annen enoks bok

til avgrunnen, fylt med mektige nedadstigende ildsøyler. Jeg kunne hverken se dens
mål eller størrelse, og var heller ikke i stand til å danne meg et skjønn om det.
8. Da sa jeg: Hvor forferdelig er dette sted og hvor det smerter å betrakte det!
9. Da svarte Uriel meg, en av de hellige engler som var med meg, og han sa til meg:
Enok, hvorfor er du så redd og full av angst? Og jeg svarte: På grunn av dette
forferdelige sted og for synet av denne smerte.
10. Og han sa til meg: Dette sted er englenes fengsel, og her holdes de fanget i evighet.
22
Sortering og oppbevaring av menneskenes avdøde sjeler
1. Derfra gikk jeg til en annen plass, og han viste meg i vest et stort og høyt fjell av en
hård klippe, og innvendig var det fire vakre (hule) rom, som var meget dype, brede
og glatte.
2. Tre av dem var mørke og et lyst, og der var det en vannkilde i midten. Og jeg sa:
Hvor glatte er disse hulrom og hvor dype og mørke å se på!
3. Da svarte Rafael, en av de hellige engler som var med meg. Disse hule rom (tjener)
til å samle de avdøde sjelers ånder. Disse er skapt for å samle alle menneskebarnas
sjeler der.
4. Disse rom er blitt laget for å anbringe dem der inntil deres doms dag og inntil deres
fastsatte tid. Og denne fastsatte tid varer lenge, inntil den store dom over dem.
5. Jeg så menneskebarnas ånder, av de som var døde, og deres røst nådde til
himmelen og anklaget.
6. Sa spurte jeg Rafael, engelen som var med meg, og jeg sa til ham: Hvis ånd er
denne som anklager slik?
7. Og han svarte meg og sa: Dette er den ånd som gikk ut av Abel, som hans bror, Kain,
drepte, og den anklager ham, inntil hans sæd er utryddet av jorden, og hans sæd er
tilintetgjort fra menneskenes sæd.
8. Da spurte jeg angående ham og dommen over alle: Hvorfor er de adskilt fra
hverandre?
9. Og han svarte meg og sa til meg: Disse tre er laget for at de dødes ånder kan være
adskilt. Og således er det laget et adskilt rom for de rettferdiges ånder, der hvor
den lyse vannkilde er.
10. På samme måte er det laget et adskilt rom for synderne, når de dør og begraves i
jorden og dommen ikke er kommet over dem i deres liv.
11. Her adskilles deres sjeler til den store pine inntil den store dag med dom og straff
og pine for dem som forbannes for evig, og gjengjeldelse for deres sjeler. Der skal
han binde dem for evig.
12. Og på samme måte er det laget et adskilt rom for deres sjeler som anklager, de som
melder om deres død da de ble drept i syndernes dager.
13. På denne måte er det bestemt for de mennskers sjeler som ikke var rettferdige,
men syndere, som var fullendt i retning av overtredelse. De skal være sammen med
overtrederne. Men deres sjeler skal ikke drepes på dommens dag, og de skal ikke
oppreises derfra.
14. Da priste jeg Herlighetens Herre, og sa: Priset være min Herre, Rettferdightens
Herre, som hersker for evig!
23
Flammen i vest og himmelens lys
1. Derfra gikk jeg til et annet sted mot vest inntil jordens ender.
2. Og jeg så en flammend ild, som løp uten hvile og uten å opphøre med sitt løp dag og
natt.
3. Og jeg spurte, idet jeg sa: Hva er dette som ikke har hvile?
4. Da svarte Raguel meg, en av de hellige engler som var med meg, og han sa til meg:
Dette som du så er flammens løpebane, og flammen som brenner i retning av vest er
himmelens lys.
16