Nornens beretning - BmOnline

Jeg gjorde meg stakkarslig i stemmen og sa at jeg var så
nedbrutt og oppgitt at jeg ikke så noen annen utvei enn å
søke uføretrygd. «Ja, vil du det, så skal jeg hjelpe deg», sa
Bård Tønder og allerede to dager senere hadde jeg
søknadsskjemaet i posten. Jeg lot det ligge – lenge. Tre uker
før hovedforhandlingen var berammet ringte Tønder igjen.
Hvorfor jeg ikke hadde søkt invalidepensjon? Jeg trakk på
det, skjemaet fordret at jeg var syk og det var jeg jo ikke.
Dessuten kunne et vedtak omgjøres og jeg ville ikke risikere
at det ble gjort etter at et eventuelt forlik var inngått. «Men,»
la jeg til, «Jeg kan godt skrive at legene mener at jeg er
sinnssyk, dersom du ordner med at vedtaket ikke kan
omgjøres». «Skriv det du vil. Det viktigste er at
søknadsskjemaet blir underskrevet og innsendt, så skal jeg
ordne resten», sa Bård Tønder. Og det kan jeg bevitne, Bård
Tønder er en ordholden mann. Et kvarter før
hovedforhandlingen skulle begynne kom en kurer fra Statens
Pensjonskasse hesblesende inn i Tinghuset og leverte et
vedtaksskjema der det sto at jeg var innvilget uigjenkallelig
invalidepensjon fra det tidspunkt jeg selv måtte ønske. Jeg
fortrakk ikke en mine men inni meg sa det: «Hvordan er det
mulig? Kan en statspensjon fikses ved en enkel telefon fra og
til rette vedkommende?»
Bård Tønder er nå dommer i Høyesterett. Dersom Skjebnen
er ironisk, noe den stort sett er, får han straffesaken mot
Herlofsen og Sandstrøm på sitt bord. Jeg er spent på om han
synes de fortjener straff for noe som han selv har gjort mye
verre.
50