Last ned temaheftet - Rådet for psykisk helse

– Når man forteller om sine
vansker til kolleger, må man
velge å si det man føler er
tilstrekkelig. Noen er helt
åpne og lever fint med det.
Andre føler at det er ubehagelig
når alle vet alt.
– Jeg er derfor ikke sikker på at det alltid er
riktig å kalle angst og depresjon sykdom,
sier Aarseth.
I Norge har det vært lite forskning på
dette. De erfaringene Psykologbistand har,
tyder på at når arbeidsforholdet er godt,
og den ansatte føler seg ønsket tilbake i
jobb, da er veien tilbake også kortere. Det
handler om nærværsfaktorene, slik som
god ledelse og en hyggelig atmosfære.
Vente og se hjelper ikke
Noen ganger er nærværsfaktorene negative.
Det kan til og med være arbeidsforholdene
som har gjort deg syk.
– Noen føler seg sviktet av arbeidsplassen
før sykmeldingen kom. Da kan
det være særlig vanskelig å gå tilbake.
Selvtilliten synker til bunns. Det blir også
vanskelig å søke ny jobb, sier Aarseth.
– Hvis en som kommer til deg, er deprimert,
og sier at det skyldes forholdene
på jobben, hva gjør du som psykolog og
konsulent i slike tilfeller?
– En depresjon kan i noen tilfeller
skyldes et helseskadelig arbeidsmiljø.
Andre ganger har depresjonen kommet
«av seg selv» og ført til at man ser mørkt
på alt. Derfor er det viktig at en av oss
her i Psykologbistand er med på møter
med arbeidsplassen i slike tilfeller. Noen
ganger blir folk dårlig behandlet, og da
er det vanskelig å gå tilbake til de samme
forholdene som gjorde dem syke. Hvis
TA INITIATIV: - Det er alltid
lurt å ta initiativ til en samtale,
er Aarseths råd til ledere.
– Da skal lederen ta opp det
som er relevant for arbeidet,
være vennlig og interessert
og snakke om hvordan
vedkommende kan få gjort
jobben, sier hun.
dette er åpenbart, bør den det gjelder være
rask med å finne seg nytt arbeid. Arbeidsgiveren
kan bistå med å skaffe hjelp til å
strukturere jobbsøking og styrke selvtilliten.
Bare å vente hjelper ikke!
Aarseth legger til at hvis depresjonen
har kommet av årsaker som ikke har med
jobben å gjøre, trenger vedkommende en
sykmeldingsordning som får ham eller
henne gradvis tilbake i arbeid. Det blir
lederens oppgave å håndtere dette, på
samme måte som ved andre sykmeldinger.
– Ha privatlivet i fred
Aarseth tror noen ledere blir engstelige
når de ser at en medarbeider er i ferd med
å bli psykisk syk.
– Da lar lederne gjerne være å snakke
med vedkommende. Men det er alltid lurt
å ta initiativ til en samtale. Da skal lederen
ta opp det som er relevant for arbeidet,
være vennlig og interessert og snakke
om hvordan vedkommende kan få gjort
jobben, sier hun.
Men lederen skal ikke være noen slags
terapeut.
– Skyldes problemene en skilsmisse,
er det nok å si at man forstår at det ikke
er lett. Man trenger ikke gå inn i alt som
skilsmissen medfører. Folk skal få ha
fobi for kontorlandskap
Enkelte kan få problemer dersom de må flytte
ut av kontoret og inn til en pult midt i et nytt
kontorlandskap. Agorafobi betyr «frykt for
markedsplassen», det vil si frykt for å bevege
seg i åpne områder og folkeforsamlinger.
Selv om man kan holde frykten og ubehaget
i sjakk, koster det krefter. Kreftene kunne i
stedet vært brukt til å gjøre en bedre jobb.
Kontorlandskap passer for grupper som
skal arbeide i team, men benyttes i dag også
for arbeidsplasser hvor folk skal arbeide
én og én med for eksempel regnskap eller
konsulentoppgaver.
privatlivet sitt i fred. Derimot bør man
som leder understreke at man trenger
vedkommende på arbeidsplassen, og
at man vil bistå ved å legge til rette, for
eksempel med nødvendig sykmelding og
gradvis opptrapping for å komme tilbake
med full innsats. En annen løsning kan
være at medarbeideren i en periode får
andre arbeidsoppgaver.
Lurt å vise «svakhet»?
– Det er ikke alle arbeidsmiljøer som tolererer
dette og kaller det «svakhet»?
– Nei, og for medarbeideren lønner
det seg ikke alltid å vise at man er sårbar.
Men man kan være åpen i en profesjonell
ramme. Med det mener jeg at man kan
si at man akkurat nå har en vanskelig
periode og for eksempel trenger en kort
sykmelding, men at man regner med å
være fullt tilbake om en tid.
Som psykolog snakker jeg ofte med
klienter om hva de skal fortelle på jobben
i en slik situasjon. Dersom man trenger en
egen arbeidsordning, for eksempel andre
arbeidstider eller andre oppgaver, er det
viktig å fortelle kolleger om hvorfor man
trenger dette. Hvis man ikke sier noe, vil
kollegene bli frustrerte og lett føle seg
forskjellsbehandlet.
Hva lederen kan gjøre
Hvis en person som må flytte fra eget kontor
til kontorlandskap ikke ønsker det, vær åpen
og imøtekommende for alternative løsninger.
Snakk med medarbeideren som får problemer.
Én løsning kan for eksempel være en skjermet
plass i et hjørne i landskapet, kombinert med
en del hjemmearbeid. En annen løsning kan
være eget kontor. Informer andre ansatte om
at enkeltpersoner har behov for særordninger
og tilpasninger. Du trenger ikke gå i detalj. Hvis
du er redd for å forskjellsbehandle, kan det
ende med sykmelding og trygd for den aktuelle
medarbeideren. Det taper alle på.
Aarseth understreker at man må velge
selv hva man ønsker å si til sine kolleger.
– Når man forteller om sine vansker til
kolleger, må man velge å si det man føler
er tilstrekkelig. Noen er helt åpne og lever
fint med det. Andre føler at det er ubehagelig
når alle vet alt.
trenger en ny type helsetilbud
Sara Aarseth møtte altså ingen klienter
som var i ordinært arbeid da hun arbeidet
i helsevesenet.
– Betyr det at helsevesenet noen ganger
kan være sykeliggjørende?
– Jeg tror det. For eksempel vil flertallet
av oss utvikle angst eller depresjon
ved alvorlige livshendelser og belastninger.
For å få time hos spesialist skal man
dokumentere at man har behov for det.
På veien dit kan man bli syk. Jeg tenker
ofte at vi burde hatt bedriftshelsetjeneste
med bredere porter. De fleste bedrifter
har ikke egne ordninger med lav terskel
for å komme inn til en samtale, sier Sara
Aarseth.
TEKST HANNA HÅNES
FOTO: LINdA BOURNANE ENGELBERTH
Hva ansatte kan gjøre
Hvis du føler sterkt ubehag og får angstfølelse
av å arbeide i åpent landskap, så ta
en prat med din nærmeste leder. Hvis du
synes det er ubehagelig å ta en prat ansikt
til ansikt, skriv en e-post og forklar problemet.
Foreslå gjerne løsninger selv. Argumenter
for at du kan få tilgang til et kontor
hvis slike finnes. Dine kolleger vil som regel
synes dette er ok hvis du forteller litt om
problemet ditt.
TEKST: HANNA HÅNES