Årsmelding 2007 Hardanger og Voss museum

4 5
0.0 Samandrag
Hardanger og Voss museum omfattar institusjonane
Agatunet, Hardanger fartøyvernsenter, Hardanger
folkemuseum, Kvam bygdemuseum, Ingebrikt
Vik museet, Granvin bygdemuseum og kunsthuset
Kabuso. Frå 1. januar 2008 går i tillegg Voss folkemuseum
inn i eininga.
Hardanger og Voss museum har vore gjennom store
omleggingar i konsolideringsprosessen. Også i 2007
la konsolideringa beslag på mykje ressursar, først og
fremst gjennom forhandlingane med ’den nye’ institusjonen
Voss folkemuseum. Hardanger og Voss
museum har stor geografisk spreiing, og institusjonane
har stor tematisk breidde. I tillegg til kulturhistoriske
museum omfattar Hardanger og Voss museum
eit nasjonalt fartøyvernsenter som også driv
sosialpedagogisk ungdomsarbeid, eit av dei få reine
skulpturmusea i landet, og eit kunst- og kultursenter.
Museet har og ei større samling av lav
(Havaas-samlinga), og er regionsmuseum for dei sju
Hardangerkommunane og Voss kommune.
Styret ser det som viktig å vidareutvikla museet og
skapa ny aktivitet. Arbeidet med å etablera eit Norsk
jordskiftesenter i tilknyting til Agatunet, som i
hovudsak er finansiert av Landbruksdepartementet,
har hatt god utvikling i meldingsåret. Prosjektet ’Over
bekken’, med føremål ei større utviding av
Hardanger fartøyvernsenter, vart initiert i 2007.
Første byggjesteg på utvidinga av administrasjonsbygget
på Hardanger folkemuseum kom godt i gang,
der ein i samarbeid med Hordaland fylkeskommune
arbeider med å få til eit pilotprosjekt på universell
utforming.
Museet deltek aktivt i både fylkesdekkande og nasjonale
nettverk. Nasjonalt er museet med i nettverk
for bygningshandverk, nettverk for musikk- og instrumentsamlingar
og i nettverk for kulturlandskap.
Styret har i tillegg vedteke at Hardanger Museum skal
arbeida for å ta nettverksansvar for museum som eig
og driv antikvariske fartøy. Det vert og samarbeida
godt med dei to andre nasjonale fartøyvernsentra
gjennom Fartøyvernsentrenes fellesråd.
Styret har ein ambisjon om at forsking skal verta ein
større del av museumsverksemda. Museet har i
meldingsåret hatt to pågåande forskingsprosjekt
knytt til Hardanger fartøyvernsenter; båtbygging i
Saltdal og til kravellteknikk. Museet har i 2007 også
utvikla eit ABMU-støtta samtidsdokumentasjonsprosjekt
knytt til dei store endringane på samferdslesektoren
i regionen i samband med bygging av
Hardangerbrua. Heimføringa av MF Folgefonn, ei av
landets første bilferjer, ser ein for seg vil vera sentral i
dette prosjektet, både som historisk dokumentasjon
og som arena for formidling.
Hardanger og Voss museum har utvikling og profesjonalisering
som ein av sine hovudstrategiar, med
mål å frigjera og samordna faglege og administrative
krefter. Aktiviteten i meldingsåret framleis preg av at
museet er ein organisasjon i endring. Utjamning av
løns- og arbeidsvilkår mellom institusjonane har vore
ei stor og dels krevjande oppgåve i året som gjekk.
Museet er ein etter måten stor organisasjon og
arbeidsgjevar, og det er grunnleggande å vidareutvikla
økonomiske og administrative styringsverkty.
Utarbeiding av nye og felles system for økonomiforvaltning
og løns- og personalarbeid har prioritet,
og styret meiner at museet har hatt og har god
kvalitet og framdrift i desse prosessane. Styret legg
no til grunn at museet no har funne si endelege form
og vil frametter leggja vekt på å utarbeida strategidokument,
visuell profil og nettsider.
Styret legg vekt på å driva museet i samsvar med statlege
krav til drift og økonomistyring. Museet gjekk i
2007 likevel med eit større underskot. Dette var knytt
til drifta av ungdomsavdelinga (det sosialpedagogiske
arbeidet), og var ein direkte konsekvens av at
Bufetat i 2007 gjennomførte ein anbodsrunde og
derfor heldt attende utplasseringar av ungdom. Andbodsrunden
og forhandlingane resulterte i at
Hardanger fartøyvernsenter fekk fornya kontrakt med
Bufetat, og belegget har no teke seg opp att. Styret
har vedteke ein plan for inndekking av underskotet.
Denne planen er godkjent av departementet og får i
liten grad innverknad på det faglege arbeidet.
Museet sine samlingar er ei viktig kjelde til kunnskap
om regionen. Styret har styrka ressursane med sikte
på betra katalogisering, sikring og bevaring av samlingane.
Her er likevel store utfordringar
frametter, og samlingsforvaltning er eit prioritert
område. Hordaland fylkeskommune har gjennom
sine initiativ og ved å ta ansvar for innføring av det
digitale forvaltningsprogrammet PRIMUS gjeve dette
arbeidet eit godt grunnlag. Museet deltek i desse
prosessane og har som ambisjon å få digitalisert
samlingane for nettbasert publisering.
Hardanger og Voss museum har eit stort og krevjande
anlegg med administrasjonsbygg, antikvariske
bygningssamlingar, faste og flytande kaiar, fartøy,
grøntareal m.m. Status når det gjeld bygningsvedlikehald
varierer, men det meste er i tilfredsstillande
stand. Det har likevel vore naudsynt å setta i verk
strakstiltak i Agatunet for å sikra somme av bygningane,
og ein har sperra av deler av museumsområdet
grunna usikra helletak. Med m.a. fire fartøy og 137
antikvariske bygg vil det kontinuerleg vera eit formidabelt
behov for økonomiske og
personellmessige ressursar for drift og vedlikehald.
Med dagens budsjettrammer vil det i overskueleg
framtid vera eit etterslep på bygningsvedlikehaldet.
Museet har også i 2007 hatt stor aktivitet på dei ulike
institusjonane når det gjeld utstillingar, konsertar,
arrangement og undervisningsopplegg. Styret legg
vekt på å oppfylla dei ambisjonar som ligg i Hordaland
fylkeskommune sin fylkesdelplan for museum,
som understrekar på museet sine roller som
samfunnsaktør, samfunnsminne og møtestad. Samordning
av det museums- og undervisningsfaglege
arbeidet er formalisert på tvers av institusjonane, og
det er eit siktemål å utarbeida planar for dei ulike
sidene av den museumsfaglege verksemda.
Hardanger og Voss museum har som mål å halda
eit høgt fagleg nivå innanfor formidling av kunst og
kultur, tilgjengeleggjera samlingar og betre utnytta
potensialet i museet sine ulike arenaer for formidling.
Det er i meldingsåret initiert og gjennomført ulike
prosjekt, mellom anna vart eit digitalt dokumentasjonsprosjekt
på Hardingfela så godt som ferdigstilla
i meldingsåret.
Opningstidene på museet sine avdelingar er godt
tilpassa publikum sine behov og medverkar til eit
stabilt og mangfaldig tilbod i regionen. Museet sine
samlingar er tilgjengelege for ålmenta, men her er
også utfordringar i høve universell utforming. Alle
museet sine avdelingar legg vekt på formidling til
barn og unge og på å ta aktivt del i arbeidet med Den
kulturelle skulesekken. Ein vil og peika på Hardanger
maritime leirskule, knytt til seglejakta Mathilde, som
eit svært viktig tilbod overfor skuleborn. Ein legg vekt
på å oppretthalda og styrka det lokale engasjementet
m.a. gjennom lokale museumslag og venelag.
Styret har i samband med Mangfaldsåret 2008
løyvd midlar til ein museums-staffett mellom
Hardanger og Voss museum sine institusjonar.
Planen er at ein over ein periode skal ha helgearrangement
med mangfalds-tematikk på dei ulike
institusjonane. Ved fartøyvernsenteret skal det i tillegg
gjennomførast ei utstilling om Romani-folket på
sjøen, og det vil i tilknyting til dette verta gjennomført
arrangement med faglege og kulturelle innslag.
Arbeidet med den immaterielle kulturarven er
gjennom Hardanger og Voss museum si satsing på
handlingsboren kunnskap eit prioritert område.
Dette er knytt til kunnskap som museumsgjenstand,
direkte relatert til museet sin kompetanse innanfor
faga bygningshandverkar, småbåtbyggjar, reipslagar,
smed, skipstømrar, bestmann og felemakar (haringfele).
Programmet skal medverka til å styrka etablerte
handverkarstillingar og vidareutvikla kompetanse,
dokumentasjon og formidling. Det er i tillegg til det
løpande handverksarbeidet på fartøy og bygningssamlingar
i meldingsåret initiert og gjennomført
nærare definerte prosjekt, mellom anna dokumentasjonsprosjekt
på tradisjonshandverk (småbåtbygging),
restaureringsprosjekt på bygningssamlingane
(helletak), modellbygging med siktemål formidling
(skutemodell), og essesveising.
Om lag 1/3 av dei tilsette i museet er kvinner, særleg
handverkarfaga er mannsdominerte. Det vert i rekrutteringspolitikken
lagt vekt på å fremja likestilling.
Verksemda forureinar ikkje det ytre miljø.