Ola Tjørhom - artikkel - Grieg Society

More documents

Recommendations

Info

222.book Page 9 Friday, March 4, 2005 11:08 AM 2–12 / 2005–1– Vestlandspietist og moderne europeer – TTK 9 I Fartein Valens kristne tro er den sedvanlige syndsretorikken nesten helt fraværende. Samtidig ga han altså rom for en elementær, men ofte undertrykt bevissthet om at «man har lov til å være menneske». Selv om det skjedde på lavmælt vis, bryter han på dette punktet klart med de vaktes syn. Fartein var nok en tradisjonell bedehuskristen i den ytre formen. Det kan blant annet bero på at bedehusets forestillingsverden og vokabular spilte en nøkkelrolle innenfor komponistens familie. Uten denne omgangstonen kunne det ha blitt vanskelig å opprettholde kontakten med dem som sto ham nærmest. Innholdsmessig sett er det imidlertid mye som går utover den vestlandske lavkirkeligheten hos Valen. Jeg tenker da ikke minst på det humanistiske innslaget i hans tro. Og det er framfor alt dette innslaget som ligger til grunn for den egenartede metamorfose av tro og estetikk som preget Fartein Valens musikk. «ALL MIN MUSIKK ER RELIGIØS» – ET ESTETISK UTSAGN «All min musikk er religiøs», sa Fartein Valen. Dette må bety at komponistens kristne tro hadde konkret innvirkning på den musikken han skrev. Samtidig dreier det seg her ikke om arven fra bedehuset, men om en ganske særegen form for religiøsitet. Kjell Skyllstad har levert en fin analyse av denne religiøsiteten. 4 Han beskriver den som transcendental eller transcendent – det vil si en tro som har radikalt overskridende karakter og retter seg mot den Gud som eksisterer hinsides alle våre vante forestillinger, men som likevel er nærværende og virksom midt i sitt skaperverk. Per Olav Folgerø viderefører denne tankegangen med å vise til begrepet den annen skjønnhet. 5 Dette uttrykket er hentet fra det diktet av Michelangelo som ligger til grunn for Valens orkesterverk Sonetto di Michelangelo (op. 17.1, 1931–32). Fartein brukte selv begrepet i tilknytning til sin musikk. Poenget blir da rett og slett at denne musikken vitner om og er bærer av en annerledes skjønnhet som dypest sett peker mot Gud. Nå var Fartein Valen aldri i nærheten av å beskrive sin tro som transcendental. Og uttrykket den annen skjønnhet var nok for ham snarere et estetisk paradigme enn en kristen trossetning. Innenfor en snever teologisk ramme har altså disse innfallsvinklene begrenset relevans. Men som forsøk på å beskrive det Fartein selv aldri ga en eksplisitt beskrivelse av – nemlig den fromme, dypt menneskelige og sant jordbundne religiøsiteten som klinger ut gjennom hans musikk, gir det Skyllstad og Folgerø sier god mening. Dette tilsier at Valens insistering på at «all min musikk er religiøs» primært må forstås som et estetisk utsagn, eller som et resultat av en religiøsitet hvor tro og estetikk inngår i en dynamisk vekselvirkning. © Universitetsforlaget – 2005
222.book Page 10 Friday, March 4, 2005 11:08 AM 10 TTK – Ola Tjørhom 2–12 / 2005–1 Bare i denne forstand kan Fartein Valen beskrives som en «kristen» komponist. I kjølvannet av dette er det imidlertid også mulig å si noe mer konkret om den betydning Valens kristne tro hadde for den musikken han skrev. På dette feltet vil jeg hevde at følgende momenter er spesielt viktige: 1) Fartein Valens musikalske modernisme var særegen. Nå bør en vel ikke overdrive dette særpreget. Men det finnes – og det vil være hørbart for de fleste som lytter til hans verk. 2) Det som ligger til grunn for Valens musikalske særpreg, er en egenartet og personlig farget ekspressivitet. Dette kommer til uttrykk i og med en kombinasjon av det opphøyde og det medfølende, av klarhet og empati. Her lyder dessuten håpstonen sterkere enn innenfor en modernisme som ellers var preget av Weltschmerz. 3) Det som innholdsbestemmer Fartein Valens særegne ekspressivitet, er framfor alt hans kristne tro. Og da tenker jeg ikke på denne troens ytre bedehusform, men på dens overskridende, transcendentale karakter. Eller på dens evne til å trenge bakenfor og igjennom til den annen skjønnhet som er en avglans av Gud, den Gud som har skapt verden og fortsatt opprettholder sitt skaperverk. I den grad vi kan si at en teologisk overbevisning ligger til grunn for og klinger igjennom i Valens musikk, så dreier det seg primært om skapelsesteologi. I den på mange måter tradisjonelle og ofte noe naive trosforståelsen som kommer til uttrykk i Valens brev, synes verden å spille en ganske perifer rolle. Men dette kompenseres langt på vei av den – i positiv forstand – jordiske religiøsiteten som kjennetegner hans musikk. Her finnes ikke rom for falsk himmelflukt. Vårt blikk rettes snarere mot Guds verden, med dens hjerteskjærende skjønnhet så vel som dens til tider grusomme heslighet. Sett i et kirkelig perspektiv gir dette Valens musikk et «realistisk» eller «sant» preg. Hans Ave Maria (op. 4, 1915–21) taler for eksempel langt sannere om Den hellige jomfrus kall og kamp enn Gounods smektende versjon. Slik vil Fartein Valens verk kunne bidra til at verden så å si løftes inn i kirkens rom. Og det er et helt avgjørende anliggende. For kirken kan bare feire gudstjeneste i ånd og sannhet hvis verden – Guds verden – er til stede. Dette betyr knapt at Valens motetter bør oppføres jevnlig i våre gudstjenester. Ettersom det her er snakk om ganske vanskelig musikk, kunne det lett ha blitt en smertefull opplevelse. Poenget er snarere å bruke impulsene fra komponisten og hans musikk som et korrektiv til den virkelighetsfjerne nusseligheten som ofte preger dagens kirkelige kulturytringer. Og aller viktigst: Fartein Valen kan være det bindeleddet mellom klassisk kristen tro og modernistisk kultur eller samtidskultur som vi så sårt trenger. © Universitetsforlaget – 2005
Page 1 and 2: 222.book Page 2 Friday, March 4, 20
Page 7: 222.book Page 8 Friday, March 4, 20
Page 11: 222.book Page 12 Friday, March 4, 2

Ola Tjørhom - artikkel - Grieg Society

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?