Toppledere i staten - rekruttering - Difi

More documents

Recommendations

Info

det være mye å hente på å være mer kreativ i markedsføringen og skape mer blest om de ledige stillingene. 3.3 Konsulentfirmaer benyttes for å øke søkertilfanget og gi legitimitet til egne beslutninger I spørreundersøkelsen som ble gjennomført i 2003 var hovedinntrykket at ekstern konsulentbistand ikke ble benyttet primært for å få arbeidsavlastning, og at det i en del tilfeller også ble oppfattet som mer arbeidskrevende å benytte ekstern assistanse. De som uttrykte dette mente i tillegg at de selv hadde god nok kompetanse til å gjennomføre selvstendige rekrutteringsprosesser. I spørreundersøkelsen som ble gjennomført i 2004 er svarene annerledes. Relativt mange gir uttrykk for at avlastning også har vært en motivasjon bak bruken av ekstern assistanse. Avlastning blir imidlertid aldri oppgitt som eneste grunn, mer som et tilleggsmoment. Figur 3.1 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Avlastning Profesjonell assistanse Hvorfor ekstern assistanse er benyttet Ikke offentlighet Kilde: Intervjuer våren 2004, Statskonsult Avstand Sluttvurdering, gode vurderinger Intern legitimitet, uhildethet Kvalitetssikring av prosessen I figur 3.1 framgår de hovedgrunnene som gjennom intervjuene i 2004 ble oppgitt til at konsulentfirmaer benyttes, og noen av disse er til dels overlappende. Statskonsult, rapport 2004:9 15
1. Øke søkertilfanget med profesjonell assistanse Departementene er klare på at konsulentfirmaene er profesjonelle på området rekruttering, og at de sitter med oppdaterte pooler av aktuelle kandidater for statlige topplederjobber. Også konsulentfirmaene mener at mulighetene for å få økt søkertilfang er grunnen til at departementene kontakter dem. I et tilfelle ble konsulent trukket inn for å gjøre et nytt søk etter kvinnelige kandidater. Konsulentfirmaene mener deres arbeidsmåter innebærer at man får fram kandidater som normalt ikke ville søkt statlige topplederstillinger. En av årsakene til dette er at byråene tilbyr den enkelte konfidensialitet, dvs. at den enkelte kandidat unngår offentlighet om sin interesse for stillingen. Konsulentfirmaene kan også lettere kontakte aktuelle kandidater og oppfordre dem til å søke, uten at dette oppfattes som noen form for løfte. Når en departementsråd eller ekspedisjonssjef gjør tilsvarende, vil dette lett kunne oppfattes som et hint i retning av at den som kontaktes vil få stillingen. 2. Kvalitetssikre og gi legitimitet til egne beslutninger Konsulentfirmaer brukes til å kvalitetssikre og gi legitimitet til departementets rekruttering både internt og eksternt. Dette uttrykkes på forskjellige måter i intervjuene: • Å få støtte til egne vurderinger • Å ha avstand til prosessen • Å være sikre på at man valgte rett person, dvs. kvalitetssikring Et tilfelle kan nevnes spesielt. Tre interne søkere, som alle var sterke kandidater, søkte en topplederstilling. Det ble i denne situasjonen lettere for departementet å grunngi sitt valg, når de hadde en ekstern, uhildet instans på sin side. Konsulentfirmaene anses som profesjonelle på feltet, dvs. at de kan håndverket, og at de er i stand til å yte assistanse i alle ledd i rekrutteringsprosessen. De kan også håndtere konfidensialitet godt, og vet hvordan de skal få kandidater som vanligvis ikke søker annonserte stillinger interesserte. Dessuten har de god personkunnskap og stort nettverk. Både departementsrådene og ekspedisjonssjefene ble spurt om de ønsker at en sentral statlig instans kan bistå departementene i rekruttering av toppledere. Svarene er overveiende negative. Noen av respondentene sier imidlertid at en statlig instans kunne ha en slik rolle, ved bl.a. å bygge opp en oversikt over aktuelle kandidater, ved å foreta en kvalitetssikring av konsulentfirmaer, og ved å fungere som en samtalepartner for departementene. På spørsmål om eventuelle ulemper ved å bruke et konsulentfirma i rekrutteringsprosessen, er kostnadene oftest nevnt. Beløpet kan fort komme opp i 2-300.000 kroner. Et par av respondentene mener dessuten at konsulentfirmaene ikke har tilstrekkelig kjennskap til offentlig sektor. Men stort sett er man godt fornøyd med rekrutteringsbyråene og den bistand de kan tilby. Selv om det er dyrt, mener man at det er vel verdt pengene. Feiltilsettinger vil kunne være langt dyrere hevdes det. Statskonsult, rapport 2004:9 16
Page 1 and 2: Nr. 2004:9 Toppledere i staten - Re
Page 3 and 4: Innhold SAMMENDRAG.................
Page 5 and 6: Undersøkelsen viser at politikerne
Page 7 and 8: forvaltningserfaring og erfaring fr
Page 9 and 10: Toppledere i staten defineres i den
Page 11 and 12: 2 Hvordan oppfattes dagens situasjo
Page 13 and 14: 2.2.1 Departementsråder om ønsket
Page 15: 3 Stor likhet i gjennomføringen av
Page 19 and 20: økning. I 2001 var det imidlertid
Page 21 and 22: Ved rekruttering av etatssjefer er
Page 23 and 24: 4 Oppsummering og sluttord Hovedfun
Page 25 and 26: Vedlegg 1 Oppsummering av intervjuo
Page 27 and 28: Rekruttering av kvinner/ innvandrer
Page 29 and 30: Vedlegg 3 Intervjuguide I - ekspedi
Page 31 and 32: 5) Foretok du deg noe for å sikre
Page 33 and 34: 25) Foretok du deg noe for å sikre
Page 35 and 36: Vedlegg 7 Ekspedisjonssjefer: Overs
Page 37 and 38: Vedlegg 8 Ekspedisjonssjefer: de si
Page 39 and 40: Ekspedisjonssjefer 31.12.01 Kjønn
Page 41 and 42: fortsatt som et betydelig problem,
Page 43 and 44: oppmerksom på dette før søknadsf
Page 45: REFERANSER Tittel: Toppledere i sta

Toppledere i staten - rekruttering - Difi

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?