Personer med nedsatt funksjonsevne

Sykefraværet i Norge har økt siden midten av 1980-tallet til i dag. Dette
kan langt på vei forklares med at kvinner i større grad har kommet inn i
arbeidslivet (Bjørnstad 2009). Sykefraværet øker med arbeidstakernes alder.
Samtidig viser sykefraværsstatistikk, i Norge som i andre land, at kvinner
har høyere sykefravær enn menn. Dette gjelder i alle aldersgrupper fra 20
til 69 år. Sett i forhold til menn er sykefraværet hos kvinner spesielt høyt i
aldersgruppen 20–39 år. Fra 1989 til 2008 økte kvinners sykefravær med
36 prosent, mens menn kun hadde fre prosents økning. Mye av veksten i
kvinners sykefravær har sammenheng med økning i svangerskapsrelatert
sykefravær. Antall dagsverk tapt på grunn av svangerskapsplager er for
eksempel femdoblet fra 2001 til 2008. Andre forklaringsfaktorer når det
gjelder sykefraværet, knyttes til det sterkt kjønnsdelte arbeidslivet i Norge,
blant annet ulikhet i inntekt, feksibilitet i arbeidstid og arbeidskontrakter
samt sosioøkonomiske forskjeller (Ose mf. 2006).
Personer med innvandrerbakgrunn har et høyere sykefravær enn resten av
befolkningen, men når man kontrollerer for type yrke og inntekt, forsvinner
ulikhetene (Clausen mf. 2009). Mange innvandrere jobber i yrker med lav
jobbsikkerhet og få rettigheter.
Det fnnes lite kunnskap om hvorvidt funksjonshemmede har høyere
sykefravær enn andre. Funksjonshemmedes grad av sykefravær er med
andre ord dårlig dokumentert. Samtidig er det et faktum at det å ha nedsatt
funksjonsevne ikke er synonymt med nedsatt arbeidsevne og høyt sykefravær.
sosial dumping
Utnyttelse av utenlandske arbeidstakere forekommer i norsk arbeidsliv.
Innvandrere er overrepresentert i bransjer som er kjennetegnet av lave
lønninger og utstrakt bruk av midlertidige ansettelser, blant annet renhold,
varehandel og hotell og restaurant.
Arbeidstilsynet har avdekket lavere lønninger og dårligere sikkerhets- og
arbeidsmiljøstandarder enn det som er akseptabelt, og mener utviklingen går i
retning av et todelt arbeidsmarked.
Nesten 75 000 arbeidstakere var registrert på korttidsopphold i 2009. 9
Dette var en nedgang på 7,2 prosent fra året før, noe som henger sammen
med lavkonjunkturene. En tredel av disse arbeidstakerne kom fra EU-land i
Øst-Europa. Flest var ansatt i bedrifter som leier ut arbeidskraft (21 prosent).
Deretter kom næringene bygg og anlegg med 18 prosent og industri med 13
prosent.
Norske familiers bruk av au pairer har økt de siste årene. I årene 2000–
2009 ble antallet au pairer som kom til landet, fredoblet. En stadig større
andel av dem er flippinere. I 2009 var 73 prosent av 2860 au pairer fra
Filippinene til tross for at flippinske myndigheter har forbudt sine innbyggere
å reise ut som au pairer fordi de mener arbeidsvilkårene er for dårlige.
Au pairene rekrutteres hovedsakelig gjennom private nettverk i Norge
og på Filippinene.
9
Opphold under seks måneder.
«En studie av kvinnelige
renholdsarbeidere viser at
svært mange sliter psykisk,
og i særdeleshet de med
innvandrerbakgrunn.
33 prosent av kvinnelige
renholdsarbeidere med
utenlandsk bakgrunn oppga
i studien at de har psykiske
plager som kan relateres
til angst og depresjon.
Kvinnelige renholdere født
utenfor Norge er dermed tre
ganger så utsatt for angst
og depresjon som den
kvinnelige befolkningen for
øvrig, der 8,5% har psykiske
plager.»
Aasen Jacobsen,
IMDI-rapport 7—2009
«Når andre ansatte ser at
en kollega med store fysiske
problemer klarer å gå på
jobb, blir terskelen høyere for
å sykmelde seg. Resultatet
blir lavere sykefravær. Vi
mangler imidlertid tall
som viser sykefraværet
hos funksjonshemmede i
forhold til arbeidstakere uten
funksjonshemming.»
SINTEFs evaluering av Telenor
Open Mind-programmet,
2006
ARBEIDSLIV 49