Nornens beretning - BmOnline

De indre opplevelser jeg hadde denne natten var en bonus jeg
ikke hadde ant noe om eksistensen av. Eller rettere sagt, jeg
hadde fortrengt en intuitiv viten fra mine første barneår. Jeg
tilhørte en annen kultur med hver celle i min kropp. Mitt
folk, de naturreligiøse, ble umenneskelig behandlet i den
kristne gudens verden. Jeg hadde villet teste om det var
mulig å bli innlagt i et norsk sinnssykehus uten å være i
nærheten av straffbart forhold, uten å være i pengemessig
nød og uten å bli begjært innlagt av nærmeste familie. Jeg
hadde holdt det for umulig. Nå lå jeg og visste at det ikke
bare var mulig, det virket faktisk som om det skjedde
rutinemessig. Jeg kunne forsåvidt også tilføye et nytt uten,
nemlig uten å bli undersøkt. Eller var det kanskje slik at det
ikke fantes noen metode for å stille psykiatriske diagnoser i
det hele tatt. Jeg hadde hatt en mistanke om det. Nåja, jeg
hadde kanskje mer å bygge på enn bare mistanke. Men her
var jeg nå i allfall mett og god i en ren seng, personalet var
høflige og hyggelige, og jeg hadde et hav av tid. Ettersom jeg
fortsatt hadde min UD-lønn, kunne jeg jo se på det som om
jeg jobbet for pengene. Hadde jeg kanskje ikke fått et
stipendium fra UD for å forske på menneskerettigheter? Selv
om rapporten var levert, hindret vel ikke det meg i å fortsette
studiet. Nå hadde jeg en unik sjanse til å finne ut hvor mye
menneskerettigheter psykiatriske pasienter har i vårt land.
Jeg hadde fått et lite glimt inn i et sinnssykehus i Geneve.
Det var et dystert skue. Men her hos oss har vi heldigvis
respekt for enkeltindividets integritet. Heia, heia, narr deg
selv, Synnøve, du har dratt dyna over hodet, men du er
likevel ikke blind. Det står ei reimseng på rommet ditt, og
sannsynligvis står det slike reimsenger på alle rom hele
korridoren bortover. Du har vært grei og hyggelig og
medgjørlig, ikke rart de er greie igjen. "Men legg hånd på
noe de betrakter som sitt, og de vil si deg farvel like opp i
66