Nytt norsk kirkeblad nr 5-2005 - Det praktisk-teologiske seminar
Nytt norsk kirkeblad nr 5-2005 - Det praktisk-teologiske seminar
Nytt norsk kirkeblad nr 5-2005 - Det praktisk-teologiske seminar
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
NNK-MAGASIN<br />
Ungdom har et grunnleggende behov for<br />
tilhørighet. Men tilhørighet i vår tid skapes<br />
på en annen måte enn tidligere. Livslange<br />
lojalitetsbånd til lag, organisasjon eller<br />
kirke er en utopisk drøm i dag. Tilhørighet i<br />
vår samtid skapes gjennom åpenhet.<br />
Ungdom må oppleve en tilhørighet på egne<br />
premisser. Å få oppleve tilhørighet til<br />
kirken handler om menneskeverd og ikke<br />
om prestasjon.<br />
I en tid der pragmatismen og variasjonen<br />
dominerer kan usikkerheten bli sterkere hos<br />
den enkelte. Særlig for unge er det en klar<br />
konsekvens av retningsløsheten i<br />
samfunnet. Dagens ungdom er usikre på<br />
hva som egentlig er rett og galt. Tydelighet<br />
er en forutsetning for å være i en tillitsfull<br />
relasjon med unge mennesker. I en tid der<br />
sannhetene er mange og finnes parallelt må<br />
ungdom få muligheten til å ta stilling.<br />
Når ungdom blir spurt om hvilke problemer<br />
som vil øke mest i framtiden svarer de:<br />
rasisme, narkotikamisbruk, voldskriminalitet,<br />
miljøforurensing, spiseforstyrrelser<br />
og helseproblemer. En av kirkens viktigste<br />
oppgaver er å gi mennesker livsmot. Kirken<br />
må våge svare på ungdoms frykt for<br />
framtida. Barn og unge har det tøffere enn<br />
man gjerne tror i storbyen. For et ungt<br />
mennesket så er gjerne det store<br />
livsprosjektet å finne svar på et spørsmål og<br />
det er: ”Hvem er jeg?” I en tid der urbaniseringen,<br />
digitaliseringen, internasjonaliseringen<br />
står sterkt side om side med et<br />
økende prestasjons- og kroppsfokus,<br />
økende pragmatisme og en sterk forbrukskultur<br />
er ikke det å skaffe seg en identitet<br />
gjort i en håndvending. Jenter helt ned i 12årsalderen<br />
i Oslo spiser bomull og drikker<br />
vann for å slanke seg. Aftenposten kunne i<br />
17 NYTT NORSK KIRKEBLAD NR. 5/<strong>2005</strong><br />
mai d.å. fortelle at 10% av <strong>norsk</strong>e<br />
ungdommer i aldersgruppen 15-16 år har<br />
med vilje påført kroppen sin skade. Unge<br />
mennesker må i sterkere grad vernes fra vår<br />
tids press og stress. Samtidig som de må bli<br />
gitt muligheten til å ta del i alt som er av det<br />
gode i vår tid. Kirken er forpliktet til å søke<br />
bredt samarbeid lokalt, regionalt og<br />
nasjonalt for å bedre unges oppvekst- og<br />
levekår. Da kan det ikke være sosialt risikabelt<br />
å delta på aktiviteter i kirkelig regi.<br />
Kirken må tørre å være populær!<br />
Hva skal kirken være og hvordan blir<br />
den oppfattet?<br />
Av og til er det ikke like godt samsvar<br />
mellom kirkens intenderte posisjon og slik<br />
den fremtrer i unge menneskers liv. En<br />
kirke som skal gjøre livet mulig, må rette<br />
fokus mot hvordan kirken blir oppfattet og<br />
opplevd. <strong>Det</strong> fordrer en fornyet religionssosiologisk<br />
og teologisk refleksjon.<br />
At vi tror på en skapende Gud kaller oss til<br />
å søke aktivt og solidarisk samvirke med<br />
alle av god vilje. Kirken ønsker å søke<br />
samarbeid på tvers av ulik tro og ulike<br />
livssyn for å gjøre storbyen Oslo til et godt<br />
og rett sted å være. Et sentralt spørsmål for<br />
“Gud i storby” er derfor på hvilke måter<br />
kirken kan delta aktivt i en kreativ og<br />
konstruktiv samfunnsbygging. <strong>Det</strong> å samarbeide<br />
med kommunale og private aktører<br />
som ønsker å verne ungdom fra press og<br />
stress ved å skape arenaer der man kan<br />
være, le og undre seg bør være selvsagt for<br />
kirken. Å ta byen i bruk er en god resept på<br />
hvordan gjøre Oslo til et godt sted å være.<br />
Kirken skal ikke være trendy og kul, men<br />
kirken skal være viktig, aktuell og<br />
allemannseie. Av og til kan det synes som<br />
om det å representere tro, tradisjon og