Tidsskrift for progressiv rock - Tarkus Magazine
Tidsskrift for progressiv rock - Tarkus Magazine
Tidsskrift for progressiv rock - Tarkus Magazine
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
SHINE DION<br />
killandra<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Norge<br />
Innspilt 1998<br />
Utgitt 1998<br />
Plateselskap The Holly<br />
Katalognr HCD001<br />
Spilletid 44:44<br />
Shine Dión er en duo fra Skien<br />
bestående av Janne Hansen (sang)<br />
og Per Selör (gitar). I 1994 ga de ut<br />
en mini-CD ved navnet Berkana, og<br />
<strong>for</strong> de som kjenner denne utgivelsen,<br />
kan vi avsløre at Killandra ikke<br />
bare er en videreføring av denne<br />
musikken, plata inneholder også<br />
marginalt endrede versjoner av to<br />
av de tre låtene på Berkana.<br />
Musikken på Killandra er folkemusikkpreget,<br />
med sterke insfluenser<br />
fra engelsk og keltisk tradisjonsmusikk.<br />
På hovedtyngden av låtene<br />
framstår Shine Dión som en slags<br />
sørgmodig lillebror til Secret Garden;<br />
synth-droner og akustisk gitar<br />
diskret bak feler, fløyter og Janne<br />
Hansens særegne, men ikke nødvendigvis<br />
behagelige stemme. Visst er<br />
det vakkert, men det er egentlig<br />
ikke så mye annet. Låtene er etterhvert<br />
til <strong>for</strong>veksling lik hverandre,<br />
og selvom gruppa helt klart har<br />
Anmeldelser<br />
Sven<br />
WELCOME<br />
welcome<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Sveits<br />
Innspilt 1976<br />
Utgitt 1997<br />
Plateselskap Musea/Black Rills<br />
Katalognr FGBG 4243.AR<br />
Spilletid 41:37<br />
Sven<br />
Etter at Musea gjennom en årrekke<br />
har støvsugd arkivene <strong>for</strong> europeiske<br />
prog-grupper og relansert dem i store<br />
mengder, skulle man tro at det<br />
snart var tomt, ihvertfall <strong>for</strong> grupper<br />
som holdt en viss kvalitet.<br />
Men likefullt har de klart å finne denne<br />
sveitsiske gruppa som blir et svært så<br />
trivelig gjenhør med 70-tallet. Welcome<br />
er gruppas debut-album (de ga ut<br />
Rettelse:<br />
Det gikk nok dessverre litt<br />
rundt <strong>for</strong> en stakkars plateanmelder<br />
i <strong>Tarkus</strong> nr. 7.<br />
Mystery’s plate Destiny ble av<br />
u<strong>for</strong>ståelige grunner konsekvent<br />
kalt Legend i anmeldelsen.<br />
Vi beklager så mye!<br />
funnet en stil, gjentar de seg selv<br />
ustanselig, og plata mangler totalt<br />
variasjon. Dessverre synes jeg, <strong>for</strong><br />
Berkana var en lovende debut. På<br />
Killandra gjør ikke Shine Dión<br />
egentlig annet enn å strekke en<br />
grei 12-minutters CD ut i 45 minutter.<br />
Musikalsk reddes plata av gjestemusikerne,<br />
Guttorm Guttormsen spiller<br />
en nydelig fløyte og Trond Villa<br />
gjør en fin innsats på fiolin. Beklageligvis<br />
holder det ikke til mål, og<br />
jeg kan ikke anbefale Killandra til<br />
andre enn de som vil ha noe rent,<br />
enkelt og svært vakkert, men<br />
egentlig ikke stiller andre krav til<br />
musikken.<br />
ihvertfall ett til), og de spiller en<br />
musikk som kan sammenlignes både<br />
med Druid, Spring, Quatermass og SFF.<br />
Aller mest ligner det dog på Tales From<br />
Topographic Oceans. Ja det virker som<br />
om gruppa har hørt så mye på denne<br />
monumentale Yes-plata at de bevisst<br />
eller ubevisst siterer det ene temaet<br />
etter det andre.<br />
Plata er full av småpene melodiganger<br />
og akkordprogresjoner, Yes-aktig<br />
flerstemt sang, masser av synthsoloer,<br />
den obligatoriske Rickenbacker-bassen<br />
og Mellotronen. Welcome<br />
er en plate jeg trygt anbefaler til<br />
elskere av klassisk 70-talls <strong>progressiv</strong><br />
<strong>rock</strong>.<br />
24<br />
DAVID CROSS<br />
exiles<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet England<br />
Innspilt 1997<br />
Utgitt 1997<br />
Plateselskap Red Hot<br />
Katalognr CDR 109<br />
Spilletid<br />
Greger<br />
Dette er det nye albumet til tidligere<br />
King Crimson fiolinist David<br />
Cross. Her medvirker mange store<br />
legendariske gjestemusikere, så som<br />
Robert Fripp. Peter Hammill, Pete<br />
Sinfield og John Wetton. Med en<br />
slik besetning kan du ikke klage, de<br />
er alle blant de beste på sine<br />
respektive instrumenter.<br />
Mine favorittspor på plata er Exiles<br />
(en ny versjon av den klassiske King<br />
Crimson-sangen), Fast, Tonk og<br />
Troppo. Fast er en superb instrumental<br />
hvor fiolinen duellerer med<br />
gitaren. David Cross er en førsteklasses<br />
fiolinspiller og komponist,<br />
og han gir musikken det lille ekstra.<br />
Mange av sporene minner om King<br />
Crimson, noe som ikke er så veldig<br />
overraskende når så mange Crimson-<br />
GALAHAD<br />
following ghosts<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet England<br />
Innspilt 1998<br />
Utgitt 1998<br />
Plateselskap Avalon<br />
Katalognr GHCD6<br />
Spilletid 74:00<br />
Greger<br />
Galahad är ett av Englands bästa <strong>progressiv</strong>a<br />
band. Dom kommer från<br />
Dorset och Following Ghosts är deras<br />
8:de release. Sångaren påminner<br />
ibland om Fish och Peter Gabriel.<br />
Deras musik är en blandning av Yes,<br />
Pink Floyd, Led Zeppelin, Beatles,<br />
Sakamoto, Queen, Marillion och Pet<br />
Shop Boys. Progressiv <strong>rock</strong> blandat<br />
med klassisk musik, österländsk<br />
musik, folkmusik, psychedelisk <strong>rock</strong><br />
och Ambient.<br />
Det kanske låter som väldigt olika<br />
influenser, men Galahad visar här<br />
upp sig som ett mycket kreativt och<br />
varierat <strong>progressiv</strong>t band, och det<br />
är ibland svårt att tro att alla låtarna<br />
är gjorda av ett och samma<br />
band. Men och andra sidan så är det<br />
väl också det som kännetecknar<br />
<strong>progressiv</strong> <strong>rock</strong>; Förmågan att smälta<br />
samman olika influenser och skapa<br />
något nytt.<br />
Det enda negativa i mitt tycke är<br />
att det är lite för mycket samplers<br />
och programmerade syntar. Men tro-<br />
medlemmer er med.<br />
Alle vet hvilken ypperlig gitarist<br />
Robert Fripp er, men her finner vi i<br />
tillegg en fandenivoldsk gitarist<br />
med navn Paul Clark. Han har en<br />
villere spillestil og får musikken til<br />
å glitre av liv.<br />
Denne plata er like god som mange<br />
Crimson-plater. Et «must» <strong>for</strong> alle<br />
Crimson-fans, og et meget godt kjøp<br />
<strong>for</strong> alle sanne <strong>progressiv</strong> <strong>rock</strong> fans<br />
der ute. Anbefalt.<br />
ligtvis är det bara jag som är konservativ.<br />
Bästa låtarna är: Myopia (passar<br />
utmärkt som första låt, eftersom<br />
den med sin råhet omedelbart griper<br />
tag i lyssnaren), Imago, Perfection<br />
Personified, Bug Eye (ett<br />
mästerverk), A Short Reflection On<br />
Two Past Lives (vilket underbart<br />
intro) och Shine.<br />
I mitt tycke en mycket bra skiva<br />
som jag kan rekommendera till alla<br />
fans av <strong>progressiv</strong> <strong>rock</strong>.<br />
Om du vill köpa Following Ghosts<br />
eller bara vill veta mera om Galahad,<br />
kan du kolla in deras officiella<br />
hemsida som innehåller allt om<br />
bandet men även detaljer om spelningar,<br />
nyheter m.m. (se side 35 <strong>for</strong><br />
adresser etc)