Last ned temaheftet - Rådet for psykisk helse

Samtaleterapi mot trygd
Kravene til «psykiske evner» øker i arbeidslivet. Det kan forklare at stadig flere får
langvarige sykmeldinger og uføretrygd. I Storbritannia bygges det nå ut nye lavterskeltilbud.
Målet er å hindre at man faller ut av arbeidslivet i ung alder.
Ulike former for angst og depresjon følges ofte
ad og er folkesykdommer. Mange blir gående
med lange sykmeldinger, og noen kommer aldri
tilbake i jobb igjen. Ifølge Rikstrygdeverket er
psykiske lidelser årsak til 30 prosent av uføretrygden
i Norge.
Forsker Anstein Mykletun ved Universitetet
i Bergen og Folkehelseinstituttet mener at
Rikstrygdeverkets tall er for lave, og at andelen
uføretrygdede som har psykiske plager og lidelser,
er langt høyere. Særlig er betydningen av
angst og depresjon undervurdert, mener han.
Både i Norge og i hele OECD-området har
tallet på uføretrygdede steget de siste ti årene.
I 2004 var 10,4 prosent av den norske befolkningen
mellom 16 og 67 år uføretrygdet. Ti
år tidligere, i 1995, var andelen 8,3 prosent. I
2005 levde 319 691 personer av uføretrygd,
det vil si ca. en tredel av alle trygdemottakere.
Går nye veier
I Storbritannia har økonomene regnet ut at
samtaleterapi koster 750 britiske pund per
person som får behandling, det vil si rundt
8000 kroner. Dersom den som behandles,
kan komme i arbeid, vil han eller hun etter en
måned ha tjent inn igjen det samfunnet må
betale for behandlingen. Inntjeningen kommer
i form av betalt skatt og ved at samfunnet ikke
trenger å betale trygd.
Problemet i England er som i Norge at det
mangler opplæring av terapeuter. I Storbritannia
er det nå satt i gang tiltak for å lære opp
terapeuter og utvikle lavterskel-behandlingstilbud.
«Velprøvde former for samtaleterapi virker
i minst halvparten av tilfellene og kan løfte
mennesker ut av en depresjon eller en lammende
angstlidelse. Dette er dessuten korttidsterapi.
Formålet er ikke å analysere din barndom, men
å lære deg teknikker for hvordan du kan takle
psykiske vansker», heter det i en rapport fra
London School of Economics.
– Også her i landet er det trolig for mange
som sykemeldes uten at dette følges opp med
tilfredsstillende behandling, sier psykolog Sara
Aarseth hos Psykologbistand.
«Velprøvde former for samtaleterapi
virker i minst halvparten
av tilfellene og kan løfte
mennesker ut av en depresjon
eller en lammende angstlidelse.»
Hun kommer med følgende hjertesukk:
– Sykmeldingene koster oss store summer
i trygdepenger og fravær fra arbeidet. Vi vet at
personer med depresjon lett kan få tilbakefall,
og at angstproblemer kan bli verre hvis man
ikke får behandling. Samtidig har disse helseproblemene
god prognose hvis man får hjelp,
for eksempel ulike former for samtalebehandling.
Men det tar vi oss ikke råd til. Derimot
har vi råd til å la personer gå over på trygd, sier
hun.
Overraskende funn
To kriterier skal være oppfylt for at en person
skal innvilges uføretrygd i Norge. For det første
skal vedkommende ha en varig nedsatt funksjonsevne,
og for det andre skal den reduserte
funksjonsevnen skyldes medisinsk anerkjent
sykdom, skade eller lyte.
Forskerne Simon Øverland og Anstein
Mykletun har sammen med kolleger ved
Universitetet i Bergen og Kings College i
London undersøkt om de som får uføretrygd
faktisk oppfyller disse kriteriene.
– Våre funn er ganske overraskende. De
som blir uføretrygdet, blir det i stor grad på
grunn av at de selv opplever at de har dårlig
helse og nedsatt funksjonsevne, og ikke fordi
de faktisk har en medisinsk påviselig sykdom,
skade eller lyte, sier Mykletun til nettavisen På
Høyden ved Universitetet i Bergen.
– I dag er den psykologiske evnen til å yte
på jobben blitt mye viktigere enn før. Det stilles
større krav til omstilling og effektivitet, og det er
nok noe av det vi ser i vår undersøkelse, sier han.
Deltakerne ble rekruttert fra Helseundersøkelsen
i Hordaland (HUSK). Forskerne har
koblet informasjon fra HUSK med informasjon
fra blant annet Rikstrygdeverket. Om lag
15 000 personer mellom 40 og 47 år deltok, og
dataene er fra 1997–99.
Til tross for økningen i antall uføretrygdede
har rehabiliteringstiltak generelt hatt moderat
suksess i hele OECD-området.
Forskerne mener funnene deres bør lede til
bedre rehabilitering slik at flere uføretrygdede
kan komme tilbake i arbeid. Rehabiliteringen
kan for eksempel fokusere mer på psykologiske
prosesser, i tillegg til å kurere diagnoser og
lindre symptomer.
TEKST: HANNA HÅNES
Kilder: London School of Economics, Centre for Economic Performance
2006: «The depression report. A new deal for depression
and Axiety Disorders».
Folkehelseinstituttet.
nytt lovforslag krever
mer av arbeidsgiverne
Arbeidsgivere bør få aktivitetsplikt slik at flere med nedsatt funksjonsevne kommer i arbeid,
mener Arbeids- og inkluderingsdepartementet, som har sendt et nytt lovforslag ut på høring.
Aktivitetsplikt innebærer for eksempel at
søkere med nedsatt funksjonsevne innkalles
til intervju, og at man skal være aktiv
for å få flere i arbeid. Lovforslaget samsvarer
med formuleringer i likestillingsloven
og skal ikke gjelde for småbedrifter.
– Vi må ha offensive tiltak for å inkludere
personer med nedsatt funksjonsevne
og innvandrerbakgrunn i
arbeidslivet og samfunnet for
øvrig, sier arbeids- og inkluderingsminister
Bjarne Håkon
Hanssen i en kommentar.
Liten betydning?
Konsulentbyrået ECON
mener at forslaget kan gi
arbeid til flere. Men byrået
tror at forslaget vil ha størst
virkning for innvandrere og
mindre virkning for personer
med nedsatt funksjonsevne.
«Vi anser at barrierene mot
økt yrkesaktivitet samlet sett er
høyere for personer med funksjonsnedsettelser
enn for personer med minoritetsbakgrunn»,
heter det i en ECON-rapport.
Til tross for generelt gode tider på
arbeidsmarkedet og synkende arbeidsledighet
er under halvparten av personer med
nedsatt funksjonsevne i jobb. Arbeidsledigheten
for innvandrere er omtrent tre ganger
så høy som for befolkningen totalt.
Drar i feil retning
– Det handler ikke om hvem du er, men hva
du kan. Mennesker med minoritetsbakgrunn
og funksjonshemmede har kvalifikasjoner
som bedriftene trenger, sier Sigrun
Vågeng, som er direktør for arbeidslivspolitikk
i NHO, til nettstedet nho.no.
Vågeng mener det nye lovforslaget
bryter med avtalen om et inkluderende
arbeidsliv (IA-avtalen), som
partene i arbeidslivet er enige om.
– Forslaget drar ganske enkelt
i feil retning. IA-avtalen retter
oppmerksomheten mot funksjonsevne,
mestring, tilrettelegging
og mulighet. Det nye forslaget
retter i stedet mest oppmerksomhet
mot forhold som hindrer
arbeidsdeltaking og for lite mot de
mulighetene som nesten alltid er til
stede. I tillegg får vi mer byråkrati
og flere kostnader, sier Vågeng.
Hun mener det ikke foregår
allmenn diskriminering i Norge.
– Men det finnes eksempler på at
mennesker blir diskriminert. Derfor jobber
vi hele tiden for et godt og sunt arbeidsliv.
Vi ser at det styrker bedriftene å inkludere
flere med ulik bakgrunn, sier hun.
TEKST: HANNA HÅNES
nedsatt
funksjonsevne
Med nedsatt funksjonsevne menes tap
av eller skade på en kroppsdel eller i en
av kroppens funksjoner. Personer med
psykiske lidelser har ikke nødvendigvis
nedsatt funksjonsevne. Men noen har
nedsatt kognitiv funksjon og redusert
funksjonsevne på grunn av det. Nedsatt
kognitiv funksjon innebærer at man
kan ha problemer med konsentrasjon
og læring, for eksempel kan det være
vanskelig å fange opp beskjeder, eller at
korttidshukommelsen er nedsatt.
Funksjonshemning oppstår når det
foreligger et gap mellom en persons
forutsetninger og arbeidsplassens
utforming eller funksjonskrav. En
person med funksjonshemning kan
likevel utføre 100 prosent jobb hvis han
eller hun har oppgaver man behersker
og kan ta seg fram til arbeidsplassen på
egne bein eller med rullestol.
Som yrkeshemmede regnes arbeidssøkere
som har vært registrert i arbeids-
og velferdsetaten og som har fått sin
evne til å utføre inntektsgivende arbeid
nedsatt, eller fått sine muligheter til å
velge yrke eller arbeidsplass vesentlig
innskrenket. Årsakene kan være flere, for
eksempel sykdom eller en skade.
TEKST: HANNA HÅNES