Last ned pdf - Melk.no

MELKEVEIEN 

Ting du ikke visste om melk + noe du visste fra før

Innhold 

Styrkedrikk! ................................................ 3 

Spis og drikk noe kroppen din har bruk for .... 4 

Hvordan bygger du et sterkt skjelett? ............ 6 

Noen fi kse ideer om melk ............................ 8 

Ikke alle tåler melk og meieriprodukter ........10 

Næringsstoffene i melk ...............................11 

Kua har det helt greit ...................................12 

Hvor mye spiser ei ku, egentlig? ...................14 

Fakta om kuer og geiter og melk ...................15 

«Melkefabrikken» .........................................16 

Melk – et utgangspunkt for mye godt ............18 

Osteproduksjon ...........................................20 

Det er fl ere måter å drive gårdsdrift på ..........21 

Er det så nøye ’a? .......................................22 

Oppskrifter..................................................24 

Oppgaver ....................................................34 

Oppskrifter 

Smoothies ..................................................24 

Dipp ...........................................................25 

Hvit saus ....................................................26 

Gratinerte grønnsaker ..................................27 

Blomkålsuppe .............................................27 

Wraps med kylling .......................................28 

Ost- og grønnsaksmuffi ns.............................28 

Hverdagsvafl er ...........................................29 

Smuldrepai med epler .................................29 

Turmat: 

Pannekaker på bål ......................................30 

Innbakt pizza...............................................31 

Vaffeltoast ..................................................31 

Endelig skolefri ...........................................32 

Oppgaver 

Spis frokost hver dag i en uke ......................34 

Blindtest .....................................................34 

Lag smør ....................................................34 

Test deg selv ..............................................35 

Lag din egen ostemasse ..............................35 

Foto: Jarle Nyttingnes Fo

Foto: Jarle Nyttingnes 

Styrkedrikk! 

Alle har et forhold til melk, du 

også. Helt fra fødselen drikker vi 

melk. Først morsmelk – så melk 

fra kua. Melken har en naturlig 

og viktig plass i hverdagens 

kosthold. 

I dette heftet kan du lese 

om hvorfor melk er viktig 

for deg og hvordan melk 

og meieriprodukter blir 

til. I tillegg vil du fi nne 

spennende oppskrifter 

og morsomme 

oppgaver. 

3


4 

1 

2 

1 

– det 

var 

det! 

3 

Huskeregel: 

Tre meierienheter om dagen! 

2 

3 

– det 

var 

det! 

Melk og andre meieriprodukter er 

viktige fordi de inneholder så mange 

av de livsviktige næringsstoffene som 

kroppen trenger. De fl este vet at melk 

og meieriprodukter er våre viktigste 

kilder til kalsium, og at det er viktig at 

kroppen får nok kalsium for å kunne 

bygge et sterkt skjelett. Melk og 

meieriprodukter dekker om lag 70 % 

av kalsiuminntaket i et vanlig norsk 

kosthold, og det er vanskelig å få nok 

kalsium hvis du ikke drikker melk. 

Spis og drikk 

noe kroppen d

I melk fi nner du i tillegg til kalsium, 

fosfor, sink, forskjellige B-vitaminer, jod, 

og selen. I tillegg inneholder melk mye 

proteiner av god kvalitet. Ekstra lettmelk 

er beriket med vitamin D. Ulike matvarer 

utfyller hverandre godt, og utnyttelsen 

av fl ere næringsstoffer blir bedre når du 

spiser variert. Det er mange måter å sette 

sammen et sunt kosthold på avhengig av 

kultur, tradisjon og hva du liker. Uansett 

er det viktig å ha et variert kosthold for 

å dekke behovet for alle de næringsstoffene 

kroppen trenger. Melk bør være 

en del av et sunt kosthold. 

n din har bruk for 

Tre meierienheter daglig sikrer kalsiuminntaket. 

En meieri enhet tilsvarer: Ett 

glass melk, én yoghurt, ost til én brødskive, 

ett beger cottage cheese, et halvt 

beger kesam eller tilsvarende mengde 

brukt i annen mat. Valget er ditt! Velg 

lettmelk, ekstra lett melk eller skummet 

melk, yoghurt og gjerne mager ost til 

hverdags. Da får du lite fett, men fortsatt 

alle næringsstoffene. Dersom 

du ikke tåler melk eller av en eller 

annen grunn ikke drikker melk eller 

spiser meieriprodukter, bør du ta et 

kalsiumtilskudd. 

Kalsium fi nnes i andre matvarer enn 

meieriprodukter, men du må spise 

veldig mye for å få i deg like mye 

kalsium som i tre meierienheter. 

1,1 kg brokkoli, fi re bokser sardiner 

med bein eller 200 g mandler inneholder 

like mye kalsium, men det er 

fare for at du blir lei av det etter et 

par dager. 


5

6 

Hvordan bygger du et sterkt s 

Fra puberteten og frem til 25–30 års 

alderen trenger du mye kalsium og vitamin 

D. I denne perioden bygges skjelettet 

opp, og det er viktig at skjelettet blir så 

sterkt som mulig. Før fylte 30 år har du 

oppnådd maksimal bentetthet. Fra 40–50 

års alderen begynner skjelettet å miste 

kalsium, og styrken går gradvis nedover. 

Hvis bentettheten kommer under en viss 

grense, øker risikoen for brudd. Da sier 

man at personen er benskjør eller at 

han/hun har osteoporose. Jo hardere 

og sterkere skjelettet er i utgangspunktet, 

desto mer har du å gå på når du blir 

eldre. Benskjørhet kan ramme både 

kvinner og menn, men det rammer kvinner 

mye oftere. Tilstrekkelig kalsium, vitamin 

D og fysisk aktivitet minsker risikoen 

for benskjørhet. Høyt inntak av kaffe og 

brus, røyking og alkohol kan øke risikoen 

for benskjørhet. 

Hvor mye kalsium 

trenger du hver dag? 

De norske anbefalingene: 

7–10 år 700 mg 

11–20 år 900 mg 

> 20 år 800 mg 

Foto: Jarle Nyttingnes

t skjelett? 


Frem til du er 30 år 

bygges skjelettet opp, og 

senere må du sørge for 

å vedlikeholde det. 

7

8 

Noen fikse 

ideer 

om melk 

«Hindrer melk at 

kroppen tar opp jern?!» 

Det fi nnes stoffer i maten som både 

fremmer og hemmer opptaket av jern. 

Kalsium og andre ioner med samme 

ladning som jern, vil konkurrere om 

å suges opp. Derfor er det riktig å 

si at kalsium kan hemme jern opptaket. 

Likevel anbefaler myndighetene 

at melk (som er rik på kalsium) og 

grovbrød (som er rikt på jern) spises 

samtidig. Man er altså ikke redd for 

en eventuell hemmende effekt. 

Det fi nnes også stoffer i kaffe, te, 

kakao, kli og i enkelte krydder som 

hemmer jernopptaket. Vitamin C som 

fi nnes i frukt og grønnsaker, fremmer 

jernopptaket. Derfor er det viktig med 

et variert kosthold. 

«Er melk bare for kalver?!» 

Melk er selvfølgelig supert for kalven, 

men melk er også en svært viktig del 

av det norske kostholdet, både tradisjonelt 

og ernæringsmessig. Melk 

er sannsynligvis tidligere vært en 

såpass viktig del av kosten i Norge at 

de som har kunnet nyttegjøre seg av 

melken, det vil si de som har beholdt 

evnen til å bryte ned melkesukker 

hele livet, har hatt en større sjanse 

for å overleve. Det har medført at 

de aller fl este som lever i Norge og 

Norden i dag tåler melkesukker hele 

livet. I andre deler av verden, der 

melk ikke har vært en så viktig del av 

kosten, er det færre som tåler melkesukker 

etter ammeperioden. Melkens 

næringsstoffer er av god kvalitet og 

tas lett opp i kroppen. 

«Er melk slimdannende?!» 

Nei, melk i seg selv er ikke slimdannende. 

Mange allergikere plages 

med økt slimdannelse, et symptom 

på at de er utsatt for stoffer de 

reagerer på. Det kan være gress- 

eller bjørke pollen, katt eller hund. 

Det er veldig sjelden at slimdannelse 

skyldes melke allergi.

«Blir du tykk 

av å drikke melk?!» 

Du blir tykk av å innta fl ere kalorier 

enn du forbruker. Ingen matvare i seg 

selv gjør at du blir overvektig. Det er 

bare snakk om hvilke mengder du 

får i deg, enten det gjelder gulrøtter, 

sjokolade eller melk! 

Lettmelk er mest populær. Den inneholder 

1–1½ g fett per 100 ml, og 

drikker du en halv liter daglig, gir det 

maksimalt 7½ g fett, snaut 10 % av 

den fettmengden mange inntar i løpet 

av en dag. Lettmelk bidrar derfor 

ikke med mye fett. Myndighetene 

anbefaler en mager variant. Skummet 

melk inneholder like lite fett som 

slangeagurk! 

Du får heller ikke i deg mange kalorier 

ved å drikke en halv liter mager 

melk. En gjennomsnitts ungdom med 

middels aktivitet trenger i overkant 

av 2000 kcal (jenter) og 2400 kcal 

(gutter) pr dag. 

Pr ½ liter melk 

Helmelk: 330 kcal 

Lettmelk: 205–230 kcal 

Ekstra lettmelk: 190 kcal 

Skummet melk: 165 kcal 

«Er melkesyrebakterier 

smittsomme?!» 

Melkesyrebakterier er en gruppe 

naturlige og harmløse bakterier. 

Disse omgjør melkesukker til melkesyre. 

Denne prosessen kalles fermentering. 

Fermentering medfører at 

produktet får en syrlig smak og lenger 

holdbarhet. 

Ulike melkesyrebakterier tilsettes 

den vanlige hvite melken når det skal 

lages syrnede produkter. Noen melkesyrebakterier 

er probiotiske. Det betyr 

at de overlever i det sure miljøet i 

magesekken, og at de der med er 

aktive og kan utøve ulike funksjoner 

i fordøyelseskanalen. Det fi nnes 

melkesyrebakterier som kan lindre 

lettere fordøyelsesplager og påvirker 

immunforsvaret i tarmen på en positiv 

måte. 

9

10 

Ikke alle tåler melk og 

meieriprodukter like godt 

Melkeallergi er heldigvis sjeldent 

Melkeallergi opptrer hovedsakelig i spedbarnsalderen, 

og de aller fl este vokser 

det av seg med årene. I aldersgruppen 

0 – 4 år er det ca 2 – 3 % som har melkeallergi, 

mens det trolig er kun 1 av 1000 

voksne som har det. Hvis du har mistanke 

om at du har melkeallergi, må du 

kontakte lege. Ved melkeallergi reagerer 

kroppen på proteinene i melken. Reaksjonene 

kan komme i form av diaré, oppkast, 

kløe og pustebesvær. Ved melkeallergi 

må alle melke- og meieriprodukter 

unngås. Husk at melk ofte 

inngår i hel- og halvfabrikata 

som supper, 

sauser, bakverk 

og kjøttvarer. 

Du gir 

meg utslett! 

Laktoseintoleranse 

Intoleranse betyr «manglende 

evne til å tåle». 

Laktoseintoleranse betyr at man 

tåler melkesukker (laktose) dårligere. 

Ca 2 – 5 % av etniske nordmenn har 

laktoseintoleranse, mens tilstanden er 

langt mer vanlig blant innvandrere fra 

andre verdensdeler enn vår. Det er stor 

forskjell på innholdet av melkesukker i 

ulike melkeprodukter. Det er også stor 

forskjell på hvor mye melkesukker 

personer med laktoseintoleranse tåler. 

Melkesukker fi nnes bare i melk (også 

morsmelk) og meieriprodukter, med 

unntak av hvite oster. 

Laktoseredusert lettmelk er et godt 

alternativ for deg som ikke tåler vanlig 

melk. Alle faste hvite oster, samt smørbare 

smelteoster, er så godt som uten 

laktose. Slike oster kan og bør du spise 

daglig for å sikre kalsiuminntaket 

dersom du ikke drikker melk. Små 

mengder melk og fl øte kan ofte 

brukes i matlagingen – uten at du 

vil reagere på det. De aller fl este 

vil kunne bruke noe yoghurt og 

syrnet melk uten problemer. 

Det er viktig å huske at intoleranse ikke 

er det samme som allergi. Derfor skal du 

ikke slutte med melk og melkeprodukter, 

men begrense inntaket av produkter som 

vanlig melk, brunost, prim og iskrem.

Melk er proppfull 

Protein 

Proteiner fi nnes i alle kroppens vev. 

De inngår også i de fl este enzymer og i 

mange hormoner. Protein er nødvendig 

for all vekst og vedlikehold, spesielt er 

det viktig for barn som vokser. 

Kalsium 

Kalsium er nødvendig for å bygge opp 

tenner og skjelett. Kalsium har også 

funksjoner i nerve- og muskelvevet, samt 

for blodets evne til å koagulere. 

Fosfor 

Sammen med kalsium bygger fosfor opp 

strukturen i tenner og beinvev. 

Vitamin B2 

B2 er nødvendig for at energigivende 

næringsstoffer skal kunne brytes ned 

i kroppen. 

av naeringsstoffer 


Tiamin (vitamin B1) 

Tiamin er nødvendig for at karbo hydrater 

skal brytes ned i kroppen. Alvorlig 

mangel kan føre til sykdommer i nervesystemet. 

Vitamin B12 

B12 er nødvendig for at celler skal dele 

seg normalt. Det er spesielt viktig for 

dannelsen av røde blodlegemer og for 

celler i nervevevet. Vitaminet har også 

en funksjon i omsetningen av de energigivende 

næringsstoffene. 

Jod 

Jod er nødvendig for at hormonet tyroksin 

skal kunne dannes i skjoldbruskkjertelen, 

som igjen er viktig for stoffskiftet. 

Mangel på jod kan gi struma. 

Sink 

Sink er nødvendig for produksjonen av 

fl ere viktige hormoner. Det er også viktig 

for at sår skal gro og for befruktningen. 

Selen 

Selen er en veldig viktig 

antioksidant og inngår 

i fl ere enzymer 

med antioksidantfunksjon. 

Antioksidanter 

er avgjørende for 

å sikre et godt 

immun forsvar. 

11

12 

Vet du at det er 

store forskjeller på melk? 

Melk fra forskjellige dyr har ulik smak 

og inneholder ulike mengder av de 

tre næringsstoffene protein, karbohydrater 

og fett. Tabellen viser sammensetningen* 

av en del melketyper. 

Innholdet av næringsstoffer i melka 

stemmer godt overens med de 

forhold dyreartene lever under. 

Melk fra vann protein fett 

karbohydrat 

Menneske 87 % 1,2 % 3,8 % 7,0 % 

Ku 87 % 3,3 % 3,8 % 4,6 % 

Geit 89 % 2,9 % 3,3 % 4,6 % 

Sau 83 % 6,3 % 5,3 % 4,6 % 

Reinsdyr 63 % 10,4 % 23,6 % 2,5 % 

Bøffel 82 % 4,8 % 8,0 % 4,8 % 

Hoppemelk 89 % 2,5 % 1,9 % 6,2 % 

*alle melketypene inneholder i tillegg 

mange vitaminer, mineraler og sporstoffer. 

Kua har det 

helt greit 

Husdyrhold i Norge startet trolig omkring 

bronsealderen. Noen dyr ble benyttet i 

arbeid, noen ga oss ull og skinn og andre 

ga oss mat. Det aller viktigste dyret har 

alltid vært kua. Først og fremst fordi den 

gir oss melk, men også fordi den gir oss 

kjøtt og skinn. 

Kua trives i Norge 

Norge er som skapt for kua. Omtrent 

70 % av landet vårt består av fjell og

gress dekket mark. Siden gress er kuas 

viktigste føde er det lett å skjønne at 

Norge er et land som passer kua bra! 

Derfor er melk også blitt et av våre 

viktigste landbruksprodukter. 

Gresset er tøffere enn toget 

Det er mange planter som ikke vil vokse 

i Norge fordi landet ligger så langt nord. 

Korn, for eksempel, er vanskelig å dyrke 

lenger nord enn Trøndelag. Det samme 

gjelder mange frukt- og grønnsakstyper. 

Gress derimot, er en plantegruppe som 

vokser villig fra Lindesnes og helt til 

Nord kapp – like fra strandkanten opp til 

12–1400 meter over havet. Golf strømmen 

transporterer varme og gjør Norge så 

fruktbart som det er. 

Illustrasjon: Deville Design 

Melk kloden rundt 

Rundt om i verden brukes melk fra 

andre dyr enn kua. Det kan være seg 

melk fra bøffel, moskus, hoppe og 

kamel. 

Et glass mongolsk kamelmelk smaker 

nok temmelig annerledes enn den 

melka du tar ut av kjøleskapet hver 

dag! I andre deler av verden brukes 

det mye sauemelk. For eksempel 

lages fransk roquefortost av sauemelk, 

og i Hellas lages andre oster 

av denne melketypen. Den opprinnelige 

mozzarellaosten er laget av 

bøffelmelk. 

Geitemelk og forskjellige geitoster 

brukes ikke bare i Norge, men også 

i en rekke andre land. Da er osten 

som oftest hvit og ikke brun som vi er 

mest vant til. 

Foto: Tines mediebank 

13

14 

Kua gir oss mye, derfor er det bare rett 

og rimelig at den også krever en del fôr. 

Hver ku trenger mat fra 8–12 mål dyrket 

mark for å gi 6200 liter melk i året – som 

er gjennomsnittet. En fotballbane (som 

Ullevål stadion) er ca 7 mål. Sagt med 

andre ord; ei ku 

spiser ca 50 kg 

gress/fôr om 

dagen og drikker 

50–60 liter vann. 

Store arealer blir brukt til husdyrbeite. 

Mange av beitemarkene er utmark, og der 

gjør kua en kjempeviktig jobb. Ved at kua 

beiter der, hindrer det at kulturlandskapet 

gror igjen. 

Meny 

Bortsett fra sommerbeite, består menyen 

av surfôr fra gress som lagres med syre 

i gårdens silo. Kraftfôrblanding er mel 

eller grøpp av forskjellige kornslag, tilsatt 

en vitamin- og mineralblanding. Den 

inne holder også ekstra protein i form av 

soyaprotein eller fi skemel. Grøpp er sammalt 

korn/mel. 

Er det sant at kua har fi re mager? 

Hvor mye spiser ei ku, 

Ja, det stemmer faktisk. Disse er: 

Vomma, nettmagen, bladmagen og løpen. 

I vomma lever milliarder med bakterier 

som kan fordøye gresset som kua spiser. 

Det betyr at drøvtyggere som kua, kan 

omdanne gress til melk og kjøtt for 

menneskene. Å være drøvtygger betyr at 

man tygger og svelger den samme maten 

fl ere ganger 

egentlig? 

Foto: Tines mediebank

Gjennomsnittstall pr 2006 

Antall melkekuer i Norge: ................................ ca 270 000 

Antall kuer pr gårdsbruk i gjennomsnitt: ........... 17,6 

Antall liter melk pr ku pr dag ............................ ca 20 liter 

Antall melkegeiter i Norge: .............................. 44 000 

Antall geiter pr gårdsbruk i gjennomsnitt ........... 80,7 

Antall liter melk pr geit pr dag........................... 1,6 liter 

I Norge drikker vi ca 100 liter pr person 

pr år. Av dette er 87,5 liter hvitmelk, 

såkalt vanlig melk, 7,7 liter syrnet melk og 

4,5 liter smaksatt melk. 

Finnes det ei egen norsk ku? 

Her i landet bor det ikke bare nordmenn, 

men også «nordkuer». Tidligere hadde 

de forskjellige distriktene i Norge egne 

kuraser, for eksempel Telemarksfe, Sørlandsfe, 

Vestlandsfe, Rødt Trønderfe og 

Raukolle. 

I 1935 ble foreningen NRF stiftet, som 

betyr Avlslaget for Norsk Rødt Fe. Denne 

foreningen har gjennom forskning og 

avlsarbeid fått fram en kurase som egner 

seg både for melkeproduksjon og kjøttproduksjon 

under norske forhold. Denne 

kurasen blir kalt Norsk Rødt Fe. I dag er 

nesten alle norske kuer av denne typen. 

Hva kom først, kua eller kalven? 

Allerede når hunnkalven er drøyt ett 

år gammel – og kalles kvige – blir den 

befruktet med sæd fra en okse (inseminasjon). 

Hvis befruktningen lykkes, og 

Fakta om kuer og geiter og melk 

Drovtygger! 

I melkeperioden gir ei ku vanligvis 20 liter 

melk om dagen, men ekstra gode kuer kan 

gi over 25 liter pr dag. Maksimalt kan ei 

god ku melke opptil 40–45 liter pr dag i de 

ukene den melker mest. 

det gjør den som regel, blir en ny kalv 

født vel ni måneder senere. Da er juret 

ferdigutviklet hos moren, og melkeproduksjonen 

starter. De første fi re–fem dagene 

kalles melken råmelk. Den er gulaktig og 

rikere på næringsstoffer enn vanlig melk. 

Etter hvert blir det mye mer melk enn det 

kalven trenger, og alt dette blir melk og 

meieriprodukter for oss mennesker. Kuas 

melkeperiode varer i ca 10 måneder. 

Deretter har den en hvileperiode på 

ca to måneder uten melk, før en ny kalv 

blir født. De fl este kuer får altså en kalv i 

året, og holdes som melkekuer i fi re år. 

15

16 

“ Melkefabrikken ” 

Etter at bonden har melket kua, oppbevares 

melken på tank før den hentes 

av en tankbil som frakter den til 

meieriet. Der testes melken for å sikre 

at den ikke inneholder antibiotika. De 

tester også at smaken er god. Deretter 

blir melken pumpet over fra tankbilen 

til videre kjøling og siling. 

Melken går så gjennom en separering der 

de skiller fl øte og skummet melk fra hverandre. 

Dette skjer ved at melken sentrifugeres. 

Der etter blir melken standardisert 

til de ulike melketypene ved at det tilsettes 

eller fjernes fett. Melken homogeniseres 

slik at fettpartiklene fordeles jevnt i melken, 

noe som forhindrer at melken skiller seg. 

Melken blir også pasteurisert (varmebehandles) 

for å drepe skadelige bakterier. 

Hva betyr homogenisering? 

Homogenisering har vært benyttet siden 

1920-tallet. Det foregår ved at man presser 

melken raskt gjennom en smal dyse 

ved høyt trykk. Homogenisering hindrer 

at fettet fl yter opp. Før man begynte med 

homogenisering ville det, etter at melken 

hadde stått en stund, fl yte opp et fl øtelag 

på toppen av melken. 

Og hva betyr pasteurisering? 

Pasteurisering er en varmebehandling 

der melken varmes opp til 72 °C i 15 

sekunder for å drepe eventuelle skadelige 

bakterier i melken. I Norge er det påbudt 

å pasteurisere all melk som selges i 

butikk. 

Hvor lenge er melken holdbar? 

Det er svært viktig at melken oppbevares 

riktig, det vil si i kjøleskapstemperatur. 

Den bør egentlig ikke stå fremme på 

bordet. En åpnet melke kartong holder 

seg i 4–6 dager etter at den er åpnet, så 

sant den oppbevares riktig. Lurer du på 

om melken er drikkbar eller ikke, kan du 

sjekke lukt og utseendet på melken. Du 

merker lett om melken er blitt sur. 

Kan du fryse melk? 

Ja, det er mulig, men du risikerer at 

melken krystalliserer seg noe. Til bruk 

i matlaging er det helt greit å benytte 

melk som har vært frosset. Melk holder 

seg tre måneder i fryseren. Når du skal 

tine melken er det viktig å gjøre dette i 

kjøleskapet, slik at opptiningen foregår 

langsomt.

Illustrasjon: Deville Design 

17

18 

Melk 

- et utgangspunkt 

for mye godt! 

Melk er en naturlig og unik råvare som 

er utgangspunktet for mange for skjellige 

produkter og bruksområder. 

MELK 

Melken vi får fra kua innholder ca 4 % fett. 

På meieriet blir melken skilt til fl øte og 

skummet melk ved sentrifugering. Deretter 

blir melken standardisert til de ulike 

melketypene ved at det tilsettes eller fjernes 

fett. Helmelk inneholder ca 3,8 % fett, lettmelk 

1–1½ %, ekstra lettmelk 0,7 %, skummet 

melk 0,1 %. Bruksområder: Drikke, på 

korn blanding, matlaging (brød, saus, grøt, 

supper, panne kaker, vafl er med mer). 

Syrnet melk 

Dette er vanlig melk som er tilsatt melkesyrebakterier. 

Det fi nnes ulike melkesyrebakterier. 

Kulturmelk og kefi r er helmelk 

som er syrnet, skummet kulturmelk er 

syrnet skummet melk, mens cultura og biola 

er synet lettmelk. Bruksområder: Drikke, på 

kornblanding og i matlaging (brød, pannekaker, 

vafl er, dressinger). 

Smaksatt melk 

Både vanlig melk og syrnet melk blir smaksatt. 

Smaken som er tilsatt kan være 

sjokolade, jordbær, kaffe, pære, bringebær, 

fersken eller blåbær. Bruks områder: Drikke, 

på kornblanding, vaffel- og pannekakerøre. 

FLØTE 

Det fi nnes fl ere varianter av fl øte i handelen. 

Forskjellen er fettinnholdet og egen skapene. 

De ulike variantene er: kremfl øte, matfl øte 

og kaffefl øte. Kremfl øten inneholder 38 % 

fett og er den eneste fl øtevarianten som 

kan vispes til krem. Matfl øten inneholder 

22 % fett og brukes som smakshever i 

supper, sauser, gryter med mer. Kaffefl øten 

inneholder 10 % fett og brukes mest i kaffe. 

Kan også brukes på samme måte som matfl 

øten. Bruks områder: I bakverk, desserter, 

i kaffe, matlaging (sauser, supper, gryter), 

kaker. 

SYRNEDE PRODUKTER 

Disse produktene er tilsatt melkesyrebakterier. 

Yoghurt 

Yoghurt er pasteurisert, homogenisert 

helmelk eller lettmelk tilsatt skummet melkpulver, 

sukker og syrnet med yoghurtkultur. 

Finnes som naturell og med tilsatt frukt/ 

bærmasse. De forskjellige yoghurt ene har 

ulikt innhold av fett og sukker. Bruksområder: 

Spise slik den er, smoothie, på kornblanding, 

dressinger, kremer, desserter. 

Rømme 

Rømme er fl øte som er syrnet med melkesyrekultur. 

Det fi nnes fl ere varianter av 

rømme; seterrømme (35 % fett), lettrømme 

(10-20 % fett), ekstra lettrømme (10 % fett), 

creme fraîche (35 % fett). Det er kun seterrømme 

og creme fraîche som kan kokes. 

Bruksområder: I mat laging (supper, sauser, 

dressinger, marinader). 

OST 

Halvfast ost 

De ostene som er gule/hvite og som vi vanligvis 

skjærer med ostehøvel, er halvfaste 

oster. Noen selges med én gang de er laget, 

andre ligger og modnes en stund før de blir 

solgt. De som har ligget en stund har mer 

smak enn de som er ny laget. Bruksområder: 

Som pålegg, i matlaging (saus, pizza, gratinering), 

i bakverk og som snacks.

Smøreost 

Dette er hvitost som er smeltet ved hjelp av 

smeltesalter, tilsatt vann, smør og smakstilsetninger 

(bacon, skinke, forskjellige 

krydder og urter, kreps med mer). Bruksområder: 

Som pålegg, i matlaging (omeletter, 

sauser, i bakverk, i toast med mer). 

Foto: Atrid Hals Foto: Atrid Hals 

Kremost, snøfrisk 

Dette er smørbare oster, noen er naturell, 

andre er tilsatt urter og krydder. Bruksområder: 

Som pålegg, i matlaging (saus, 

supper, omeletter), i toast, ostekremer, 

ostekaker og i dressing. Snøfrisk er laget 

av 80 % geitmelk. Kremost og snøfrisk er 

umodne oster. Det benyttes ikke løype ved 

produksjon av kremost. 

Fersk ost – cottage cheese, kesam 

Cottage cheese er ost i den enkleste form. 

Det er ostekorn tilsatt fl øte. Kesam er en 

mager ferskost (kvarg). Kesam fi nnes i forskjellige 

varianter og smaker. Både cottage 

cheese og kesam inneholder mye protein 

og lite fett. Bruksområder: Som pålegg, til 

fruktsalater, i bakverk, i ostekremer, ostekaker, 

dressinger, dipper, i matlaging (gryter 

og gratenger) eller spises som den er. 

Gamalost og Pultost 

Dette er særnorske oster laget av syrnet 

skummet melk. Modnes i løpet av 2–4 

uker. 

BRUNOST 

Brunostene er laget av myse tilsatt kuog/ 

eller geitemelk. Det fi nnes mange ulike varianter 

av brunosten. Alt fra den lyse og milde 

til den mørke og stramme. Prim er en smørbar 

brunost. Bruksområder: Som pålegg på 

brød og vafl er, i matlaging (sauser). 

SMØR 

Kjernet av fersk, pasteurisert fl øte. Smøret 

er tilsatt salt, melkesyre kultur. Bruksområder: 

Som pålegg, matlaging (sauser, 

supper), baking, steking. 

ISKREM 

En del fl øte og melk går også med til iskremproduksjon. 

Denne produksjonen foregår 

ikke på meieriet 

19

20 

Hvordan lages hvitost og brunost? 

Hvitost 

Pasteurisert melk fylles i store ystekar og 

varmes opp til ca 30 °C. Deretter tilsettes 

en blanding av løype og syrnings kultur. 

Løypen får melken til å stivne som gelé. 

Syrningskulturen bestemmer hvilken 

smak osten skal få. Melkegeleen blir 

skåret opp i mange små terninger av 

langs- og tverrgående kniver i ystekaret. 

Terningene trekker seg sammen til faste 

korn (ostekorn) og skiller ut myse. Myse 

er utgangspunktet for å lage brunost. 

Deretter blir ostekornene presset 

sammen til en stor kake, som legges i 

form, saltes og settes til modning. Ost 

modnes fra 1–15 måneder, avhengig av 

ostetypen. 

Velkjente hvitoster er Norvegia, Jarlsberg, 

Nøkkel, Sveitser, Gauda, Edamer og 

Cheddar. Alle modnes i ca 3 måneder. 

Oster med mer smak, som Vellagret 

Norvegia, Vellagret Sveitser og Vellagret 

Nøkkel, er modnet i 8–15 måneder. 

Til en kilo hvitost trenger vi 10 liter kumelk. 

Brunost 

Brunostene kokes av myse tilsatt kuog/eller 

geitemelk og fl øte i store kar. 

Blandingen kokes lenge, slik at det meste 

av vannet fordamper. 

På grunn av den lange koketiden vil melkesukkeret 

gå over til karamell og gi den 

spesielle smaken. Osten blir brun og fast. 

Brunostene trenger ingen modningstid, og 

den er mer holdbar enn hvitostene. 

Det fi nnes mange forskjellige brunoster. 

Gudbrandsdalsost er den mest brukte. 

Prim lages på samme måte som brunost, 

men da koker ikke myseblandingen så 

lenge. Prim er brunost som inneholder 

mer vann, og er derfor mykere. 

Til en kilo ekte geitost trenger vi så mye 

som ca 9 liter geitemelk. 

Hva er løype? 

Løype er et enzym som brukes i 

yste prosessen som katalysator for å 

skille ostestoffet og mysen i melken. 

Løype er et naturlig stoff som blir 

utvunnet fra storfemager (ikke svin) 

og inneholder enzymene chymosin og 

bovinpepsin. Løype kan også kjøpes 

på apoteket.

Det er flere 

måter å drive 

gårdsdrift på 

Noen driver småbruk, mens andre slår 

seg sammen og driver store gårder. Dette 

kalles samdrift. 

I noen fjøs melkes det fortsatt for hånd, 

men de fl este har melkemaskiner. Noen 

har også melke roboter. De virker slik at 

kua går bort til melkemaskinen når den 

har lyst til å bli melket, så kobler melkeroboten 

seg til spenene og melker kua. 

De fl este leverer melken til store meierier, 

som bearbeider den og tapper den 

på kartong eller lager ost, smør og andre 

meieriprodukter av den. 

Andre yster ost selv på gården eller på 

setra, og lager produkter som gjerne har 

en lokal historisk forankring. Dette gjør 

også sitt til at ostene får andre smaker, 

fordi oppskriftene vanligvis har en egen 

vri. Det har vært en liten bølge med 

oppstart av små lokale ysterier de siste 

årene. Dette er fl ott for norsk mat generelt, 

og oste kulturen spesielt! 

Mange driver også med økologisk landbruk, 

det betyr at måten de dyrker jorda 

på og tar vare på dyrene sine, bygger 

på en helhetlig tanke om at naturen 

skal være i balanse. Vi er avhengig av 

et samspill mellom mennesker, dyr, jord 

og planter. Det skal helst brukes lokale 

og fornybare ressurser. I praksis betyr 

dette at kua helst bare skal spise gress 

fra områd et rundt gården der den bor. 

Kunstig gjødsel er heller ikke tillatt, og det 

samme gjelder bruk av genmodifi serte 

planter og produkter. 

I Norge står ca 90 % av alle kuer på bås. 

Resten går fritt rundt i fjøset. Om sommeren 

går fl esteparten av kuene ute på beite, 

noe som gjør godt både for dyrene og landskapet. 

Uten sauer, geiter og kuer som 

beiter, ville mye av Norge gro til av buskvekster 

og etter hvert også trær. På den 

måten har sommerbeitet fl ere funksjoner 

utover det å gjøre dyrene mette og glade! 

Foto: Tines mediebank 

21

22 

Er det så noye , a? 

- 

Hva skjer hvis barn og unge 

ikke drikker nok melk? 

Barn og unge som ikke drikker melk 

eller får i seg meieriprodukter kan få lavt 

inntak av viktige næringsstoffer, noe som 

i verste fall kan resultere i lavere vekst. 

Må voksne også drikke melk? 

Voksne trenger også kalsium hver dag for 

å vedlikeholde skjelettet. Melk og meieriprodukter 

er en ypperlig kalsiumkilde. I tillegg 

til kalsium, innholder dessuten melk 

fl ere vitaminer og mineraler som kroppen 

vår trenger. De fl este drikker faktisk melk 

for smakens skyld. Melk er jo godt! 

Hvilken melk er best for kroppen din? 

Det beste for deg er å velge de magre 

melketypene til hverdags – det vil si 

lettmelk, ekstra lettmelk eller skummet 

melk. Da får du lite fett, men fortsatt 

mange næringsstoffer. Til matlaging og av 

og til ellers kan du selvsagt velge å bruke 

helmelk. 

Skole, sport og trening? 

Uansett hva du gjør i det daglige, trenger 

kroppen din energi. Skikkelig brødmat 

med pålegg er en god kilde til energi. 

Men det er også viktig hva du drikker til. 

Små barn drikker som oftest mye melk, 

og etter hvert drikker vi også saft, juice, 

brus, te og kaffe. Ingen av disse kan 

erstatte melk med tanke på næringsinnhold. 

Derfor er det viktig at du fortsetter 

å drikke melk hele livet. Det er ikke 

mye som smaker like godt som kald, frisk 

melk ved siden av matpakka. 

Slurver du, kan kroppen din streike 

Det er lett å slurve med maten. Vi vet alle 

hvor fristende det er å putte i seg noe fra 

gatekjøkkenet, kiosken eller bakeren når 

du kjenner sulten gnage. Så hopper du 

kanskje over middagen eller kveldsmaten 

hjemme fordi du allerede er mett. En gang 

imellom er selvsagt dette helt greit. Men 

gjør du dette til en vane, setter du helsa 

på spill.

Spis frokost! 

- 

Det er morgen. Du har dårlig tid, du er 

trøtt, du er i hvert fall ikke sulten. Kjenner 

du deg igjen? I hverdagen er det lett 

å droppe frokosten. Men det kan du få 

svi for senere på dagen, for frokosten er 

dagens viktigste måltid. Forskerne har 

funnet ut at nettopp en solid og sunn 

frokost er viktig for din konsentrasjonsog 

arbeidsevne utover dagen. Spiser du 

frokost, orker du mer – enkelt og greit. 

Da er det jo ikke direkte smart å droppe 

frokosten, eller hva? 

Vær snill med melken 

Torst? 

Melk bør oppbevares i kjøleskap fordi 

den er en ferskvare. Melk som står 

fremme i romtemperatur over tid, 

svekkes i forhold til smak og holdbarhet. 

Det er også lurt å la melken forbli 

i sin originalkartong som beskytter 

mot lys. Lyset svekker både smak og 

næringsinnhold. 

Spiser du frokost, så orker du mer! 

Foto: Audun Aagre Foto: Astrid Hals Foto: Astrid Hals Foto: Astrid Hals 

23

24 

Fôring, seff! 

Melk og meieriprodukter er 

meget allsidige og kan brukes 

i mange ulike retter. Her har 

du noen oppskrifter. 

Smoothies 

2 dl yoghurt 

1 banan 

3 dl frosne bær/frukt 

2 

glass 

Kjør alt i en foodprocessor eller 

smoothie-maskin og server straks. 

Banan og yoghurt metter og gjør 

konsistensen tykkere. Ønsker du 

derimot en tynne konsistens tilsetter 

du litt melk, isbiter eller juice. 

For å øke fi berinnholdet og metthetsfølelsen, 

kan du tilsette et par spiseskjeer 

med linfrø eller hvetekim. 

Tilsett et par spiseskjeer kesam, 

cottage cheese eller mer yoghurt 

dersom du ønsker mer proteiner. 

Foto: Astrid Hals

Dipp 

Når du skal lage dipp kan du bare 

kjøpe en pose dipp-pulver og blande 

den med kesam, lettrømme eller 

yoghurt naturell. Eller du kan lage 

den fra bunnen av. Her har du noen 

smaksalternativer og forslag til 

hva du kan bruke dipp til. 

Urtedipp 

Grønn dipp 

2 avokado, most 

litt sitronsaft 

1 beger med kesam 

1 hvitløksbåt, raspet/presset 

salt og pepper 

2 beger ekstra lett rømme/rømmekolle 


1-2 ss hakket gressløk 

Bland rømme, hvitløk og gressløk. 

Del avokadoene i to, fjern steinen. 

Ha litt sitronsaft over slik at den 

ikke blir brun. Mos avokadoene med 

gaffel. Bland dette med kesam og 

hvitløk. Smak til med salt og pepper. 

Tzatzikidipp 

1 beger matlagingsyoghurt 

½ - 1 slangeagurk, grovt revet 



Bland matyoghurt, revet agurk og 

hvitløk. Smak til med salt og pepper. 

25

26 

Hjemmelaget hvit saus 

er ikke noe «hokus pokus» 

Lager du en hvit eller lys saus, har du 

et godt utgangspunkt for mange andre 

sauser. 

Dersom sausen skal lages med både 

kraft og melk, bør du spe med kraften 

først. Alt etter hva du skal servere 

sausen til, bruker du bare melk eller 

kraft som væske. Eventuelt kan du 

bruke en annen blanding. Matfl øte 

kan brukes i stedet for melk hvis man 

ønsker en fyldigere saus. 

Saus til kylling 

Bytt gjerne ut noe av melken med kyllingkraft/buljong 

og eventuelt matfl øte 

alt ettersom hvor fyldig du vil ha sausen. 

Smak til med krydder eller krydderurter. 

Saus til fi sk 

Lag eventuelt en lys/hvit saus og bytt 

melk med fi skekraft/buljong og matfl øte. 

Tilsett ulike krydder/hakkede urter, 

reker, blåskjell og annen sjømat etter 

smak. 

Sennepssaus 

Smak sausen til med frisk, hakket 

rosmarin, hvitløk og Dijon-sennep. Bruk 

eventuelt matfl øte i stedet for melk. 

Passer godt til koteletter. 

Hvit saus 

1 ss smør 

2 ss hvetemel 

4 dl melk/kraft/buljong 

ca ¼ ts salt 

4 

porsjoner 

Smelt smøret 

i kjelen. Rør 

inn melet til 

blandingen er 

jevn. 

Tilsett væsken 

litt etter litt. 

La det koke opp 

mellom hver 

gang. Rør hele 

tiden. La sausen 

koke i ca 5 

minutter etter 

at den er ferdig 

spedd. 

Saus til gratinering 

Lag en hvit saus med melk/matfl øte. 

Ha lettkokte grønnsaker, gjerne hel 

blomkål, i en ildfast form, fordel sausen 

over og dryss gratineringsost over sammen 

med litt sprøstekt bacon. Stek i 

ovn i 5 minutter ved 225 °C. 

Foto: Jarle Nyttingnes


Dipp 

Gratinerte grønnsaker 

1 liten blomkål, i små buketter 

Når man skal lage dipp kan man bare 

1 liten brokkoli, i små buketter 

kjøpe en pose dipp-pulver og blande 

2 – 3 gulrøtter, i fyrstikkstaver 

den med kesam, lettrømme eller 

½ purre eller 1 løk, fi nhakket 

yoghurt naturell. Eller man kan lage 

Kan den også fra bunnen benytte av. ca 800 Her gram har du frossen noen 

grønnsaksblanding. 

smaksalternativer og forslag til hva 

du kan bruke dipp til. 

Vask og rens og kutt opp grønnsakene. 

Kok opp vann og kok grønnsakene 

lett (ca 5 til 10 minutter). 

Legg de lettkokte grønnsakene i en 

ildfastform og hell over ostesausen. 

Ostesaus 

1 ss smør 

2 ss hvetemel 

3 dl lettmelk 

1 dl revet ost (f eks cheddar) 


revet muskat etter ønske 

Gratinering 

1 dl revet gulost 

I stekeovn 250 °C i 10 – 15 minutter. 

Smelt smør i en kjele, rør inn melet 

og spe med melken, litt om gangen. 

Rør sausen jevn mellom hver gang 

for å unngå klumper. La sausen 

småkoke i ca 5 minutter, rør av og 

til. Ta kjelen av platen og bland i 

osten. Smak til med salt, pepper og 

eventuelt muskat. Hell sausen over 

grønnsakene, dryss revet ost på toppen 

og gratiner midt i ovnen. 

4 

porsjoner 

Blomkålsuppe 

600 g blomkål 

15 dl kraft eller vann + buljongterning 

1 ss smør 

3 ss hvetemel 

2 dl melk 

Del opp blomkålen i små buketter. 

Del den grove stilken i små terninger. 

Kok opp buljong eller kraft, tilsett 

blomkålsterningene og noen av blomkålbukettene 

og la dem koke til de 

er helt møre, ca 15 minutter. Hell alt 

i en food processor og la maskinen 

gå til alt er moset. Det går også an å 

bruke en stavmikser. Lag lys suppe 

ved å smelte smøret og ha i mel. Ha 

i melk og grønnsaksmos litt eller litt. 

Rør godt. Ha i blomkålbukettene og 

la suppen småkoke i ca 5 minutter til 

blomkålbukettene er så vidt møre. 

I stedet for blomkål kan du bruke 

brokkoli eller halvparten av hver. 

4 

porsjoner 

27 

Foto: Astrid Hals

28 

Wraps med kylling 

8 tortilla 

1 beger kremost med krydder 

2 kyllingfi leter, delt i strimler og stek 

smør til steking 

½ issalat, fi nstrimlet 

2 vårløk eller ½ løk 

1 rød paprika 

100 gram revet ost 

1 beger kesam 

½ ts salt 

¼ ts pepper 

Smør kremost på tortillaene. Skjær 

grønnsakene, samt kyllingkjøtt i 

biter. Stek kyllingbitene i litt smør. 

Riv osten. Bland alle ingrediensene 

til fyllet og rør inn kesam som er 

smakt til med salt og pepper. Legg 

dette på tortillaene og brett/rull 

sammen. 

Ost- og grønnsaksmuffi ns 

12 

stykker 

1 rødløk 

1 rød paprika 

100 g fersk spinat 

smør/olje til steking 

6 dl hvetemel, 

gjerne halvparten grovt mel 

2 ts bakepulver 

1 ts salt 

4 egg 

1 boks (300 g) kesam 

150 g fetaost i terninger eller annen ost 

Sett ovnen på 200 °C. Skrell og grovhakk 

løken. Kutt så paprikaen i biter. 

Fres grønnsakene myke i smør/olje 

i en panne. Visp sammen egg og 

kesam. Bland i mel, bakepulver og 

salt. Rør deretter i grønnsakene 

og osten. Legg røren i en smurt 

muffi nsform eller store papirformer. 

Stek midt i ovnen i 20–25 minutter. 

Foto: Astrid Hals

Hverdagsvafl er 

2 egg 

½ ts salt 

2 ss sukker 

4 dl kefi r eller annen syrnet melk 

2 dl siktet hvetemel 

1 ts malt kardemomme 

meierismør til steking 

Bland alt til en jevn røre. La den 

svelle i ca 10 minutter. Varm vaffeljernet 

og smør det godt med smør 

før du begynner å steke. 

Server vafl ene varme, med kald 

rømme eller kesam, syltetøy eller 

nyrørte friske bær på. 

Digg! 

Smuldrepai med epler 

4 epler 

4 ss sukker 

1 ts kanel 

1½ dl hvetemel 

2 dl små havregryn (lettkokt type) 

100 g smør, kjøleskapskaldt 

Ildfast form. 

I stekeovnen ved 220 °C i 

15 – 20 minutter. 

Eplene skrelles og deles i biter. 

Bland halvparten av sukkeret og 

kanel og bland dette med eplebitene. 

Fordeles i en form. 

Ha mel, resten av sukkeret og havregryn 

i en bolle, skjær smøret i små 

terninger og bruk fi ngertuppene til å 

smuldre dette sammen. Dryss blandingen 

over eplene og stek i ovnen. 

Serveres med vaniljekesam eller 

vaniljesaus. 

29

30 

Feel free! 

Turmat- 

oppskrifter 

Pannekaker på bål 

ca 20 

stykker 

4 egg 

2½ dl sammalt hvete, fi n/grov 

1 dl lettkokte havregryn, små 

4 dl hvetemel, siktet 

1 liter lettmelk 

½ ts salt 

2 ss smeltet smør/margarin eller olje 

Kan gjøres før turen: 

Bland alle ingrediensene, og ha røren 

i en beholder med lokk eller i en 

melkekartong. 

Bland alle ingrediensene. Smelt 

margarin/smør i en panne eller på 

baksiden av et spann. Snu pannekakene 

når de ser «hullete» ut. 

Pannekaker kan serveres både 

med salt og med søtt. Søtt: friske 

bær, moste bananer, syltetøy eller 

honning. Salt: spekeskinke og revet 

ost, skinke og ost, bacon og ost eller 

røyket laks. 

Pannekakerøre holder seg godt i 

kjøleskapet i fl ere dager. Røren kan 

også fryses.

Innbakt pizza 

1 pk ferdig pizzadeig 

1 fi nhakket løk 

200 g kjøttdeig 

1 revet gulrot, 

1 boks hakkede tomater 

½ ts salt 

½ ts pepper (gjerne hvitløkspepper) 

2 ts organo 

200 g revet ost 

Kan gjøres før turen: 

Lag pizzadeig slik det er forklart 

på pakken. 

Stek kjøttdeigen med fi nhakket løk 

og revet gulrot. Tilsett tomatene. 

Kjevle eller klapp ut deigen til en 

leiv og legg fyllet og osten på halve 

deigen. Brett den andre halvdelen 

av leiven over fyllet. Pass på at 

deigen er helt tett, slik at fyllet ikke 

renner ut. Pakk pizzaen inn i 3–4 

lag aluminiums folie. Pass på at det 

innerste laget er godt smurt. 

Stek pizzaen i varme glør i ca 20 

minutter. Snu pizzaen underveis. 

Sjekk om pizzaen er ferdig ved å 

banke på aluminium folien. Ferdig 

pizza høres «hul» ut. 

Vaffeltoast 

2 skiver brød pr porsjon. 

Kan være dag-gammelt brød, for det 

skal varmes likevel. 

Vaffeljern til bruk i bål. 

Forslag til fyll: 

1 ss pesto, smøres på brødskivene 

2 skiver spekeskinke 

2 skiver Port salut 

eller 

1 ss sennep, smøres på brødskivene 

2 skiver gulost 

2 skiver bogskinke 

1 ss mais 

Smør ingrediensene på brødskivene 

og legg dem sammen. Legg skivene i 

vaffeljernet og stek dem ca 3 minutter 

på hver side. Server gjerne en 

liten salat til, så blir det et lite måltid. 

Tips: Her kan man også bruke 

smøreost med smak, for eksempel 

baconost, skinkeost, sjampinjongost. 

Hvis du ikke har vaffeljern til bål, går 

det også an å pakke inn toasten i 

folie før den legges i glørne. 

31 

Foto: Peder Songedal

32 

Endelig 

storefri! 

Storefri er en kjærkommen pause 

i en lang skoledag. Storefri betyr 

mat(pakke)! I Norge har vi lange 

tradisjoner med at elevene tar med 

seg matpakke hjemmefra, og at 

skolen tilbyr melk, frukt og grønnsaker. 

Det er like selvfølgelig at barn 

trenger mat og drikke i lunsjpausen, 

som at voksne gjør det! 

Riktig sammensatt kosthold gir overskudd 

og energi. En sunn og god matpakke 

er viktig både for helse og trivsel, 

samt konsentrasjon og læring. 

Når vi spiser, stiger blodsukkeret og 

vi får energi. Hvor lenge energinivået 

holdes stabilt etter et måltid, avhenger 

av hva vi spiser. 

Det smarteste du kan spise og 

drikke til skolemåltidet er: 

Varierte og grove brødvarer eller 

andre kornprodukter. 

Variert pålegg, som for eksempel 

skinke, ost, leverpostei, egg, makrell 

i tomat. 

Frukt og grønnsaker – hele, i stykker, 

biter eller som pålegg. 

Skummet, ekstra lett eller lettmelk. 

Du må også huske å drikke vann i 

løpet av dagen. 

Foto: Astrid Hals

Foto: Astrid Hals 

Hvis du ikke er så glad i vanlige 

brødskiver, kan du variere med 

følgende: 

Pastasalat (dressing kan du ha ved 

siden av i en tom fi lmrullboks) 

Toast 

Pizzasnurrer 

(gjerne laget med grovt mel) 

Kornblanding (melk får du jo på skolen) 

Middagsrester 

(pasta, omelett, kjøttboller etc) 

Pitabrød (med salat og f eks fi skekake) 

Wraps (med salat, agurk, skinke eller 

middagsrester) 

Knekkebrød, pakk disse inn i matpapir 

uten pålegg, og legg pålegg i en boks 

ved siden av. Da holder de 

seg sprø. 

Grove vafl er eller 

pannekaker. 

Foto: Astrid Hals 

Det er lurt å være med på 

skolemelkordningen! 

I samarbeid med TINE tilbyr skolene melk 

til elevene hver dag. Melk sammen med 

matpakke er aller best, fordi næringsstoffene 

blir bedre utnyttet når man kombinerer 

brød og melk. Yoghurt er også fi nt 

å ta med i tillegg til matpakken. Ved å 

drikke en kartong skolemelk vil du dekke 

en av de tre meierienhetene du trenger 

hver dag. 

Skolemåltidet skal hjelpe deg til å trives 

bedre gjennom skoledagen. Du konsentrerer 

deg bedre og lærer mer. Ønsker du 

fl ere tips, kan du bestille brosjyren 

“Juniorkokkenes matpakketips” på 

www.melk.no 

Foto: Audun Aagre 

Foto: Astrid Hals

34 

Oppgaver 

Spis frokost 

hver dag i en uke 

Alle elevene spiser frokost hver morgen 

i en uke. Det bør helst være en 

sunn frokost bestående av brød med 

pålegg og melk, eller en frokostblanding 

med melk. Spis gjerne også en 

frukt. 

Etter at uken er omme, evaluerer de 

forsøket. Har de det bedre når de 

har spist frokost, er de mer våkne 

og opplagte eller merker de ingen 

forskjell? 

Blindtest 

Merk fi re glass med bokstavene A 

til D. Hell f eks lettmelk i A-glasset, 

helmelk i B-glasset, ekstra lettmelk 

i C-glasset og skummet melk i Dglasset. 

La dine medelever prøvesmake. 

Skriv ned hva de forskjellige 

tror. Det er viktig at melken har 

samme temperatur = kald! 

Lag smør 

Hell ½ liter kremfl øte i bolle og sett 

mixmasteren på full styrke. Eller 

hell fl øten i et glass med tett lokk, 

og rist! Det kan være lurt å være 

fl ere til å riste. Først blir fl øten 

krem, deretter smør. Kjernemelk 

kalles det «vannet» som skilles ut 

(fi nt å bruke i brøddeig eller vaffelrøre). 

Ta smøret over i kaldt vann og 

kna det godt, så mest mulig kjernemelk 

klemmes ut. Tørk godt. Bland 

inn litt salt (og kanskje litt hvitløk). 

A B 

Foto: Astrid Hals

Test deg selv 

1 Hvor mye melk går det med til 

å lage 1 kg hvitost? 

2 Hvordan kan du få dekket 

kasiumbehovet ditt? 

3 Hvilket vitamin trenger kroppen 

for å kunne ta opp kalsium 

fra tarmen? 

4 Nevn tre næringsstoffer i melk. 

5 Hvorfor er kalsium viktig for oss? 

6 Må en med laktoseintoleranse 

utelate alle meieriprodukter 

fra kosten? 

7 Hva er spesielt med probiotiske 

melkesyrebakterier? 

8 Hvor mye melk gir ei ku 

i gjennomsnitt per dag? 

9 Hva er pasteurisering? 

10 Hvorfor bør også de som er 

ferdig utvokste drikke melk? 

11 Hvordan blir rømme laget? 

C D 


Lag din egen ostemasse 

Varm opp en liter syrnet melk til 

ca 40 °C. La kjelen stå ved romtemperatur 

i en times tid, eller til du 

tydelig ser at melk har skilt seg godt. 

Hel alt gjennom et stort kaffefi lter 

eller kjøkkenhåndkle, med en bolle 

under. Mysen renner gjennom, mens 

ostemassen blir igjen i fi lteret. La 

oste massen renne av seg til du synes 

den er passe fast. 

Ostemassen er deilig på brødskiva 

med syltetøy eller hakkede grønnsaker. 

Eller som dessert med frukt 

til. Mysen kan brukes til brødbaking 

eller i vaffelrøre. 

Har du god tid kan du helle 1 liter 

kald syrnet melk i et stort kaffefi lter 

(det var være lurt å sette fi lteret i en 

sikt) med en bolle under. La det stå 

natten over i kjøleskapet. Her kan du 

godt bruke syrnet melk som er smaksatt. 

Tenk deg ostemasse med smak 

av pære eller bringebær. 

Du kan også lage ostemasse av en 

liter søtmelk og 1–2 ts løype (kjøpes 

på apotek). 

Av en liter melk får du omtrent 300 g 

ostemasse. 

35

Linker 

www.melk.no 

Opplysningskontoret for Meieriprodukter. 

www.egg.no 

Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt. 

www.matprat.no 

Opplysningskontoret for kjøtt. 

www.frukt.no 

Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker. 

www.brodogkorn.no 

Opplysningskontoret for brød og korn. 

www.mat.no 

Opplysningskontorene i landbrukets felles nettsted. 

www.godfi sk.no 

Eksportutvalget for fi sk. 

www.skolemelk.no 

www.tine.no 

www.q-meieriene.no 

www.skolenettet.no 

www.mattilsynet.no 

www.umb.no 

Universitetet for miljø og biovitenskap. 

www.shdir.no 

Sosial- og helsedirektoratet sine sider. 

www.bondelaget.no 

www.loop.no 

Denne brosjyren er laget av melkekartonger 

som er gjenvunnet. 

Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) 

er et merkenøytralt opplysningskontor for melk og meieriprodukter. 

Vi ønsker både å bidra til økt bevissthet og kunnskap innen kosthold og ernæring, 

og å være en inspirasjonskilde i forhold til matglede i hverdagen. 

Postboks 1011 Sentrum 0104 Oslo Besøksadresse: Borggata 1, oppgang A 

Tlf 23 30 20 10 Fax 23 30 20 11 Grønt nummer: 800 69 900 post@melk.no www.melk.no 

Forsidefoto: Jarle Nyttingnes Varenummer: 2007 04/40 000 2. opplag

Last ned pdf - Melk.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?