Lektorbladet nr 1 - Norsk Lektorlag

More documents

Recommendations

Info

latt seg lede inn i folden, men operert litt egenrådig. Det blir man heller ikke populær av. Resultat: Ny, STOR skole, og selvsagt en kombinert sådan. Og dermed har man tatt rotta på Katta – og en kunnskapsinstitusjon er død. Det vi sit- • Skolen har åpne ”baseområder” med visuell og auditiv støy. Det er aldri ro pga. stadig gjennomgangstrafikk. Når jeg går ut av kontoret, som jeg deler med to andre, går jeg rett ut i et baseområde med elever og lærere! • Lysene styres av sensorer. Noen steder kan de slås av manuelt, men man kan ikke slå av bare i det området en selv befinner seg i, man slår av i naboområdet også. Dermed kan man i praksis ikke slå av lyset hvis det skulle være nødvendig. Sitter vi rolig for lenge, slås lysene av. Så må noen bevege seg foran sensoren for å få dem på igjen. • Det finnes ikke gardiner. Vi kan ikke skjerme for utelyset når det er nødvendig. Det er gjennomlys overalt. • Elevene sitter ved tomannspulter. Disse må stå tett i tett fordi det ikke finnes ett eneste undervisningsareal som er beregnet på 30 elever, enda alle klasser består av 30 elever – eller flere. • Det finnes ikke et eneste kart noe sted. Takkonstruksjonen (en slags ”hønsenetting” i himlingen) gjør det vanskelig å finne feste for kartoppheng. • I auditoriene – det er seks av dem – er det store glassflater (med gjennomsiktig glass). Det er altså både utsyn og innsyn, noe som distraherer både elever og lærere. I det ene av auditoriene slipper det inn så mye lys at det knapt går an å vise en film der. Nå er det kun i auditoriene vi kan bruke AV-midler som video, DVD og CD. Det er meget stort press på disse rommene, som må bestilles i god tid i forveien hvis en for eksempel vil vise en videosnutt. (På gamle Katta hadde vi TV, video og etter hvert DVD på neste alle klasserom. Det skapte rom for fleksibilitet.) • Det viktigste pedagogiske hjelpemidlet for fylkeskom- 30 Lektorbladet nr. 1-08 ter igjen med, er et glasshus uten vegger, uten nødvendig arbeidsro og muligheter for konsentrasjon – og dermed også med dårlige vilkår for å skape god undervisning og læring. Hva hindrer en god undervisning ved nye Hamar katedralskole? Av lektor Arvid Jørstad Biblioteket på Hamar katedralskole munens politikere er uten tvil den bærbare pc-en. Det politiske credo er utvilsomt: Har du pc, blir du flink! Men ute i baseområdene er det sparsomt med stikkontakter til de små bærbare. Resultat: Når undervisning pågår, ligger det ledninger på kryss og tvers overalt. Det kan til tider være skummelt å bevege seg der. Og er du det minste bevegelseshindret, har du ingen sjanse. Hos oss er det ingen restriksjoner eller kjøreregler på bruk av pc. Jeg våger å påstå at i undervisningsøktene er det mye mer misbruk enn bruk av pc-ene. Dette må det etter min mening bli en endring på, men ingenting skjer. Pc-ene bør i stor grad ut av klasserommene. De skal brukes bare i spesielle tilfeller, og da kun som skriveredskap eller for å innhente informasjon. For øvrig bør de være bannlyst. Jeg har her nevnt forhold kun i de områdene der jeg selv underviser, eller ”driver med formidling”, som det nå heter. Feil og mangler i andre deler av bygget, for eksempel i spesialrom for realfag, har jeg ikke nevnt, ei heller vanskelige forhold for andre yrkesgrupper, bl.a. renholdere og kantinepersonale.
Tilsyn med timetall i videregående skole I begynnelsen av desember 2007 bad Utdanningsdirektoratet fylkesmennene om å gjennomføre skriftlig tilsyn med at fylkeskommunen oppfyller det fastsatte minste timetall for opplæring av elever i videregående skole. Tilsynet omfatter også krav til forsvarlig system som er egnet til å oppfylle elevens krav på minste timetall for opplæring i henhold til opplæringsloven og læreplanverket for Kunnskapsløftet. Fylkeskommunen skal gjennom tilsynet dokumentere at elevene gis det fastsatte timetall for opplæring av elever i videregående skole, og at det er planlagt organisert opplæring i samsvar med gjeldende læreplaner for fag. Kravet til forsvarlig system etter opplæringsloven innebærer at skolens planlegging skal Det sier Harald Petter Stette i Østfold Lektorlag. Stette er til daglig lektor ved Fredrikstadskolen som kom i riksmedienes søkelys i november 2007. Det ble bl.a. hevdet at ledelsen ved skolen – for å spare penger – bevisst har kuttet i elevenes undervisningstilbud i årevis. Det ble også lagt fram tall som viste at elever ved skolen kan miste 240 skoletimer over en treårsperiode. – Saken fikk utrolig stor medieoppmerksomhet, både nasjonalt og lokalt, sier. – En leser som kommenterte saken i nettutgaven til Fredrikstad Blad, hevdet at jeg var illojal overfor min arbeidsgiver, og hun syntes synd på skolens rektor som hadde slike medarbeidere. være egnet til å gi elevene de timer de har krav på. Det innebærer at arbeidsplanen skal være innrettet slik at det er tilrettelagt for opplæring ved avvikling av eksamen, og at det planlegges for løsninger ved andre hendelser som sykefravær og lignende. Tilsynet kan gjennomføres blant annet ved kontroll av skolenes arbeidsplaner. Utdanningsdirektoratet ber i brevet om at resultatet fra tilsynet innrapporteres innen utgangen av mai 2008. Leder Harald Petter Stette i Østfold Lektorlag: – Tausheten ved Frederik II videregående skole virker trykkende – Tausheten som preger striden om kutt i elevenes undervisningstilbud ved Frederik II videregående skole, oppleves som noe trykkende. Det er som om man vil legge lokk over all konflikt. Jeg svarte ikke på hennes uttalelse, men tenkte i mitt stille sinn at det er en arbeidstakers rett å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, noe som også arbeidsmiljøloven uttrykker. Første gang Stette gikk offentlig ut om denne saken, ble han kontaktet av far til en elev som opplevde at lærerne og foreldrene hadde felles interesser. Han reagerte på at hans datter hadde hatt så mye fri på slutten av skoleåret i fjor, og han var bekymret for opplæringen elevene fikk. – Flere kollegaer har fått liknende reaksjoner fra andre foreldre. Mange reagerte for eksempel på at barna deres hadde lange undervisningsfrie perioder i fjor vår, sier han. Stette kan ellers opplyse at elevenes reaksjon er noe blan- Harald Petter Stette det. De som har faglige ambisjoner, er bekymret, mens andre igjen synes det er flott med mye fri. Han understreker at det har vært lite snakk om saken på skolen. Lektorbladet nr. 1-08 31
Page 1 and 2: Lektorbladet Magasin for fag, kultu
Page 3 and 4: tt Hva vil skje med lektorutdanning
Page 5 and 6: søkes matematikkferdighetene hos f
Page 7 and 8: har så langt vist seg å være det
Page 9 and 10: lepolitisk støtte enn noen gang Gr
Page 11 and 12: adgående resultater i matematikk o
Page 13 and 14: korleis det nye Norsk Lektorlag ble
Page 15 and 16: Lønnspolitikk Lønnspolitikken Nor
Page 17 and 18: Aktuelt Professor Kjell G. Salvanes
Page 19 and 20: Universitetet i Bergen: Gamle Sydne
Page 21 and 22: Instituttleder Jan B. Ommundsen, Un
Page 23 and 24: - Meningsløst å føre alle lærer
Page 25 and 26: og ved Det matematisk-naturvitenska
Page 27 and 28: aser” og ”veiledere, tilrettele
Page 29: faste advokatfirma, advokatfirmaet
Page 33 and 34: Juridisk talt Hvilke opplysninger h
Page 35 and 36: Juridisk rådgiver/ forhandler: Nin

Lektorbladet nr 1 - Norsk Lektorlag

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?