Last ned temaheftet - Rådet for psykisk helse

TA MER HENSYN: – Konsekvensen av å presse arbeidstakerne
til å yte mer enn hundre prosent, er en kraftig økning i psykiske
helseproblemer, understreker LO-sekretær Trine Lise Sundnes.
LO-SEKREtæR tRInE LISE SunDnES:
- Det er lov å ha en dårlig dag
– Noe av det mest ulønnsomme som finnes, er et arbeidsmiljø som produserer utbrenthet. Vi må
tilbake til et arbeidsliv hvor vi tar hensyn til hverandre, sier LO-sekretær Trine Lise Sundnes.
– Hvis vi godtar et arbeidsliv som krever at
hver enkelt må yte 150 prosent, må vi også
innse at konsekvensen blir økning i psykiske
helseproblemer, sier Trine Lise Sundnes,
som er den i LO-ledelsen som har hovedansvar
for spørsmål knyttet til et inkluderende
arbeidsliv.
Hun har sittet i LO-ledelsen siden 2001,
og har bakgrunn som tillitsvalgt fra Handel
og Kontor.
– Jeg synes vi skal lære av arbeidstakerne
på Saugbruks i Halden, som sier: «Vi har
ikke produsert en eneste uføretrygdet på
flere år.» Det er akkurat dette det handler
om. Hvis vi kjører hver enkelt så hardt
at det ender med trygd, er det ikke bare
samfunnet som får regninga. Det er også
den enkelte bedrift, som må betale i form av
skatter og avgifter, sier Sundnes.
Innom jobben i helga
Problemene starter ofte lenge før noen står
og banker på døra og vil inn i arbeidslivet
etter en periode med psykiske problemer.
Sundnes påpeker at det på mange arbeidsplasser
i dag gir status å jobbe mye overtid,
eller stikke innom jobben i helga.
– I dette rotteracet kan man ikke ha
funksjonshindre hvis man skal henge med,
men man får det. Derfor blir utstøting og
utestenging en ond spiral. De som trenger
å bli tatt spesielt hensyn til, får ikke jobb,
og de som ikke har store problemer, får det.
Forventninger og krav må senkes, slik at
målsettingen blir å yte 100 prosent, ikke
150 prosent. Et samfunn som forlanger
150 prosent ytelse, er ikke bærekraftig, sier
Sundnes.
Bedrifter som skal ansette personer som
har psykiske problemer, må gjøre noe med
arbeidsmiljøet, mener hun.
– Hvis personer som får en ny sjanse på
arbeidsmarkedet, ikke blir møtt og ivaretatt
på en ordentlig måte, forsvinner de ut av
arbeidslivet igjen etter en periode. Vi må
lage et arbeidsliv hvor det er lov å ha en
dårlig dag. Dessuten må vi normalisere hva
– I dette rotteracet kan man
ikke ha funksjonshindre hvis
man skal henge med, men
man får det.
det vil si å ha psykisk lidelse. Det er noe
samtlige av oss er disponert for, og på alle
arbeidsplasser er det til enhver tid noen som
sliter. Likevel gjøres psykisk helse til noe
sært. Mange tror at vi snakker om å ta inn
«gærninger». Derfor er det viktig å koke det
ned til et spørsmål om hva slags arbeidsplass
vi skal ha. Jeg kjenner ingen som ønsker et
dårlig arbeidsmiljø, sier Sundnes.
– Er psykisk helse et tema som står fjernt
fra de tradisjonelle LO-forbundene?
– Tvert om er det de gamle, trauste
forbundene som har lengst tradisjon for
å jobbe med arbeidsmiljøspørsmål og
med romslige ordninger hvor det er plass
til mangfold. Vår største utfordring er de
bransjene som ikke har tradisjon for å være
opptatt av helse, miljø og sikkerhet.
Krav til bedriftene
Trine Lise Sundnes jobber mye med avtalen
om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen),
som skal sørge for at arbeidslivet blir levelig
for alle, uansett alder, bakgrunn eller
funksjonsevne. Fram til nå har IA-avtalen
stort sett blitt oppfattet som en avtale om
sykefravær.
– Gjennom våre tillitsvalgte på grunnplanet
kartlegger vi hvordan IA-bedriftene
fungerer i praksis. IA skal bety virksomme
systemer for inkludering og godt arbeidsmiljø.
Hvis ikke, skal det ikke være lov å
kalle seg en IA-bedrift, understreker Sundnes.
Hun påpeker for øvrig at IA-avtalen
bygger på arbeidsmiljøloven, som omfatter
alle arbeidstakere uansett om de jobber i en
IA-bedrift eller ikke.
– Vi fikk mye kjeft av våre egne da
arbeidstakerne ble nødt til å holde kontakt
med sjefen under et sykefravær. Men det
har vist seg å være en innfallsport til å ta
opp viktige forhold på jobben, og det har
kommet mye positivt ut av denne ordningen,
forteller Sundnes.
Men hun advarer NAV mot å legge for
stor vekt på hva som feiler arbeidstakere
som har hatt perioder utenfor arbeidslivet.
– Kan ikke NAV heller si hva folk kan,
enn å legge så stor vekt på hva de har
problemer med? Jeg har inntrykk av at
NAV overfokuserer på nedsatt funksjonsevne
når det handler om psykiske problemer.
De ville aldri snakket så mye om
problemer hvis det handlet om en person
med dårlige knær. La heller arbeidsgiver og
arbeidstaker finne ut av ting sammen. Ofte
skal det svært lite til for at man kan fungere
fint i en jobb, og dette finner man ut av på
den enkelte arbeidsplass, sier Trine Lise
Sundnes.
TEKST: BENTE THORESEN
FOTO: LINdA BOURNANE ENGELBERTH