Lektorbladet nr 1 - Norsk Lektorlag

More documents

Recommendations

Info

Apropos 4 Lektorbladet nr. 1-08 Renessanse for kunnskapsskolen? Av Gro Elisabeth Paulsen, NLLs leder Som konklusjon på talen til landsmøtet i november 2007 hevdet jeg på vegne av Norsk Lektorlag at det nå, etter 10 år, endelig var blitt vår tur til å være moderne. Dagens mediedebatt viser at Norsk Lektorlags skolepolitikk nå får tverrpolitisk tilslutning. Offisielt er det full enighet om at lærere må ha solid kompetanse i det faget de skal undervise i. Dette krever spesialiserte lærere, fordi allmennlærerordningen rett og slett ikke kan romme tilstrekkelig faglig fordypning i samtlige fag på alle nivåer. Feilvurderinger Vi ser en nasjonal innrømmelse av at det er gjort feilvurderinger i skolepolitikken: Elevene lærer for lite. PISA 2006 viser at ca. 45 % av norske 15-åringer har lave leseferdigheter, og hele 29 % av guttene er så svake at de i praksis er funksjonelle analfabeter. Disse ungdommene er i dag elever på vg2. På grunn av motviljen mot nasjonale prøver i videregående skole mangler vi oversikt over tilstanden her, men det er liten grunn til å tro at disse svake leserne har blitt vesentlig bedre. I videregående skole møtes disse elevene med idealene om den autonome elev som tar ansvar for egen læring – og endog bidrar med konstruktiv faglig vurdering av sine medelevers prestasjoner i teoretiske fag. Ved nyttår 2008 meldes det – dessverre ikke overraskende – at mange jenter, og nesten hver tredje gutt, gir opp og dropper ut av videregående skole. Noen har gjennom sitt pedagogiske lederskap ført oss fram til denne tilstanden. Norsk Lektorlags medlemmer har protestert og advart i 10 år, men har blitt møtt med de evinnelige påstandene om at lærerstyrt og faglig systematisert undervisning er umoderne og uønsket. Lektorene har også vært uglesett som målbærere av idealene fra det gamle gymnaset, som det har vært et politisk mål å utradere. De flinkeste greier seg alltids, har det vært sagt, så vi trenger ikke innrette skolen for å ta vare på dem. Nå viser PISA at den andelen av elevkullet som skårer på høyeste nivå i lesing, matematikk og naturfag, skrumper. Norsk skole produserer altså ikke bare flere meget faglig svake elever, men også færre flinke. Det betyr at skolen heller ikke lykkes med å stimulere og støtte de ungdommene som har potensial til å bli meget dyktige innen ulike fag. Dokumentasjonen av en slik utvikling finnes ikke bare i PISA, men også i den siste rapporten fra Norsk matematikkråd. Her under-
søkes matematikkferdighetene hos førsteårsstudenter som selv har valgt matematikkrevende studier. Flere av oppgavene dreier seg om grunnleggende tallforståelse og prosentregning og viser ferdigheter som etter min mening er viktig for allmenndannelsen. Det er forstemmende å se at gjennomsnittlig skåre for studentene var sunket til 47,1 % i 2007, mens den var på 72,8 % 1984. Og den gang mente man at resultatet var bekymringsverdig dårlig. Samfunnsbevisste Norsk ungdom har selvsagt det samme potensialet som ungdom i Finland, Canada eller Korea til å bli dyktige lesere og til å beherske problemløsning i matematikk og naturfag. Det virker lite troverdig når enkelte vil bortforklare de svake PISAresultatene med at norske elever er så usedvanlig mye mer sosiale og samfunnsbevisste enn finsk, kanadisk eller koreansk ungdom. Vi har all grunn til å se optimistisk på de positive trekkene ved norsk ungdom, men bør kanskje være tilbakeholdende med å hevde at unge i de landene som skårer høyt i PISA, er oss underlegne når det gjelder sosial kompetanse. Og er det trolig at en norsk ungdom som ikke klarer å lese en avis, har så god innsikt i demokratiske og samfunnsmessige forhold at det veier opp for de skolefaglige svakhetene? Den norske skoledebatten blir forunderlig når skolesystemene i asiatiske land som skårer høyt, uten videre avfeies som puggeanstalter for usosiale og udemokratiske kunnskapsautomater. Norsk skolesjåvinisme avviser suverent den tanke at andre kulturer kanskje lykkes i å gi elevene både gode kunnskaper og oppdragelse til gode samfunnsborgere og medmennesker. Igjen repeteres den gamle påstanden om at innlæring av faglige kunnskaper og ferdigheter skulle være uforenlig med humanistiske verdier. Vi bør etter min mening vokte oss for å framstille asiatiske land som verdens fagidioter eller gjøre nasjoner som skårer høyt i PISA, så suspekte at vi ingenting kan lære av dem. Overflatiske kunnskaper Den norske PISA-rapporten provoserer dem som trodde vi ledet i skole-VM. Forfatterne av "Tid for tunge løft" skal ha all ros for en velskrevet og klar rapport. I dens siste kapittel drøftes om visse arbeidsformer kan ha bidratt til å senke kunnskapsnivået. Det pekes på at flerfaglig, temabasert undervisning kan gi svekkede og overflatiske kunnskaper, særlig i realfagene. Det minnes også om at ikke alle elever har forutsetning for å vurdere hvordan tiden og den faglige innsatsen skal disponeres – og dermed for å ta ansvar for egen læring. Undervisningen organiseres oftere slik at elevene arbeider med ulike fag under veiledning og tilstedeværelse av én lærer som ikke nødvendigvis har relevant faglig bakgrunn. PISA-resultatene bør anspore norske skoleeiere til selvkritikk og ydmyk gjennomgang av egne moderniseringstiltak. Skoleeierne, med KS i spissen, har gått kraftig inn for en mer ”fleksibel” organisering i skolen. Ingen med vettet i behold er motstander av fleksibilitet – og for rigiditet. Men på mange skoler betyr ”fleksibilitet” i realiteten at tradisjonell undervisning ledet av fagspesialisert lærer stadig reduseres. I stedet overlates elevene mer til seg selv, til studielandskap, arbeidsplaner og egenaktivitet, til lærerløse timer, vikarløse timer og ”aktivitetsdager”. Bortfallet av undervisningstimer utgjør i praksis 15-25 % av timetallet i fag, og både elever, foreldre, lærere og mediene reagerer. Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell er gjort oppmerksom på problemet, og hans departement har nå bedt fylkesmennene føre tilsyn med timetallet på alle videregående skoler. Skolene skal dokumentere at ”det er planlagt organisert opplæring (…) som er henført til et bestemt fag eller kompetansemål i samsvar med gjeldende læreplaner for fag”. Departementet forutsetter altså at det skal være opplæring i et bestemt fag – og nevner ikke at det kan være opplæring i den generelle læreplanen. Mange skoleeiere har etter R94 fjernet timer fra fagene for å bruke til slike ”andre aktiviteter” – og helst lærerløse aktiviteter. Norsk Lektorlags medlemmer på de videregående skolene kan i forbindelse med tilsynet bidra til en klargjøring av praksis på dette området. Høyere status På riksplan snakker hele det politiske miljøet, med statsministeren i spissen, om at statusen til læreryrket bør heves. Det kan ikke skje uten at kommuner og fylkeskommuner heretter legger større vekt på råd fra lærere og lektorer, som må få en høyere status i det pedagogiske beslutningshierarkiet. Ett av flere temaer under Norsk Lektorlags landsmøte var den kommandohumanismen som ble innført i skolen tidlig på 90-tallet. Den har svekket lærernes profesjonelle makt og faglige myndighet i skolen og kan forklare flere pedagogiske feilprioriteringer. Et ferskt eksempel er saken med nye Hamar katedralskole høsten 2007, der skoleeier ville bruke arkitekturen til å tvinge fram visse pedagogiske metoder. Åpne baseområder i stedet for skjermede undervisningsrom har blitt en prestisjesak for skoleeiere med progressive ambisjoner og stor selvtillit på det pedagogiske området. Vi har sett flere eksempler på autoritære skoleeiere som gjør det ubehagelig for ansatte å ytre seg kritisk. I Hedmark fylkeskommune forsøkte ”noen” i fylkesadministrasjonen først å hemmeligstemple rapporten om støysituasjonen ved den nybygde skolen, men må bøye seg for Arbeidstilsynets krav, og baseområder skal nå bygges om for 3-4 millioner innen 1. april. Skal statsministerens ambisjoner for rekruttering til lærer- og lektoryrket realiseres, og skal en få erfarne folk til å stå lenger i jobben, må personalpolitikken i skolen endres kraftig. Jeg hører ofte lektorer si at de liker yrket på grunn av elevene og kollegene, på tross av at de føler seg elendig behandlet av skoleeier. Det er disse som nå må overbevise oss om at de ”har endringsvilje” og er i stand til å restaurere kunnskapsskolen. Lektorbladet nr. 1-08 5
Page 1 and 2: Lektorbladet Magasin for fag, kultu
Page 3: tt Hva vil skje med lektorutdanning
Page 7 and 8: har så langt vist seg å være det
Page 9 and 10: lepolitisk støtte enn noen gang Gr
Page 11 and 12: adgående resultater i matematikk o
Page 13 and 14: korleis det nye Norsk Lektorlag ble
Page 15 and 16: Lønnspolitikk Lønnspolitikken Nor
Page 17 and 18: Aktuelt Professor Kjell G. Salvanes
Page 19 and 20: Universitetet i Bergen: Gamle Sydne
Page 21 and 22: Instituttleder Jan B. Ommundsen, Un
Page 23 and 24: - Meningsløst å føre alle lærer
Page 25 and 26: og ved Det matematisk-naturvitenska
Page 27 and 28: aser” og ”veiledere, tilrettele
Page 29 and 30: faste advokatfirma, advokatfirmaet
Page 31 and 32: Tilsyn med timetall i videregående
Page 33 and 34: Juridisk talt Hvilke opplysninger h
Page 35 and 36: Juridisk rådgiver/ forhandler: Nin

Lektorbladet nr 1 - Norsk Lektorlag

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?