Nornens beretning - BmOnline

hetene." Juristen nikket. "Hun har et poeng der," mente han.
Den kvinnelige legen avfeide ham glatt: "Hun har diagnosen
manisk-depressiv. Det er alvorlig sinnslidelse. Den andre er
schizofreni."
Etterpå var det ikke mye å si, verken for meg eller advokat
Sigurd A. Refvik. Etter at delegasjonen hadde forlatt åstedet,
ga jeg ham min ferdigskrevne begjæring om midlertidig
forføyning og ba ham innlevere den så snart han mottok den
negative avgjørelsen jeg forventet. Der og da falt det meg
ikke inn at tvangsinnlagte pasienter ikke har rett til gratis
juridisk bistand i saker om tvangsmedisinering. Det oppdaget
jeg først en måned senere. Da var advokatregningen kommet
opp i over ti tusen kroner.
Det ble søndag. Søndager har psykiatriske pasienter noe så
sjeldent som en rettighet, de kan gå i kirken. Karin og jeg
ville besøke nonnene i stedet, men Jonny Bakkejord ga oss
ikke lov. "Dere er ikke katolikker", sa han. "Dere har ingen
rett til å gå til et kirkesamfunn der dere ikke er medlemmer".
Så mye for den religiøse frihet i vårt demokratiske Norge.
Karin og jeg diskuterte om vi skulle arrangere en sit-downstreik
i korridoren, men i betraktning av det kjemiske
represalieapparat som sto til Jonny Bakkejords og Juwamer
Mavluds rådighet, fant vi det best å la det være. Karin gikk
for å sove middag og jeg satte meg til å sy.
Da Karin kom tilbake fra middagsluren, var det bare jeg og
Reidar Hansen på stua. Det virket som om hun hadde hatt en
vond drøm. Hun småsnufset. "Det er NPS som har drept min
bror", sa hun. "Han kom hit fordi han trodde han skulle få
hjelp og så ødela de ham." "Det der har du ikke lov til å si her
105