her finnes manus som pdf-fil - Det teologiske Menighetsfakultetet

More documents

Recommendations

Info

¤ For en tid siden var det en teologisk student som skrev en praktikumsopp-gave om nye norske salmer. Når det gjaldt mine salmer, skrev hun at når man leste dem, kunne man med en gang se at jeg ikke var teolog. Vel, det er jo ganske riktig at jeg ikke er teolog av utdannelse. Jeg er ikke engang en halvstudert røver. Kanskje man i høyden kan si kvart-studert. Men at man kan si at det av salmetekstene fremgår at jeg ikke er teolog, det synes jeg er merkelig. Jeg synes faktiskselv at min salmediktning er gjennomsyret av teologi. Jeg har nevnt hvordan jeg i min ungdom lyttet til de store teologene Skydsgaard, Prenter og Wingren. Og det ble for meg, som for så mange andre, Gudstaf Wingren som ble den store profeten. Så la oss stanse litt ved ham. I en svensk nekrolog, skrevet da Gustaf Wingren døde for tolv år siden, ble det sagt at hos ham fikk menneskene møte ”den sällsynta tonen hos den som har något viktig att säga. Det var noe som gjorde att alle lyssnade. Med ett språk rotat i bl.a. Karlfeldts och Frödings poesi, med ett teologiskt innehåll byggt på tolkning av bibeln och den nutida människans livssituation, skapade Wingren ett eget uttryck som fortsätter att beröra oss.” Og det var altså denne tonen og dette innholdet som berørte også meg på en egen måte og som kom til så å si å sette et stempel på min salmediktning. Jeg vil sitere litt hva Eyvind Skeie i boken om meg sier om Gustaf Wingren: ”I boken Luthers läre om kallelsen gjennomgår Wingren reformatoren Martin Luthers syn på menneskets liv i denne verden. For Svein blir dette en viktig bok. Wingren understreker gjennom hele boken at menneskets kall gjelder på jorden «med dess träd og gräs». Her finnes en form for åndelighet som ikke fører bort fra jorden og det menneskelige, men «hjem til menneskene», for å låne et uttrykk fra Gunvor Hofmo. I svært mange av Svein Ellingsens salmetekster skal en slik åndelighet senere kunne spores. Når han kommer til det punktet i salmen hvor han kunne ende i håpet om den nye himmel og den nye jord, velger han heller å føre tekstmotivet i motsatt retning, tilbake til menneskene og livet her og nå: 8
Men ned fra forklarelsens høyder, der vi ville bo, går veien du vil vi skal vandre i kjempende tro. Og Eyvind Skeie fortsetter; ”Også i synet på sakramentene mottar Svein Ellingsen sterke impulser fra Gustaf Wingren, som sier: «Skaperen fremtrer altså i sakramentene som den som seirer. Han fører sitt skaperverk gjennom og driver fienden tilbake. Det kristne menneskets kamp ender i døden og i den oppstandelse som den samme død er porten til. Oppstandelseslivet er målet som sakramentene, både dåp og nattverd,fører mennesket mot.”” Så langt Eyvind Skeie. Men Gustaf Wingren og hans bøker var jo ikke min eneste inspirasjonskilde. Jeg pleier ofte si at det viktigste for en salmedikter (som for andre diktere) er å få stipender. Jeg har vært heldig å få mange stipendier. Og de stipendiene jeg har fått, har ført meg til mange impuls-givende reiser, og til mange gode skrivesteder. En nederlandsk salmedikter sa en gang at han bare kunne skrive salmer når han reiste bort og var ”in einem guten Haus”. Når jeg ser bort fra ordet ”bare” kan jeg være enig. Og på grunn av stipendiene har jeg mange ganger fått sitte å skrive ”in einem guten Haus”. Jeg kan nevne Sigtunastiftelsen og Stiftsgården i Båstad i Sverige, Schæffergården, Fuglsang og Løgumkloster i Danmark, klostrene Maria Laach i Tyskland og Silos i Spania Så har jeg dessuten hatt stort utbytte av å være med på de salmekonferanser som annethvert år, på forskjellige steder i verden, blir arrangert av Internationale Arbeitsgemeinschaft für Hymnologi. Men så har det også betydd mye å ha et godt sted og en god kone og en kjær familie å vende tilbake til – etter stipendiereisene! Og ha et hus med et stort og særdeles godt og trivelig arbeidsrom. I 974 kom Gistaf Wingrens bok: ”Credo”. Boken ble en aha-opplevelse for mange, og også for meg. Boken var trolig medvirkende til at de nærmeste år som fulgte ble særdeles gode salmeår for meg. Mange av mine mest kjente salmer er skrevet i årene 1975, 1976 og 1977, og jeg tviler på at alle disse var blitt skrevet hvis det ikke var for inspirasjonen fra Gustaf Wingrens bok. 9
Page 1 and 2: MENIGHETSFAKULTETET 13. oktober 201
Page 3 and 4: dig gammel før jeg begynte å gå
Page 5 and 6: Rolf Karlsens orgelspill var med å
Page 7: langt nede. Kanskje var de psykiske
Page 11 and 12: ne. I hver linje er det sang. ”Or
Page 13 and 14: språk fra 1930-årene er fremdeles
Page 15: alltid ”med ydmykhet og tålmodig

her finnes manus som pdf-fil - Det teologiske Menighetsfakultetet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?