2 - Norges Samemisjon

Det gror etter Samemisjonens arbeid - - -
Tekst: Alf K. Tellefsen Foto: Astrid Tellefsen
I juli var vi på ferie på Sørlandet og
Aarseth var gått bort og bisettelsen
skulle være i Haslum, Bærum, før
kisten skulle sendes til Tromsø.
For tre år siden var vi sammen med
han og kona på Bygdøy Museum da
han ble utnevnt til ”Ridder av St.
Olav” Kona, Borghild, døde før jul,
så nå er de borte begge to.
Bjørn Aarseth var mangeårig lærer
og rektor i Karasjok, før han gikk
over til Museumsarbeid.
Da Suosjavrri kapell skulle
bygges ble han kommunens rep. i
byggekomiteen, og der hadde vi mye
samarbeid. Han var samtidig med i
styret for Norsk Kulturråd, noe som
skulle komme godt med i arbeidet
med Suosjavri kapell.
Han visste de forskjellige veier
som kunne føre fram til bidrag.
Når vi drøftet kapellets innbo og
utsmykking kom han med et klart
forslag.
Vi søker kulturrådet om støtte
til ”Samiskpreget utsmykking
av kapellet”. Det ble gjort og
lysekronene ble tegnet av Iver Jåks
etter de gamle samiske tranlampene,
og ble siden laget i smijern på den
daværende ”Heimeyrkesskole for
samer i Kautokeino.”
”Antipend” foran alteret og
prekestol ble brodert i tinntråd.
Knefallet på alterringen ble trukket
av hjemmegarvet reinkalveskinn.
På vegger og et par benker er det
”Grener” vevd i Kåfjord. Alt dette var
noe kapellet trengte, og alt betalte
Kulturrådet.
Det er gått mer enn 40 år siden
dette ble gjort, men fortsatt lyser
lysekronene i taket og lampettene på
veggene klart, når Suosjavrri kapell
er i bruk.
Vi kjørte til Haslum og var med i
begravelsen. Her vil vi lyse fred over
Bjørn Aarsets minne.
På vei til Haslum besøkte vi en
tidligere samemisjonsmedarbeider,
Torgeir Debes (Karlsen), som nå bor
i sitt barndomshjem i Brevik.
Fra venstre Alf K Tellefsen, Torgeir Debes med datter og
svigersønn.
Da vi ringte på var det datteren,
Sølvi, som kom og lukket opp, hun
bor i Stavanger, men var på besøk
sammen med mannen.
Jeg hadde ikke sett henne siden jeg
bodde på Bjerkely i Tromsø og reiste
i Troms krets i 1959. Torgeir var da
kretssekretær og kona Målfrid var
bestyrer på Vannførehjemmet som
det het den gang.
Sølvis første reaksjon var: ”Jeg
kjenner deg, men det må da være
100 år siden jeg har sett deg.” (det var
bare litt over 50)
kopp kaffe. Først var det mimring
fra tiden på Bjerkely hvor vi den
gang, når sommeren nærmet seg,
sammen pusset opp både innvendig
og utvendig.
der Torgeir og Målfrid hadde de
første årene sammen. Målfrid var i
Børselv som menighetssøster med
hele østsiden av Porsanger som
Hun bodde på Børselv sykestue og
var fast vikar der.
vestsiden av Porsangerfjorden, Indre
Billefjord, hvor Samemisjonen
den gang hadde arbeiderbolig og
bedehuskapell.
Arbeiderboligen er solgt, men
bedehuskapellet er utvidet siden da -
og i full drift.
To dager før vi kom hadde han
hatt telefon fra en kone i Lakselv
som den gang bodde i nærheten av
Billefjord, i et hjem hvor han og jeg
hatt mange møter gjennom årene.
Han fortalte om første gang han
kom dit, noe som denne konen hadde
Den samme konen kommer ofte
med egenproduserte ting til gevinster
når Radio DSF skal ha utlodning, og
ellers gaver. Lotteriet som Radio
DSF nå har gående og som trekkes
fra henne.
Onsdag 22.september, da vi hadde
møte som ble direkte overført fra
Nesseby Menighetshus, kunne
lytterne i Porsanger få inn Radio
DSF. Dette er nytt, og kanskje hadde
ikke så mange fått det nye med seg,
men det ble lyttet i Lakselv. Takk for
etter, da var det også en spesiell
hilsen fra søster til ovennevnte kone
I Nesseby var det Aslaug Dervola
som åpnet, Einar Hagalid som talte,
mens jeg avsluttet det hele. Tolk
gjennom hele møtet var Janna Valle.
Det vi har begynt med i Radio
DSF med fast tospråklig evangelisk
møte hver onsdag, er noe nytt, men