annen enoks bok

23
Sofonimas unnfangelse og død, Melkisedeks fødsel,
profeti om Melkisedeks presteskap, han føres til Edens Paradis
1. Og se, Nirs hustru Sofonima, var ufruktbar og ikke hadde født barn til Nir.
2. Og Sofonima var i alderens tid og ved dødens dag, da hun unnfanget i sitt morsliv.
3. Men presten, Nir, hadde ikke sovet hos henne fra den dag da Herren hadde stilt ham
for folkets ansikt.
4. Sofonima skammet seg og skjulte seg alle dagene, og ingen av folket fikk vite det.
5. Og det skjedde på dagen for fødselen at Nir husket på sin hustru, og han kalte henne
til seg i huset for å tale med henne.
6. Og Sofonima gikk til sin mann, og se, hun var fruktsommelig ved den tid da hun
skulle føde.
7. Og da Nir så henne, ble han meget skamfull for hennes skyld, og han sa til henne.
Hvorfor har du gjort dette, hustru, og bragt skam over meg for hele folkets ansikt?
8. Og nå, gå bort fra meg. Gå hen hvor du har unnfanget ditt morslivs skjendsel, så jeg
ikke skal besudle mine hender på deg og synde for Herrens ansikt.
9. Og Sofonima svarte sin mann og sa: Se, min herre, det er alderdommens tid for meg,
og det har ikke vært ungdom i meg, og jeg vet ikke hvordan min morslivs
uanstendighet er blitt unnfanget.
10. Og Nir trodde henne ikke. Og Nir sa til henne annen gang: Gå bort fra meg, for at
jeg ikke skal slå deg og synde for Herrens ansikt.
11. Og det skjedde da Nir talte til sin hustru, at Sofonima falt for Nirs føtter og døde.
12. Og Nir gremmet seg meget og sa i sitt hjerte: Mon det skjedde henne som følge av
mitt ord? Og nå er den evige Herre barmhjertig, ettersom min hånd ikke har vært på
henne.
13. Og erkeengelen Gabriel åpenbarte seg for Nir og sa til ham: Du skal ikke tenke at din
hustru Sofonima er død på grunn av en skyld.
14. Dette barn som er ved å bli født av henne er en rettferdig frukt, og jeg vil motta det
i Paradiset, for at du ikke skal bli far til Guds gave.
15. Og Nir skyndte seg å lukke døren til sitt hus og gikk til sin bror, Noa, og fortalte ham
alt som hadde skjedd med hans hustru.
16. Og Noa ilte til sin brors bolig, og hans hustrus utseende viste at hun var død, men
hennes moderskjød viste at det var ved den tid hun skulle føde.
17. Og Noa sa til Nir: Vær ikke nedtrykt, min bror Nir, for Herren har i dag dekket vår
skam da ingen av vårt folk vet dette.
18. Og nå, la oss skynde oss å begrave henne, så skal Herren tildekke vår skam.
19. Og de la Sofonima på en båre (seng) og kledde henne i mørke klær. De lukket døren
og gravde graven i hemmelighet.
20. Og da de gikk ut til graven, gikk et guttebarn ut av Sofonimas lik, og det satt på
båren (sengen).
21. Og Noa og Nir gikk inn for å begrave Sofonima,
22. og de så guttebarnet sitte ved liket og skrape på klærne.
23. Og Noa og Nir ble såre forskrekket, for guttebarnet var legemlig fullt utviklet. Det
talte med sin munn og lovpriste Herren.
24. Noa og Nir betraktet det nøye, og han sa: Dette er av Herren, min bror.
25. Og se! Presteskapets segl var på dets bryst, og det var herlig å skue.
26. Og Noa sa til Nir: Se, Herren fornyer hellighetens bolig blant oss.
27. Og Noa og Nir skyndte seg å vaske barnet, og de kledde det i presteskapets drakt.
28. Og han ga ham velsignelsens brød, og han spiste. Og de ga ham navnet Melkisedek.
29. Og Noa og Nir tok Sofonimas lik, og de avførte henne de sorte klær, vasket hennes
lik og iførte henne strålende og utvalgte klær.
30. Og de bygget en annen grav til henne.
31. Og Noa og Nir og Melkisedek gikk hen og begravde henne med ære offentlig.
32. Og Noa sa til sin bror: Hold guttebarnet skjult til (den rette) tid, for folket er blitt
ondsinnet på hele jorden, og på en eller annen måte vil de drepe det når de får se
det.
33. Og Noa gikk til sitt sted.
34. Og se, det var allslags lovløshet på hele jorden i Nirs dager.
77