Last ned pdf - Norges Astma- og Allergiforbund

EKSEMBEHANDLING 

Vi gjør Norge friskere 

BEHANDLING AV ATOPISK EKSEM OG KONTAKTEKSEM 1

Innhold 

Hva er eskem? ........................................................................... 3 

Fakta om huden ......................................................................... 4 

Atopisk eksem ........................................................................... 5 

Kontakt og kjærlighet ................................................................ 7 

Gode råd ved eksem .................................................................. 8 

Behandling av eksem ............................................................... 11 

Kontakteksem .......................................................................... 17 

Behandling av kontakteksem ................................................... 19 

Eksembrosjyren fra NAAF er utarbeidet av sykepleierne Grethe Amdal, 

Helle S. Grøttum og hudlege dr. med. Claus Lützow-Holm. Innholdet er revidert 

i 2012 av hudlege dr. med. Claus Lützow-Holm og sykepleier Rose Lyngra. 

2 BEHANDLING AV ATOPISK EKSEM OG KONTAKTEKSEM

Hva er eksem? 

Eksem er en samlebetegnelse som omfatter ulike kløende hud- 

sykdommer. De vanligste formene er atopisk eksem, kontakteksem, 

seborroisk eksem og bleieeksem. Atopi betyr annerledes, i dette 

tilfelle er det huden som er annerledes og her bruker vi betegnelse for 

arvelig betinget allergisk eksem. 

Eksem kan være kronisk (langvarig) eller akutt, og har hos de fleste et 

forløp med bedring om sommeren og forverring om vinteren. Den 

kroniske formen karakteriseres av et kløende utslett. Som følge av 

kloring dannes det ofte områder med fortykket hud som lett sprekker. 

Akutt eksem er preget av rød, hoven og kløende hud med eventuelt 

væskefylte blemmer i huden. 

Ved eksem er forsvaret mot infeksjon i huden svekket, og ved 

infeksjoner kan det lett oppstå forverring i eksemet. 

I denne brosjyren omtales atopisk eksem og kontakteksem. 

Akutt eksem 

gir rød, hoven 

og kløende 

hud. 


De som er 

disponert for 

atopisk eksem, 

har færre 

talgkjertler og 

redusert 

produksjon av 

talg. 

Fakta om huden 

Huden er vårt største organ og skal beskytte kroppen mot faktorer i 

omgivelsene, som f. eks bakterier, virus, solstråling, mekanisk skade, 

kulde og varme. Den deltar i reguleringen av kroppstemperaturen og 

hindrer uttørking. Dessuten har huden et fettlager som er et energidepot. 

Huden består av tre lag med ulike strukturer og funksjoner. 

Ytterst finnes overhuden (epidermis), deretter lærhuden (dermis) og 

lengst ned underhuden (subcutis). I overhuden finnes hornlaget. Det 

dannes ulike typer fettstoffer i hudens spesielle talgkjertler. De som er 

disponert for atopisk eksem, har færre talgkjertler og redusert 

produksjon av talg. Mange med atopisk eksem har en genetisk feil i et 

protein i overhuden som er vesentlig for det vi kaller for barrierebrist 

- en hud som tåler mindre enn andres. Konsekvensen blir ofte tørr 

hud med flassing, sprekker, sårdannelse og kløe. 

Ingen kjenner den egentlige årsaken til eksem. Atopisk eksem 

oppstår ved en kombinasjon av ulike årsaker som arv, genetikk, miljø 

og livsstil. 


Atopisk eksem 

Atopisk eksem er en betennelse i huden som gir kløe. Betennelse 

skyldes sjelden allergi eller infeksjon og det er ikke smittsomt. 

Dette er den vanligste form for eksem hos barn, også kalt barne- 

eksem. Sykdommen kan være kronisk med et svært vekslende forløp. 

Eksem kan være en utfordring både for barn, foreldre og behandlere. 

Atopisk eksem kan forekomme hos barn fra tidlig spedbarnsalder og 

oppover i barneårene. Hos mange barn avtar plagene mot skolealder 

og hos noen kan de bli borte. Eksem kan imidlertid komme igjen 

senere, i tenårene eller i voksen alder. Enkelte kan ha atopisk eksem 

hele livet. 

Atopi innebærer at barnet har et medfødt arvelig anlegg for atopiske 

sykdommer. Atopisk sykdom er bl.a. atopisk eksem, astma, pollenallergi 

(sesongpreget) og helårsallergi i øyne og nese. Personer med atopisk 

eksem har økt tendens til å utvikle håndeksem. Denne kan oppstå helt 

spontant, men kan forverres ved hyppig håndvask og i kontakt med 

hudirriterende stoffer (se avsnitt om ikke-allergisk kontakteksem). 

Atopi innebærer 

at du har 

et medfødt 

arvelig anlegg 

for atopiske 

sykdommer. 


Sykdomsforløp ved atopisk eksem: 

Svært ofte ser vi at atopisk eksem forandrer karakter etter hvert som 

barnet vokser. 

Ved småbarnseksem (0-2år) sees ofte forandringer i ansiktet med 

røde, små nupper, vannholdige blemmer, væskende sår og sprekker. 

Etter hvert kan det komme utslett på kropp, armer og ben. 

Ved barneeksem (opp til 12 år) vil utslettet oftest være mest uttalt i 

knehaser og albuebøyer samt håndledd og fotrygg. Mange har eksem 

bare på ett eller noen av disse stedene. 

I tenårene og voksen alder kan utslettet fortsatt være til stede i 

albuebøyer og knehaser. I tillegg er det ofte også utslett i ansikt, på 

bryst, hender og andre kroppsdeler. 

6 BEHANDLING AV ATOPISK EKSEM OG KONTAKTEKSEM 

• Atopisk eksem begynner ofte 

når barna er noen måneder 

gamle og forsvinner hos de 

fleste innen de er fire år. 

• Utbredelsen av atopisk eksem 

har fordoblet seg de siste tre 

tiårene. Så mange som 

15-30 % av barna i industriali- 

serte land har denne 

sykdommen. 

• Det antas at ca. 15 % av barn i 

Norge har eksem i en periode 

av barndommen.

Kontakt og kjærlighet 

De første leveårene er grunnleggende for dannelse av barnets selvbilde. 

Barn lærer å se seg selv gjennom andres øyne. Personer som er 

mye i kontakt med barnet, virker som et speil. 

Huden hos barn som har eksem kan være klissete av salve og ha 

synlige sår. Noen kan oppleve det vanskelig å gi et barn med eksem i 

ansiktet en spontan klem. Disse barna kan risikere å få mindre 

kroppskontakt og færre kjærlige klemmer fra tanter, onkler og venner 

enn andre barn. Barna merker at de blir møtt annerledes enn andre 

barn og dette kan medføre at barnet utvikler et dårlig selvbilde. Det er 

viktig at voksne er klar over denne risikoen og tar hensyn til dette. For 

eksempel ved å sørge for at smørebehandling og bad blir positive 

opplevelser med mye kos og kroppskontakt. 

Enkelte tror at eksem er smittsomt, at man bør holde seg unna 

personer med sykdommen. Dette medfører selvsagt ikke riktighet. 

Eksem er ikke smittsomt! 

Noen kan 

oppleve det 

vanskelig å gi 

et barn med 

eksem i 

ansiktet en 

spontan klem. 

De første 

leveårene er 

grunnleggende 

for utvikling av 

barnets 

selvbilde. 


For noen kan 

enkelte 

matvarer 

forverre det 

atopiske 

eksemet. 

Unngå at 

barnet blir for 

varmt og svett. 

Bruk luftige 

klær og sko. 

Gode råd ved eksem 

Amming 

Forebygging via kosthold hos mor under svangerskapet og etter at 

barnet er født synes å ha liten effekt på utviklingen av atopisk eksem hos 

barnet, men undersøkelser tyder på at symptomer på atopisk 

eksem kan utsettes hos noen hvis barnet ammes de første fire til 

seks levemåneder. 

Kostråd 

Å utelate matvarer til barn anbefales kun når det er fastslått at barnet 

ikke tåler den bestemte matvaren. Start aldri dietter på barn uten i 

samråd med lege. For noen kan enkelte matvarer forverre det atopiske 

eksemet. Dette er en overfølsomhetsreaksjon, sjelden allergi. Det er 

individuelt hvor mye eksemet påvirkes og mengden som spises vil ha 

betydning. Vanligvis irriterer matvarene mest når eksemet 

er i en aktiv fase. Eksempler på slike matvarer er tomat 

/ ketchup / tomatpuré, jordbær, sitrusfrukter og 

enkelte konserveringsmiddel og fargestoffer 

(E210-E219) som finnes i bl.a. saft, 

sukkertøy, syltetøy og brus. 

Påkledning 

• Tøy av grov ull og kunststoffer virker irriterende på huden. 

Unngå derfor tøy som er laget av disse materialene direkte mot 

huden. Fleece og ull av høy kvalitet med fine fibre kan ofte tolereres. 

• Bomull tåles godt av de fleste, gjerne hvitt eller ubleket og godt 

utvasket. Det er viktig at tøyet ikke strammer. 

• Farget tøy kan inneholde irriterende fargestoffer og formaldehyd 

(kjemikalie). Vask alltid nytt tøy før det tas i bruk. 

• Bruk vaskemidler uten parfyme og reduser bruken av skyllemiddel. 

For noen kan ekstra skylling være nødvendig for å fjerne rester av 

såpe. Tøyet blir ofte mykere etter stryking eller tørking i tørketrommel. 


• Et godt tips kan være å ta på vrengte klær for å unngå irritasjon fra 

sømmer og evt. klippe bort merkelapper. 

• Kløhansker / bomullshansker, korte negler og hel pysj er nyttig for å 

unngå oppkloring. 

• Unngå at barnet blir for varmt og svett. Bruk luftige klær og sko. 

Soverommet 

Kløe forverres av varme, derfor bør soverommet være svalt og luftig. 

Anbefalt temperatur er under 18 °C og luftfuktighet på under 40 RF 

(relativ fuktighetsprosent). 

Barn som har atopisk eksem bør ligge i egen seng fordi det kan bli 

ekstra varmt å ligge i samme seng som foreldrene. Bruk sengetøy i 

ren bomull og skift ofte, minst hver 14. dag. Sørg for god utlufting og 

sirkulasjon døgnet rundt. 

Inneklima 

Dersom det er påvist allergi overfor pelsdyr hos noen i familien eller 

hvis kontakt med pelsdyr gir mer eksemplager frarådes hold av pelsdyr. 

Godt renhold er viktig. Unngå heldekkende tepper og bruk sentral- 

støvsuger eller støvsuger med hepa - eller mikrofilter. Unngå 

støvsamlere. Bruk lekekasse med lokk og bokskap istedenfor åpne 

kasser og hyller. Røyking skal ikke forekomme innendørs. 

Skole og barnehage 

Foreldre bør informere skole og barnehage om barnets eksem. 

Spesielt der det er nødvendig med behandlingstiltak, smøring etc, i 

løpet av dagen. Hvis det er behov for informasjon eller opplæring av 

personalet kan barnets lege eller helsesøster bli spurt. Norges Astma- 

og Allergiforbund har informatører i enkelte region- og lokallag som kan 

benyttes til generell informasjon og opplæring. Det er skolens eller 

barnehagens ansvar å vurdere om det er behov for andre hjelpetiltak der. 

Kløe kan 

forverres av 

varme derfor 

bør sove- 

rommet være 

svalt og luftig. 

Foreldre bør 

informere skole 

og barnehage 

om barnets 

eksem. 


Illustrasjonsfoto: colourbox.no 

Hvis behov, kan 

kortisonkrem / 

Elidel eller 

Protopic 

påføres om 

kvelden, etter 

avsluttet soling. 

Sport 

Økt svette og kroppsvarme i forbindelse med anstrengelse kan forverre 

kløe, likeså kan huden bli tørr etter bading i basseng. Klorvannet kan 

irritere huden og gi kløe. Riktig behandling før og etter aktivitet er 

rikelig med fuktighetskrem og evt. kjølende dusj. Barnet bør få være 

med på flest mulig vanlige aktiviteter sammen med andre barn, men 

det må tilrettelegges for smøring med fuktighetskrem før og etter 

aktiviteter. 

Sol og saltvann 

Sol og saltvann bedrer eksemet hos de fleste. Personer som har 

eksem kan oppleve bedring etter opphold på et varmt og solrikt sted 

med mulighet for bad i saltvann. 


Solkrem med høy faktor som beskytter mot 

både UVA- og UVB stråler bør brukes fra 

tidlig om våren fordi solbrenthet øker kløe 

og forverrer eksemet. Smør ofte og beskytt 

huden med lette klær. 

Man bør unngå å smøre med både kortisonkrem 

og Elidel/Protopic før soling. Kortison 

inaktiveres av solen. Solen kan erstatte Elidel 

og Protopic, men hvis behov kan både disse 

kremene og kortison påføres om kvelden 

etter soling. 

Vinter og kulde 

Fuktighetskremer må også brukes om vinteren, 

men den beskytter ikke mot frostskader. 

Barnet må derfor også bruke gode vinterklær, 

som ikke irriterer og klør. Ved sterk 

kulde bør det meste av huden tildekkes.

Behandling av eksem 

Målet med eksembehandling er å lindre symptomer som tørr hud, 

kløe og infeksjoner. Behandlingen må følge eksemets svingninger og 

vil i perioder kreve opptrapping til mer intensiv behandling. Ved for- 

verring i eksemet, er det derfor viktig med rask og effektiv behandling. 

Når eksemet har roet seg, kan tilbakefall forebygges gjennom systematisk 

smøring og ved å unngå forverrende faktorer. Be behandlende 

lege skrive et behandlingsskjema / nedtrappingsskjema. 

Kunnskap om å leve med eksem og opplæring i smøreteknikk er av 

vesentlig betydning for at behandlingen skal bli vellykket og for at den 

som har sykdommen skal få best mulig livskvalitet. Undervisning bør 

gis til den som har sykdommen, foreldre og andre nære omsorgs-personer. 

Skole og barnehage bør også orienteres. 

Behandlingsråd i denne brosjyren er basert på vitenskapelige 

dokumenterte behandlingsprinsipper. 

Tørr hud / mykgjørende midler 

Det er viktig å tilstrebe myk, smidig og motstandsdyktig hud. Ulike 

fuktighetskremer har ulikt fettinnhold. Jo tørrere hud, desto fetere 

krem bør brukes. Eventuelt kan man benytte kremer med havreekstrakt 

eller karbamid som binder hudens egen fuktighet. De kan svi litt, men 

det er helt ufarlig. Valg av kremtype er ofte basert på erfaring. 

Du må prøve deg frem og velge kremer som du / ditt barn liker. 

Kunnskap og 

opplæring er 

viktig for en 

vellykket 

behandling. 

Velg kremer 

som 

du / barnet 

liker. 


Vask alltid 

huden før 

oljebad / dusj. 

Oljebad bør 

unngås hvis 

huden er 

infisert eller 

barnet harfeber 

Benytt gjerne godt dokumenterte kremer fra apoteket. Spør etter 

prøvetube. De dyreste kremene er ikke nødvendigvis de beste. Bruk 

produkter uten parfyme. Smøring morgen og kveld kan være til- 

strekkelig, men ved uttalt tørr hud med mye kløe er hyppigere 

smøring nødvendig. Ved vask og dusjing anbefales lite såpe/sjampo. 

Ved tørr hud kan oljebad 2-4 ganger i uken være et godt supplement. 

0,5 dl. olje tilsettes et stort badekar fylt med vann som ikke er for 

varmt, ca. 35 °C. Bad i 15-20 minutter. Ved dusjing kan dusjolje eller 

fuktighetskrem benyttes i stedet for såpe. Vask alltid huden før 

oljebad /dusj. Oljebad bør unngås hvis huden er infisert eller barnet 

har feber. 

Våtbandasje (wet wrap) er en annen kløedempende behandling, 

spesielt egnet ved nattekløe. Prinsippet er at man smører huden godt 

før den dekkes til med et lag varme, fuktige Tubifastbandasjer med tørr 

bandasje over (bruk kun “Tubifast”-bandasje fordi vanlig 

tubegas og bandasje ikke holder på fuktigheten). 


Rød, hissig hud 

Ved røde kløende eksemflekker er kortisonkrem oftest 

førstevalget 

Kortisonpreparater deles inn i fire grupper, der gruppe 

1 er mildest. Noen av kremene er tilsatt antimikrobielle 

stoffer mot sopp og bakterier. Gruppe 1 kremer kan 

påføres 1-2 ganger daglig på det mildeste eksemet. 

Generelt kan man si at man skal bruke sterke nok 

preparater lenge nok. Ved å velge for svake kortison- 

kremer, kan man risikere manglende kontroll over 

eksemet og oppbluss kommer oftere og oftere. 

Ved oppbluss i eksem hos barn, bør man starte med 

gruppe 2 eller 3 kortison. Når man har fått kontroll 

over kløen, kan man gå over til å smøre sjeldnere, 

hver 2.-3. dag.

Ved ytterligere bedring kan man gå over til en mildere krem, for 

deretter å trappe ned behandlingen til hver 2.-3. dag. Er huden blitt 

hel, skal man fortsette å smøre 1-2 ganger per uke i minst 2-4 uker for 

å sikre et best mulig resultat. Det anbefales rikelig med fuktighetskrem 

morgen og kveld samt etter dusj eller bad, også i perioder med hel, 

eksemfri hud. 

Smør inn kortisonkremen 1-2 ganger pr dag (følg det råd legen gir) på 

aktivt utslett slik at den trekker godt inn, og etter få minutter (ca.10) 

smøres fuktighetskrem på all tørr hud. Hvis huden trenger det, smøres 

ny fuktighetskrem en gang til i løpet av dagen – da frigjøres det ”gamle” 

kortisonet på nytt uten at en smører ny kortison. 

Bruk av kortisonkremer er trygt hvis man bruker riktig preparat på riktig 

sted med riktig tidsintervall. Når man har fått kontroll over kløen er 

pauser uten kortisonkrem nødvendig for å unngå bivirkninger i huden. 

Eksemkremer uten kortison, såkalte immunmodulatorer (Elidel® og 

Protopic®) kan være gode alternativer til kortisonkrem. Disse påføres 

2 ganger daglig. Fordelen med Elidel / Protopic er at de ikke påvirker 

hudtykkelsen når langvarig eksembehandling er nødvendig, dersom 

kortisonkrem ikke virker tilfredsstillende, eller når man ikke får kontroll 

ved å bruke kortisonkremer uten fare for bivirkninger. 

Oljebad kan være et alternativ (se avsnitt om tørr hud). 

Kaliumpergmanganat 3 % kan brukes på rød, hissig hud (se avsnitt om 

infisert eksem). 

Infisert eksem 

Eksemet kan være infisert når det er mer rødt og hissig enn til vanlig. 

Ofte vil det begynne å væske og etter hvert dannes skorper. Årsaken er 

at det har kommet bakterier eller virus i eksemet. For at behandlingen 

skal bli vellykket, må infeksjonen behandles i tillegg til eksemet. 

Kaliumpergmanganat bad 3 % tørker ut væskende utslett og er 

bakteriedrepende. Badet kan brukes som karbad eller som lokalbad til 

eventuelt hender og føtter. Fukt bandasjer og legg på eksemet. 

Våtbandasje 

(wet wrap) er 

en kløe- 

dempende 

behandling, 

spesielt egnet 

ved nattekløe. 

Bruk av 

kortisonkremer 

er trygt hvis 

man bruker 

riktig preparat 

på riktig sted 

med riktig 

tidsintervall. 


Bad i 10-20 

minutter daglig 

til infeksjonen 

er under 

kontroll og 

eksemet ikke 

væsker, vanligvis 

i 2-5 dager 

Ca. 1,5 dl av løsningen blandes i badekaret til vannet får solbærsaftfarge. 

Bad i 10-20 minutter daglig til infeksjonen er under kontroll og 

eksemet ikke væsker, vanligvis i 2-5 dager. Er det tvil om eksemet er 

infisert, bør en ta et slikt bad. Badet gjør huden brun og fargen kan 

smitte over på tøyet. For å unngå misfarge på badekaret, kan dette 

dekkes med plast. Neglene kan smøres inn med vaselin eller lakkeres 

med neglelakk for å unngå at de tar farge fra kaliumbadet. 

Alsolomslag 1 % virker hemmende på bakterier og sopp. Oppløsningen 

benyttes på mindre områder av huden som ansikt / hender. 

Kompresser dyppes i Alsoloppløsning, krystes og legges på eksemet i 

ca. 20 minutter. Oppløsningen er reseptbelagt. 

Krystallfiolett oppløsning er en fargeløsning som virker hemmende på 

bakterier og sopp. Bruk en bomullspinne, stikk den i flasken og pensle 

på sprekker og sår. Bruk hver pinne bare en gang. Skal ikke brukes på 

slimhinner. Er du i tvil om eksemet er infisert, er det trygt å pensle på 

krystallfiolett. En til to ganger om dagen er tilstrekkelig. Så lenge det 

er blått, er det virksomt. Det kan være aktuelt å smøre andre kremer i 

tillegg til krystallfiolett. Vent til oppløsningen har tørket. Obs: Lett å 

lage stygge flekker på klær og inventar. 

Bakteriehemmende/-drepende kremer kan være nyttige fordi de er 

enklere å bruke og mer kosmetisk akseptable enn behandlingen nevnt 

tidligere. Ofte kan det være aktuelt å gå over til disse kremene når 

utslettet har roet seg eller ved væskende eksem. Kremene finnes med 

og uten kortison og benyttes fra 2 til 5 dager. 


Antibiotikakur kan i noen tilfeller være nødvendig ved uttalte eksemplager 

og da sammen med annen behandling med kortisonkremer. 

Andre behandlingsformer 

Eksem i ansiktet. Ansiktet er det området der det oftest oppstår eksem 

ved debut av sykdommen, men dette varer sjelden ut over 12-18 mnd 

alder. 

Det skal behandles som annet eksem, men tendens til rødlig hud i 

ansiktet i denne alderen uansett, kan gjøre det vanskelig å avgjøre hva 

som er eksem og hva som er en ubetydelig rødme i kinne og hake. 

Husk: Det som ikke plager barnet trenger ikke å plage foreldrene! 

Aktivt eksem skal behandles med milde kortisonkremer for å dempe 

kløe og fortykket hud. Hvis det er tegn til infeksjon (væsking, skorper) 

bør det brukes antiseptiske kremer i tillegg (Brulidine, Microsid). 

Kaliumpermanganat og krystallviolett egner seg dårlig til ansiktet. 

Det er meget viktig å bruke beskyttende kremer som Ceridal lipogel, 

flere ganger pr dag, samt å unngå irriterende ullstoffer direkte på 

huden. Vær oppmerksom på irritasjon at matvarer, særlig sitrus, 

tomater og lignende virker direkte irriterende på huden. 

De immunregulerende midlene Protopic og Elidel er generelt godt 

egnet til ansiktet, men er ikke registret for bruk under 2 års alder. Etter 

avtale med lege med erfaring med disse midlene kan de brukes med 

godt dokumentert effekt i spesielle tilfeller. 

Kløestillende medikamenter før sengetid brukes av enkelte ved uttalt 

kløe og natteuro. Gis i kortere perioder og etter avtale med lege. 

Medisinsk lysbehandling (UVA + UVB) kan være effektivt ved langvarig 

eksem. Noen blir imidlertid verre, muligens som følge av svetteirritasjon. 

Behandlingen er tid- og ressurskrevende og er sjelden aktuell 

til barn under skolepliktig alder. Utføres kun hos hudleger. 

Fungoral sjampo kan brukes av enkelte voksne med eksem i hode-/ 

halsområdet. Konferer med behandlende lege. 

Fungoral 

sjampo kan 

brukes av 

enkelte voksne 

med eksem i 

hode-/halsområdet 


Ta kontakt med 

ditt lokale 

NAV-kontor 

eller se 

www.nav.no og 

www.naaf.no 

for flere 

opplysninger. 

Oljevask/salisylhårolje kan brukes av og til ved tørr, kløende hodebunn. 

Alle preparatene som er omtalt fås kjøpt på apoteket. 

Noen er reseptbelagte. 

Eksem og trygderettigheter 

Diagnosen eksem utløser ingen hjelpetiltak og stønader da sykdommen 

kan være varierende i både utbredelse og alvorlighetsgrad. 

Hvis det etter utredning i spesialisthelsetjenesten blir konstatert behov 

for fast forebyggende smøring og opptrapping av behandling ved oppluss 

etc. kan en for barn under 18 år søke om hjelpestønad etter folketrygdeloven 

§ 6-4. Søknadsskjema finnes på www.nav.no eller på lokalt 

NAV-kontor. Etter folketrygdloven § 5-22 kan det gis bidrag til dekning av 

utgifter til reseptfrie salver, kremer og oljer som benyttes i behandlingen 

av betydelige (utbredte) og kroniske hudlidelser med uttørring av huden. 

For å få innvilget dette må hudlege eller barnelege sende inn søknad 

til regionskontoret i Helseøkonomiforvaltningen (HELFO). Søknaden 

må inneholde en oversikt over aktuelle preparater. 

En må betale en fastsatt egenandel pr. kalenderår og har mulighet for å 

få refundert 90% av det overskytende. Dette medfører at det alltid er 

nødvendig å samle på kvitteringer som så sendes HELFOs regionskontor 

for refusjon. 

Spesialist kan også søke om blåresept på individuelt grunnlag for bruk 

av Protopic og Elidel, etter egne regler. Spør legen. 

Etter folketrygdloven § 6-3 er det mulig for de aller mest behandlingskrevende 

og omfattende eksemtilstander, etter nærmere regler, å få 

innvilget grunnstønad ved ekstrautgifter på grunn av stor slitasje på klær 

og sengetøy. 

Ta kontakt med ditt lokale NAV-kontor eller se www.nav.no og 

www.naaf.no for flere opplysninger. Kontakt Helseøkonomiforvaltningens 

(HELFOs) opplysningstelefon, 815 70 070 eller se www.helfo.no 

og www.naaf.no/minguide 


Andre nyttige tips ved eksem 

Ved eksem rundt munnen, kan det være lurt å smøre med vaselin eller 

annen fet krem (Ceridal lipogel®) før måltid for å beskytte huden og 

forhindre ytterligere irritasjon av eksemet. Viktig å vaske vekk matrester 

etter måltidet. 

All eksembehandling er individuell og behandlingsskjema ved moderat 

til alvorlig eksem settes opp i samråd med lege. De fleste har god 

effekt av kortisonkremer som er brukt riktig, og feilbruk / underbruk 

(for svak krem for kort tid) er et mye større problem enn bivirkninger 

(fortynningen av normal hud). Spør legen hvor mye krem som er trygt 

å bruke, så slipper du å tvile. Manglende behandling har flere bivirkninger 

enn kortisonbehandling fordi det kan hemme motorisk utvikling, 

gi barnet nedsatt selvbilde og gi arr etter oppkloret hud. 

Vanlig renhold av huden er viktig for velvære. 

Kontakteksem 

Kontakteksem oppstår når huden reagerer på stoffer den kommer i 

direkte kontakt med. Tilstanden kan være både allergisk og ikke- 

allergisk. Kontakteksem er sjelden i småbarnsalderen, men fra 

skolealder sees en økt forekomst. Kontakteksem som nettopp har 

oppstått eller blusset opp igjen fører til rød og hoven hud med små 

og store blemmer og væskende sår. Hvis kontakteksemet har vart 

lenge, er huden mer tørr og sprukken. Sterk kløe er vanlig. 

Ikke-allergisk kontakteksem 

Den ikke-allergiske reaksjonen skyldes direkte kontakt med hudirriterende 

stoffer som rengjøringsmidler, vann og desinfeksjonsmidler. Det 

kalles også toksisk eller irritativt eksem. Denne type eksem oppstår når 

overhudens beskyttende lag ødelegges ved kjemisk eller fysisk skade. 

Huden tørker ut og blir rød og flassende med tendens til sprekker. 

Denne type eksem er vanlig hos de som har tørr og atopisk hud. 

Spør legen hvor 

mye krem som 

er trygt å bruke, 

så slipper du 

å tvile. 


Allergisk kontakteksem 

Den allergiske reaksjonen utløses av allergifremkallende stoffer. De 

vanligste stoffene som forårsaker kontakteksem er nikkel, kobolt, 

krom, lateks, parfymestoffer, tiomersal (konserveringsmiddel), 

kolofonium (harpiksforbindelse), perubalsam (duft- og smakstoffer), 

kathon CG (konserveringsmiddel), lanolin (ullfett blant annet i salvebasis) 

og formaldehyd (kjemikalie). Det er individuelt hvor fort man 

kan utvikle en slik allergi. Det avhenger av stoffets styrke, mengde, 

hvor lenge man er i kontakt med stoffet og hvor god hudens 

beskyttende evne er. 

Har man først utviklet kontaktallergi overfor et stoff kan det frem- 

komme allergisk eksem hvor som helst på kroppen hvis man kommer 

i kontakt med stoffet. Hendene er mest utsatt fordi de stadig er i 

kontakt med vann og stoffer som utløser allergi. I ansiktet og særlig 

rundt øynene kan det komme en reaksjon ved kontakt med allergifremkallende 

stoffer i luften eller ved at stoffer overføres ved berøring 

med hendene. Har man først utviklet allergi overfor et stoff, vil den 

være varig. Hull i ørene, piercing og bruk av uedelt metall mot huden 

har ført til en betydelig økning av kontaktallergi mot nikkel. 

• Ca. 10 % av Norges befolkning har nikkelallergi 

• Ca 7 % har lateksallergi. Denne forekommer hyppigst blant 

helsepersonell pga. økende hanskebruk. 


Behandling av kontakteksem 

Unngå ting man reagerer på. Hvis kontakt med aktuelle stoffer ikke 

unngås, vil annen behandling ha dårlig effekt. Bruk fuktighetskrem. 

Huden vil ofte være tørr. Regelmessig bruk av gode kremer uten 

parfyme vil hjelpe. Bruk kortisonkremer som bare smøres på 

eksemet. Fuktighetskrem påføres når kortisonkremen har trukket 

godt inn i huden (ca.10 min.). Behandling av kontakteksem vil følge de 

samme prinsippene som ved atopisk eksem, både ved tørt, infisert og 

væskende eksem. 


• NAAF utarbeider og leverer det daglig pollenvarsel gjennom hele 

pollensesongen. 

• NAAFs rådgivningstjeneste svarer på spørsmål om astma, kols, allergi, 

eksem, overfølsomhet, inneklima, erstatnings- og trygderettigheter. 

• Forbundet driver helsepolitisk påvirkningsarbeid for å bedre hverdagen 

for mennesker med astma- og allergisykdommer. Vi arbeider løsnings- 

orientert bl.a. for å bedre uteluft og inneklima i skoler og barnehager. 

• Vi arbeider for å fremme allergitrygge produkter. NAAF vurderer, utvikler 

og gir veiledning om skånsomme produkter. Noen finnes i 

nettbutikk@naaf.no – rabatt for medlemmer. 

• NAAFs regioner, storlag og lokalforeninger tilbyr kurs og samlinger der 

du kan lære om sykdommene og søke sosial omgang med andre i 

samme situasjon. 

• Informatør - og likemannsarbeid tilbys av NAAFs lokalforeninger og 

regioner mange steder i Norge. 

• Det Norske Helsesenteret s.a, Valle Marina på Gran Canaria, er et 

feriested med helsefokus og eies av NAAF. Hvert år får 1 500 nordmenn 

med ulike kroniske lidelser trening og rehabilitering i helsebringende 

omgivelser. NAAF-medlemmer får rabatt på opphold! 

• Geilomo Barnesykehus eies av NAAF og drives av Oslo Universitets- 

sykehus ved Kvinne- og barneklinikken. Her tilbys behandlings- og 

habiliteringsopphold for barn og unge med astma, allergi og eksem. 

Støtt vårt arbeid! Astma- og Allergiforbundet arbeider hver dag for å 

gjøre Norge friskere. Ditt bidrag er viktig – les mer om Helsegarantien 

på www.naaf.no/fastgiver 

Takk til våre samarbeidspatnere 

www.naaf.no 

Grafisk produksjon: www.mgt.no

Last ned pdf - Norges Astma- og Allergiforbund

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?