dager i uka og én dag på
ASVO i strikkeverkstedet der.
TRIVES ALENE: - Jeg kan ikke jobbe sammen med
mange mennesker. Hvis det hadde vært seks
ansatte til, hadde jeg gjemt meg i kjelleren, sier
Marte Flatø.
– Hva slags tilrettelegging var viktig for deg?
– Jeg kan ikke jobbe sammen med mange
mennesker. Hvis det hadde vært seks ansatte
til, hadde jeg gjemt meg i kjelleren. Man må
også få litt tid til å sette seg inn i det som er
nytt, og det må være lov å ta seg en pause på
fem minutter hvis jeg skulle få et anfall med
hjerteklapp. Heldigvis har jeg ikke hatt slike
anfall etter at jeg begynte å jobbe hos Ove
Pedersen. For meg er det veldig fint at jeg nå
får opplæring i maleryrket, slik at jeg kanskje
kan få en jobb seinere. Jeg synes det er gøy å
være under opplæring, og er ikke redd for å
rope på sjefen når det er noe jeg ikke får til.
Andre kan nok være mer redde for å si fra og
bare bli stående, det må arbeidslederen være
oppmerksom på.
Liker å lære opp andre
Ove Pedersen og Georg Hansen understreker
at det viktigste er at den som får jobb, er motivert
og ønsker å gjøre en god jobb.
- Det er også en fordel at bedriften er liten.
En byggeplass med 100 mann passer ikke hvis
man skal gi tett og god oppfølging, sier de to.
– Er det krevende å ta inn helt uerfarne
folk?
– Man må være fleksibel og like å lære opp
folk, være interessert i mennesker. Man kan
ikke gi opp for lett, sier Hansen.
– Jeg regner med at vi må ha Marte Flatø
i arbeid en stund før vi får tilbake innsatsen
vi legger ned i opplæringen, sier Pedersen,
som legger vekt på å lære Marte Flatø riktig
arbeidsteknikk når hun maler og sparkler.
Han drar sjøl på en varig skade og er funksjonshemmet.
Etter en ulykke der han knuste
beinet, gikk han fire år på krykker før han
lærte seg å gå igjen.
– Marte må for eksempel lære at hun må
bruke forlengerskaft i stedet for å løfte armen
over skulderen når hun maler. Hun må heller
ikke arbeide med armen ute til siden. All
maling og sparkling skal skje foran brystet,
forklarer Pedersen.
– Arbeider hun ikke riktig, ender det med
sykmelding etter tre uker. Da er det jo ikke
mye vits i arbeidstreningen. Arbeidsdagen kan
heller ikke være for lang, og hun må selv få lov
til å tilpasse tempoet. Det er jo fint hos oss, for
vi har ingen bestemt tidsfrist. Vi jobber på det
nåværende husprosjektet til det er ferdig. Vi
pleier å jobbe fra ni til halv fire. Da rekker jeg
barnehagen etterpå, sier han.
Lønna er ikke så bra. Marte Flatø får
attføringspenger gjennom NAV, det tilsvarer
60 prosent av tidligere inntekt. Med ti års
hjemmearbeid blir det ikke så mye.
– Vi tar sikte på å hjelpe henne til å få seg
vanlig jobb etter hvert. Etter mange år i bransjen
har vi kontakter, sier Pedersen og Hansen.
TEKST: HANNA HÅNES
FOTO: LINdA BOURNANE ENGELBERTH
>>>

«JOBB fOR DEG» I nIttEDAL:
– Bygger bro
mellom bedrifter
og arbeidstakere
– Vi har flere arbeidssøkere som står i kø for å prøve seg
i ordinære bedrifter, sier daglig leder i Nittedal ASVO AS
Aaste Føllesdal Bråthen.
I Nittedal har den lokale ASVO-bedriften
inngått samarbeid med flere bedrifter i
kommunen. De fleste kommuner har en
ASVO-bedrift.
ASVO står for Arbeidssamvirke i offentlig
virksomhet eller Arbeid, Service, Vekst
og Opplæring. Det første man ser når man
nærmer seg bygget hvor Nittedal ASVO
holder til, er et stort banner med ordene
«Jobb for deg». Her ytes det «jobbservice»
til personer som på en eller annen måte
faller utenfor det ordinære arbeidsmarkedet.
Noen får arbeid i ASVOs egne avdelinger.
Her jobber det mange som trenger varig
tilrettelagt arbeid, arbeid i skjermede omgivelser
eller bare en periode med arbeidstrening.
Nytt av året er en bilavdeling hvor
det blant annet skiftes og oppbevares dekk.
Fra før finnes det blant annet et anlegg for
vedproduksjon, budtjeneste og strikkeverksted.
først kartlegging
Men Nittedal ASVO yter også «jobbservice»
for andre grupper som har fysiske eller
psykiske problemer. NAV henviser personer
som søker yrkesrettet attføring. Ved Nittedal
ASVO intervjues søkerne og man kartlegger
kvalifikasjon, motivasjon og opplæringsbehov.
Deretter lages det en plan med kurs
og arbeidstrening. Mange kunne tenke seg
annen arbeidstrening enn det ASVOs egne
avdelinger kan by på. Da er samarbeid med
ordinære bedrifter helt nødvendig.
Noen har begynt i butikk og hos et snekkerfirma.
Nittedal ASVO er også i dialog
med et sykehjem og den lokale golfklubben
om arbeidstreningsplasser.
– Vi jobber med å knytte til oss flere
bedrifter slik at vårt tilbud til arbeidssøkerne
skal bli bredest mulig, sier Føllesdal Bråthen.
Lønnstilskudd
– Hva slags søkere er det NAV henviser til
dere?
– Noen har en sykdom, andre er funksjonshemmede
eller kan ha psykiske vansker
av noe slag. Noen må snu helt om på yrkeslivet
sitt. For å komme ut i en framtidig hel-
eller deltidsjobb handler det ofte om kurs,
ulike former for opplæring og arbeidstrening
i bedrifter, sier Føllesdal Bråthen.
ØNSKER Å BYGGE UT TILBUDET: - Vi jobber med
å knytte til oss flere bedrifter slik at vårt tilbud
til arbeidssøkerne blir bredest mulig, sier Aaste
Føllesdal Bråthen.
NAV bidrar med attføringspenger i ti
måneder for dem som får tiltaksplass i ordinære
bedrifter. Det innebærer at bedriften
slipper utgifter til lønn. I tillegg kan arbeidstakerne
søke om støtte til kurs og opplæring
eller utdanning. De som trenger en lengre
periode med tilpasset arbeidstilbud, kan
søke om utvidelse av tiltaket i ytterligere ti
måneder.
NAV har også et tilbud om midlertidig
lønnstilskudd, det kan benyttes når man tar
sikte på et varig arbeidsforhold, men trenger
en myk overgang. Tilskuddet kan gis for
personer som har særlige problemer med å
komme inn på arbeidsmarkedet.
– Hvilke krav setter dere til dem som skal
ut på arbeidstrening?
– De må være motiverte. Samtidig er det
viktig å ikke presse seg for mye i starten. De
fleste som går ut i arbeidstrening, har vært
uten ordinært arbeid i en kortere eller lengre
periode og trenger derfor tid for å komme
tilbake. Vi forventer ikke hundre prosent
innsats fra starten. Målet er å finne ut av hva
den enkelte kan klare, sier Føllesdal Bråthen.
TEKST: HANNA HÅNES
FOTO: LINdA BOURNANE ENGELBERTH
ASVO og «Jobb for deg»
De fleste kommuner har en heleid ASVO-bedrift. ASVO står for Arbeidssamvirke i
offentlig virksomhet eller Arbeid, Service, Vekst og Opplæring. Her kan mennesker med
yrkeshemning få en varig tilrettelagt arbeidsplass og gå til et daglig arbeid i trygge
rammer. Også mennesker som trenger arbeidspraksis i skjermet og spesielt tilpasset
virksomhet i en kortere eller lengre periode av sitt liv, kan få jobb her.
I tillegg til denne tradisjonelle virksomheten satser Nittedal ASVO på samarbeid
med ordinære bedrifter om arbeidstrening. Gjennom «Jobb for deg» samarbeides det
med NAV. Arbeidssøkerne kartlegges, arbeidsevne avklares og veien videre planlegges.

Hvem kan bli
IA-bedrift?
IA er forkortelsen for «inkluderende
arbeidsliv» og er opprettet for «å gi
plass til alle som kan og vil arbeide». IA
er en avtale mellom partene i arbeidslivet
og regjeringen.
Virksomheter som inngår en samarbeidsavtale
med NAV, blir IA-virksomhet
og får da tilgang til spesielle tjenester
og virkemidler. Betingelsen for å bli
en IA-virksomhet er at arbeidsgiver og
ansatte er enige om dette og forplikter
seg til å samarbeide systematisk for
å nå målene om et mer inkluderende
arbeidsliv.
IA-virksomheter får sin egen
kontaktperson i arbeidslivssenteret i
sitt fylke. Arbeidslivssenteret kan blant
annet gi råd og veiledning, sørge for
at økonomiske virkemidler blir utløst
raskt, og bistå virksomheten i vanskelige
enkeltsaker. Noen økonomiske virkemidler
er forbeholdt IA-virksomheter.
Kontaktpersonen har også en koordinerende
rolle overfor NAV lokalt og
andre offentlige instanser.
IA-virksomheter har noen spesielle
rettigheter:
• Tilretteleggingstilskudd, for eksempel
til fadder- og vikarordninger
• Aktiv sykmelding uten forhåndsgodkjenning
fra NAV lokalt
• Honorar til bedriftshelsetjeneste og
bedre muligheter for å kjøpe arbeidstakere
ut av helsekøen
• Utvidet egenmelding til åtte dager,
inntil 24 dager totalt på 12 måneder.
Les mer på www.nav.no
Optimist uten
truckførerbevis
Lars Poverud er 48 år gammel, utdannet sykepleier og
dramapedagog. Han er klar for å få seg jobb, men har etter
«hundre» søknader ennå ikke fått napp. Han vil helst klare
seg uten truckførerbevis.
Lars Poverud har strevd med depresjon,
angst, selvskading og rusproblemer. For åtte
år siden skar det seg helt.
– Jeg arbeidet som sykepleier og begynte
å selvmedisinere meg på jobben. Senere har
jeg forstått at jeg var svært deprimert på
den tiden. For andre gang opplevde jeg å
bli oppsagt. Da bestemte jeg meg for at jeg
skulle gjennomføre behandlingen skikkelig
og komme meg på beina igjen. Jeg begynte i
terapi og hadde stort utbytte av oppholdet på
dagavdelingen ved Ullevål universitetssykehus.
I attføringsperioden tok jeg etterutdanning
som dramapedagog. Etter dette trodde
jeg at det ville gå greit å få seg en ny jobb.
Til tross for «hull» i yrkeskarrieren har
han blitt invitert til flere jobbintervjuer. Men
da stopper det opp.
– Hva skjer på jobbintervjuet?
– Jeg merker at «døra går igjen» når vi
kommer inn på min bakgrunn. At jeg kan
vise til etterutdanning og en tøff terapi-
periode, nytter ikke.
Vil være åpen
Poverud har skrevet innlegg i avisene og vært
aktiv i samfunnsdebatten. Mange kjenner
ham. Blant annet derfor har han valgt å være
helt åpen om sin bakgrunn når han søker
jobb.
– Dessuten ønsker jeg ikke å jobbe et sted
hvor de ikke vil ha slike som meg, sier han.
– Hva tror du skjer i arbeidsgivernes
hode under jobbintervjuet?
– Jeg tror de tenker at jeg vil bli sjuk på nytt.
– Det kan du bli?
– Ja, men det kan du også! Jeg har blitt
friskere og friskere. Arbeidslivet må ikke
bare være for de perfekte – som ikke fins.
– Er det andre usagte betraktninger som
arbeidsgiverne gjør seg, tror du?
– Jeg tror at ledere i helsevesenet tenker
at jeg vil overinvolvere meg i pasientene.
Jeg er en engasjert person. Jeg vil ting. Jeg
kaller meg for behandlingsoptimist. Men
jeg tror ikke jeg vil overinvolvere meg i
pasienter selv om jeg selv er en tidligere
bruker av det psykiske helsetilbudet. På
en av mine tidligere arbeidsplasser fikk jeg
ikke lov til å fortelle klientene at jeg sjøl
hadde hatt problemer. Det synes jeg var
rart, men respekterte det. Jeg tror jeg ville
gjort en bedre jobb om jeg hadde vært helt
åpen. Jeg synes det blir helt feil at en ikke
kan snakke om slike ting.
– Har du prøvd vikarbyråer?
– De ønsker som regel folk med rent
rulleblad. Jeg har en snart 20 år gammel
dom fra 1989 og et 25 år gammelt forelegg
for hasjbruk. I stedet for vikarbyråer >>>
FÅ LOV TIL Å VÆRE ÅPEN: - På en av mine tidligere
arbeidsplasser fikk jeg ikke lov til å fortelle
klientene at jeg hadde hatt problemer selv. Det
synes jeg var rart, men jeg respekterte det. Jeg
tror jeg ville gjort en bedre jobb om jeg kunne ha
vært helt åpen, sier Lars Poverud

SØKER OG SØKER:
- Nå er det stadig flere
med helseproblemer som
har høyere utdannelse.
Da bør arbeidsmarkeds-
etaten ha andre tilbud
enn sjåfør- og truckjobber,
sier Lars Poverud.
>>>
har jeg derfor konsentrert meg om å søke
faste stillinger, men jeg vurderer å søke
vikariater i tiden framover.
Ikke truckfører
Selvsagt har han også vært innom arbeidsmarkedsetaten.
– Da jeg var klar for å søke jobb etter
den siste problemperioden, møtte jeg opp
på bydelens kvalitetssenter. Det første
spørsmålet jeg fikk, var «har du vurdert å
uføretrygde deg?». Ja, svarte jeg, men det
er ikke aktuelt, jeg er «før», ikke ufør.
Poverud tror Norge må være det land i
verden hvor flest mennesker har truckførerbevis,
for det er et slikt greit AMO-kurs.
– Men nå kommer det stadig flere med
høyere utdannelse og helseproblemer. Da
bør arbeidsmarkedsetaten ha andre tilbud
enn sjåfør- og truckførerjobber. Men ifølge
etaten er «middelaldrende menn med høy
utdanning» en problemgruppe, sier Poverud
med et skjevt smil.
Deltid og sosialhjelp
Poverud fortsetter å søke jobber innen
organisasjonslivet og som sykepleier og
miljøterapeut i helsevesenet. Først og
fremst søker han jobber der han ikke må
håndtere medisiner. For sikkerhets skyld
tar han ikke sjansen på det. Litt napp har
han fått. I et år hadde han et engasjement
når noen nærmer seg «veggen»
Vi ser det ofte ikke selv – stress avler nytt
stress. Vi fortsetter å jobbe selv om vi
er dønn slitne. Den berømte «veggen»
nærmer seg, kanskje med en langvarig
sykmelding som resultat. Dette kan ramme
både ledere og medarbeidere.
Hva lederen kan gjøre
Du har ansvar for at ikke ansatte kjører
seg helt ut. Leder (og ofte samboer eller
ektefelle) er de som må si fra. Personer
som brenner seg ut, er ofte personer som
på et distriktspsykiatrisk senter. Men det
tilhørende sykehuset ønsket ikke at han
skulle fortsette etter engasjementsperioden,
for det var samme sykehus som hadde gitt
ham sparken noen år tidligere. Senere ble
han spurt om å ta en 40 prosent rådgiverstilling
i Rådet for psykisk helse. Her arbeider
han nå. For å få økonomien til å gå
– det første spørsmålet jeg
fikk, var «har du vurdert å
uføretrygde deg?». Ja, svarte
jeg, men det er ikke aktuelt,
jeg er «før», ikke ufør.
er prestasjonsorienterte og gjerne vil gjøre
det bra og oppnå resultater. Si fra at du
trenger uthvilte, og ikke utslitte, medarbeidere.
Hjelp vedkommende over i et nytt
«spor» og bidra med å legge til rette for det.
Inngrep som skjer i tide, krever som regel
ikke sykmelding.
Hva ansatte kan gjøre
Ta det på alvor når leder, kolleger, ektefelle
eller samboer påpeker at du jobber for mye
og virker mer stresset og ukonsentrert enn
rundt, må han ha hjelp fra sosialkontoret.
Det er ikke mye stas.
– Det verste er en slags grunnleggende
mistenksomhet, sier han.
– Du har tross alt vært delvis i jobb etter
at du ble frisk igjen. Er det noe som føles
vanskeligere som tidligere klient?
– Det er ikke vanskelig for meg å snakke
om livet mitt. Hvis jeg skal jobbe med folk
som tidligere har fungert som mine terapeuter,
kan det derimot føles problematisk.
Da må jeg bruke litt tid på å finne min
rolle.
Ikke så etablert
– Det jeg av og til merker godt, er at jeg er
mye mindre etablert enn kolleger. Jeg har
dårligere råd og kan ikke gå på restaurant
eller gjøre andre utskeielser som belaster
økonomien. Jeg har ikke leilighet, kone
og barn og kan ikke dra til Italia på ferie.
Heldigvis har jeg ei gammel tømmerhytte
i Valdres.
Poverud er fortsatt optimist.
– Jeg er 48 år, definerer meg ikke som
eldre og jeg vet at jeg er en flink fyr. Jeg
prøver å tenke at de vet ikke hva de går
glipp av.
TEKST: HANNA HÅNES
FOTO: LINdA BOURNANE ENGELBERTH
ellers. Typiske tegn er dårlig korttidshukommelse,
dårlig søvn, irritabilitet og at du
blir syk i helger og ferier. Immunforsvaret
faller når stresset blir for stort over tid. Ta
situasjonen på alvor, snakk med din leder
slik at du får mer normal arbeidsbelastning,
eventuelt avspasering, ferie eller en
kort sykmelding for å få tilbake normal
søvnrytme og fordeling mellom hvile og
arbeid.
TEKST: HANNA HÅNES

TA MER HENSYN: – Konsekvensen av å presse arbeidstakerne
til å yte mer enn hundre prosent, er en kraftig økning i psykiske
helseproblemer, understreker LO-sekretær Trine Lise Sundnes.
LO-SEKREtæR tRInE LISE SunDnES:
- Det er lov å ha en dårlig dag
– Noe av det mest ulønnsomme som finnes, er et arbeidsmiljø som produserer utbrenthet. Vi må
tilbake til et arbeidsliv hvor vi tar hensyn til hverandre, sier LO-sekretær Trine Lise Sundnes.
– Hvis vi godtar et arbeidsliv som krever at
hver enkelt må yte 150 prosent, må vi også
innse at konsekvensen blir økning i psykiske
helseproblemer, sier Trine Lise Sundnes,
som er den i LO-ledelsen som har hovedansvar
for spørsmål knyttet til et inkluderende
arbeidsliv.
Hun har sittet i LO-ledelsen siden 2001,
og har bakgrunn som tillitsvalgt fra Handel
og Kontor.
– Jeg synes vi skal lære av arbeidstakerne
på Saugbruks i Halden, som sier: «Vi har
ikke produsert en eneste uføretrygdet på
flere år.» Det er akkurat dette det handler
om. Hvis vi kjører hver enkelt så hardt
at det ender med trygd, er det ikke bare
samfunnet som får regninga. Det er også
den enkelte bedrift, som må betale i form av
skatter og avgifter, sier Sundnes.
Innom jobben i helga
Problemene starter ofte lenge før noen står
og banker på døra og vil inn i arbeidslivet
etter en periode med psykiske problemer.
Sundnes påpeker at det på mange arbeidsplasser
i dag gir status å jobbe mye overtid,
eller stikke innom jobben i helga.
– I dette rotteracet kan man ikke ha
funksjonshindre hvis man skal henge med,
men man får det. Derfor blir utstøting og
utestenging en ond spiral. De som trenger
å bli tatt spesielt hensyn til, får ikke jobb,
og de som ikke har store problemer, får det.
Forventninger og krav må senkes, slik at
målsettingen blir å yte 100 prosent, ikke
150 prosent. Et samfunn som forlanger
150 prosent ytelse, er ikke bærekraftig, sier
Sundnes.
Bedrifter som skal ansette personer som
har psykiske problemer, må gjøre noe med
arbeidsmiljøet, mener hun.
– Hvis personer som får en ny sjanse på
arbeidsmarkedet, ikke blir møtt og ivaretatt
på en ordentlig måte, forsvinner de ut av
arbeidslivet igjen etter en periode. Vi må
lage et arbeidsliv hvor det er lov å ha en
dårlig dag. Dessuten må vi normalisere hva
– I dette rotteracet kan man
ikke ha funksjonshindre hvis
man skal henge med, men
man får det.
det vil si å ha psykisk lidelse. Det er noe
samtlige av oss er disponert for, og på alle
arbeidsplasser er det til enhver tid noen som
sliter. Likevel gjøres psykisk helse til noe
sært. Mange tror at vi snakker om å ta inn
«gærninger». Derfor er det viktig å koke det
ned til et spørsmål om hva slags arbeidsplass
vi skal ha. Jeg kjenner ingen som ønsker et
dårlig arbeidsmiljø, sier Sundnes.
– Er psykisk helse et tema som står fjernt
fra de tradisjonelle LO-forbundene?
– Tvert om er det de gamle, trauste
forbundene som har lengst tradisjon for
å jobbe med arbeidsmiljøspørsmål og
med romslige ordninger hvor det er plass
til mangfold. Vår største utfordring er de
bransjene som ikke har tradisjon for å være
opptatt av helse, miljø og sikkerhet.
Krav til bedriftene
Trine Lise Sundnes jobber mye med avtalen
om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen),
som skal sørge for at arbeidslivet blir levelig
for alle, uansett alder, bakgrunn eller
funksjonsevne. Fram til nå har IA-avtalen
stort sett blitt oppfattet som en avtale om
sykefravær.
– Gjennom våre tillitsvalgte på grunnplanet
kartlegger vi hvordan IA-bedriftene
fungerer i praksis. IA skal bety virksomme
systemer for inkludering og godt arbeidsmiljø.
Hvis ikke, skal det ikke være lov å
kalle seg en IA-bedrift, understreker Sundnes.
Hun påpeker for øvrig at IA-avtalen
bygger på arbeidsmiljøloven, som omfatter
alle arbeidstakere uansett om de jobber i en
IA-bedrift eller ikke.
– Vi fikk mye kjeft av våre egne da
arbeidstakerne ble nødt til å holde kontakt
med sjefen under et sykefravær. Men det
har vist seg å være en innfallsport til å ta
opp viktige forhold på jobben, og det har
kommet mye positivt ut av denne ordningen,
forteller Sundnes.
Men hun advarer NAV mot å legge for
stor vekt på hva som feiler arbeidstakere
som har hatt perioder utenfor arbeidslivet.
– Kan ikke NAV heller si hva folk kan,
enn å legge så stor vekt på hva de har
problemer med? Jeg har inntrykk av at
NAV overfokuserer på nedsatt funksjonsevne
når det handler om psykiske problemer.
De ville aldri snakket så mye om
problemer hvis det handlet om en person
med dårlige knær. La heller arbeidsgiver og
arbeidstaker finne ut av ting sammen. Ofte
skal det svært lite til for at man kan fungere
fint i en jobb, og dette finner man ut av på
den enkelte arbeidsplass, sier Trine Lise
Sundnes.
TEKST: BENTE THORESEN
FOTO: LINdA BOURNANE ENGELBERTH

– Lønnsomt
å tenke nytt
Fritidstøyprodusenten Stormberg i Kristiansand har som
målsetting at en fjerdedel av arbeidstakerne skal være
personer som av ulike årsaker sliter med å få innpass på
arbeidsmarkedet.
– Vi solgte 917 000 klesplagg i fjor og fikk
et godt overskudd. Alt ble til dels skapt av
arbeidstakere som mange arbeidsgivere
ikke ville tatt i med ildtang, sier daglig
leder Steinar J. Olsen i Stormberg AS i Kristiansand.
Han mener at hvis man er opptatt av
lønnsomhet i sin bedrift, burde man tenke
mer utradisjonelt når det gjelder rekruttering
av nye medarbeidere.
Stormberg AS produserer fritidstøy
ved 15 fabrikker i Kina. Alle plaggene blir
designet i Norge ved bedriften i Kristiansand.
Her er det til sammen 41 ansatte som
er engasjert i salg, markedsføring, administrasjon
og distribusjon. Logistikk er
en viktig oppgave når klærne skal fraktes
halve jorda rundt.
– Min viktigste oppgave er å vite til
enhver tid hvor det enkelte vareparti
befinner seg, og sjekke at tidsfrister holdes,
sier logistikksjef Jens Christian Iglebæk.
– Å komme med høstvarene når vinteren
har meldt seg, betyr tap.
Ønsker stabil arbeidskraft
En del av Stormbergs business-idé er å
rekruttere stabile arbeidstakere. Det finner
daglig leder Steinar J. Olsen ofte blant folk
som ellers sliter med å få innpass i arbeidsmarkedet.
– Vår bedrift har vokst mye de siste to
årene. Vi har hatt mye å gjøre med nyansettelser.
Dersom vi i tillegg skulle rekruttert
nye medarbeidere etter dem som sluttet
hos oss, ville det blitt svært krevende, sier
Olsen.
Siden starten i 1998 har bedriften utviklet
en handlingsplan for inkluderende
arbeidsliv. Her heter det at 25 prosent av
arbeidstakerne skal rekrutteres fra grupper
som ellers sliter med å komme inn på
arbeidsmarkedet. Dette er noe bedriften
tjener på og som er en vinn-vinn-situasjon
for både arbeidsgiver og arbeidstaker. I
tillegg er bedriftens forretningsidé å produsere
«turtøy for folk flest». Det betyr igjen
et verdigrunnlag som tilsier at man skal
være inkluderende – også internt.
I dag er elleve av bedriftens 41 arbeidstakere
rekruttert på denne måten. De har
en mangfoldig bakgrunn.
Høsten 2007 sendte Steinar J. Olsen
brev til Næringslivets Hovedorganisasjon
(NHO) og foreslo at alle norske bedrifter
burde følge i samme spor og minst rekruttere
én prosent av nye arbeidstakere på
denne måten.
0
TØR Å VISE TILLIT: – De vi tar inn her på Stormberg
er virkelig motivert for å jobbe, og vet at
de blir fulgt opp og at det ikke er så lett å få en
ny sjanse, sier Steinar J. Olsen.
Bedriften startet med Olsen, en selger
og en designer. Den fjerde ansatte kom fra
det som den gang het Aetat. Han har blitt
værende. Etter hvert ballet det på seg, og
bedriften har i dag elleve av 41 ansatte som
er rekruttert fra 25-prosent-målsettingen.
Hittil er det bare to ansatte som er rekrutert
på denne måten som ikke fikk det til å
fungere, og som derfor ikke er i bedriften
lenger.
Lønnstilskudd fra nAV
– Det tar tid å lære opp folk?
– Det finnes flere ordninger gjennom
NAV. Bruk av lønnstilskudd er en grei måte
å gjøre det på. Da betaler NAV en del av
vedkommendes lønn en periode, mot at
vi bruker tid på opplæring, sier Olsen og
legger til at med dagens stramme arbeidsmarked
har folk som ellers har problemer,
en historisk mulighet til å komme inn i
arbeidslivet. Bedriftene har på sin side en
historisk mulighet til å rekruttere alternativt.
– Kreves det ikke også en viss stayerevne
fra bedriftens side?
– Det er mindre krevende enn man skulle
tro, selv om det av og til tar tid. Noen er
selvgående etter en uke, mens det for andre
tar et halvt år. I begynnelsen kan arbeidsevnen
være redusert. Jeg tror det ofte er
frykt og mangel på mot som hindrer bedrifter
i å ansette personer som tradisjonelt sliter
med å få jobb. Rusavhengige er for eksempel
blant dem som blir dårligst behandlet i
dagens samfunn. Det ligger liksom en holdning
under om at dette er selvforskyldt. Men
hvem velger frivillig en slik tilværelse? spør
Olsen.
Han snakker som en «rød» politiker, men
er Høyre-mann.
>>>

TETT OPPFØLGING: – Fra vår side handler det om å tørre å vise at vi har tillit til personen, det er ikke nok bare å
si det, sier Steinar J. Olsen. Logistikksjef Jens Christan Iglebæk til høyre.
– Det banker et rødt hjerte i mange
Høyre-folk også, sier han med et smil. Litt
innsikt i samfunnets mer vanskelige sider fikk
han som leder for helse- og sosialkomiteen
i Kristiansand bystyre. For øvrig har han
drevet egen virksomhet siden han var 16 år,
med opp- og nedturer. For tiden er det ikke
tvil om at både han og Stormberg er inne i en
opptur.
Motivasjon aller viktigst
– Tenker du på at det kan være en sikkerhets-
risiko å ta inn folk fra rusomsorg og fengsel?
– Man kan oppleve uærlige mennesker,
uansett bakgrunn. De som virkelig er motiverte
for å jobbe, og det er dem vi gir en mulighet,
vet at de får tett oppfølging og at det ikke er så
lett å få en ny sjanse. Fra vår side handler det
om å tørre å vise at vi har tillit til personen, det
er ikke nok bare å si det, sier Olsen.
Han forteller om en København-tur for alle
ansatte som de hadde for et par år siden.
– Akkurat da hadde vi en person hos oss
som satt i fengsel, men som hadde arbeids-
trening på dagtid. På grunn av regelverket
fikk han ikke lov til å være med på turen. Vi
ga ham nøkler og alarmkode, og han gjorde
den jobben han skulle gjøre da vi var bortreist.
For ham var dette et eksempel på at vi stolte på
ham. Når du viser at du stoler på noen, øker
det selvbildet og selvtilliten. Da reduserer også
bedriften risikoen. Jeg tror de fleste vil tenke at
de må ta vare på den tilliten som blir vist dem.
– Hva legger du mest vekt på ved denne
rekrutteringen?
– Vi gjør alltid et ansettelsesintervju, og
vi rekrutterer alltid på egnethet for jobben.
Et absolutt krav er at personen er motivert
for å jobbe. Det er tøft å komme i jobb når
du aldri har hatt fast arbeid, eller hvis du har
vært borte fra arbeidslivet i mange år. Da
trengs det at vedkommende gjør en innsats
for seg selv, ut fra egen motivasjon. Hvis han
eller hun kommer i jobb først og fremst fordi
sosionomen eller andre vil det, da er ikke
motivasjonen stor nok.
Olsen forteller at han som satt i fengsel da
de tok ham inn, strevde med norsk.
– Han var innvandrer. Men i intervjuet
viste han at han var svært motivert for å
komme i jobb. Og han gjorde en glimrende
jobb i de tre første ukene hvor han hadde
prøvetid. Deretter ble det tre måneder, og da
han slapp ut av fengselet, var han fast ansatt,
forteller Olsen.
Sosialt handikap
Personer med sosial angst føler seg usikre
i sosiale sammenhenger. Sosiale tilstelninger
på jobben og etter arbeidstid er en
ekstra belastning. Noen kan ha så store
problemer at det gir ubehag å spise lunsj i
andres nærvær eller at andre betrakter en
mens man jobber.
En norsk undersøkelse viser at fem
prosent av voksne menn og elleve prosent
av voksne kvinner hadde hatt plager i form
av sosial fobi i løpet av det siste året. Dette
er derfor en vanlig psykisk plage, men hvor
stort problemet er for den enkelte, varierer
fra mindre til svært store og invalidiserende
plager. Antallet med problemer kan øke
fordi arbeidslivet i dag stiller stadig høyere
krav til sosial kompetanse, og det er færre
steder å gjemme seg bort.
Hva lederen kan gjøre
Signaliser at det er greit hvis vedkommende
ikke deltar på sosiale arrangementer
eller ikke går i kantinen. Vær romslig.
Signaliser til vedkommendes kolleger at
vi må godta mangfold. Kanskje er dette en
verdifull medarbeider som gjør en glimrende
jobb. Da må du som leder sørge for
Stort arbeidskraftpotensial
– Viser norske bedrifter for lite samfunnsansvar?
– Jeg vil ikke si det generelt. Men det er
helt åpenbart at mange bedrifter ikke benytter
det arbeidskraftpotensialet som finnes.
Mange vil inn på arbeidsmarkedet, men har
noe hengende ved seg.
– Er det lettere for en liten bedrift?
– Det er ikke størrelsen det kommer an på,
men hvordan bedriften er organisert. Hvis
folk føler trygghet, er det utrolig hvordan de
kan vokse.
– Er det lettere å fravike formelle krav i
private enn i offentlige bedrifter?
– Det tror jeg. Vi hører om folk som har
hatt korttidsvikariater og engasjementer i det
offentlige, og her gjort en god jobb, men som
ikke får fast jobb fordi de mangler formelle
kvalifikasjoner. I det offentlige spør man ofte
at vedkommende ikke støtes ut, men blir
verdsatt for sin faglige kompetanse. Snakk
med din medarbeider, vis til konkrete situasjoner
hvor du ser at det var vanskelig for
vedkommende og spør hva som kan endres
for at det skal fungere. Ikke press noen til å
være mer sosial enn han eller hun tåler. Før
jubileer, runde fødselsdager og liknende
bør lederen spørre på forhånd hvordan
vedkommende ønsker gaven overrakt.
Hva ansatte kan gjøre
Fortell at du ikke er så flink sosialt. Noen
ganger kan du kanskje alliere deg med
en kollega, slik at dere kan gå sammen på
sammenkomster? Ikke begynn å klandre
deg selv for at du ikke er en annen enn
den du er. Vær likevel åpen for terapitilbud
som kan gjøre det lettere å leve med sosial
angst, for eksempel kognitiv terapi. Slike
tilbud er det få av i Norge, men tilbudet er
økende.
TEKST: HANNA HÅNES
ikke om egnethet. Det burde de gjøre. Man
burde vurdere egnethet som en del av den
formelle kompetansen.
Vi ser også at andre som både er egnet
og som har formell kompetanse, kan «gå på
trynet». Nylig snakket jeg med en siviløkonom
som var på jakt etter jobb. Han hadde
nettopp kommet ut av fengsel etter underslag
og spilleavhengighet. Jeg vil anta at denne
personen både har mye fagkompetanse og
er godt egnet for mange jobber. Men han får
ikke jobb hvis det ikke finnes en arbeidsgiver
som har mot til å ansette ham, sier Steinar
J. Olsen.
TEKST: HANNA HÅNES
FOTO: EVA KYLLANd
Dette legger
Stormberg vekt på:
nødvendige kvalifikasjoner hos
personen som ansettes:
• Er motivert for å jobbe – ufravikelig
krav
• Er egnet for arbeidsoppgavene som
skal utføres
• Har engasjement
• Føler ansvar
Formelle kvalifikasjoner er ikke viktig for
ufaglærte oppgaver. Bedriften gjør alltid
et ansettelsesintervju for å avklare om
motivasjon og andre kvalifikasjoner er
på plass.
Slik tar bedriften imot en
ny arbeidstaker:
• Tar imot vedkommende på en trygg
og god måte
• Nærmeste leder er klar over at han
eller hun har ansvar
• Fadderordning i 12 måneder (ofte
sidestilt kollega)
• Gir grundig opplæring
• Forteller tydelig hva som forventes
• Stiller krav til hvordan jobben skal
utføres
• Informerer om bedriftens verdigrunnlag

FÅR LAVT SELVBILDE: - Hvis en medarbeider faller ut av det daglige
arbeidet, går det ofte ikke lang tid før vedkommende begynner å
tvile på seg selv, sier psykolog Sara Aarseth.
PSYKOLOG SARA AARSEtH:
– fleksible ledere
beholder ansatte
– Som rådgiver for bedrifter møter jeg ofte personer med
alvorlige psykiske lidelser som er i full jobb. Med litt tilrette-
legging og fleksibilitet fungerer de utmerket, forteller psyko-
log Sara Aarseth i Psykologbistand.
Sara Aarseth har tidligere blant annet
arbeidet på psykiatrisk poliklinikk. Da
møtte hun svært få klienter som var i fullt
arbeid. Nå er hun en av grunnleggerne av
firmaet Psykologbistand, som er en konsulentbedrift
som tar oppdrag fra næringslivet.
Blant annet kan medarbeidere i avtalebedriftene
få veiledning og samtaler med
psykolog når det er behov for det.
– Hva er nøkkelen for å holde en «psyk»
medarbeider i jobb?
– To faktorer er viktige – at personen
selv er motivert for å jobbe, og at det finnes
en kreativ og omsorgsfull leder som gjerne
vil beholde medarbeideren i bedriften.
Disse to faktorene kan være helt avgjørende.
Psykiske problemer er ingen hindring
for at du kan gjøre en god jobb, men det
trengs noen ganger litt fleksibilitet og tilrettelegging.
Blir «psyk» ved livskriser
En typisk «psykehistorie» er medarbeideren
som begynner å fungere dårlig. Det
kan være problemer med nattesøvn og
konsentrasjon, og bak dette ligger kanskje
skilsmisse, arbeidskonflikt eller andre livs-
kriser. Det neste er sykmelding, som kan bli
langvarig.
– Kunne man gjort noe annerledes i slike
saker?
– Hvis en medarbeider faller ut av det
daglige arbeidet, går det ofte ikke lang tid
før vedkommende begynner å tvile på seg
selv. Kanskje kjenner man skamfølelse, og
opplever at man gjorde en dårlig jobb før
sykmeldingen. Din personlighet og støttepersonene
rundt deg avgjør om du «taper»
eller klarer deg gjennom brasene.
nærværsfaktorer
Ansatte som trives på jobben, får ofte
ikke like lange sykmeldinger som de
som mistrives. Nærværsfaktorene
holder ansatte på jobb. Dette er for
eksempel:
• Vanlig høflighet
• At alle får bidra på en meningsfull
måte
• At alle inkluderes i det sosiale fellesskapet
• At man ikke forskjellsbehandler, men
lager særordninger når det er en
spesiell grunn til det.
>>>

– Når man forteller om sine
vansker til kolleger, må man
velge å si det man føler er
tilstrekkelig. Noen er helt
åpne og lever fint med det.
Andre føler at det er ubehagelig
når alle vet alt.
– Jeg er derfor ikke sikker på at det alltid er
riktig å kalle angst og depresjon sykdom,
sier Aarseth.
I Norge har det vært lite forskning på
dette. De erfaringene Psykologbistand har,
tyder på at når arbeidsforholdet er godt,
og den ansatte føler seg ønsket tilbake i
jobb, da er veien tilbake også kortere. Det
handler om nærværsfaktorene, slik som
god ledelse og en hyggelig atmosfære.
Vente og se hjelper ikke
Noen ganger er nærværsfaktorene negative.
Det kan til og med være arbeidsforholdene
som har gjort deg syk.
– Noen føler seg sviktet av arbeidsplassen
før sykmeldingen kom. Da kan
det være særlig vanskelig å gå tilbake.
Selvtilliten synker til bunns. Det blir også
vanskelig å søke ny jobb, sier Aarseth.
– Hvis en som kommer til deg, er deprimert,
og sier at det skyldes forholdene
på jobben, hva gjør du som psykolog og
konsulent i slike tilfeller?
– En depresjon kan i noen tilfeller
skyldes et helseskadelig arbeidsmiljø.
Andre ganger har depresjonen kommet
«av seg selv» og ført til at man ser mørkt
på alt. Derfor er det viktig at en av oss
her i Psykologbistand er med på møter
med arbeidsplassen i slike tilfeller. Noen
ganger blir folk dårlig behandlet, og da
er det vanskelig å gå tilbake til de samme
forholdene som gjorde dem syke. Hvis
TA INITIATIV: - Det er alltid
lurt å ta initiativ til en samtale,
er Aarseths råd til ledere.
– Da skal lederen ta opp det
som er relevant for arbeidet,
være vennlig og interessert
og snakke om hvordan
vedkommende kan få gjort
jobben, sier hun.
dette er åpenbart, bør den det gjelder være
rask med å finne seg nytt arbeid. Arbeidsgiveren
kan bistå med å skaffe hjelp til å
strukturere jobbsøking og styrke selvtilliten.
Bare å vente hjelper ikke!
Aarseth legger til at hvis depresjonen
har kommet av årsaker som ikke har med
jobben å gjøre, trenger vedkommende en
sykmeldingsordning som får ham eller
henne gradvis tilbake i arbeid. Det blir
lederens oppgave å håndtere dette, på
samme måte som ved andre sykmeldinger.
– Ha privatlivet i fred
Aarseth tror noen ledere blir engstelige
når de ser at en medarbeider er i ferd med
å bli psykisk syk.
– Da lar lederne gjerne være å snakke
med vedkommende. Men det er alltid lurt
å ta initiativ til en samtale. Da skal lederen
ta opp det som er relevant for arbeidet,
være vennlig og interessert og snakke
om hvordan vedkommende kan få gjort
jobben, sier hun.
Men lederen skal ikke være noen slags
terapeut.
– Skyldes problemene en skilsmisse,
er det nok å si at man forstår at det ikke
er lett. Man trenger ikke gå inn i alt som
skilsmissen medfører. Folk skal få ha
fobi for kontorlandskap
Enkelte kan få problemer dersom de må flytte
ut av kontoret og inn til en pult midt i et nytt
kontorlandskap. Agorafobi betyr «frykt for
markedsplassen», det vil si frykt for å bevege
seg i åpne områder og folkeforsamlinger.
Selv om man kan holde frykten og ubehaget
i sjakk, koster det krefter. Kreftene kunne i
stedet vært brukt til å gjøre en bedre jobb.
Kontorlandskap passer for grupper som
skal arbeide i team, men benyttes i dag også
for arbeidsplasser hvor folk skal arbeide
én og én med for eksempel regnskap eller
konsulentoppgaver.
privatlivet sitt i fred. Derimot bør man
som leder understreke at man trenger
vedkommende på arbeidsplassen, og
at man vil bistå ved å legge til rette, for
eksempel med nødvendig sykmelding og
gradvis opptrapping for å komme tilbake
med full innsats. En annen løsning kan
være at medarbeideren i en periode får
andre arbeidsoppgaver.
Lurt å vise «svakhet»?
– Det er ikke alle arbeidsmiljøer som tolererer
dette og kaller det «svakhet»?
– Nei, og for medarbeideren lønner
det seg ikke alltid å vise at man er sårbar.
Men man kan være åpen i en profesjonell
ramme. Med det mener jeg at man kan
si at man akkurat nå har en vanskelig
periode og for eksempel trenger en kort
sykmelding, men at man regner med å
være fullt tilbake om en tid.
Som psykolog snakker jeg ofte med
klienter om hva de skal fortelle på jobben
i en slik situasjon. Dersom man trenger en
egen arbeidsordning, for eksempel andre
arbeidstider eller andre oppgaver, er det
viktig å fortelle kolleger om hvorfor man
trenger dette. Hvis man ikke sier noe, vil
kollegene bli frustrerte og lett føle seg
forskjellsbehandlet.
Hva lederen kan gjøre
Hvis en person som må flytte fra eget kontor
til kontorlandskap ikke ønsker det, vær åpen
og imøtekommende for alternative løsninger.
Snakk med medarbeideren som får problemer.
Én løsning kan for eksempel være en skjermet
plass i et hjørne i landskapet, kombinert med
en del hjemmearbeid. En annen løsning kan
være eget kontor. Informer andre ansatte om
at enkeltpersoner har behov for særordninger
og tilpasninger. Du trenger ikke gå i detalj. Hvis
du er redd for å forskjellsbehandle, kan det
ende med sykmelding og trygd for den aktuelle
medarbeideren. Det taper alle på.
Aarseth understreker at man må velge
selv hva man ønsker å si til sine kolleger.
– Når man forteller om sine vansker til
kolleger, må man velge å si det man føler
er tilstrekkelig. Noen er helt åpne og lever
fint med det. Andre føler at det er ubehagelig
når alle vet alt.
trenger en ny type helsetilbud
Sara Aarseth møtte altså ingen klienter
som var i ordinært arbeid da hun arbeidet
i helsevesenet.
– Betyr det at helsevesenet noen ganger
kan være sykeliggjørende?
– Jeg tror det. For eksempel vil flertallet
av oss utvikle angst eller depresjon
ved alvorlige livshendelser og belastninger.
For å få time hos spesialist skal man
dokumentere at man har behov for det.
På veien dit kan man bli syk. Jeg tenker
ofte at vi burde hatt bedriftshelsetjeneste
med bredere porter. De fleste bedrifter
har ikke egne ordninger med lav terskel
for å komme inn til en samtale, sier Sara
Aarseth.
TEKST HANNA HÅNES
FOTO: LINdA BOURNANE ENGELBERTH
Hva ansatte kan gjøre
Hvis du føler sterkt ubehag og får angstfølelse
av å arbeide i åpent landskap, så ta
en prat med din nærmeste leder. Hvis du
synes det er ubehagelig å ta en prat ansikt
til ansikt, skriv en e-post og forklar problemet.
Foreslå gjerne løsninger selv. Argumenter
for at du kan få tilgang til et kontor
hvis slike finnes. Dine kolleger vil som regel
synes dette er ok hvis du forteller litt om
problemet ditt.
TEKST: HANNA HÅNES

Unngå lang sykmelding
fra mars 2007 er sykmeldingsloven endret. Både arbeidsgiver, arbeidstaker og lege skal
være aktive for å lete etter løsninger for å unngå unødig lange sykmeldinger.
Dette sier loven ved lengre sykmeldinger:
• EttER SEKS uKER: Senest seks uker etter sykmelding skal arbeidsgiver ta initiativet til
å lage en oppfølgingsplan i samarbeid med arbeidstaker. Planen skal beskrive hva som
må til for at den sykmeldte kan være helt eller delvis i arbeid. Tidligere var fristen åtte
uker. En slik plan skal ikke lages hvis det er klart at arbeidstaker kommer tilbake for fullt,
eller hvis det er høyst sannsynlig at han eller hun ikke vil klare å komme tilbake i arbeid.
• EttER 12 uKER: Hvis arbeidstaker har vært fullt sykmeldt i 12 uker, skal arbeidsgiver
innkalle til dialogmøte for å finne løsninger for å få den sykmeldte tilbake i arbeid.
Legen kan delta, eller bedriftshelsetjenesten.
• EttER SEKS MÅnEDER: NAV-kontoret skal innkalle til et nytt dialogmøte dersom
sykmeldingen blir forlenget ved 12 uker. Arbeidsgiver og arbeidstaker plikter å delta.
• EttER Et ÅR: Dette er maksimal tid for sykmelding. NAV skal på ny vurdere rettigheter
og om det er behov for tiltak, som for eksempel yrkesrettet attføring.
– Ikke bli oppfattet som sær
Lovendringen understreker at alle parter har plikt til å motvirke lange sykmeldinger.
Arbeidsgiveren skal følge opp den ansatte både underveis og etter en sykmelding. Også
det som ofte er den svake part, arbeidstakeren, har plikt til å samarbeide.
– Som arbeidstaker har du alltid plikt til å kommunisere med arbeidsgiveren din, for
eksempel fortelle at du er syk, og litt mer enn det hvis problemene er store og langvarige.
Diskuter eventuelt med legen din hva du skal si, er psykolog Sara Aarseths råd.
– Ved psykiske problemer kan det ofte være vanskelig å ta initiativ til å kontakte arbeidsgiver?
– Man forebygger problemer dersom man gir litt respons og i alle fall kommuniserer
på et minimumsnivå. Er det SMS som er letteste måten å gi tilbakemelding på, så send
en SMS! En kort e-post er også greit. Taushet kan tolkes som om man er vanskelig og sær,
selv om sannheten er at man er dypt fortvilet, har lagt seg i sengen og trukket ned gardinen.
Den feilen man som arbeidstaker ikke må gjøre, er å trekke seg helt tilbake. Da blir
arbeidsgiveren frustrert og man blir oppfattet som sær og vanskelig, sier Aarseth.
Les mer på www.nav.no og www.arbeidstilsynet.no
Hårsåre medarbeidere
I stressede situasjoner kan «meldingene»
fra kolleger og leder av og til bli bryske.
Noen kan bli såret og oppfatte det som om
de har gjort noe galt. Enkelte personer er
mer nærtakende og hårsåre, mens andre er
tykkhudede og tåler det meste.
Hva lederen kan gjøre
Hvis du har vært litt brysk i en stresset
situasjon, gå tilbake når det har roet seg og
spør om det ble litt for mye.
Hva ansatte kan gjøre
Når noen er brysk, kan årsaken ligge hos
dem, i situasjonen eller hos deg. Som regel
ligger den ikke hos deg. Hvis du gjorde
det du skulle, har du ikke gjort noe galt.
Gjorde du noe feil, er du en erfaring rikere
som du kan ta med deg neste gang du står
i samme situasjon.
TEKST: HANNA HÅNES
Alkohol på jobben
På de fleste arbeidsplasser av en viss
størrelse vil det være medarbeidere som
har problemer med alkohol. Livskriser
og langvarige sykmeldinger øker risikoen
for misbruk av piller og alkohol. Det
er svært individuelt hvor mye rusmidler
den enkelte tåler før det utvikler seg til
et problem.
Hva lederen kan gjøre
Vær bevisst på bruk av alkohol ved
tilstelninger som bedriften arrangerer.
Lag kjøreregler for bruk av alkohol i
tilknytning til arbeidsplassen – ved hvilke
arrangementer alkohol kan inngå og
når det like gjerne kan utgå. La det alltid
være alkoholfrie alternativ, og signaliser
at det er helt ok å drikke alkoholfritt.
«Åpen bar» på julebordet betyr at du
øker problemet for medarbeidere som
har et latent alkoholproblem. På større
arbeidsplasser er det en fordel med
AKAN-avtale. AKAN er arbeidslivets
kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematik.
Hva ansatte kan gjøre
Det finnes ikke noen alkoholplikt. Vær
åpen for at ikke alle ønsker å drikke
alkohol, selv om de blir invitert på
fredagspils eller liknende. Dersom en
kollega har problemer med alkohol,
tabletter eller andre rusmidler, bør du
ta dette opp med vedkommende eller
med vedkommendes tillitsvalgte. Hvis
du selv har et problem, ta kontakt med
AKAN, fastlegen eller andre som kan
hjelpe deg.
TEKST: HANNA HÅNES
NYTTIGE ADRESSER OG TELEFONNUMMER
Hvor finner du hjelp og svar?
nAV
Arbeids- og velferdsetaten. Et NAV-kontor
skal yte økonomisk sosialhjelp fra kommunen
og alle tjenester som tidligere lå under
trygdeetaten og Aetat.
www.nav.no
tlf: 800 33 166
nAV arbeidslivssenter i hvert fylke
Samlingspunktet for arbeidsgivere og
arbeidstakere. Senteret jobber spesifikt
med IA-avtalen (avtalen om et inkluderende
arbeidsliv).
www.arbeidslivssenter.no
tlf: 800 33 166
Gode bedriftseksempler
Idébanken (NAV) formidler ideer og resultater
som kan bidra til bedre arbeidsmiljø og
lavere sykefravær.
www.idebanken.org
tlf: 21 07 10 00
Rådet for psykisk helse
Har informasjonsmateriell og jobber for et
rausere og varmere arbeidsliv, der mennesker
med psykiske problemer og sykdom får
mulighet til arbeid på like vilkår som alle
andre.
www.psykiskhelse.no/ arbeidsliv
tlf: 23 10 38 80
fontenehus
Fontenehusbevegelsen har klubbhus for
medlemmer med psykiske helseproblemer.
Målet er rehabilitering gjennom aktivitet
og arbeid, og sosialt fellesskap. Fontenehuset
tilbyr overgangsarbeid til ulike bedrifter.
www.fontenehuset.no
telefoner:
Oslo 22 99 34 80
Stavanger 51 53 53 93
Bergen 976 38 710
Hønefoss 32 12 66 10
tromsø 77 67 74 48
Angst og selvhjelp
Et nettverk av selvhjelpsgrupper for
mennesker med angstproblemer.
www.angstringen.no
tlf: 22 22 35 30
Psykiatrisk Opplysning
En frittstående uavhengig stiftelse hvis
formål er å fremme psykiatrisk opplysning
gjennom bøker og informasjonshefter.
www.psykopp.no
tlf ordre: 51 93 88 00
Senter for seniorpolitikk
Et kompetansesenter som arbeider med
stimulering og utvikling av god seniorpolitikk
i privat og offentlig virksomhet.
Arbeider blant annet med å synliggjøre
eldres ressurser og utviklingsmuligheter.
www.seniorpolitikk.no
tlf: 23 15 65 50
Arbeidsmiljøsenteret
Medlemsorganisasjon med ca. 800 bedrifter,
konserner og organisasjoner som
medlemmer.
www.arbeidsmiljosenteret.no
tlf: 815 59 750
Arbeidstilsynet
Arbeidstilsynet er en statlig etat, underlagt
Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Etatens oppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene
følger arbeidsmiljølovens krav.
www.arbeidstilsynet.no
tlf: 815 48 222
Arbeidsforskningsinstituttet
Heleid statlig aksjeselskap, som forsker på
oppdrag fra myndigheter, privat og offentlig
sektor, arbeidslivets organisasjoner.
www.afi-wri.no
tlf: 23 36 92 00
Regelhjelp.no
Regelhjelp gir informasjon om lover og
regler innen følgende områder: arbeidsmiljø,
brann- og eksplosjonsvern, el-sikkerhet,
dyrevern, forurensning, industrivern, internkontroll,
mattrygghet, plantehelse, produkter
og forbrukertjenester.
www.regelhjelp.no
tlf: 22 57 34 00
Statens arbeidsmiljøinstitutt
Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er
et forskningsinstitutt organisert under
Arbeids- og inkluderingsdepartementet
STAMI skaper, bruker og formidler kunnskap
om arbeid og helse.
www.stami.no
tlf: 23 19 51 00
ORGAnISASJOnER
Kommunenes Sentralforbund
www.ks.no
tlf: 24 13 26 00
Landsorganisasjonen i norge (LO)
www.lo.no
tlf: 23 06 10 50
næringslivets Hovedorganisasjon
(nHO)
www.nho.no
tlf: 23 08 80 00
HSH Handels- og servicenæringens
hovedorganisasjon
www.hsh-org.no
tlf: 22 54 17 00
fagforbundet
www.fagforbundet.no
tlf: 815 00 040
Hjelpetelefonen for arbeidslivet
Ledere og ansatte kan ringe og snakke med en uhildet person.
Man kan også få informasjon om lover og regler.
www.mentalhelse.no/arbeidslivstelefonen
tlf: 815 44 544

Annonser Annonser
Vi gjør hverdagen tryggere
og bedre
Videreutdanninger 2008
• Aldersdemens – diagnostikk, behandling og omsorg
• Faglig veiledning
• Gruppe som metode
• Psykisk helsearbeid
• Rus og avhengighetsproblematikk
• Rus og psykiske lidelser
Videreutdanningene bygger på treårige profesjonsutdanninger
på høgskolenivå, fortrinnsvis innenfor
helse- og sosialutdanning. I tillegg kreves 1-2 års
praksis etter endt grunnutdanning og relevant praksis
under utdanning. Studiene er deltidsutdanninger over
et og to år som lett kan kombineres med jobb.
Informasjon og søknadsskjema nnes på våre
hjemmesider www.diakonhjemmet.no/diavett
Søknadsfrist: 15. april.
Søknadsfrist for Aldersdemens er 15. januar 2008.
Hvis det er ledige plasser vil søknader bli behandlet
etter fristens utløp.
Diakonhjemmet Høgskole • Pb 184 Vinderen
0319 Oslo • www.diakonhjemmet.no/diavett
diavett@diakonhjemmet.no • Tlf 22451981
www.diakonhjemmet.no
Karmøy
kommune
Psykisk helsetjeneste
For henvendelse ta kontakt med
bestillerkontoret nå: Tlf.: 52 85 74 74
www.karmoy.kommune.no
Hjelmeland
Fusa
kommune
kommune Avdeling for rehabilitering
Tlf: 56 58 02 00
www.fusa.kommune.no
Søk hjelp så
raskt som
mulig - da er
sjansen størst
for å bli frisk
51 51 59 59
Spydeberg
kommune
Psykiatrisk team
Norderhaug Dagsenter
Stasjonsgata 35, 1820 Spydeberg
Tlf 69 83 36 34
Gaular
Kommune
Tlf 32 07 56 00
www.vinn-hallingdal.no
Sandefjord
kommune
Sosialmedisinsk senter
Psykiatrisk Team
Sandar Herredshus
www.sandefjord.kommune.no
Tlf: 33 41 51 50
Vestby
kommune
Psykisk helsetjeneste
For hendvendelser ta kontakt
med servicekontoret på:
Tlf. 64 98 03 00
www.vestby.kommune.no
Jæren Distriktspsykiatriske
Senter NKS
Jevnlige undervisnings timer
for pasienter og pårørende for
nærmere informasjon ta kontakt
på: Tlf.: 51 77 69 00 eller se:
www.jdps.no
www.trondheim.kommune.no/psykiskhelse
Helse- og velferdstjenesten
Telefon: 72 54 80 29
SINTEF Helse
Helsetjenesteforskning psykisk helsearbeid
Trondheim/Oslo
www.sintef.no
Helsetjenesteforskning for å bidra til
bedre helsetjenester
Lærdal
Kommune
Psykisk helsevern
Tlf. 57669500 / fax 57666809
Kunnskapsbase og interaktiv arena for
forebyggende og helsefremmende arbeid.
Netttjenesten utvikles gjennom et bredt
samarbeid mellom fagmiljøer i Norge.
Forebygging.no inneholder mer enn
10.000 fagemner med særlig fokus på rusforebyggende
arbeid.
• Distriktspsykiatrisk senter (DPS) Vinderen
- poliklinikk, ettervern, akutteam og avlastning, rehabilitering
• Psykiatrisk avdeling, Vinderen
- akuttpost, intermediærpost, dagavdeling
• Alderspsykiatrisk avdeling, Søndre Borgen
- sengeposter, poliklinikk med dagtilbud
• Barne- og ungdomspsykiatri (MRK-BUP), Skillebekk
- poliklinikk
• Psykofarmakologisk avdeling, Vinderen
- legemiddelanalyser og rusmiddelanalyser
Diakonhjemmet Sykehus AS • Postboks 23 Vinderen, 0319 Oslo
Org. nr.: 982 791 952 • www.diakonsyk.no
www.arbeidslivstelefonen.no
DPS-klinikken er den nye overordna betegnelsen på de avdelingar og einingar
som tidlegare mellom anna var samla under Bjørgvin DPS og under Fjell
og Årstad DPS.
Klinikken har 5 avdelinger:
Avdeling Nordhordland (5 seksjonar)
Avdeling Fjell (3 seksjonar)
Avdeling allmennpsykiatri (8 seksjonar)
Avdeling rehabilitering (20 seksjonar)
Avdeling Rus (4 seksjonar)
Psykiatrisk divisjon vil styrke og vidareutvikle
lokalsjukehusfunksjonane
i samsvar med statlege føringar.
DPS-klinikken skal ha befolkningsansvaret
for dei allmennpsykiatriske
spesialisthelsetenestene i opptaksområdet.
For mennesker og organisasjoner
• Psykologisk rådgivning
• Ledelse-, medarbeider og organisasjonsutvikling
• Fagutvikling i psykisk helsearbeid
• Krisehåndtering og – beredskap
• Tolv medarbeidere i Oslo, 20 i et nasjonalt nettverk
E-post: psykolog@psykologbistand.no
Internett: www.psykologbistand.no
Psykiatrien i Vestfold
Olav Trygvasonsg 4
3125 TØNSBERG
Tlf.: 33 01 80 00
Fax: 33 01 80 01
www.piv.no
Kirkegata 2, 0153 Oslo
Postboks 419 Sentrum, 0130 Oslo
Tlf: 23 10 31 30, faks: 22 42 42 92
Abonnér på
Psykisk helse
11495_ph0107_del1.indd 1 31-01-07 12:43:35
11320_ph0506_del1.indd 1 26-10-06 10:54:32
11499_del1NY.indd 1 24-10-07 13:31:09
Telefon 23 10 38 80
www.bladet.psykiskhelse.no
11498_del1NY.indd 1 28-08-07 14:40:44

Rådet for
psykisk helse
Rådet for psykisk helse er en humanitær organisasjon som
arbeider for å fremme:
• forskning og fagutvikling
• opplysning og økt kunnskap om psykisk helse
• bedre behandling og rehabilitering av mennesker
med psykiske lidelser
• tiltak i regi av brukerorganisasjoner
• internasjonalt arbeid innen psykisk helse
Gjennom aktivt samfunnspolitisk arbeid vil vi påvirke myndighetene
til å bedre tilbudet til mennesker med psykiske lidelser.
Rådet for psykisk helse driver et bredt opplysningsarbeid gjennom
seminarer og fagkonferanser, landsomfattende opplysningskampanjer
og ved å støtte lokale opplysningstiltak.
Vi utgir også bladet Psykisk helse og en rekke informasjonshefter.
Kunnskapsdatabasen på
www.psykiskhelse.no
holder deg oppdatert!
Velg mellom 0 temaer
Postboks 817 Sentrum, 0104 OSLO. Tlf 23 10 38 80. Faks 23 10 38 81
E-post: post@psykiskhelse.no www.psykiskhelse.no ISBN 978 - 82 - 91635 - 41 - 5