Nytt norsk kirkeblad nr 5-2005 - Det praktisk-teologiske seminar

Gudstjenesten
Jeg synes i det hele at denne dagen byr på
utfordringer omkring hva vi vil kommunisere,
og jeg tror at ved å bruke disse
lesetekstene sammen med forbønn og en
riktig nasjonalistisk preken over Guds folk
og landområder ikke vil være så lurt. Jeg
har forsøkt å lage to røfflige skisser, som
tegner opp to ulike tilnærmingsmåter, og
jeg merker, mens jeg skriver dette, at jeg
liker den ene langt bedre enn den andre.
Skisse en
Man kan saktens feire hellige Olav og lage
en slags historisk pilegrimsaktig gudstjeneste.
Det finnes enorme mengder
historisk fagstoff om Olav den hellige som
ble født i Gudbrandsdalen i 995 osv. (for
mer; se Luthersk kirketidende, for eksempel
nr. 12, 2004). Man kan for eksempel også ta
kontakt med det lokale historielaget, og
kanskje be dem om å delta i gudstjenesten,
med den historiske fremstillingen? Og så
kan man snakke om det å bygge kirke – og
at vi skal fortsette å bygge på den kirken
som Olav startet på i Norge. Dette kan være
en fin anledning til å peke på tradisjoner, og
formidle at vi er små ledd i denne tradisjonen.
Men det er ikke sikkert at det ville fungere.
Hadde jeg vært menighet, så tror jeg ikke at
jeg ville fått spesielt mye ut av det, skal jeg
være ærlig, men et halvhjertet forslag er
også et forslag! Jeg må si at jeg er, ærlig
talt, noe sjokkert over Olavs oppførsel, som
er både grov og krenkende og totalt uakseptabel.
Det er underlig at denne mannen har
blitt en helgen… og jeg stiller meg
undrende til at vi skal feire tvangskristningen
av landet.
GUDSTJENESTEFORBEREDELSE
Skisse to
Slik jeg ser det for meg, kan dagen også i
sin helhet få lov til å handle om for
eksempel hellighet, eller pilegrimsvandring.
På den måten kan man lage en
tematisk gudstjeneste, som kanskje evner å
formidle noe håndgripelig som mennesker
av nyere dato også kan forholde seg til!
Uttrykkene for hellighet har fortonet seg
varierende i historien, fra middelalderens
helhetlige syn, hvor pilegrimene valfartet
til helligstedene for å bli helbredet, tilgitt
eller for å finne seg sjæl, til nyere tider,
hvor hellighet ikke lenger handler så mye
om blanke knapper, perler, magi eller
ungdomskilder. Likevel fordrer begrepene
hellighet og pilegrimsvandring at vi
formidler verktøy til å gripe dette ulne,
vage, abstrakte. I møte med en ikke-gripbar
Gud behøver vi gripbare symboler og
rituelle handlinger. Hva om denne
gudstjenesten kunne være et prosjekt hvor
symboler og riter fikk tre frem til fordel for
den historiske forelesningen og til fordel
for alle ordene? Symbolene trenger ikke
være fancy og flotte, eller nye og banebrytende,
det går an å tenne lys, legge blomster
på alteret, tegne kors med dåpsvannet eller
lage en vandring med stasjoner i kirkerommet!
Fire hovedmomenter til prekenen
Disse momentene er nok i all hovedsak
knyttet opp til skisse to, som jeg tror vil
fungere best.
Hvis man bestemmer seg for å ha preken
den dagen, kunne det være spennende å
knytte sammen de fire følgende begrepene
og dvele ved dem:
Historien – forstått som fortellingen –
undrene omkring Olav den hellige. Det
NYTT NORSK KIRKEBLAD NR. 5/2005 41