Nornens beretning - BmOnline

Neste dag var lørdag, og jeg så ingenting til legen. Det var
forresten like bra. Jeg har aldri drukket meg full og aldri
prøvd narkotika, men det jeg hadde denne lørdagen tok jeg
for å være en kombinasjon av abstinens og bakrus. Hodepine,
kvalme og så denne fryktelige krypingen og kravlingen
innvortes og en følelse av fremmedhet som gjorde det til en
lidelse å sitte i ro. Jeg forsøkte å ta meg sammen. Ingen måtte
merke noe. Jeg hadde det helt fint og ville gjerne være med
til byen for å gå i butikker eller på kafe. Innvendig følte jeg
meg som en skurefille, men jeg rettet ryggen og forsøkte å la
være å slepe bena når jeg gikk. Jeg spurte etter en butikk der
jeg kunne kjøpe håndarbeid og ble geleidet inn i en butikk i
SAS-senteret. Der hadde jeg faktisk vært en gang før i tiden,
men jeg hadde ikke kjøpt noe fordi jeg syntes prisene var for
stive. Nå spurte jeg ikke etter prisen. Jeg valgte ut den fineste
duken jeg fant. Den kostet over 600 kroner bare for stoffet
med påtegning. Med blonder og garn ble det en hel liten
formue. Men det spilte ingen rolle. Den duken er den fineste
jeg har og skal for alltid minne meg om den dagen jeg slapp
ut av Thomas Smalls haldolhelvete.
I SAS-hotellet var det også en frisør. Jeg så fryktelig ut på
håret, og nå hadde jeg ikke den minste lyst til å se ut slik
lenger. Men kunne jeg klare å sitte rolig den halvtimen det
ville ta å klippe meg? Utad var jeg helt rolig, men innvendig
kjempet jeg med trangen til å føyse saksa unna og bare reise
meg og gå. Da frisøren var ferdig, rant svetten nedover
ryggen på meg. Men i speilet kunne jeg se at jeg virket
ganske så normal. "Der ligger Profeten og her står jeg," sa
Peer Gynt etter klesbyttet i Arabias ørken. Jeg kikket på
hårtustene på gulvet og smilte til mitt eget speilbilde: "Der
ligger den sinnssyke og her sitter du," tenkte jeg for meg selv.
81