Lektorbladet nr 1 - Norsk Lektorlag

More documents

Recommendations

Info

Rektor Sigmund Grønmo, Universitetet i Bergen: – Innfør krav om mastergrad for undervisning i videregående skole! Svein Magne Sirnes lektorbladet@norsklektorlag.no – Det er viktig at alle lærere har en solid kunnskapsbase, forståelse av læring og undervisning, og at de utvikler en profesjonell identitet som lærere. Finland har med stor suksess et femårig løp for lærere på alle alderstrinn. Mens en femårig allmennlærerutdanning vil styrke pedagogikkforståelsen og gi en sterkere faglig dybde, forblir den likevel en profesjonsutdanning på masternivå. Denne utdanningen vil ikke, til forskjell fra lektorutdanningen ved universitetene, føre til en mastergrad i undervisningsfag i tillegg til en profesjonsutdanning. Det er rektor Sigmund Grønmo ved Universitetet i Bergen som sier dette til Lektorbladet. – Noen frykter at lektorutdanningen vil ha vanskelig for å trekke til seg studenter - og at den vil gå en usikker framtid i møte hvis også allmennlærerutdanningen gir en mastergrad. Er denne frykten begrunnet? – Det er lite sannsynlig. De som er interessert i å arbeide med eldre elever i videregående skole, trenger en faglig kompetanse på masternivå i undervisningsfaget. Ved å ta universitetenes lektorutdanning utvikler de samtidig en profesjonsidentitet ved å møte skolen og studere pedagogikk og fagdidaktikk progressivt gjennom hele studiet. La meg for øvrig legge til at jeg mener det bør innføres krav om mastergrad i et skole- 20 Lektorbladet nr. 1-08 fag for å kunne undervise i videregående opplæring. Etter rektor Grønmos mening bør spørsmål som gjelder lønnsinnplassering først og fremst behandles av myndighetene i samråd med organisasjonene i arbeidslivet. – Men det er rimelig at de som har skaffet seg en mastergrad med både profesjonsutdanning og faglig kompetanse i undervisningsfag, får god uttelling for det, sier han. – Noen hevder at universitetenes lektorutdanninger har et identitetsproblem. – Det bør være et klart skille mellom høyskolenes og universitetenes lærerutdanning, både i navn og innhold. Universitetenes femårige lektorutdanning er både en fagutdanning på masternivå og en profesjonsutdanning. Dette bør komme fram i navnet, og det hadde styrket klarheten om alle universitetene hadde brukt samme navn. Jeg kan love at dette er noe vi vil vi se nærmere på i samråd med de andre universitetene. – Det påstås at regionale høyskoler lenge har ønsket å ta seg av all lærerutdanning fra barnehage til videregående opplæring, og at femårig allmennlærerutdanning vil bidra til en slik utvikling. – Den faglige ekspertise på det høyeste Sigmund Grønmo nivå innenfor de fleste undervisningsfag ligger ved universitetene, og internasjonal forskning viser til at den faglige kunnskapen er nødvendig for at undervisningen i videregående skole skal ha dybde så vel som bredde. Undervisning som er bygget på foreleserens egen forskning og forståelse av annen forskning, gir en mestring av faget som studentene trenger. En mastergrad i faget betyr også at studenten selv får en god forståelse av forskningen innenfor undervisningsfaget sitt. Det er vanskelig for samme institusjon å dekke alle behovene, undervisningsmessig og forskningsmessig, for alle trinn i skolesystemet.
Instituttleder Jan B. Ommundsen, Universitetet i Oslo: – Vi har hatt nok flikking på allmennlærerutdanningen! - En forutsetning for en endring av lærerutdanningen ved høyskolene er at det foretas en totalrevisjon av utdanningen. Flikking har vi etter min mening hatt nok av! Den nåværende allmennlærerutdanningen har jo vært endret hele tre ganger på 11 år, noe som er rekord i nordisk sammenheng! Det er instituttleder Jan B. Ommundsen ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo, som sier dette. Ommundsen støtter prinsippet om å etablere en femårig lærerutdanning, men da må det etter hans syn legges to klare premisser til grunn: Den nye utdanningen må differensieres i tre retninger, en klasselærerretning, en faglærerretning og en bachelorretning som gir grunnlag for en mastergrad med rett til tittelen lektor. – Jeg ser for meg at klasselærerretningen kan gi kompetanse for undervisning opp til fjerde klasse, faglærerretningen kompetanse for undervisning på mellomtrinnet og en lektorutdanning med kompetanse til å undervise på ungdomstrinnet og i videregående skole. Det forutsettes videre at differensieringen skjer fra første dag i lærerutdanningen Strukturen for alle retningene bør etter Ommundsens mening være (3+2) år, der de tre første årene gir en bachelorgrad som for faglærerutdanningen vil ha et faginnhold konsentrert om fire skolefag med 30 til 40 studiepoeng i hvert av fagene og for lektorutdanningen gi en faglig fordypning i to fag med 60 til 80 studiepoeng i hvert av fagene. Mastergraden for lektorutdanningen forutsetter et godt samarbeid med universitetene. – Det vil være en meningsløs sløsing med ressurser om de ca. 30 lærerhøyskolene skulle utvikle mastere i alle sentrale skolefag uten å spille på den fagkompetansen og de ressursene som er i universitetssektoren. Jeg regner med at høyskolene utvikler mastertilbud rettet mot klasselærer- og faglærerretningen, mens de aller fleste mastertilbudene på lektorutdanningen vil finne sted ved universitetene, sier han. Ommundsen ønsker seg to veier til lektorutdanningen: en som har sin begynnelse i høyskolesektoren og fortsettelse ved universitetene (tilpasning til lektorprogrammet), og en som har hele sitt femårige løp ved universitetene. – Det er vel realistisk å anta at det kun ved de store høyskolene er aktuelt å etablere en begynnende lektorutdanning. Den nåværende lektorutdanningen vil dermed bestå ved universitetene i en revidert form, og den vil i tillegg gi muligheter for overgang for høyskolestudenter med en faglig bakgrunn. I tillegg bør det legges til rette for at studenter som har et ordinært bachelor-/ masterprogram, kan ta PPU etter endt fagstudium. Problemet med dette i dag er knyttet til det faktum at de nye faglige studiene er svært smale. Det nytter for eksempel ikke å gi et PPU-tilbud til kandidater med en master i nordisk språk uten tilleggsfag og med hele sin utdanning innen litteratur. Det er også nødvendig med en revisjon av den nåværende femårige lektorutdanningen: • Betegnelsen på programmet må harmoniseres og være lektorprogrammet. • Alle semestrene må ha en fagdidaktisk komponent. Dette kan organiseres ved at det første semesteret i • Jan B. Ommundsen PPU moduliseres og legges vertikalt gjennom studieløpet. Den siste delen av PPU-studiet må gjennomføres som siste del av fagstudiet (10. semester). Studentene har da bakgrunn fra HELE sitt fagstudium. Ommundsen er ikke redd for at lektorutdanningen vil ha vansker med å trekke til seg studenter. – Men det må gjøres en kraftinnsats for å få realister til programmet. Dette er imidlertid et nasjonalt problem ved at studentandelen av ingeniører og realister er for lav i Norge. Med en andel på kun 15 % av den totale studentmassen ligger vi 10 prosentpoeng under gjennomsnittet i OECD og inntar med dette en solid jumboplass. I tillegg må lønnen for lærere økes betydelig, samt deres prestisje og autoritet. Jeg antar at det tvinger seg fram et system der lektorer har høyere lønn, dette fordi konkurransen om denne arbeidskraften er vesentlig større enn hva tilfellet er for klasselærere og faglærere. Jeg mener også at vi bør ha en vesentlig sterkere differensiering av løn- Lektorbladet nr. 1-08 21
Page 1 and 2: Lektorbladet Magasin for fag, kultu
Page 3 and 4: tt Hva vil skje med lektorutdanning
Page 5 and 6: søkes matematikkferdighetene hos f
Page 7 and 8: har så langt vist seg å være det
Page 9 and 10: lepolitisk støtte enn noen gang Gr
Page 11 and 12: adgående resultater i matematikk o
Page 13 and 14: korleis det nye Norsk Lektorlag ble
Page 15 and 16: Lønnspolitikk Lønnspolitikken Nor
Page 17 and 18: Aktuelt Professor Kjell G. Salvanes
Page 19: Universitetet i Bergen: Gamle Sydne
Page 23 and 24: - Meningsløst å føre alle lærer
Page 25 and 26: og ved Det matematisk-naturvitenska
Page 27 and 28: aser” og ”veiledere, tilrettele
Page 29 and 30: faste advokatfirma, advokatfirmaet
Page 31 and 32: Tilsyn med timetall i videregående
Page 33 and 34: Juridisk talt Hvilke opplysninger h
Page 35 and 36: Juridisk rådgiver/ forhandler: Nin

Lektorbladet nr 1 - Norsk Lektorlag

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?