Globus Samfunnsfag 6 Lærerveiledning - Cappelen Damm

Grunnloven
Norge er et demokratisk kongedømme. Landet styres etter lover og prinsipper i Grunnloven,
og etter den praksis som har blitt fulgt i lengre tid og dermed blitt retningsgivende for deler av
vårt styresett, sedvanerett.
Følgende tre prinsipper lå til grunn for Grunnloven, og gjelder fremdeles:
Folkesuverenitetsprinsippet: Gjennom frie valg bestemmer det norske folk hvem som skal
styre Norge, og hvordan landet skal styres.
Maktfordelingsprinsippet: Den samlede statsmakt fordeles på tre statsorganer – Stortinget
har lovgivende makt, regjeringen har utøvende makt og domstolene har dømmende makt.
Dette ble gjort for å hindre maktmisbruk.
Respekt for menneskerettigheter: Dette skulle sikre grunnleggende rettigheter for landets
innbyggere, og hindre at de ble utsatt for maktovergrep.
Parlamentarismen
I 1884 ble parlamentarismen innført som styringsprinsipp. Bakgrunnen var et ønske om en
sterkere demokratisk styring av landet. Tidligere var Kongen og hans råd, regjeringen,
uavhengig av Stortinget, og kunne sette til side vedtak som var fattet av de folkevalgte.
Innføringen av parlamentarismen førte til at regjeringen ble kontrollert av Stortinget.
Parlamentarisme vil i praksis si at regjeringen må gå av hvis den får stortingsflertallet mot seg
i en viktig sak. Det kan skje ved at det settes fram et mistillitsforslag i Stortinget. Da uttrykker
flertallet mistillit til den sittende regjeringen, som dermed rettslig tvinges til å gå av.
Regjeringen kan også stille kabinettsspørsmål. Et kabinettsspørsmål er et forslag som
fremmes for Stortinget. Når en regjering stiller kabinettsspørsmål på en sak, betyr det at den
vil gå av dersom stortingsvedtaket går imot regjeringen.
Det står ikke noe om parlamentarisme i Grunnloven. Dette prinsippet er blitt til gjennom
politisk praksis, og regnes som like bindende som om det hadde stått i Grunnloven,
konstitusjonell sedvanerett.
For å sikre landets borgere enkelte demokratiske rettigheter, er noen svært viktige
rettsregler blitt grunnlovfestet. Det står blant annet at:
– ingen kan dømmes uten lov, og ingen kan straffes uten dom
– det er trykke- og talefrihet i Norge
– det er religionsfrihet
– ingen blir fratatt eiendom uten full erstatning
– alle har rett til arbeid og medbestemmelse på arbeidsplassen
– staten har et særlig ansvar for den samiske folkegruppa
Kongen
Kongen, som statsoverhode, er det samlende symbol for all statlig myndighet. Kongens
plikter i dag er representative og seremonielle. Han åpner Stortinget hver høst, leder
Statsrådets møter og spiller en viktig rolle ved regjeringsskifter. Kongen og dronningen
avlegger statsbesøk i utlandet og er vertskap når vi får besøk av statsoverhoder fra andre land.
Kongen har rang av general i Hæren og Luftforsvaret og admiral i Sjøforsvaret. Han er også
Den norske kirkes formelle overhode.
Odelstinget og Lagtinget
20. februar 2007 vedtok Stortinget en Grunnlovsendring: 1. oktober 2009 oppheves
Odelstinget og Lagtinget. Fram til da behandles lovforslag av Odelstinget og Lagtinget. Fra
1. oktober må et lovforslag behandles to ganger av Stortinget i plenum. Det blir bare vedtatt
hvis forslaget aksepteres to ganger i påfølgende møter. Hvis forslaget blir forkastet ved første