Nummer 2 2007 - Würth Norge AS

More documents

Recommendations

Info

portrEttEt | odd Børretzen ”Faktum er at jeg elsker måker, og ville bli høyst bekymret om de ikke var der” En ung Børretzen fra slutten av 60-tallet. Båtlivet har vært en lidenskap siden guttedagene. i den uansett hvor nyttig formålet kunne være. Albinen kan jeg gjøre akkurat som jeg vil med. Forbedre, finne på løsninger som passer mitt bruk, forklarer Børretzen. ikke Gud Singoallaen er også den han avsluttet fjorårssesongen i på en svært så dramatisk måte. Odd brakk nakken. – Jeg var ute på min siste tur den 11. september i fjor, og mistet balansen idet jeg skulle fortøye båten i Drøbak. Rett på ryggkulen bar det. Jeg kjente at noe ble knust. Kunne ikke røre meg til å begynne med. Da jeg kom til meg selv, så jeg et ansikt høyt der oppe. Det var ikke Gud. Det var en av mannskapet på reketråleren ved siden av, forteller Børretzen. – Jeg sa det til ham, at jeg var glad han så ut som en fra Drøbak. – Operasjon neste. Brudd på virvelsøylen. En måned senere var jeg på beina igjen. Man kan meget vel dø av slike opplevelser. Jeg har vært gjennom mye i mitt liv og burde ikke ha overlevd alt sammen. Kanskje jeg er fredet. Nyte og elske Odd Børretzen har gjort det meste i båt. Den, etter eget sigende, late og produktive forfatteren, kåsøren og musikeren har ikke bare brukket nakken i båten. Han fikk hjerteinfarkt i den også. Til alt hell var det ikke så kraftig. Han kom seg i land for egen maskin, hjem og til lege. 10 på|av Et magasin om fag og fritid – Vi tenker ikke på at sjølivet kan by på traumer som vanligvis forbindes med landlig opplevelse. Sannsynligheten for å få både hjerteinfarkt og nakkebrudd om bord i båt kjenner jeg ikke. Man bruker nok båt mer enn gjennomsnittet for å få det til. Men, hvem har vel tid til å forberede sitt nakkebrudd eller sitt hjerteinfarkt, når man heller vil nyte og elske, for øvrig et utmerket gjøre i båt. Meg bekjent foregår slikt fortsatt uten hjelm. Selv for de engsteligste av oss. Hjelm – Pussig at du nevner hodebeskyttelse, Børretzen. Fredrik Skavlan, kjent og kjær programleder, tegnet en gang i Dagbladet to unger som spilte ludo – med hjelm. Er det symptomatisk for vår tid, det å skulle beskyttes mot enhver tenkelig fare, mot det som kan dukke opp av ruskevær i livet? – Nå er jeg ingen ambassadør for hjelmens avskaffelse. Den har sin misjon. Men min generasjon beskytter hodet med seilerlue eller sixpence, og da mest for å verne kronen. Anskaffelse av VHF-radio, derimot, har mer enn én gang hjulpet meg. Jeg føler meg tryggere når jeg får vær– og kulingvarsler gjennom VHF-en. Å sette sin lit kun til mobiltelefonen kan fort bli en dyrekjøpt erfaring, for til sjøs er det ikke alltid dekning på kommunikasjonskontoen. Gode råd – Mitt beste råd er å huske at været forandres fort på sjøen. Vær forberedt på det. Du drar ut i skinnende sol og blikkstille, og før du vet ordet av det, fråder havet under tunge skyer. Tuvler det seg til da, er det greit å kunne tilkalle hjelp. Vi ser det også i hvordan folk stadig mer bruker sine båter. Vi trekker stadig mer til havner og marinaer. Mot tryggheten. Vi velger å ha en beskyttende molo i ryggen, fremfor å kaste dreggen ved en holme og risikere at det blåser opp vanskeligheter under overnatting. – Men generelt vil jeg hevde at det å skulle tenke på og gardere seg mot enhver frykt, reell eller konstruert, også kan legge en demper på opplevelsene. Båtliv handler om glede. Å leve i øyeblikket, kanskje til og med rømme fra hverdagens mer traurige oppgaver. Jeg har mer enn en gang hatt gode forsetter om å arbeide med tekster om bord og har ikke skrevet en bokstav. Jeg har rett og slett kviet meg, valgt å vie tiden til gleden ved bare å seile og være på sjøen. Fullt og helt. Det er ikke uten grunn det kalles lystbåt. Ingen har som Odd Børretzen fått oss til å måker på hjernen. Hvilket sønnen Ole Jacob gjorde et artig poeng av da han laget denne karakteristiske syntesen til faren.
Forsiktig sjømann – Har du tatt sjanser til sjøs? – Ja, det har vel hendt. Ikke nødvendigvis villet, men motet har nok enkelte ganger vært større enn forstanden. Stort sett er jeg en forsiktig sjømann. Det lønner seg i lengden. Dumdristighet hører ikke sjølivet til. Havet er alltid en mektigere motstander, og det forholder jeg meg til. Verre er det når man med vitende og vilje ikke tar hensyn til andre. Ikke har respekt for hverandre. Det irriterer meg. Det er mye uvettig båtbruk, og selv om jeg liker å si at de er svensker eller tyskere, så er jo brorparten landsmenn i norsk skjærgård. – En ting er uforstand, at man ikke vet bedre. At man reiser til havs for dårlig forberedt. Slikt må læres. Men det slutter aldri å forbause meg hvor mye dumdristighet og mangel på hensyn man kan se på sjøen. Heldigvis utgjør de et lite mindretall, men de er der, og vet også hvem de er, der de raser forbi på kloss hold så spagettien ender opp med å orme seg som hvite marker på dørken. Ro – Nå som båtene går fortere og fortere, virker det som om vi i større grad tar med oss i båten det samme sinnelaget som vi har i bilen. Utålmodigheten, irritasjonen og aggresjonen er blitt større. Når det er sagt, så er det fortsatt stor forskjell, for de aller fleste er hjelpsomme og høflige til sjøs. – Jeg, for min del, er veldig glad for at jeg vokste opp i en tid da farten stort sett var lav. Det skaper en egen ro, og i en seilbåt enda mer så, der fremdriften er prisgitt strøm, vind og seilerferdigheter. Det kan være dramatisk å seile, men sjelden en kilde til aggresjon. Snarere tvert om. Bruk båten til fred og fordragelighet, akkurat som fjellfolket bruker sitt element til å finne både ytre og indre ro. Hellig sted – Høflighet er viktig for deg? – Som gammel sjøfartsnasjon har vi et ansvar for å ivareta den hensynsfullhet som er kulturelt nedarvet. Vi kan beskytte oss mot vinden, men ikke mot fyll, fart og uvettig bruk av båt. Havnen er hellig sted for meg. Der skal vi ta hensyn. Vi skal rett og slett oppføre oss. Jeg synes også det er et utslag av manglende høflighet at vi har fått havneavgifter. Dyrt er det også. Det strider mot den selvsagte menneskerett å kunne søke havn. Hva om du glemmer lommeboken, skal du jages til sjøs igjen da? – Det er mulig jeg er full av gammelmanns snakk, men slikt opprører meg. Vi legger da vanligvis igjen mer enn nok penger i det lokale næringsliv når vi går i land. Lidenskap – Hva er det med sjøen som drar deg dit, nå i ditt enogåttiende år, blir du aldri lei? portrEttEt | odd Børretzen Han har brukket nakken og fått hjerteinfarkt på sjøen. Ingen av delene har tatt fra 80- åringen lysten til å sette seil. – Nei, jeg trekkes ubehjelpelig mot vannet ved påsketider. Da må jeg være hjemme i <strong>Norge</strong> og forberede båtsesongen. Akkurat som bjørka rister av seg det trette og fortapte og viser at den bare leker gjemsel med livet. Når lyset igjen varmer røttene og føttene. – Jeg har vært så heldig å vokse opp med, og i, båt. Jeg har hatt båt i 70 år. Mange av mine fineste opplevelser er forankret i sjølivet. Opplevelsen er umiddelbar. Her. Nå. Du må stole på deg selv. Du må mestre. Båtliv er tilpasning, smidighet og respekt. Spille på lag. I mine stolteste øyeblikk har jeg basket med elementene i sterk sjø og vunnet. Som jeg har brukket nakken i smul sjø og tapt. Mitt hjerteinfarkt til sjøs forhindrer ikke at det banker like forventningsfullt i brystet nå som båtsesongen er i gang igjen. Dragningen mot sjø og båtliv er ganske enkelt en lidenskap. Lidenskaper trenger ingen forklaring. De bare er. Et magasin om fag og fritid på|av 11
Page 1 and 2: NR 2•2007 På|av ET MAGASIN OM FA
Page 3 and 4: Innhold 4 4 Vår tIds sherlock holm
Page 5 and 6: - Men hvordan havnet du i dette yrk
Page 7 and 8: Aktiviteten i byggenæringen har de
Page 9: Vi er en nasjon båtglade mennesker
Page 13 and 14: varmetap. Det betyr igjen at det m
Page 15 and 16: Th!nk dem som ønsker å sikre seg
Page 17 and 18: Gjør 100 km/t Etter at Ladehaug ha
Page 19 and 20: En annen sjelden svane, en sveitsis
Page 21 and 22: Telefonbilde Utfra en enorm bildeda
Page 23 and 24: tekst og foto: robert Benkow Det er
Page 25 and 26: LIBRA - verdens letteste vernebrill
Page 27 and 28: i lite galleri GALLeRi WüRTH HAR V
Page 29 and 30: armer Jan A. Sundby jobber heltid m
Page 31 and 32: Som å løpe med vekter På 80-tall

Nummer 2 2007 - Würth Norge AS

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?