annen enoks bok

11. Og den som bringer et offer av de rene fugler, det er helbredelse. Han helbreder sin
sjel.
12. Og alt som dere har til føde (av dyrene) bind det på de fire føtter, det er
helbredelse. Han helbreder sin sjel.
13. Den som dreper noe kveg uten bånd, det er lovløshet, han øver lovløshet mot sin
egen sjel.
14. Den som skader et dyr i hemmelighet, det er lovløshet, han øver lovløshet mot sin
egen sjel.
15. Den som skader en menneskesjel, skader sin sjel, og der er ikke helbredelse for ham
i evighet.
16. Den som øver drap, dreper sin egen sjel, og der er ikke helbredelse for ham i
evighet.
17. Den som skubber et menneske i en snare, han faller selv i den. Der er ikke
helbredelse for ham i evighet.
18. Og den som skubber et menneske i dom, hans dom vil ikke ta av i evighet.
19. Nå, mine barn, bevar deres hjerter fra all urett som Herren avskyr, ja mere, fra
enhver urett mot en levende sjel så mange som Herren har skapt.
20. Det som et menneske ber Herren om til sin sjel, således skal han gjøre for enhver
levende sjel.
21. For i den store eon er det beredt mennesket mange boliger, herlige hus og dårlige
hus uten tall. For de gode en god, men for de onde en ond.
22. Salig er den som drar inn i de velsignede hus, for i de onde er der ingen omvendelse.
23. Og når et menneske legger et ord i sitt hjerte om å bringe en gave for Herrens
ansikt, og hans hender ikke gjør det, så vender Herren hans henders arbeide bort,
og han oppnår intet.
24. Hvis hans hender gjør det, men hans hjerte knurrer, og hans hjertes sykdom ikke
holder opp, er hans klage uten nytte.
25. Salig er den mann som i sin tålmodighet bærer gaven frem foran Herrens ansikt, for
han skal finne gjengjeldelse.
26. Og når et menneske med sin munn fastsetter et tidspunkt til å bære en gave frem
for Herrens ansikt, og gjør det, han skal finne gjengjeldelse.
27. Men hvis hans fastsatte tid går forbi, gir han sitt ord tilbake. Hans anger velsignes
ikke, ettersom enhver venting skaper forargelse.
28. Og når et menneske kler den nakne og gir brød til den sultne, skal han få gjengjeld.
29. Men hvis hans hjerte knurrer, blir det til tap, og der blir intet oppnådd.
30. Og når han metter den fattige, men hans hjerte er hovmodig, så forderver han hele
sin velgjerning og finner ikke (gjengjeldelse) etter som Herren vemmes ved enhver
hovmodig mann.
17
Folket anerkjenner Enoks status hos Gud
1. Og det skjedde, da Enok hadde talt til sine sønner og folkets fyrster, hørte hele hans
folk og alle hans naboer at Herren kalte på Enok.
2. Og alle ble enige og sa: La oss gå bort å hilse Enok.
3. Og de samlet seg opptil 2000 menn,
4. og de kom til stedet Asukhan, hvor Enok var og hans sønner og folkets eldste.
5. Og de hilste Enok og sa: Du som er velsignet av Herren, den evige konge, velsign nå
ditt folk og herliggjør oss for Herrens ansikt,
6. for Herren har utvalgt deg for å stille deg som den som borttar våre synder.
18
Profetier om overgangen fra lidelsens tidsalder til den salige tidsalder
1. Enok svarte sitt folk og sa: Hør mine barn! Før alle ting ble til, og før hele skapelsen
var skjedd, forordnet Herren skapelsens eon,
2. og deretter dannet han hele sin skapning, den synlige og den usynlige,
3. og etter alt dette skapte han mennesket i sitt bilde og satte øyne i ham til å se med
og ører til å høre med og hjerte til å tenke med og fornuft til å rådføre seg med.
73