jobb søker hefte - Landsorganisasjonen i Norge

jobb
søker
hefte
TIPS OG RÅD TIL DEG SOM ER STUDENT OG SOM SKAL SØKE JOBB. FRA LANDSORGANISASJONEN I NORGE

Jobbsøkerheftet er basert på Jobbsøkerskolen 2006 skrevet av Kaleidoskopet, H. Aschehoug &
Co
Landsorganisasjonen i Norge (LO). Youngsgt. 11, 0181 Oslo. T: 23 06 10 50. www.lo.no.
DESIGN OG ILLUSTRASJON: SUPERTANKER

En ny epoke
Overgangen fra studenttilværelse til arbeidsliv kan oppleves som stor. Så mange som 7
av 10 studenter har hatt jobb ved siden av studiene. Likevel er det noe nytt, spennende
og kanskje litt skremmende som nå står for tur.
I prosessen med å få jobb etter endt studietid, er det mange spørsmål du må ta stilling
til. Hva slags jobb er du kvalifisert til og hva ønsker du å jobbe med? Hvor skal du finne
informasjon om ledige stillinger? Hvordan skal en søknad og en CV se ut? Hvordan skal
du forberede deg på jobbintervjuet? Og hvilke rettigheter har du som arbeidstaker? For
å hjelpe deg på veien har LO laget dette jobbsøkerheftet som gir deg informasjon, tips
og gode råd om det å være jobbsøker.
Landsorganisasjonen i Norge er Norges største og mest innflytelsesrike arbeidstakerorganisasjon,
med nær 850 000 medlemmer organisert i fagforbund tilsluttet LO.
LO har medlemmer i både privat og offentlig virksomhet, og i alle bransjer og yrker.
Av de LO-organiserte er omtrent halvparten kvinner og halvparten menn.
Landsorganisasjonen i Norge (LO)

inn
hold

Til deg som
er nyutdannet

Det å søke jobb handler mye om å by på seg selv. Du må fortelle hva du kan, hvem du
er og hva du vil. Du må selv jakte på de interessante jobbene. Da kan det være greit
å få noen tips og råd om hvordan du best mulig kan forberede deg. Hvor finner du
de ledige jobbene? Hvordan skriver du en god jobbsøknad og en overbevisende CV?
Hvordan takler du den vanskelige intervjusituasjonen? LOs jobbsøkerhefte er et verktøy
som gir deg de viktigste rådene. Bruk det som et oppslagsverk og en generell veiledning.
Ventetid
Selv om du er attraktiv på markedet og har en ettertraktet kompetanse, er det viktig å
huske på at jobbene ikke kommer av seg selv. Suksess i jobbjakten avhenger av egen
innsats. En god strategi er å være systematisk i jobbsøket ditt. Gå metodisk gjennom
stillingsannonsene i avisene og jobbsidene på internett. Du kan også sette av tid til å
være jobbsøker allerede før du er ferdig med studiene dine. Flere undersøkelser viser at
studenter som starter jobb-søket mer enn tre måneder før de avlegger eksamen, får jobb
kort tid etter avsluttet studium. Med andre ord, de som begynner tidlig å søke jobb, kommer
raskere ut i en relevant stilling. Etter selve letearbeidet starter du å skrive søknader.
Deretter følger du opp søknader du allerede har sendt inn. Husk at det er lov å si nei til et
jobbtilbud.
Å få fotfeste på arbeidsmarkedet tar tid, så ikke fortvil dersom drømmejobben lar vente
på seg. Suksess i jobbjakten handler dessuten mye om flaks og uflaks. Behold troen på
egne kvalifikasjoner selv om jobbtilbudene uteblir. Synes du ventetiden blir for lang, kan
alternativer til lediggang være å:
• Dempe ambisjonsnivået for begynnerjobben.
• Ta videreutdanning for å utvide eller spisse kompetansen din.
• Tenke alternativt ved å overføre kompetansen din til andre områder.
• Utvide kontaktnett og kompetanse ved å delta i frivillig - eller organisasjonsarbeid.
7

Økonomi
Å være arbeidssøkende er ofte en økonomisk slitsom øvelse. Uten fast inntekt kan det
bli tungt å håndtere løpende utgifter. Husk at Lånekassen gir betalingsutsettelse på
hele eller deler av terminbeløpet ved arbeidsledighet. Dette gjelder dersom du har vært
arbeidsledig sammenhengende i minimum tre måneder og/eller tjener mindre enn
14.980 kroner per måned. Forsørger du barn under 16 år, øker inntektsgrensen med
1.500 kroner for hvert barn (Tall fra 2007). Se www.lanekassen.no for mer informasjon.
For å kunne dokumentere overfor Lånekassen at du er arbeidsledig, bør du melde deg
arbeidsledig hos NAV så tidlig som mulig. NAV (tidligere Aetat) er en forkortelse for Den
nye arbeids- og velferdsetaten som ble etablert juli 2006. NAV sin oppgave er å få flere i
arbeid og færre på stønad.
Hvordan finne en jobb som passer
Å finne frem til den perfekte jobben dreier seg om å skaffe seg et arbeid der du får utnyttet
ditt eget potensial. For å kunne velge riktig gjelder det å kartlegge ikke bare hva du
kan, men også hva du vil. Velger du å søke på en jobb som matcher dine kvalifikasjoner,
er sjansen større både for at du faktisk får jobben, og for at du vil trives.
Hva du kan
Ved siden av personlige egenskaper er utdanningsbakgrunnen din noe av det viktigste
arbeidsgiveren ser på når han eller hun vurderer om du er aktuell for en stilling. Gjennom
studiet har du tilegnet deg både faglig og generell kompetanse. Ha derfor klart for deg
hva akkurat din kompetanse består i når du søker jobb.
Hvis du i tillegg har hatt sommer- eller deltidsjobber, har du tilegnet deg erfaringer som
kan supplere fagkunnskapen din. Verv i studentutvalg, organisasjoner eller frivillig arbeid
er også av betydning for en arbeidsgiver.
8

Faglig kompetanse
For noen er faglig kompetanse det viktigste kriteriet når de velger sin første jobb. De
fleste velger å studere noe de synes er spennende og interessant. Da er det naturlig å
søke på stillinger hvor du får bruk for kunnskapen du har tilegnet deg gjennom studiet.
Din faglige kompetanse vil kunne bestemme både hvilke arbeidsoppgaver, lønn, ansvar
og utviklingsmuligheter du får.
Generell kompetanse
I tillegg til faglig kompetanse har du også generelle kunnskaper. Etter flere års studier har
du sannsynligvis opparbeidet evnen til å forstå nye ting raskt og beholde oversikten selv
om informasjonsmengden er stor. Du kan jobbe både selvstendig og i team, og sette
deg inn i nye og komplekse problemstillinger.
Personlige egenskaper
I flere undersøkelser rangerer arbeidsgivere personlige egenskaper som det viktigste
kriteriet i en ansettelsessituasjon. Dernest rangeres henholdsvis kompetanse og fagkombinasjon
som det andre og tredje viktigste kriteriet. Du gjør derfor klokt i å tenke
over personligheten din. Finn ut hvordan du fungerer sammen med andre mennesker.
Kanskje er du en lederskikkelse, flink til å jobbe i team eller en humørspreder. Er du
kreativ, strukturert, nøyaktig eller selvstendig er også dette egenskaper som har stor
betydning for hvordan du fungerer i en jobbsituasjon.
Begrunn og dokumenter kompetansen din
Det er liten vits i å skrive en søknad og fortelle at du er effektiv, målbevisst eller har stor
arbeidskapasitet hvis du ikke kan begrunne påstanden. Derfor er det lurt å skaffe attester
fra verv, kurs, oppnådde resultater og aktiviteter du har deltatt på for å underbygge
påstandene.
9

Hva du vil
Når du har kartlagt hva du kan, må du finne ut hva du vil. Ved å klargjøre yrkesmessige
mål og ambisjoner blir det lettere å vurdere ulike stillinger og arbeidsplasser ut fra hva
de kan tilby. Et tips er å lese stillingsannonser for å finne ut hva du har lyst til å jobbe med.
Arbeidsoppgaver
Finn ut hvilke arbeidsoppgaver du trives eller ikke trives med, og hvilken arbeidssituasjon
du ønsker å ha. Enkelte stillinger består først og fremst av stillesittende kontorarbeid,
noen krever mye møtevirksomhet og utstrakt kundekontakt, mens andre igjen kan være
fysisk krevende oppgaver som løses i team.
Geografi
Lokalisering av jobben er et viktig tema for mange. Flere nyutdannede sier at arbeidets
geografiske plassering er avgjørende når de søker jobb. Du må vite om du er villig til å
flytte for å få jobben, eller om du kun er på jakt etter arbeid i et avgrenset geografisk
område. Tenk etter om du vil bo og arbeide i bynære strøk, eller om du trives bedre i et
lite bygdesamfunn. Ønsker du jobb i utlandet? Se siste kapittel.
Ambisjoner
Det er ikke alltid lett å klargjøre mål og ambisjoner. En god hjelp for å få orden på tankene
er å oppsøke karriereveiledningstjenesten på studiestedet ditt. Veilederen gir deg
ikke fasitsvar. Veiledningens viktigste funksjon er snarere å sette i gang tankeprosesser
som hjelper deg med å finne svar på spørsmålene dine. For å få mest mulig ut av veiledningen
er det lurt å forberede seg. Sett opp noen enkle spørsmål og besvar dem på
forhånd, for eksempel:
• Hvorfor begynte du på studiet?
• Hva er spennende eller gøy rent faglig?
• Hvilke positive og negative erfaringer har du fra tidligere arbeidserfaringer?
• Hvilke arbeidsoppgaver trives du med?
• Hva er du mindre interessert i?

Hva bør du se etter ved en jobb
I stedet for masseproduserte jobbsøknader er det mer effektivt å sende færre, godt
gjennomarbeidede og begrunnede søknader. Når du har kartlagt egne ønsker og
behov, og har en idé om hva slags yrkesvei du kan tenke deg, er det lettere å velge ut
de mest relevante stillingsannonsene. Vurder elementer ved hver enkelt stilling opp mot
det du har funnet ut om deg selv og dine egne preferanser.
Se for eksempel på:
• Konkrete arbeidsoppgaver – får du brukt kompetansen din?
• Arbeidssituasjon – arbeider du alene eller i team?
• Faglig utvikling – hvilke muligheter gir jobben for å kunne utvikle deg faglig?
• Reisevirksomhet – innebærer jobben mye reising, eller er du på samme sted hele tiden?
• Fremtidsmuligheter – er dette en stilling du blir værende i lenge, eller er det naturlig å
klatre i systemet?
• Lønn – vurder lønn i sammenheng med tillegg, pensjon og andre goder.
Du bør også vurdere egenskaper ved arbeidsplassen, for eksempel:
• Størrelse – hvor mange ansatte har den, og er økonomien god?
• Privat eller offentlig sektor – dette kan blant annet ha betydning for lønnsmuligheter og
arbeidstid.
• Arbeidsmiljøet – hva slags alder har de ansatte, er miljøet formelt eller uformelt,
er ledelsen god?
• Lokalisering – hvor er arbeidsplassen plassert?
• Ny eller gammel organisasjon – i nyetablerte organisasjoner er rammene ofte løsere,
men samtidig er det mer usikkerhet omkring arbeidsoppgavene.
• Internasjonal virksomhet – får du mulighet til å arbeide en periode i utlandet?
Det er ikke for sent å snu
Finner du ut at jobben du trodde passet for deg likevel ikke er den riktige, skal du ikke
være redd for å finne på noe nytt. Det finnes et utall eksempler på personer som skifter
beite en eller flere ganger i løpet av et yrkesliv. Ofte ender de opp med noe helt annet
enn de opprinnelig hadde tenkt. Moralen er derfor at du skal være ærlig mot deg selv
og spørre om du virkelig trives med det du driver med. Det er verken flaut, eller for sent,
å snu.

Metoder i
jobbjakten
For å ha best sjanse i jobbjakten er det viktig
å prøve en rekke metoder. Hvordan metodene
fungerer varierer med bransje, stillingstype og
deg som person. Vi anbefaler at du
forsøker alle metoder dersom du er
arbeidsledig.

Trykte medier
Annonser i dagspressen er den mest tradisjonelle utlysningsmetoden. Undersøk
annonsene i de store riksavisene, og glem heller ikke å kikke i regionaviser og lokalaviser
for distrikter der du kunne tenke deg å bo og arbeide. Aktuelle fagblader er også verdt
en titt. Slike spesialblader inneholder ofte stillingsannonser. Hvis du er usikker på hvilke
blader som finnes for din yrkesgruppe og dine interessefelt, sjekk www.fagpressen.no.
Denne nettsiden gir deg god oversikt over hvilke blader som finnes.
Internett
De fleste organisasjoner og virksomheter legger ut ledige stillinger på sine nettsider.
Pass på å kikke innom nettsidene til interessante arbeidsgivere. På disse sidene kan du
finne informasjon om utlyste stillinger, lese om arbeidsplassen og finne frem til en relevant
kontakt person dersom du vil sende en åpen søknad.
Kilder til jobber på Internett:
• www.nav.no
• www.finn.no/jobb
• www.inkludi.no
• www.manpower.no
• www.stillingsannonser.no
• www.statsjobb.no
• www.stepstone.no
NAV
NAV har et omfattende nettsted som inneholder alle offentlig utlyste stillinger i Norge, og
i tillegg har de lokalkontorer over hele landet som du kan oppsøke. NAV har oversikt
over nær sagt alle utlyste stillinger. På nettstedet finner du også en CV-base. Her kan du
legge ut din egen CV og på den måten være tilgjengelig for potensielle arbeidsgivere.
Se www.nav.no for stillingsannonser og mer informasjon.
13

Vikarbyrå
Vikarformidlere – eller bemanningshus, som de liker å titulere seg – tilbyr tidsbegrensede
arbeidsoppdrag. Vikariater er en måte å skaffe seg relevant arbeidserfaring på. Pass
imidlertid på at du ikke blir så oppslukt av vikariatet at du glemmer å søke aktivt etter en
fast jobb.
Uannonserte stillinger
Så mange som 75 prosent av alle ledige stillinger utlyses aldri offentlig. Arbeidsplassene
finner med andre ord kvalifiserte kandidater i egne rekker, eller gjennom andre kanaler
enn annonser i aviser eller på nettsteder. Blir du kjent med relevante stillinger som ikke er
lyst ut på vanlig måte, er det fullt mulig å søke på disse jobbene også.
Interne utlysninger
Mange selskaper baserer seg i stor grad på å rekruttere folk fra egne rekker. Intern
rekruttering åpner som regel muligheter for nyutdannede. Det er flere årsaker til det.
For det første er det ikke sikkert at arbeidsgiveren finner egnede kandidater innenfor
egne porter. For det andre kan ledelsen ønske andre kandidater enn de som finnes
på arbeidsplassen allerede, dette til tross for at det finnes kvalifiserte kandidater. For
det tredje blir det stillinger ledige på andre stillingsnivåer dersom jobben gis til internt
ansatte. For å få tak i informasjon om internt utlyste stillinger må du ta kontakt med
personalavdelingen. Presenter deg og fortell hvorfor du ringer. Det er ikke umulig at
personalsjefen fatter interesse for deg hvis du har de riktige kvalifikasjonene.
14

Åpne søknader
En åpen søknad betyr at du går til arbeidsgiver og tilbyr dine tjenester fremfor at arbeidsgiver
annonserer etter folk. Før du sender åpne søknader bør du bruke tid på å finne
ut hvilke arbeidsplasser du kunne tenke deg. Ranger selskapene og kontakt dem i
prioritert rekkefølge. Ring arbeidsgiveren du helst vil jobbe for, og snakk med den som er
ansvarlig for rekruttering og nyansettelser. Husk at du ringer for å få informasjon, ikke for
å skryte av deg selv. Pass likevel på å få med hvem du er og hva slags kompetanse du
har, og fortell at du ringer fordi du vil sende en åpen søknad. Selve søknaden bør være
generell i formen, men spesifikk på hvilken kompetanse du har og hvilke arbeidsområder
du er interessert i. Uansett hvilket arbeid du søker, er det viktig å ikke ta til takke med å
få søknaden lagt i en jobbdatabase. Ikke gi deg før du vet at søknaden din ligger hos
avdelingslederen der du er interessert i å jobbe. Send søknaden adressert direkte til
denne lederen.
Nettverk
Det hevdes at nettverk er den viktigste rekrutteringskanalen for deg som vil ha jobb.
Nettverk defineres som en persons uformelle og varige relasjoner til andre mennesker.
Gjennom disse relasjonene kan du både få kjennskap til, og bli anbefalt, spennende
stillinger. Det skjer spesielt blant dem som andre kjenner, altså de ytre eller svake delene
av nettverket ditt. Det skyldes at referanser fra personer med bare svak tilknytning til
deg betraktes som mer objektive enn referanser fra personlige venner. Det er også i de
ytre delene av nettverket ditt du kommer i kontakt med miljøer og personer du selv ikke
har direkte adgang til. Bruk derfor bevisst det nettverket du har, og jobb kontinuerlig
med å vedlikeholde og utvide det. Det kan vise seg å bli en verdifull investering.
Interesseforeninger, alumnigrupper, sosiale og faglige nettverksider på internett og
fagorganisasjoner er viktige brikker i nettverksbygging. Møter, seminarer og sosiale
arrangementer er ideelle steder å møte mennesker med samme utdanningsbakgrunn
som deg selv. Hold derfor kontakt med tidligere studiekamerater, og møt opp hvis det
arrangeres faglige treff.
15

utlys
ning
Å søke jobb handler i bunn og grunn om å by på seg
selv. Du må overbevise arbeidsgiveren om at du og
ingen andre er den rette for jobben. Søknaden må med
andre ord skreddersys den konkrete stillingen. For å klare
dette må du lese annonsen nøye, slik at du får tydelig
frem i søknaden at du er spesielt motivert og kompetent
for akkurat den jobben.

Å tolke annonser
Stillingsannonser varierer både i form og innhold, men de fleste er bygd opp etter en
noenlunde lik struktur. En standard annonse inneholder som regel følgende punkter:
• Kort presentasjon av virksomheten.
• Stillingsbeskrivelse med informasjon om arbeidsoppgaver og ansvarsområder.
• Ønskede kvalifikasjoner.
• Informasjon om hva arbeidsgiver kan tilby av lønn, muligheter for faglig utvikling,
arbeidsmiljø og andre goder.
Etter å ha lest annonsen skal du sitte igjen med et tydelig inntrykk av hva jobben går ut
på. Du skal også ha en følelse av hva slags person de er på jakt etter. Føler du at noe
er uklart, bør du ta kontakt med arbeidsgiver. Dette er viktig av to grunner. For det første
må du være sikker på at stillingen er noe for deg og at du faktisk har lyst til å søke den.
For det andre skal du i søknaden argumentere for hvorfor akkurat du passer til jobben,
og da må du vite hva den går ut på. Som regel oppgis en kontaktperson du kan ringe
for å få nærmere informasjon om stillingen. Gjør gjerne dette, men finn først ut hva du vil
spørre om. Forbered noen konkrete spørsmål før du ringer.
Hva de ulike kriteriene betyr
Det kan ofte være vanskelig å vite hva slags krav arbeidsgiver stiller. Nedenfor prøver vi
å rydde opp i en del uklarheter og fortelle deg hva som skjuler seg bak kriteriene. Det er
fullt mulig å søke på en jobb selv om ikke alle kriteriene er oppfylt.
• Relevant erfaring
Tenk over om du har relevant utdanning, kurs, arbeids- eller organisasjonserfaring. Før
også opp sommerjobber, kortere engasjementer og lignende hvis de er relevante for
stillingen du søker. Selv om du ikke har jobbet i samme bransje tidligere, kan det utmerket
godt tenkes at du har hatt arbeidsoppgaver som ligner dem du møter i din nye jobb.

• God skriftlig og muntlig fremstillingsevne
Som regel betyr ikke dette punktet annet enn at du må snakke og skrive flytende norsk.
Dette kan du dokumentere ved å vise frem norskkarakterene fra videregående skole eller
ved å skrive en feilfri søknad. Uansett hvor flink du er i norsk skal du alltid spørre noen om
å lese korrektur på søknaden din.
• Evne til å jobbe selvstendig og i team
Dette punktet er nærmest obligatorisk i enhver jobbannonse. Forvent likevel ikke at
arbeidsdagen din blir å sitte rundt et bord og drive kreativ problemløsning sammen med
kolleger. Du kan like gjerne bli stuet inn på et kontor og satt til å jobbe med dine egne
saker. Som i punktet «relevant erfaring» bør du tenke gjennom tidligere jobberfaringer og
engasjementer. Har du skrevet større oppgaver på egen hånd og kommet ut av det med
et brukbart resultat, har du bevis for at du kan jobbe selvstendig. Har du vært kaptein på
håndballaget eller sunget i kor, viser du at lagspill er noe for deg. Sannsynligvis har du
også gjort ulike gruppearbeider eller prosjekter på skolen som du kan trekke frem.
• Må kunne takle et hektisk arbeidsmiljø
Dette signaliserer at du ikke kan forvente mye dødtid, men vil få hektiske arbeidsdager
med flere oppgaver som må løses i høyt tempo. Her vil det utvilsomt telle positivt om
du kan dokumentere evne til å gjøre flere ting på en gang, mestre stress og organisere
arbeidet ditt. Det kan du vise ved å for eksempel dokumentere med CV-en din at du har
hatt en aktiv fritid ved siden av studiene.
• Ønskelig, men ikke nødvendig
Formuleringen signaliserer at virksomheten vil ha en person med den gitte egenskapen,
men at du kan få jobben selv om du ikke har kvalifikasjonen det spørres etter. Det er
derfor bare å søke, uavhengig av om du har egenskapen eller ei. La arbeidsgiver
avgjøre om du er kvalifisert eller ikke.
18

søk
naden
Søknaden har én og kun én oppgave:
Å sikre at du blir innkalt til intervju. Poenget
med søknaden er å vise hvorfor du er motivert
for jobben og hvorfor arbeidsgiver skal
velge deg fremfor alle andre søkere. På
engelsk kalles gjerne søknaden «letter of motivation»,
altså et motivasjonsbrev. Ha dette
som utgangspunkt når du begynner å skrive.

Å skrive søknad
Før du starter skrivingen kan det være lurt å analysere dine egne kvalifikasjoner opp mot
annonsen. Skjemaet nedenfor kan være nyttig for å sortere hvilke krav arbeidsgiver stiller
i utlysningsteksten opp mot din egen kompetanse. Har du kunnskap eller egenskaper
som går utover stillingsannonsen, er det positivt. Noter dette i den siste rubrikken og flett
det inn i søknaden hvis du får plass. Husk at søknaden skal svare på en annonse.
Arbeidsgivers krav: Mine kvalifikasjoner dekker dette: I tillegg kan jeg bidra med:
Arbeidsoppgaver: Helt - Delvis - Ikke
Kompetansekrav:
Personlige egenskaper:
21

Søknadssjangeren
Det å skrive søknad er en egen sjanger, så hold deg til reglene, både når det gjelder
oppsett og innhold. Med mindre annonsen eksplisitt ber deg om noe annet, teller avvik
fra sjangeren negativt. Søknaden skal ikke være lengre enn én side, og den skal være
presist formulert og fri for skrivefeil. Nedenfor ser du et eksempel på en søknad.
Ditt Fornavn Etternavn
Gateadresse
Postnummer Poststed Sted og dato
Virksomhetens Navn
Adresse
Postnummer Poststed
Att. Kontaktpersonen for stillingens navn
Kort overskrift om hva søknaden gjelder
Skriv kort hvordan du har fått vite om stillingen og hva som er grunnen til at du
ønsker å søke på akkurat denne stillingen.
I dette avsnittet skriver du hvorfor din bakgrunn passer til jobben du søker. Er du
nyutdannet, er det naturlig å legge mest vekt på utdannelsen din. Er du arbeidsledig,
bør du få med hva du fyller dagene dine med nå.
Skriv hva du ønsker å oppnå i jobben eller tror stillingen kan gi deg av erfaringer.
Vær så konkret som mulig.
Her skriver du hvorfor virksomheten bør velge deg til stillingen. Skriv litt om hva du
er flink til, og hvorfor du vil passe godt inn hos virksomheten. I avslutningen kan du
gjerne være litt personlig. De siste setningene kan gjerne ha appellform.
Nøytral hilsen
Opplysning om antall vedlegg

Innledning
Begynn søknaden med et standard brevhode. Der skriver du ditt eget navn og din egen
adresse. Glem ikke å sette virksomhetens navn og adresse under. Dersom navnet på en
kontaktperson er oppgitt i utlysningen, kan brevet stiles til denne personen. Søknaden skal
ha en kort overskrift som forteller hvilken stilling du søker på. Deretter følger et innledende
avsnitt hvor du opplyser hvordan du har fått vite om stillingen. Henvis til hvilken avis, nettside
eller liknende du leste jobbannonsen i, eventuelt hvordan du ellers har fått kjennskap til
den ledige stillingen. Hvis du har snakket med en kontaktperson eller andre på arbeidsplassen,
lønner det seg å henvise til dette. I første avsnitt skriver du i tillegg hvorfor du mener
du er berettiget til å søke og hva som er grunnen til at du søker på akkurat denne jobben.
Faglig kompetanse
I andre avsnitt utdyper du hvorfor du søker stillingen. Hvordan passer akkurat din
utdanning og faglige bakgrunn til jobben du søker? Er du nyutdannet, er det naturlig å
legge mest vekt på utdannelse og eventuelt tidligere arbeidserfaring i form av sommer-
og deltidsjobb. Referer gjerne til den vedlagte CV-en. Det er viktig at det ikke er for
mange blanke år i yrkesløpet ditt. Hvis du for eksempel er arbeidsledig og har avsluttet
utdanningen din for et halvt år siden, bør du skrive hva du holder på med for øyeblikket.
Hva kan du tilføre virksomheten
I tredje avsnitt argumenterer du for hvorfor virksomheten bør velge deg. Skriv hva du
ønsker å oppnå i jobben, eller hvilke erfaringer du tror stillingen kan gi deg. I tillegg kan
du skrive noen ord om hva du er flink til, og hvorfor du vil passe godt inn på arbeidsplassen.
Unngå å referere til hva andre mener om deg. Bruk i stedet jeg-form og prøv å få
frem de egenskapene du mener arbeidsgiver er på jakt etter.
Avslutning
I avslutningen kan du være personlig. La gjerne de siste setningene ha appellform.
For eksempel: Jeg håper min søknad blir tatt i betraktning, og ser fram til å høre fra dere.
Avslutningsvis skriver du en nøytral hilsen. Helt til sist, nederst på søknaden, markerer du
hvor mange vedlegg du har lagt ved.

Bruk god tid på søknaden
Det er helt avgjørende at du overholder søknadsfristen. Begynn derfor å skrive søknaden i
god tid før fristen utløper. Når du mener søknaden er ferdig, legger du den til side en dag
eller to før du tar den frem igjen. Avbrekket gjør at du ser dine egne skrivefeil. Luk vekk
disse og rett opp dårlige formuleringer. La en du kjenner lese gjennom søknaden. I tillegg
til å lese korrektur kan denne personen også gi en tilbakemelding på om søknaden
tegner et bilde av deg slik du faktisk er, og om du svarer godt nok på annonseteksten.
Vedlegg til søknaden
En søknad følges alltid av en CV. Dersom det står oppgitt i annonsen, skal du også
sende ved vitnemål og diverse attester. Hvis det ikke står oppgitt, kan du ta med
disse papirene på et eventuelt intervju. NB: Send aldri originale papirer. Ta kopier og
sørg for «rett kopi»-stempel. Nummerer vedleggene du sender. Det gjør det enklere for
arbeidsgiver å behandle søknaden. Merk alle med hvilket nummer de er av totalt antall
vedlegg. Du skriver med andre ord vedlegg 3 av 4, ikke side 3. Selv om arbeidsgiverne
ikke vil innrømme det, blir det ofte et svare rot når flere hundre søknader skal gjennomgås.
Vurder nøye hva du sender av attester, vitnemål og sertifikatbevis. Du kan ikke
regne med å få tilbake det du sender.
Vitnemål fra videregående skole
Hvis du er nyutdannet, er de fleste arbeidsgivere interessert i å se vitnemålet ditt fra
videre gående skole. Dette har flere årsaker. For det første sier karakterene dine derfra
en del om din evne til å tilegne deg kunnskap. For det andre er mange arbeidsgivere
interessert i hvilke fag du hadde. Det viktigste er imidlertid at vitnemålet er den eneste
objektive kilden til fraværet ditt. Ingen ønsker ansatte som skulker arbeidet.
24

Vitnemål for utdanning fra utlandet
Har du vitnemål fra utdanning i utlandet, bør du legge ved forklaring på karaktersystemet.
Det er ikke gitt at arbeidsgiver kjenner karakterskalaen fra ditt studieland.
Forklaringen du legger ved, bør derfor vise hvordan dine karakterer er i forhold til
gjennomsnittet hos dine medstudenter, i tillegg til å forklare karaktersystemet. Husk å få
disse papirene stemplet og signert på lærestedet. Det samme gjelder selvsagt hvis du
søker jobb utenlands med ditt norske vitnemål.
Legg ved rangering av utenlandsk lærested
Arbeidsgiverne sliter ikke bare med å skille mellom et godt og mindre godt karaktersnitt,
men også mellom hva som for dem er en god eller dårlig utdannelse. Legg derfor også
ved en rangering av skolen. Det er ikke nødvendigvis så viktig hvilken plassering lærestedet
ditt har. For en personalsjef er det bedre å vite at lærestedet ditt er rangert som
middels bra, enn å ikke vite noe som helst. På www.ansa.no finner du ulike rangeringer.
Attest for sommerjobb/deltidsjobb
Har du arbeidserfaring fra for eksempel en sommer- eller deltidsjobb, er en attest derfra
nyttig. Hovedregelen er at du kun legger ved attester når det blir spurt om det. For
å legge dem ved uoppfordret, må du føle deg sikker på at attestene er relevant for
stillingen du søker.
Attester eller tjenestebevis fra Forsvaret
Det er ikke vanlig å bli bedt om å legge ved attester eller tjenestebevis til søknaden, men
blir du innkalt til intervju tar du dem alltid med.
26

Attester for frivillige verv
Å delta i studentaktiviteter og påta seg verv blir verdsatt av de aller fleste arbeidsgivere.
Engasjement utover lesesalen gir ofte verdifull erfaring i organisasjonsarbeid, du treffer folk
utenfor ditt fagmiljø og du bygger nettverk. Sørg for å dokumentere dette med attester.
Kursbevis
Har du ført opp kurs på CV-en din, må du kunne dokumentere disse i form av kursbevis
eller diplom. Husk at bare relevante kurs skal tas med. Kursene bør helst være av nyere
dato, og ikke eldre enn ti år.
Søknadsfrist
Det er viktig å overholde søknadsfristen. Flere personalsjefer innrømmer at søknader
som kommer inn etter fristen, havner rett i søppelbøtta. Noen lurer på hvor tidlig de skal
sende inn søknaden. Som en tommelfingerregel sies det at du skal sende inn søknaden
én uke før søknadsfristen. Er det en god grunn til at fristen ikke overholdes, kan du ringe
og spørre om det er mulig å sende inn søknaden likevel.
Sjekkliste før du sender søknaden
• Jeg har vist at jeg har skaffet meg informasjon om arbeidsplassen.
• Jeg har gitt riktig informasjon om meg selv.
• Jeg har ikke fremmet lønnskrav (dersom du ikke er oppfordret til dette i utlysningen).
• Jeg har oppgitt hvordan jeg kan kontaktes.
• Jeg har underskrevet søknaden med min egen signatur.
• Jeg har sett gjennom og oppdatert min CV.
• Søknadsfristen er overholdt.
27

Alle søknader skal ha med en CV eller det som kalles Curriculum
Vitae. På norsk betyr det livsløp eller levnetsbeskrivelse. Dette dokumentet
skal være en skjematisk og enkelt forståelig oversikt over
hva du har gjort så langt i livet. Det kortfattede
og tabellmessige oppsettet er selve hovedhensikten
med en CV. Den skjematiske layouten
skal gi arbeidsgiver en rask og oversiktlig fremstilling
av søkeren og dennes kvalifikasjoner.
CV-en

Form
Det finnes ikke noen fasit på hvordan en CV skal se ut. Det eksisterer uttallige varianter
og modeller, men det er viktig at den er ryddig, oversiktlig og informativ. Din CV skal
formidle hvilke kunnskaper og erfaringer du har tilegnet deg gjennom utdanning, jobb
og annet. CV-en til en nyutdannet skal i utgangspunktet begrense seg fra en til to sider.
Arbeidsgiver bruker ofte CV-en som første seleksjonsverktøy.
Innhold
Alle punktene i en CV skal kunne dokumenteres.
CV-en er en omvendt kronologisk,
kort og konsis beskrivelse av ditt livsløp, og
skal inneholde følgende punkter:
• Overskrift
Du har to valg når du skal velge overskrift.
Enten skriver du navnet ditt, eller så skriver
du enkelt og greit «Curriculum Vitae». I
begge tilfeller blåses skriften opp og gjøres
fet slik at den blir et blikkfang.
• Personalia
Det er vanlig å dele dette punktet i to:
• Kontaktinformasjon – adresse, telefon og
e-post.
• Personlige opplysninger – fødselsdato,
nasjonalitet, sivilstand og eventuelle barn.
• Utdannelse
Så lenge du fortsatt studerer eller nettopp
har avsluttet studiene, bør utdannelse
komme før arbeidserfaring. Dette er fordi
det først og fremst er utdanningen som
gjør deg kvalifisert til jobben du søker på,
men det vil kunne variere avhengig av hva
slags jobb det er. Før opp all utdanning
etter videregående skole. Brekk opp en
lang utdannelse til flere delstudier. Gi samtlige
fag egne titler og/eller forklaringer.
• Avtjent verneplikt eller militærtjeneste
Avtjent verneplikt eller militærtjeneste skal
som regel føres opp under utdanning. Få
med tjenestestedet, rangen og oppgavene
dine.
• Arbeidserfaring
Under dette punktet gjelder alt fra deltidsjobber
til sommerjobber. Spesifiserer når,
for hvem og med hva du har arbeidet. Gi
gjerne en kort beskrivelse av ditt ansvarsområde,
og legg til et punkt om hva slags
kompetanse du har tilegnet deg gjennom
arbeidet. Er virksomheten du har jobbet for
ukjent, er det lurt å fylle på en linje om hva
selskapet arbeider med. Pass på å sette
virksomhetens navn etter tidsangivelsen.
Hvis du ikke har relevant arbeidserfaring,
viser du i stedet til relevante kurs, prosjekter
eller praksis.

• Kurs
Eventuelle kurs av lengre varighet tas med her. Kursene må være relevante for stillingen
du søker. Det kan for eksempel være lederkurs eller førstehjelpskurs.
• Språk
En grei regel for å si at du kan et språk flytende, er at du må kunne bruke språket skriftlig
og muntlig i jobbsammenheng. Det er vanlig å bruke betegnelsene «grunnleggende»,
«god», «meget god» og «flytende» for å fortelle hvor godt du behersker ulike språk. Er
det stor forskjell på hvordan du behersker språket muntlig og skriftlig, bør du spesifisere
dette. Vær ærlig med deg selv når du opplyser om språkkunnskapene dine. Du blir fort
avslørt om du overvurderer dine egne evner.
• Tillitsverv
Arbeidsgiver ser som oftest positivt på søkere som har vært engasjert i annet enn jobb
og utdanning. Det viser at kandidaten har kapasitet til å bidra med noe ekstra og har en
bred kontaktflate. Hva slags tillitsverv du har hatt forteller mye om deg som person. Det
betyr for eksempel at tillitsverv i organisasjoner du ikke lenger vil identifiseres med, bør
utelates.
• Annet
Under dette punktet kan du ta med noen stikkord om sertifikater, datakunnskaper, fritidsinteresser
og lignende. Prøv å få med de aktivitetene som sier noe om deg som person,
eller som kan ha relevans i jobbsammenheng, og som får deg til å skille deg ut fra de
øvrige søkerne.
Referanser
Referansepersoner er personer som kjenner deg godt nok til å kunne si noe om deg
og hvordan du fungerer i en arbeidssituasjon. Husk å spørre referansepersonene på
forhånd om de er villige til å fungere som referanse for deg. Du trenger ikke føre opp
referansepersoner med fullt navn, stilling og telefonnummer på CV-en du sender
fra deg. Skriv i stedet at referanse oppgis på forespørsel. Det er vanlig å ha to til fire
referansepersoner i bakhånd.
30

Peter Pettersen Jr.
Adresse: Telthusbakken 5, 7013 Trondheim
E-post: ppjr@hotmail.com
Telefon: +47 12 34 56 78
Født: 10.08.1982 i Tønsberg
Sivilstand: Ugift
Nøkkelkvalifikasjoner: Samarbeids- og kommunikasjonsevner, ledelseskompetanse fra studentorganisasjoner og team
i arbeidslivet. Evner å sette tung teori om til praktisk nytte
UTDANNING:
2002-2007: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
Sivilingeniør i Industriell økonomi og teknologiledelse
Diplomoppgave: ”Materials requirement planning in the new economy”
Våren 2002: Universitetet i Oslo
Forberedende, ex.phil / ex.fac
Spesialisering i samfunnsvitenskapelig variant
Høsten 2001: Førstegangstjeneste: Heimevernet distrikt 06, Eggemoen
1998-2001: Greveskogen vgs, Tønsberg, allmenne fag
ARBEIDSERFARING:
2004-2006: Norsk Hydro ASA, Trondheim
Sommerjobb, diverse administrative oppgaver:
• Prosjektkoordinator
• Rekrutteringsmedarbeider
• Resepsjonsmedarbeider
2003: Peter Pettersen Rådgivende Ingeniører AS, Tønsberg
Sommerjobb, materialanalyse
KURS:
Våren 2005: Praktisk prosjektstyring, Næringsakademiet Trondheim
SPRÅK:
Engelsk – flytende skriftlig og muntlig
Tysk – meget godt skriftlig og muntlig
Fransk – godt skriftlig og muntlig
TILLITSVERV:
Vår 2005: Leder for Janus (linjeforeningen for industriell økonomi), NTNU
2003-2005: Annonseansvarlig for Under Dusken, studentavisen på NTNU
Høsten 2003: Billettansvarlig under UKA-03
Annet:
Referanser:
Fritidsinteresser: Musikk (spiller gitar i rockebandet Berggyltene), fotball,
hundekjøring, akvarellmaling og sjakk
Veileder: Arbeidsgiver:
Prof. Kåre Brenden, NTNU Charlotte Løken, Norsk Hydro
Singsaker Allé 14a Neuberggate 16
7011 Trondheim 7005 Trondheim
Tlf: 73 72 71 70 Tlf: 73 74 75 76

inter
vjuet
Hensikten med søknaden er i første omgang å
skaffe deg en intervjuavtale. Etter at søknaden er
sendt av gårde følger en spennende tid der du
venter på svar. Smør deg først med tålmodighet.
Har du ikke mottatt kvittering på at søknaden er
kommet frem en uke etter at søknadsfristen har
utløpt, bør du ta kontakt med arbeidsgiver.

Oppfølging av søknaden ved avslag
Det er surt å få avslag på jobbsøknaden uten engang å ha fått vist deg frem på intervju.
Likevel er det lurt å investere litt tid etter at avslaget er et faktum. Forsøk å finne ut hvorfor
søknaden ble avslått, slik at du står sterkere neste gang du søker jobb. Dersom det ikke
følger noen begrunnelse med avslaget, bør du gå gjennom stillingsannonsen en gang
til. Spør deg selv om du virkelig har kvalifikasjonene som kreves for stillingen. Hvis du etter
gjennomgangen fortsatt mener du er godt kvalifisert, er det bare å ringe. Start med å
presentere deg. Fortell at du har fått avslag på søknaden din, men at du er så motivert
for jobben at du ønsker en saklig begrunnelse for avslaget. Spør til du får et konkret svar.
På den måten får du vist at du er interessert i stillingen samtidig som du kan få vite hva
som var galt med søknaden du sendte. Videre kan du forhøre deg om det finnes andre
ledige stillinger i selskapet som kan være aktuelle for deg.
Innkalling og forberedelse til intervju
Hvis du blir kalt inn til intervju betyr det at arbeidsgiveren mener du har god nok
formell kompetanse for stillingen. Det er flott. Intervjuet er ett viktig skritt i riktig retning
mot jobben du vil ha. Nå er utfordringen å gjøre et bra inntrykk under jobbsamtalen.
Hensikten med intervjuet er først og fremst å finne ut om du er personlig egnet. Bruk
derfor tiden i forkant av intervjuet til å forberede deg grundig.
Kjenn deg selv
Intervjuet er en muntlig eksamen der pensum er deg selv. En god måte å forberede seg
på, er å formulere spørsmål du selv ville stilt dersom du skulle ansette noen. Prøv deretter å
finne gode svar. Det er lettere å gi gode svar på intervjuet hvis du først har tenkt gjennom
svaret i enerom. Prøv å fremheve dine positive sider, men forvent også spørsmål om sider
ved deg selv som du mener kan forbedres. Nedenfor følger en liste med vanlige spørsmål:
• Hva er dine sterke og svake sider?
• Hvordan jobber du selvstendig/hvordan jobber du i team?
• Hva slags type mennesker går du bra og dårlig sammen med?
• I hvilke situasjoner blir du stresset?
• Hvor ser du deg selv om ti år?

Kartlegg egen kompetanse
Det er ikke lett å forklare hva du har lært gjennom en lang utdanning. Bruk derfor tid til
å kartlegge din egen kompetanse, øv deg på å fortelle hva du faktisk kan og hvordan
dette kan overføres til det praktiske arbeidsliv.
Kjenn arbeidsplassens virksomhet
Det er to grunner til at du burde vite litt om arbeidsplassen når du sitter i en intervjusituasjon.
For det første kan du få direkte spørsmål om sentrale trekk ved virksomheten
du søker deg inn i. Gjør deg derfor kjent med blant annet:
• Arbeidsplassens hovedvirksomhet
• Kjennetegn ved bransjen
For det andre kan du selv velge å stille spørsmål om bransjen generelt, eller om arbeidsgiveren
spesielt. Vær engasjert og interessert, det gir et godt inntrykk. Intervjuet er
dessuten like mye en mulighet for deg til å bli kjent med arbeidsplassens virksomhet,
som omvendt. Interessante spørsmål kan være:
• Hvordan ser min typiske arbeidsdag ut?
• Hva er grunnen til at denne stillingen lyses ut?
Intervjuperm
Før du kommer på intervju kan det være et godt tips å lage en intervjuperm. En intervjuperm
innholder originaler av samtlige vitnemål og attester som intervjuerne kan se
gjennom ved forespørsel. I tillegg har du et sett kopier som du kan legge igjen hvis
arbeidsgiver skulle ønske det.
Selve intervjuet
Det første møtet mellom deg og intervjuerne er helt avgjørende for hva slags inntrykk du
etterlater deg. Møt presis, ha et fast håndtrykk og se dem du snakker med inn i øynene.
34

Antrekk og renslighet
Til et intervju bør du legge litt omtanke i hva
du tar på deg. Velg klær du selv føler deg
vel i. Velvære hjelper på selvtilliten. Som en
tommelfingerregel er det bedre å komme litt
for pent dresset enn som en slask. Selv om
vi skriver pent, kan du gjerne kle deg «ungt».
Arbeidsgiver vet allerede hvor gammel du er
og forventer ikke at et ungt menneske kler seg
veldig formelt.

Henvend deg til alle i rommet
Husk å henvende deg til alle som er i rommet. Selv om det kun er én som stiller spørsmål,
er alle interessert i hva du svarer.
Kroppsspråk
Kroppen sender kontinuerlig ut signaler om hvem du er. Det er viktig at det er samsvar
mellom det verbale og det kroppslige språket. Det virker for eksempel ikke troverdig at du
trives med å jobbe under press hvis du vrir deg på stolen og svetten hagler under hele
intervjuet. Tenk også gjennom om du har uvaner som å ta brillene av og på, rote deg i
håret eller andre bevegelser som stjeler oppmerksomheten fra det du sier.
Gode råd før intervjuet
Positive elementer
• Ha et fast håndtrykk
• Hold øyekontakt
• Takk ja hvis du blir tilbudt kaffe, te eller vann
• Smil og vær positiv
Negative elementer
• Ikke spis hvitløk og sterk krydret mat før du skal på intervju
• Unngå røyklukt
• Kast snus og tyggegummi før du går inn på intervjuet
37

Small talk og positive vibrasjoner
Det er viktig å få en hyggelig atmosfære under intervjuet. Det er derfor ikke negativt om
samtalen både før, under og etter intervjuet av og til dreier inn på emner som ikke er
jobb relaterte. Sannsynligvis vet du hva minst en av intervjuerne heter på forhånd. Søk
gjerne vedkommende opp i en søkemotor som for eksempel www.google.com. Kanskje
finner du informasjon som gjør det lettere å bli kompis på intervjuet. Bortsett fra en liten
isbryter før intervjuet begynner, bør du la arbeidsgiver ta initiativ til disse sidesprangene.
Uansett hvor hyggelig samtalen blir, så må du huske på at du er på intervju. Small talk
er en effektiv metode for å få deg til å røpe dine synspunkter i kontroversielle saker, eller i
saker arbeidsgiver ikke har lov til å spørre om.
Typiske spørsmål og gode svar
Et førstegangsintervju handler i stor grad om at arbeidsgiver ønsker å få klarhet i hva
du kan tilføre virksomheten, hvordan du er som person, og hvordan du ser deg selv i
organisasjonen. Det er et innarbeidet prinsipp hos arbeidsgiver at de i størst mulig grad
skal stille deg åpne spørsmål. Pass derfor på å svare utfyllende og imøtekommende.
Hva er dine sterke sider?
Når du svarer på dette spørsmålet er det viktig å tenke på hva slags stilling du søker.
Reflekter på forhånd hva som kan være viktig for å lykkes i den stillingen du har lyst på.
Hva er dine svake sider?
Med norsk beskjedenhet føles det ofte lettere å peke på sine svake sider enn de sterke.
Denne uvanen skal du legge igjen hjemme før intervjuet. Lær deg selv at du har få svake
sider, og at de få du har kan være sterke sider avhengig av hvordan du ser på dem.
38

Familie
Er du gravid eller har planer om å få barn, har ikke en potensiell arbeidsgiver lov til å
vektlegge dette (Lov om likestilling mellom kjønnene §3). Du kan likevel risikere å få
spørsmålet. Du setter intervjueren bra på plass med å svare: “I min og min samboers
yrkesplaner passer det ikke inn med barn i nærmeste fremtid” eller “barn er ikke inkludert
i mine planer”.
Lønn
Ved en offentlig stilling er det som regel angitt lønnstrinnintervall i henhold til Statens
lønns-regulativ. Lønninger i det private næringsliv er derimot sjelden oppgitt i stillingsannonsen.
Du kan derfor bli spurt om hva du forventer å få i lønn. Et godt svar kan
være: Jeg forventer å få lønn ut fra mine kvalifikasjoner og på lik linje med kolleger med
samme arbeidsområde. Undersøk på forhånd hva som er vanlig lønn for personer med
din utdanning og i den type stilling du søker.
Når kan du begynne i jobben?
Dette kan være en felle. Er du fortsatt student, er det greit å si at du kan begynne med
en gang studiene er avsluttet. Er du derimot i en annen jobb eller går arbeidsledig, bør
du passe deg for å si at du kan begynne med en gang. Kan du begynne på flekken,
sier du indirekte at du ikke har noe å gjøre, eller at du ikke er ønsket der du er.
Når du søker flere jobber
Du kan selvsagt søke så mange jobber du vil og rekker samtidig. Det er imidlertid viktig at
du på intervjuet har en troverdig forklaring på hvorfor du ønsker akkurat denne arbeidsgiveren.
Si ja til aktuelle stillinger du blir tilbudt. Får du etterpå tilslag på andre jobber som
passer bedre, kan du heller benytte muligheten til å si opp den første stillingen før du
tiltrer. Husk at oppsigelsestiden også gjelder selv om du ikke har startet i virksomheten.
Oppsigelsestiden gjelder normalt påbegynte måned, pluss en måned frem i tid fra og
med datoen du skulle ha tiltrådt.
39

Hvor ærlig skal du være?
Ha som hovedregel at du skal være så ærlig som mulig, både mot deg selv og de som
intervjuer. Ikke noe er så diskvalifiserende som å bli tatt i løgn.
Gruppeintervju
Gruppeintervjuer benyttes både for å spare tid, og til jobber der dine sosiale ferdigheter
vil være avgjørende for hvor godt du utfører jobben. Selve gruppeintervjuet kan
gjennom føres enten ved at flere kandidater intervjues samtidig, eller ved at dere får en
oppgave som skal løses i fellesskap. Selve nøkkelen for å lykkes i gruppeintervjuet, er at
du passer på å få sagt din mening samtidig som du er nøye med å gi de andre plass
under intervjuet. Du gir andre plass ved å bruke navnene på de andre kandidatene og
intervjuerne, og understreke at du har forståelse for andres synspunkter. Avslutt egne
innlegg med å si at du gjerne vil høre den eller dens mening, eller noe lignende.
Flere intervjurunder
Det kan være flere årsaker til at en organisasjon eller arbeidsgiver velger å gjennomføre
flere intervjurunder, men det er vanlig med flere intervjurunder til stillinger med mange
søkere, eller på store arbeidsplasser der det er en egen personalavdeling som sørger for
rekrut-teringen. Hvordan intervjurundene gjennomføres varierer, men en tommelfingerregel
er at førstegangsintervjuet er mer generelt enn det andre. Det første intervjuet
dreier seg stort sett om din personlighet og hvordan den vil passe inn i virksomheten.
De videre intervjurundene (for dem som går videre dit) er mer jobbspesifikke. Her vil du
i større grad måtte vise hvilke ferdigheter du har og hvordan disse vil passe inn i jobben
du søker.
40

Har du noen spørsmål?
Mot slutten av intervjuet vil du nesten alltid bli spurt om du har noen spørsmål du ønsker
å stille. For å vise at du er interessert, har du forberedt noen spørsmål før du kom. Husk å
ta med deg disse på intervjuet, og underveis kan du gjerne notere ned noen spørsmål
eller andre ting du ønsker å få oppklart. Det går også an å si at du hadde mange spørsmål,
men at du har fått svar på dem i løpet av samtalen. Ofte kan det være spennende
å få vite hvorfor du ble innkalt til intervju. Informasjonen du får der er nyttig å ta med seg
videre, spesielt hvis du ikke får jobben. Spør også om hva som skjer videre i prosessen,
hvor lang tid det tar før de fatter en beslutning, og om du vil bli kontaktet per e-post eller
telefon.
Oppfølging etter intervjuet
Gå gjennom intervjuet når du kommer hjem. Skriv ned hva som gikk bra, og hva som
ikke gikk fullt så bra. Arkiver disse opplysningene i en intervjuperm som forberedelse til
senere intervjuer. Sett også inn søknaden og CV-en som du sendte arbeidsgiver, samt
invitasjonen til intervjuet. Arbeidsgiver bør opplyse på intervjuet når du kan forvente å få
svar. Går det over to uker uten at du har hørt noe, kan du ta kontakt.
«Gratulerer, vi vil ha deg med videre»
Flott! Arbeidet du la ned i forkant av intervjuet lønte seg. Husk å få oversikt over hva som
venter deg i de eventuelt kommende intervjurundene. Alternativt bør du forberede deg
til å skrive kontrakt, og da er det en fordel å kjenne dine rettigheter som arbeidstaker.
«Beklager, det ble ikke deg»
Opp med hodet. Du var blant de få som ble valgt ut til intervju. Be om en begrunnelse
for at de ikke valgte deg. Denne skal du ta med deg til neste intervjuforberedelse.
Svært få får napp på første forsøk, og etter hvert som du får mer trening og føler deg
komfortabel med å gå på intervju, vil resultatene komme.
41

Fersking i
arbeidslivet
Overgangen fra student til arbeidstaker
er ikke fri for utfordringer. På de
neste sidene gir vi deg tips om hva
du bør sjekke ut når du søker jobb.

Fast eller midlertidig stilling
Er det en fast eller midlertidig stilling som tilbys? Hvis det er midlertidig; hva er årsaken til
det? Er det et vikariat, et avgrenset prosjekt eller sesongarbeid? Ønsker du å jobbe i en
midlertidig stilling? Bli kjent med hvor lenge den eventuelt midlertidige stillingen varer.
Hovedregelen i arbeidslivet er fast ansettelse, men noen unntak finnes (Arbeidsmiljøloven
§ 14-9).
Arbeidsoppgaver
Er arbeidsoppgavene klare og entydige, eller forventes det at du selv utvikler innholdet
i jobben? Sjekk nøye hva arbeidsoppgavene i praksis går ut på. Det er viktig å kommunisere
godt med fremtidig arbeidsgiver om forventninger til arbeidet og oppgavene.
På den måten er du som arbeidstaker motivert for det som blir det reelle innholdet i
arbeidsdagen, samtidig som du er forberedt på at du kan mestre oppgavene. De som
intervjuer, er ikke alltid de som kan svare konkret på arbeidsoppgaver, så det kan være
lurt å be om å få informasjon fra de som til daglig jobber med det du skal arbeide med.
Reisevirksomhet
Innebærer arbeidet reisevirksomhet? Mulighet for reiser kan virke forlokkende, men
hvis det blir en stor del av jobben, kan det være belastende. Sjekk hvor omfattende
reisevirksomheten er, og hva du får dekket av utgifter på reisene.
Utviklingsmuligheter
Hvordan er utviklingsmulighetene i jobben? Store virksomheter og organisasjoner har ofte
flere muligheter enn små virksomheter. Samtidig kan oppgaver i en stor organisasjon
bli mer spesialiserte og kanskje mer ensartede enn arbeid i en mindre virksomhet hvor
du ofte får delta i mange ulike gjøremål. Det kan være fordeler og ulemper ved begge
deler. Til syvende og sist handler det om hva du selv foretrekker.
RETTIGHETER OG PLIKTER
43

Det er viktig at du kjenner til dine rettigheter i arbeidslivet.
Dine
Lovene det refereres til i dette kapittelet finner du her:
www.lovdata.no. Vil du vite mer om fordelene ved å være
organisert, samt få informasjon om Norges største arbeidstakerorganisasjon,
sjekk
rettigheter
www.lo.no.

Arbeidsavtalen
Etter at du er tilbudt jobben skal det skrives en arbeidskontrakt. Dette gjelder uansett
om det er en fast stilling eller en midlertidig ansettelse (Arbeidsmiljøloven § 14-5).
Arbeidsmiljøloven slår fast en rekke minimumskrav til innholdet i den skriftlige avtalen
(§ 14-6).
Lønn
Det er ikke lovfestet minstelønn i Norge. Det er i utgangspunktet opp til deg og
arbeids giveren å bli enige om lønnsnivået. Spør gjerne hva du kan forvente deg av
lønnsutvikling. Er du LO-medlem, kan du kreve tariffavtale. Uten tariffavtale er det ingen
regler som regulerer lønnsnivået ditt. En tariffavtale er en avtale mellom en fagforening
og arbeidsgiver eller arbeids-giverorganisasjon om lønns- og arbeidsvilkår.
Hvis du blir syk
Dersom du har jobbet i minst fire uker hos samme arbeidsgiver, har du rett til sykepenger
fra første sykefraværsdag. De første to månedene av arbeidsforholdet må du ha sykmelding
fra lege for å få rett til sykepenger. Har du jobbet på samme sted mer enn to
måneder, er det nok med egenmelding hvis du ikke er syk i mer enn tre kalenderdager
sammenhengende. Dette gjelder for fire enkelttilfeller av sykdom i løpet av 12 måneder.
Arbeidsgiveren skal dekke din lønn de første 16 dagene du er syk, deretter har du rett på
sykepenger fra Folketrygden. Hvis arbeidsplassen din har inngått avtale om inkluderende
arbeidsliv (IA), gjelder andre egenmeldingsregler. For mer informasjon om sykdom i
arbeidslivet, se Folketrygdsloven.
Arbeidstid
Vanlig arbeidstid er 40 arbeidstimer i uka og ikke mer enn 9 timer om dagen, utenom
spisepausene. Jobber du mer enn dette, har du krav på overtidsbetaling. Det er få
virksomheter som har mer enn 8 timers arbeidsdag. Er du LO-medlem på en arbeidsplass
med tariffavtale, har du krav på overtidsbetaling hvis du jobber mer enn 37,5 timer i uka.
45

Overtidsbetaling
Overtidsbetaling er det tillegget du skal ha for å jobbe lengre enn avtalt arbeidstid.
Arbeidsmiljøloven sikrer deg at tillegget for overtid skal være minst 40 prosent av vanlig
timelønn (§ 10-6). Men er du LO-organisert og jobber på en virksomhet som har tariffavtale,
er overtidstilleggene som regel litt høyere. Det er vanlig at overtidstillegget er
50-100 prosent mer enn vanlig timelønn.
Pauser
Du har rett til minst en hvilepause hvis du jobber mer enn 5 1/2 time om dagen. Har du
8 timers arbeidsdag, skal du ha minst en halvtimes pause i løpet av dagen. Hvis du ikke
kan gå fra arbeidsstedet i spisepausen, skal spisepausen regnes som en del av arbeidstida.
Det betyr at du skal ha betalt for pausen (Arbeidsmiljøloven §10-9).
Fritid
Du skal ha en arbeidsfri periode på minst 11 timer mellom to arbeidsperioder. I løpet av
en uke skal du ha sammenhengende fritid på minst 35 timer, slik at det alltid inngår et
helt døgn. Denne fritiden skal om mulig legges til søndag og helligdager (Arbeidsmiljøloven
§10-8).
Ferie
I Norge er ferie for lønnsmottakere regulert av Ferieloven. Ferieloven sikrer alle arbeidstakere
25 virkedager ferie hvert år. Med virkedager menes også lørdager. 25 feriedager
tilsvarer derfor fire uker pluss én dags ferie hvert kalenderår. Som LO-medlem på en
virksomhet med tariffavtale, har du krav på fem ekstra fridager.
46

Feriepenger
Du har krav på feriepenger uansett hvor kort eller lang tid du har jobbet. Både vanlig
lønn, tillegg og overtid skal regnes med i feriepengegrunnlaget. Feriepengene kommer i
tillegg til lønn, og det er ikke lov å legge dette inn som en del av dette. Når du slutter i en
jobb, skal du ha feriepengene utbetalt snarest mulig. Virksomheter uten tariffavtale har
vanligvis 10,2 prosent feriepenger (Ferieloven kap. 3). Dersom du er LO-organisert på en
arbeidsplass med tariffavtale, skal feriepengene utgjøre 12 prosent av alt det du har tjent.
Arbeidsledighet
Blir du arbeidsledig, har du rett til arbeidsledighetstrygd, dersom du har opptjent rett til
dagpenger. Du må registrere deg som arbeidsledig for å få ledighetstrygd. NAV kan gi
flere opplysninger (www.nav.no). Som arbeidsledig kan du også søke Lånekassen om
betalingsutsettelse på hele eller deler av studielånets terminbeløp (se side 8).
Likestilling og diskriminering
Likestillingsloven fastslår at kvinner og menn skal ha lik lønn for arbeid av lik verdi.
Ved ansettelse, forfremmelse, permittering eller oppsigelse skal det ikke gjøres forskjell
på kvinner og menn (Lov om likestilling mellom kjønnene). Arbeidsmiljøloven (§13-1)
forbyr diskriminering i arbeidslivet basert på politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjoner,
seksuell orien-tering, funksjonshemming eller alder. Denne loven gjelder
også ved diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning,
hudfarge, språk, religion og livssyn.
LO arbeider med likestillingsspørsmål knyttet til arbeidslivet, likelønn, familiepolitikk,
innvandrerkvinner, kvinnerepresentasjonen i fagbevegelsen, og menn og likestilling.
Det lønner seg å være organisert!
Loven gir deg en del rettigheter som arbeidstaker. Men er du organisert i et LO-forbund
får du mange rettigheter i tillegg - og du får ofte høyere lønn. Som organisert står du
sammen med mange andre arbeidstakere, og er med på å sørge for at folk i jobb har
gode rettig-heter og skikkelige arbeidsforhold.

Det er mange grunner til å være LO-medlem:
48
• Avtalefestet lønn og overtidsbetaling
• Avtalefestet arbeidstid
• Tillegg for ubekvem arbeidstid
• Rett til lengre ferier
• Rett til mer feriepenger
• Rett til velferdspermisjon
• Avtalefestet pensjon (AFP)
• Gratis råd og veiledning fra tillitsvalgte
• Fri rettshjelp ved arbeidstvister
• Muligheter til å påvirke eget arbeidsforhold
• Innflytelse på lønns- og arbeidsvilkår
• Støtte ved streik eller lockout
• Rett til permisjon ved videre skolering
• Mulighet til å søke om utdanningsstipend i LO
• Kurstilbud
• Gratis fagblad
• Medlemskort med LOfavør fordeler (se www.lofavor.no)
• Forsikring av innbo og løsøre
• Forsikring ved uførhet eller død
• Forsikring ved ulykker i arbeidstiden
• Rabatt på reiser, hytter og feriesteder
• Ikke minst: LOs støtte i ryggen!
LES MER OM ALLE MEDLEMSFORDELENE

Internasjonal
karriere

Med åpne grenser, felles valutaer, fri flyt av arbeidskraft og rimelig transport av både
varer og folk, er næringslivet i dag mer internasjonalt enn noensinne. Det er godt nytt
for deg som drømmer om en karriere i utlandet. Stadig flere norske virksomheter har
internasjonale avdelinger eller samarbeider med utenlandske bedrifter. I tillegg er
mobiliteten på arbeidsmarkedet voksende. Store multinasjonale selskaper ønsker ansatte
med forskjellige bakgrunner og nasjonaliteter, og bruk av Internett i rekrutteringsarbeid
har gjort dette mye lettere, både for virksomheten og jobbsøkeren. At utlandet lokker, ser
vi også på mengden av nordmenn som studerer i utlandet.
Via Norge
Grovt sett er det to måter du kan gå frem på hvis du ønsker deg en internasjonal karriere,
uavhengig om du har studert i utlandet eller ikke. Den mest nærliggende løsningen for
nyutdannede er å søke en jobb i Norge hvor det er gode muligheter for å dra ut etter
hvert. Merk deg at det spiller liten rolle om selskapet er norsk eller ikke. De fleste store
multi nasjonale selskaper har virksomhet i Norge, hvor størstedelen av arbeidsstokken
naturlig nok er norsk. Likevel er disse bedriftene konstant på jakt etter mobil arbeidskraft.
Etter å ha vist kvaliteter på norgeskontoret over en periode, opplever mange å få tilbud
om enten utplassering eller permanent overgang til et utenlandskontor.
Direkte til utlandet
Løsningen for den mer risikovillige personen er å søke jobb direkte i utlandet. Igjen spiller
det i prinsippet liten rolle hvilken nasjonalitet selskapet har, men det er liten tvil om at
de fleste norske selskaper med internasjonal aktivitet rekrutterer gjennom hovedkontoret
i Norge. De aller fleste som velger å søke direkte i utlandet, har en eller annen form for
internasjonal erfaring. Det kan være i form av arbeid, studier eller rett og slett at de har
bodd utenlands en periode. Hva studenter angår, er det mer og mer vanlig å gå over i
jobb etter endt utdanning på et utenlandsk lærested. Som jobbsøker direkte til utlandet
kan du gå frem på to måter: Søke fra Norge eller reise som jobbsøker til et annet land.
Det siste er mest aktuelt innenfor EU/EØS-land, se eget avsnitt om dette.
51

Sommerjobb
En sommerjobb er en fin test for å sjekke om jobb eller bransje er det rette for deg.
Slik er det også med jobb i utlandet. Mulighetene for et kortere engasjement er faktisk
overraskende gode. I store deler av Europa inngår nemlig et praksisopphold i en
virksomhet som en obligatorisk del av en høyere utdanning. Dermed skapes et marked
for kortsiktig arbeidskraft. Det er gunstig både for selskapet og deg som ansatt. Et typisk
internship har en varighet på mellom tre og seks måneder. Mange nordmenn benytter
seg av dette til å skaffe seg sommer-jobb i utlandet. I og med at jobbpraksisen er
obligatorisk i mange land, er lønningene ofte lave. En månedslønn på mellom 300 og
500 euro er ikke uvanlig. For en godt vant nordmann er det nærmest umulig å leve på
dette alene, så mange må finne supplerende finansierings-ordninger. Gjennom EU har
du muligheten til å søke et stipend, som gis hvis du kan dokumentere at praksisen er
en obligatorisk del av studiet ditt (www.siv.no). Internasjonalt kontor på skolen din og
Lånekassen er også behjelpelige.
Frivillig arbeid
Frivillig arbeid for humanitære eller ideelle organisasjoner er en utmerket måte å skaffe
seg internasjonal erfaring på. Vil du bli kjent med en kultur, er dette ofte den beste
måten, da du både kan jobbe og bo med lokalbefolkning.
Bistandsturisme
Lykkes du ikke med å skaffe en ordinær jobb som bistandsarbeider, er alternativet å
reise ut som bistandsturist. Her vil oppgavene være mye det samme som med ordinært
bistands arbeid, men du betaler altså for å hjelpe mennesker i nød. Vi oppfordrer deg
til å stille kritiske spørsmål til hvem som får inntektene av det du betaler for å være
bistands arbeider. Pengene kan både gå til lokale formål og i lommene på dem som
arrangerer turen. På samme måte som med ordinært frivillig arbeid er dette en utmerket
måte å skille seg ut i søknadsbunken senere.
52

Slik lykkes du
Å arbeide i utlandet er noe helt annet enn å jobbe i trygge omgivelser her hjemme i
Norge. Er du godt forberedt, vil du ha en morsom, spennende og lærerik opplevelse. Det
er likevel ikke til å stikke under en stol at et utenlandsopphold fort fortoner seg annerledes
enn det du forestilte deg på forhånd. Ta derfor hensyn til følgende suksessfaktorer før du
reiser ut:
• Lær deg språket
Uansett hvor du skal jobbe, er det avgjørende at du snakker det lokale språket. I ikkeengelskspråklige
land hvor jobben likevel utføres på engelsk, tenker mange at det er
liten vits å kunne gatespråket. Dette mener vi er gyldig kun for opphold på under et halvt
år. Husk at du skal ha et sosialt liv utenfor jobben. Den eneste måten å bli integrert i det
lokale miljøet er å snakke språket.
• Kultur
Sammen med språkproblemer er kultursjokk det største problemet som møter deg i et
fremmed land. Det å bosette seg i et annet land med en ny kultur, nytt språk og ikke
minst fremmede mennesker rundt, vil fortone seg vanskelig for mange. Å skaffe seg en
ny omgangskrets krever mot og innsats. Få jobber er så spennende at et ensomt liv
utenfor jobbtid kjennes bare bra. Har du stiftet familie, kvier du deg kanskje for å reise
ut i frykt for at ektefellen ikke skal få seg jobb. Barn er også en avgjørende faktor. Ikke
mange ønsker å stykke opp barnas skolegang. En grei huskeregel for å få en omgangskrets
i utlandet er å ikke gi inntrykk av at du er midlertidig i landet. Få mennesker gidder
å knytte nære relasjoner til mennesker som bare er på gjennomreise.
• Arbeid i utlandet er ikke det samme som utveksling
Mange nyutdannede som søker jobb i utlandet, har et utvekslingsopphold utenfor Norge
bak seg. En naturlig antagelse er at livet som arbeider blir ganske likt det livet man levde
som student. Det stemmer ikke alltid. For det første har du som student en helt annen
frihet. For det andre er studenter gjerne sammen med medstudenter som lever i nøyaktig
samme situasjon. Som arbeidende, derimot, er du på mange måter alene. Du kommer
til en arbeidsplass hvor kollegaene dine har sine etablerte liv, sine venner og sine fritidssysler.
Vær derfor ikke overrasket om du opplever det som litt vanskelig å få god kontakt
med kollegaene. Det tar tid å skaffe seg nye venner i en helt ny by.
53

• Forbered hjemreisen godt
Det såkalte omvendte kultursjokket er noe næringslivet er opptatt av. Det oppstår når du
vender hjem etter en periode i utlendighet, og det gjelder både på personlig og karrieremessig
plan. Vender du hjem til samme virksomhet som sendte deg ut, må du være forberedt
på at det ikke bare er å gli rett inn i jobb og miljø. Med internasjonal ballast forventer
du kanskje å rykke oppover i systemet, men du kan risikere å bli satt til å gjøre nøyaktig det
samme som du gjorde før du dro ut. Heldigvis er virksomhetene klar over dette, og innkjøringsproblemer
ved hjemkomst er like mye et problem for dem som for deg. Jevnlig kontakt
mellom hjemmekontoret og den utsendte kan være en god måte å forebygge dette på.
• Undersøk lønnen
Lønn er en annen relevant faktor i enhver jobbsituasjon. Som utsendt medarbeider fra
en norsk virksomhet tjener du som regel godt, men hvis ektefellen ikke får seg jobb kan
det bli økonomisk slitsomt å leve på kun én lønn. En annen situasjon er hvis du er ansatt
i en utenlandsk virksomhet. I et land som Spania er for eksempel begynnerlønningene
generelt det halve av hva tilfellet er i Norge. Selv om levekostnadene også er lave, kan et
studie lån fort bli vanskelig å betjene.
Tips før utreise
Søk om arbeids- og oppholdstillatelse via ambassaden i god tid før utreise. Innen EU/EØS
har nordmenn få problemer, men til andre land kan søknadsprosessen ta lang tid. Trygd,
pensjon, skatt og forsikring er garantert annerledes i det aktuelle landet enn i Norge. Vi
har trygdeavtaler med EU/EØS-landene, Sveits, Canada og USA. Husk også det europeiske
helsetrygdekortet. Du bestiller det på www.nav.no, klikk deg inn på europeisk helsetrygdkort.
Vær forberedt på at rettigheter du tar for gitt her hjemme ikke nødvendigvis
gjelder ute. Ta kontakt med nordmenn som jobber i det aktuelle landet, og lær av deres
erfaringer. Vær åpen for den nye kulturen som møter deg.
Nyttige lenker for arbeid utenlands:
www.nav.no – velg «ledige jobber» og velg jobber i «EØS» eller «resten av verden»
Innovasjon Norge – www.innovasjonnorge.no
Skatteetaten – www.skatteetaten.no
Utenriksdepartementet – www.regjeringen.no/nb/dep/ud
Senter for internasjonalisering av høyere utdanning – www.siu.no

EØS
Vi vil i dette avsnittet legge spesielt vekt på arbeidsmulighetene i EØS-området.
EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar 1994. Avtalen omfatter EU-landene og EFTA-landene
Island, Liechtenstein og Norge. Sveits har inngått en bilateral avtale med EU når det
gjelder fri bevegelse av personer. EØS-avtalen gir Norge adgang til EUs indre marked,
noe som gjør oss til en del av et fritt europeisk arbeidsmarked. Her følger en kort
gjennom gang av hva dette i praksis innebærer for deg som er jobbsøker i EU-landene:
• Adgang til arbeid
Du kan søke på alle stillinger som er utlyst i EU, og har rett til å bli ansatt på samme vilkår
som landets egne borgere. Unntakene er stillinger som politi, forsvaret og lignende. Dine
jobbmuligheter vil også begrenses av krav til språkkunnskaper og lignende.
• Oppholdstillatelse
Arbeider du, driver virksomhet eller studerer i et EU-land, har du rett til å bo der. Du har
også rett til å oppholde deg i et EU-land (vanligvis inntil seks måneder) dersom du er
arbeids-søkende.
• Skatt
Både skatteprosent og regler kan variere innen EU. For å forhindre dobbelt beskatning
har landene inngått skatteavtaler. Hovedregelen er at du skal skatte til det landet der
du er skattemessig bosatt (vanligvis det landet der du arbeider). Pass på å gjennomgå
skattespørsmål med ligningsvesenet i landet du tenker å flytte til på forhånd, uansett
hvor det er i verden.
• Godkjenning av utdanning og yrkeskompetanse
EU/EØS-landene skal som en hovedregel gjensidig godkjenne hverandres utdanningssystemer.
Unntak er for eksempel lærere, advokater og revisorer. Dessuten må du til de
fleste helseyrkene søke om autorisasjon på forhånd. Husk å søke om godkjenning på
forhånd dersom det er nødvendig. Mer om dette finner du på portalen om europeiske
utdanningsmuligheter, Ploteus: http://europa.eu.int/ploteus/portal.
55

• Dagpenger
Du kan søke arbeid i et EU-land i inntil tre måneder og samtidig beholde dagpengerettighetene
fra det landet du har reist fra. For å få utbetalt dagpenger i et annet EU/EØS-land
må du være helt arbeidsledig og hatt rett til dagpenger i minst fire uker før avreise. Mer
informasjon hos NAV.
• Trygd
Hovedprinsippet er at du har trygderettigheter i det landet du arbeider. Du har da rett til
de samme trygdeytelsene som landets egne borgere.
• Familie
Uavhengig av nasjonalitet har din ektefelle og barn rett til å flytte samtidig med deg eller
flytte etter deg til det landet du arbeider. Familiemedlemmer som flytter med deg, har
rett til oppholdstillatelse som er gyldig like lenge som din.
Forskjeller i søknadsprosessen
Før du i det hele tatt får muligheten til å boltre deg i et internasjonalt miljø må du, på
samme måte som her hjemme, komme deg gjennom en seleksjonsprosess. Gjennom
seleksjonsprosessen vil du få testet dine språklige og kulturelle kunnskaper i praksis. I
dette kapittelet vil vi ikke presentere en komplett jobbsøkerskole for alle mulige land, ei
heller gå gjennom hele prosessen fra jobbsøk til intervju i detalj. Dette er ment å være
en liten guide til hva du kan forvente å møte når du søker jobb internasjonalt, samt å gi
deg noen gode tips på bakgrunn av våre egne og andres erfaringer.
56

Hvor jobbene finnes
Det enkleste stedet å lete etter jobb i utlandet, er på Internett. Så godt som samtlige
internasjonale selskaper har omfattende karrieresider på sine hjemmesider, og foruten
å finne mengder av selskapsinfo, får du en oversikt over de til enhver tid ledige jobbene.
Det er også via karrieresidene søknadsprosessen organiseres. Internasjonale selskaper
med avdelinger i Norge, som rekrutterer kandidater for opphold i utlandet, benytter i
tillegg riksavisene. Selv om søknaden i enkelte tilfeller skal sendes til personalavdelingen i
Norge, er annonsen på engelsk. Hvis du er i ferd med å avslutte utdanningen din og kan
tenke deg en jobb i utlandet, bør du ta turen til et internasjonalt kontor eller tilsvarende.
De mottar ofte jobbtilbud fra samarbeidspartnere og andre virksomheter som er på jakt
etter ung, inter-nasjonal arbeidskraft.
Søknaden
I likhet med norske jobber, finner du mye informasjon i stillingsannonsen. Enkelte ganger
vil du se at disse er mer omfattende enn tilsvarende stillinger i norske selskaper. Dette
skyldes delvis at selskapet gjerne er mindre kjent for oss nordmenn, men det er også et
poeng at mange opplever det som vanskeligere å kontakte virksomheten for å få svar
på spørsmål. Har du spørsmål, men er redd for å ringe, skal du derfor sende en e-post.
Selve søknadsbrevet skiller seg ikke stort fra det norske, rent bortsett fra språket. Skriver
du på tradisjonelt høflige språk, som fransk, tysk og spansk, passer du på å være dis.
CV-en
Den virkelig store variasjonen i internasjonal rekruttering ligger i hvordan en CV skal se
ut. Variantene er like mange som dagene i et vondt år. CV-eksemplet vi presenterer er,
i stor grad en direkte oversettelse av den norske CV-en du finner tidligere i boken. Når vi
velger et oppsett som er likt det norske, er det fordi vi ønsker å vise dere hvordan dere
enkelt kan lage en internasjonal CV og hvilke uttrykk som er de mest vanlige å bruke.
Et annet moment er at de fleste store internasjonale selskapene bruker standardiserte
CV-skjemaer på sine rekrutteringssider. Dermed faller mye av vitsen med ulike oppsett fra
land til land bort.
57

CV og søknad i engelskspråklige land
Hovedtrekket ved en engelskspråklig CV er at den ikke inneholder personopplysninger
som sivilstand, nasjonalitet eller alder. I USA er det heller ikke lov til å spørre hvor
gammel du er. Du begrenser dermed personopplysningene til navn, adresse og telefon.
Å inkludere karakterene på dine hovedkurs er relativt vanlig. Det skaper ofte problemer
for nordmenn. Vår karakterskala skiller seg fra det anglosaksiske ABC-systemet enten du
har tallkarakterer eller ABC med normalfordeling. Føler du for å føre opp noe, er en god
løsning å ta med karaktersnittet og eventuell hovedfagskarakter. I tillegg til det du fører
opp som arbeidserfaring på den norske CV-en, ønsker en kommende internasjonal
arbeidsgiver å vite hva slags ferdigheter du har tilegnet deg gjennom arbeidet du har
utført. Dette fører du opp som «Acquired skills» under de ulike stillingene. Hadde du
en offisiell tittel i jobben, for eksempel prosjektleder, fører du opp denne etter navnet
på bedriften. Aktiviteter og interesser bør nevnes i en sammenheng: «musikk, fotball
og kino» er bare intetsigende. Skriv heller at du spiller musikk, og hva det å spille på
et fotballag gir deg av erfaring. Søker du jobb i England, må du ta i betraktning det
engelske måtehold. Skryt hører ingen steds hjemme i CV-en. Dette gjelder fremfor
alt når du beskriver dine språkkunnskaper. «Fluent» betyr virkelig flytende, og står det
at du prater fransk flytende, må du være forberedt på at intervjuet kan bli holdt på
fransk. I USA forventes det derimot at du virkelig fremhever dine positive egenskaper,
både hva gjelder språk og hva du har oppnådd i arbeidet. Legg også merke til at USA
skiller mellom «Resume», som er det vi tenker på som en CV, og «CV», som er en meget
omfattende og detaljert beskrivelse av hele din karriere.
58

Peter Pettersen Jr.
Address: Telthusbakken 5, 7013 Trondheim
E-mail: ppjr@hotmail.com
Phone: +47 123 45 678
Date of birth: 10.08.1982 in Tønsberg
Nationality: Norwegian
EDUCATION:
2002-2007: Norwegian University of Science and Technology (NTNU)
Master of Science in Industrial Economics and Technology Management
Thesis: «Materials requirement planning in the new economy»
Spring 2002: University of Oslo
University entry examination and preparation for political science exam
Autumn 2001: Military service at Eggemoen: The National Guard, district 06.
1998-2001: Greveskogen upper secondary school, Tønsberg
WORK EXPERIENCE:
2004-2006: Norsk Hydro ASA, Trondheim
Various administration tasks as project coordinator, recruiter and reception work.
Acquired skills:
• Accounting practices
• Supervision of others
• Marketing
• Working with deadlines, reporting to management
2003: Peter Pettersen Consultant Engineers AS, Tønsberg
LANGUAGES:
Acquired skills:
• Independent material analysis work
English – fluent oral and written
German – very good oral and written
French – good oral and written
ELECTED MEMBER OF:
Spring 2005: Leader of «Janus», the student organisation for industrial economy at NTNU
2003-2005: Market manager for «Under Dusken», the student newspaper at NTNU
Autumn 2003: Ticket manager for «UKA-03», the student festival in Trondheim
HOBBIES:
Music (guitar player in a rock band), football, sled dog racing, water-colour painting and chess
REFERENCES:
Tutor at NTNU: Employer in Hydro:
Prof. Kåre Brenden Charlotte Løken
Singsaker Allé 14a Neuberggate 16
7011 Trondheim 7005 Trondheim
Tlf: 73 72 71 70 Tlf: 73 74 75 76

Oversetting av vitnemål og attester
Husk at vitnemål og attester må oversettes. I tillegg trenger du «rett kopi» stempel på
eksemplarene du sender ut. Internasjonalt er ikke falske vitnemål noe mindre problem
enn i Norge, så ta arbeidet med å dokumentere kompetansen din seriøst.
På siden www.statsaut-translator.no finner du en oversikt over godkjente oversettere.
Advarsel – Unntak for multinasjonale selskaper
Husk på at multinasjonale selskaper gjerne har egne søknadsprosedyrer på sine nettsider.
Da skal du bruke deres maler for søknad og CV, ikke de som er angitt i boken her.
Intervjuet
Intervjuet kan ta form på den måten du er vant med fra Norge. Likevel er det ikke
uvanlig med en telefonsamtale som en første seleksjon. Dette gjelder spesielt når
avstandene er store. Vil virksomheten ha telefonintervju, får du beskjed på vanlig måte
om at virksomheten vil ha en prat med deg og de foreslår et tidspunkt for samtalen.
Forbered deg ved å skrive ned stikkord, både om det du tror du blir spurt om, og ikke
minst det du ønsker å få klarhet i. Under samtalen gjelder det selvsagt å holde hodet
klart og tungen rett i munnen. Ikke snakk så fort at intervjueren ikke får med seg alt, og
husk på å spørre om du ikke oppfatter alle spørsmålene.
Takkebrev
I USA er det vanlig å skrive et takkebrev rett etter intervjuet, hvor du forteller om hvor fint
intervjuet var, hvor hyggelig det var å snakke med bedriften og at du fremdeles er høyst
interessert i jobben. Denne praksisen er slett ikke vanlig i Norge, og anbefales derfor ikke
her.
60

MELD DEG INN HER
Landsorganisasjonen i Norge (LO). Youngsgt. 11, 0181 Oslo. T: 23 06 10 50. www.lo.no.