Roar Amdam - Høgskulen i Volda

Roar Amdam
Metode-essay
Drøfting av forskingsdesign, kjelder og data i samband med framlegging av
to forskingsrapportar til vurdering for dr. agric. graden ved
Norges landbrukshøgskole.
Notat 14/98
ISSN 0805-8075
Høgskulen i Volda
Møreforsking Volda

Prosjekttittel: Strategisk næringsplanlegging i dynamiske regionar
Prosjektansvarleg: Møreforsking Volda
Prosjektleiar: Roar Amdam, Høgskulen i Volda og Møreforsking Volda
Finansiering: Norges forskningsråd, Høgskulen i Volda og Møreforsking Volda
Ansvarleg forfattar: Roar Amdam
Sats:
Roar Amdam
Trykk:
Høgskulen i Volda
Opplag: 30
Distribusjon: Haugen Bok, 6100 Volda.
Telefon (ISDN) 7007 4500. Telefaks 7007 4550
Om notatserien
Notat er for ulike publikasjonar av mindre omfang, til dømes forprosjektnotat, foredrag,
artikkelutkast m.m. Eit hovudformål med serien er å stimulere til publisering og fagleg debatt
i miljøet. Spreiinga går i hovudsak til fagmiljøet i Volda, til eksterne fagmiljø og personar
som forfattaren/forfattarane ønsker kommentarar frå. Kvar forfattar er ansvarleg for sitt
arbeid.

Notat 14/98 Metode-essay Side 3
Innleiing
Formålet med dette notatet er å supplere og utdjupe det eg har skrive om metode i dei to
forskingsrapportane som inngår i avhandlinga som eg har lagt fram for vurdering til dr. agric.
graden (Amdam 1997a, 1997b). I skrivinga av dette notatet har eg spesielt bygd på
Eisenhardt (1989) sin oversiktleg artikkel om å lage teoriar på case-studiar, og Campbell og
Stanley (1966) sitt etterkvart klassiske arbeid om validitet i eksperimentell forsking. Seinare
har Cook and Campbell (1976, 1979) utvida dette konseptet. I forhold til Campbell og
Stanley sitt arbeid, gir dei kvasieksperiment ei breiare drøfting og dei utvida validitetskrava
frå to til fire. Desse er statistisk konklusjonsvaliditet, intern validitet, omgrepsvaliditet og
ekstern validitet. Imidlertid er desse krava knytte til den deduktive hypotesetestande forskinga
som søker sanne og usanne samanhengar mellom variablar. Sidan min arbeidsmåte er meir
induktiv og eksplorativ og ikkje testar hypotesar med statistikk, ser eg vekk frå statistisk
konklusjonsvaliditet, men trekker inn Habermas ( 1984, 1992) som har utvikla validitetskrav
til kommunikative handlingar. Han krev at kommunikative handlingar, og etter mi meining er
forskinga mi ei slik handling, skal vere både faktisk sann, oppriktig ekte, normativ riktig og
kunne forståast i den samanhengen den inngår i.
1. Kriterium for forskingsdesign og datainnsamling
Dei rapportane eg har levert inn til vurdering til doktorgraden (Amdam 1997a, 1997b), har til
felles med mange andre oppdragsrapportar ein minimal omtale av metoden og dokumentering
av dataene og kjeldene. Særleg synest dette å gjelde forskingsprosjekt som følgjer ein
induktiv og eksplorativ design der ein prøver å sjå samanhengar mellom element og å finne
mønster i store kvalitative datamengder. I mitt tilfelle inneber arbeidet å finne slike mønster
og å utvikle teoriar og modellar basert på ei lang rekke case-studiar som eg eller andre har
utført. Fordi denne forskinga ofte bygger på kvalitative data blir den gjerne oppfatta som
subjektiv om mindreverdig i høve til den deduktive forskinga. I induktive forskingsarbeid er
ein i motsetting til deduktive hypotesetestande design, ikkje ute etter verifisering eller
falsifisering av hypotesar om postulerte kausale samanhengar mellom årsak og verknad, eller
å måle styrken i relasjonen mellom ein innsats og effektar av denne. Dette kan vere ein
hovudgrunn til at forsking etter induktive design, i motsetting til kausale forskingsdesign, ofte
ikkje legg vekt på å dokumentere framgangsmåten og dataene i rapporteringa.
Framgangsmåten er ofte inkrementalistisk og kan vere vanskeleg å dokumentere. Det er
imidlertid ei mistyding å tru at induktive design er utan metodekrav. Det er også ei mistyding
at induktive design ikkje opererer med årsaksforklaringar. Sjølv om ein i slik forsking prøver
å unngå å bruke omgrep som resultat, effekt og nytte viser lingvistiske analysar at forståingar,
oppfatningar, tolkingar m.m. er sterkt farga av kausale samanhengar (Cook og Campbell
1979:94).
Dette notatet drøfter den forskingsprosessen eg har vore gjennom og der eg har veksla mellom
praksis med datainnsamling og erkjenning med sikte på modell- og teoribygging. Mange

Notat 14/98 Metode-essay Side 4
aspekt ved slike induktive forskingsprosessar har vorte omtalt i faglitteraturen. Glaser og
Strauss (1967) presenterer ein metode for å utvikle teori nedanfrå (grounded theory). Yin
(1981, 1984) presenterer og drøfter ein forskingsdesign for case-studie forsking. Han legg
vekt på multicase-studiar og tek inn i drøftinga korleis krava om reliabilitet og validitet frå
eksperimentell og kvasieksperimentell forsking kan tilpassast case-studiar. Eisenhardt (1989)
lager ein syntese av desse og andre bidrag. Ho definerer case-studiar som ein strategi for
forsking som fokuserer på å forstå dynamikken som er til stades i ein einskild situasjon
(setting). Det er typisk for slik forsking at den er inkrementell og at problemstillinga kan
endrast undervegs etterkvart som ein oppnår innsikt og erkjenning. Datainnsamlinga er basert
på mange metodar og gjerne også mange innsamlarar. Vidare er forskinga kjenneteikna med
forsøk på å lage mønster av ofte svært store datamengder, og ofte er prosessen slik at ein
analyserer data og set saman mønster samstundes som ein samlar data. Ho meiner at styrken
ved denne strategien er at den inkrementelle framgangsmåten frigjer tenkinga og skaper
mindre forskarprega forsking enn kva den deduktive hypotesetestande framgangsmåten gir.
Ho trekker vidare fram at det er ein svakheit ved denne strategien at forskinga kan bli svært
nærsynt og detaljrik og at den kan gi teoriar og modellar som er svært komplekse.
Utifrå dei refererte arbeida ovanfor og mine erfaringar, meiner eg at ein i induktive strategiar
for forsking basert på case-studiar står overfor tre grunnleggande oppgåver som i stor grad er
samanfallande med forsking etter deduktive hypotesetestande design. Desse er:
1. Å velje perspektiv, gjere greie for forskingsfronten, posisjonere seg i forhold til anna
forsking, avgrense og definere problemstillinga
2. Å operasjonalisere problemstillinga og foreta innsamling, måling, vektlegging og
samanstilling av data
3. Å konkludere i forhold til problemstillinga, vurdere generalisering av funna, vurdere eige
bidrag til forskinga og forskingsfronten, og relatere funna til utvalde og andre perspektiv.
Den første fasen inneber å posisjonere eige arbeid til anna forsking og til aktuelle
forskingsfrontar. Det vil seie å trekke fram relevant forsking og aktuelle perspektiv og
omgrep som kan vere sentrale i den vidare forskinga. Deretter bør ein konkretisere eiga
problemstilling og dermed klart seie frå kva ein har som mål å gjere i det aktuelle prosjektet.
Vidare bør ein gjere greie for arbeidsmåten og om dei dataene ein nyttar i prosjektet. Alle
desse stega i prosessen er forbunde med å gjere val. Val av perspektiv, val av posisjon, val av
problemstilling og val av data. Når ein vel ut element av ein større heiskap, blir det heile tida
eit spørsmål om det ein vel er representativt i forhold til den heiskapen det inngår i. Dersom
til dømes datautvalet ikkje er representativt, vil det kunne ha konsekvensar for kva
konklusjonar ein seinare kan trekke og i kva grad ein kan generalisere frå utvalet til ein større
heilskap. Med data i denne samanhengen meiner eg primærdata i form av data som ein sjølv
samlar inn for å drøfte problemstillinga, men også sekundærdata i form av data frå eiga
tidlegare forsking, frå andre sine case-studiar, offentleg dokument m.m.
Denne neste fasen gjeld måling, vektlegging og samanstilling av data. Dette kan høyrest svært
kvantitativt ut, men slike aktivitetar foregår både i kvantitativ og kvalitativ forsking i større

Notat 14/98 Metode-essay Side 5
eller mindre grad. I ei kvantitativ og hypotesetestande forsking kan dette vere at ein prøver å
måle både årsaksvariabelen og effektvariabelen, og at ein prøver å finne statistiske mål for kor
mykje årsaksvariabelen påverkar effektvariabelen i høve til andre påverknader. I meir
kvalitativ og eksplorativ forsking kan måling bety å telje opp kor mange informantar som har
ei bestemt oppfatning om ein variabel og om samanhengar mellom variablar. Dersom eit klart
fleirtal eller alle informantane meinar det same, oppfattar ein til vanleg dette som eit mål på
variabelen og på samanhengar mellom variablane. I slik forsking kjem i tillegg at ein også
vurderer kven som har oppfatninga og tillegg mest vekst dei informantane som utifrå sin
posisjon og sitt virke presumptivt bør ha mest kunnskap om forholda. Ved måling av variablar
står vi i alle tilfelle overfor problemet med reliabilitet, det vil seie i kva grad målingane kan
gjerast på nytt og gi same resultat. Eller litt meir presist i kva grad data ein finn fram er
uavhengig av målesituasjonen, måleinstrumentet og forskaren.
Høg grad av representativitet og reliabilitet er grunnleggande kvalitetskrav til forskinga, men
er utilstrekkeleg for å avgjere om konklusjonar er sanne eller ikkje. Forskinga må også
tilfredsstille krava om validitet. Det vil litt upresist seie i kva grad forskinga måler det ein har
til formål å måle. Her vil ein kunne finne mange krav, men det er etterkvart blitt vanleg å
knyte samanhengar mellom fire validitetskrav til forsking og tilhøyrande spørsmål som
forskinga står overfor (Cook og Campbell 1979:39). Desse er:
1. Er det ein samanheng mellom to variablar? (Statistisk validitet)
2. Gitt at det er ein samanheng, er det ein sannsynleg årsak frå ein operasjonell variabel til
den andre, eller ville den same samanhengen blitt oppnådd utan påverknad av noko slag?
(Intern validitet)
3. Gitt at årsakssamanhengen er sannsynleg og at den går frå ein variabel til den andre, kva
er dei spesielle årsakene og verknadene som inngår i denne konstruksjonen og omgrepa?
(Omgrepsvaliditet)
4. Gitt at det er ein sannsynleg årsakssamanheng frå konstruksjon/omgrep A til
konstruksjon/omgrep B, kor generaliserbar er denne samanhengen mellom personar,
omgivnader og tidspunkt? (Ekstern validitet)
I denne samanhengen kan ein oppfatte statistisk validitet som eit særtilfelle av intern validitet
og omgrepsvaliditet som ein del av den eksterne validiteten (Cook og Campbell 1979).
Imidlertid er desse validitetskrava tilpassa eit positivistisk og deduktivt forskingskonsept der
ein søker etter sanninga og der forskarane blir oppfatta som nøytrale og objektive. I eit
induktivt og utforskande forskingskonsept finn eg difor grunnar til å supplere med Habermas
sine krav til kommunikative handlingar (Habermas 1984 og 1987). Desse krava er mellom
anna omtalte og nytta av Forester (1993:158). Krava er:
1. faktisk sant,
2. intensjonalt oppriktig,
3. moralsk riktig
4. samanhengande forståeleg

Notat 14/98 Metode-essay Side 6
Når det gjeld kravet til faktisk sanning, vil det bli dekt opp av validitetskrava i den deduktive
hypotesetestande designen som eg har omtalt ovanfor med tilvising til Cook og Campbell
(1979). Dei tre andre blir normalt oppfatta som lite aktuelle i den deduktive hypotesetestande
forskinga fordi denne forskinga bygger på forestillingar om den objektive og nøytrale
forskaren som etter føresetnaden skal opptre oppriktig ekte og moralsk riktig. Imidlertid er det
mange som oppfattar den nøytrale samfunnsforskaren og samfunnsforskinga som ein fiksjon
og held fram at denne forskinga i stor grad er prega av forskarane sine verdiar og eigne motiv
(sjå mellom andre Gilje og Grimen 1993:260). Dette aktualiserer validitetskrav til forskaren
om å vere oppriktig ekte og moralsk riktig, og at forskinga skal konfronterast med
intersubjektivitet. Det vil seie at den må formidlast på ein slik måte at den kan forståast,
kontrollerast og etterprøvast av andre.
Den siste fasen gjeld m.a. konkludering i høve til problemstillinga, vurderinga av funnas
utsegnskraft for utvalet, populasjonen og universet, og drøfting av funna i høve til perspektiv
ein sjølv har nytta og i høve til andre perspektiv. Dette inneber først og fremst å konkludere
presentasjonen og drøftinga av dataene i forhold til den aktuelle problemstillinga. Vidare
inneber det å drøfte om dei konklusjonane ein trekker basert på det aktuelle utvalet av data
kan utvidast til å gjelde den heilskapen eller universet dei representerer. Vilkåra for å foreta
generalisering er imidlertid, som eg tidlegare har omtalt uløyseleg knytt til datautvalet sin
grad av representativitet, reliabiliteten i målingane og forskinga sin validitet.
2. Presentasjon av forskingsdesign, kjelder og data
Vårt engasjement for ei alternativ planlegging
I Amdam, Isaksen og Mattland Olsen (1995) har eg drøfta økonomiske, politiske og lokale
føresetnader for ulike lokale tiltaksstrategiar. Av hovudkonklusjonane der vil eg her trekke
fram at i regionalt plan- og utviklingsarbeid vil ein i praksis finne blandingar av ulike
strategiar for ovafrå ned politikk og nedafrå opp politikk, men at utnyttinga av dei lokale
tiltaksstrategiane føreset eit aktivt lokalt eller regionalt nivå som er i stand til å fremme eigne
behov, interesser og verdiar, og som er i stand til å lære av sine aktivitetar. Denne synsmåten
gjennomsyrar i dag den norske regionalpolitikken (St. meld. nr. 31, 1996-97). Difor blir
planprosessar i lokalsamfunn, kommunar og regionar viktige som reiskap for læring og for å
skape og påverke utviklinga. Denne erkjenninga har vi lagt til grunn for vårt engasjement i
forskings- og utviklingsarbeid på området kommune- og fylkesplanlegging.
Gjennom fleire år med aksjonsforsking kombinert med litteraturstudium har vi utvikla ein
modell for kommuneplanlegging som prøver å kombinere kommunikativ og instrumentell
rasjonalitet. Vi kallar dette grepet på plan- og utviklingsprosessar for Dugnadsmetoden
(Amdam og Amdam 1990 og 1993). Vår deltaking i bruken av denne metoden har etter kvart
gitt oss eit stort erfaringsgrunnlag frå plan- og utviklingsarbeid både i bygdesamfunn,
kommunar, regionar og fylke. Avhandlinga mi er derfor på mange måtar også ein

Notat 14/98 Metode-essay Side 7
statusrapport i dette arbeidet der vi har veksla mellom teoretiske studiar, aksjonsretta forsøk,
samanstilling av erfaringar osv. i ein inkrementell og kumulativ læreprosess.
Avhandlinga er eit bidrag til å drøfte ei alternativ næringsplanlegging i kommunar
Det er mitt ærend med avhandlinga å bidra til samanstilling av ein del av desse erfaringane og
sjå dei i lys av teoretiske omgrep og modellar. Eg har fokusert på spørsmålet om kva for
næringsplanlegging som kan vere eigna innafor den nyorienterte norske regionalpolitikken.
Dette er i seg sjølv eit svært vidt spørsmåla, fordi kommunal planlegging gjeld dei politiske
prosessane og strukturane innafor regional utvikling. Eg ser imidlertid at mykje av det eg
skriv om planlegging og utvikling på kommunenivået, også har relevans for andre nivå.
Tilsvarande argumentering som eg gjennomfører for kommunenivået, kan gjerast for
lokalsamfunn, regionar og fylke.
Vidare har eg heller ikkje som intensjon å drøfte næringsplanlegginga i forhold til regional
utvikling generelt. Eg avgrensar meg til såkalla dynamiske regionar. Med det omgrepet
meiner eg regionar som gjennom ein vedvarande innovativ prosess set seg i betre stand til å
meistre interne og eksterne utfordringar. Slike regionar har normalt både ein territoriell og
funksjonell avgrensing, og blir difor også kalla dynamiske næringsmiljø. Reve, Lensberg og
Grønhaug (1992:282) knyter dette omgrepet mellom anna til møbel- og skipsindustrimiljøa på
Sunnmøre. Etter mi vurdering kan delar av Sunnmøre, fordi områda her har vist ei indre makt
til å vere dynamiske, representere den lokale og regionale dynamiske utviklingsprosessen
som regionalpolitikken er oppteken av å fremme.
Eg prøver å behandle den avgrensa hovudproblemstillinga på ein forholdsvis grundig måte,
og då må lesarane bere over med at eg er mindre grundig når det gjeld perspektiv og
problemstillingar som isolert sett er svært viktige, men som eg i denne samanhengen må la
ligge.
Presisering av problemstillinga
I dette forskingsprosjektet har eg formulert hovudproblemstillinga slik:
Er det slik at strategisk næringsplanlegging på kommunenivået kan stimulere
næringsutviklinga i dynamiske regionar?
For å belyse problemstillinga, har eg prøvd å:
1. Samanstille og drøfte teori og empiri om kva for utviklingsvariablar som synest å
kjenneteikne dynamiske regionar og deretter kva for planleggingsverktøy som bør inngå i
strategisk næringsplanlegging i slike regionar.
2. Bruke konklusjonane frå denne drøftinga til å sette opp evalueringskriterium for den
kommunale næringsplanlegginga i dynamiske regionar.
3. Evaluere den kommunale næringsplanlegginga i Ålesund-regionen som døme på ein muleg
dynamisk region i forhold til desse kriteria.
4. Drøfte implikasjonane av dei aktuelle funna på vidare teoribygging og planleggingspraksis.

Notat 14/98 Metode-essay Side 8
Arbeidet inneber veksling mellom teoretisk og empirisk forsking
Problemstillinga krev ein forskingsdesign som gir meg høve til å halde fram med å veksle
mellom teoretiske og empiriske drøftingar. Designen må gi meg høve til å bygge vidare på
innsikta mi i temaet så langt, gå vidare med teoretiske studiar, for deretter å gå over til
empiriske studiar og avslutte med vidare teoribygging. Målet er at denne designen skal gi meg
auka erkjenning om næringsplanlegginga i dynamiske regionar, og bidra til utvikling av eit
meir brukbart opplegg for planlegging i slike regionar. Ein slik forskingsdesign vil kunne
kallast ei deltakande aksjonsforsking. Sjå mellom anna Thorsrud og Emery (1970).
Det finst elles fleire grunnar til at eg nyttar ein slik design. Defineringa av omgrep som
strategisk næringsplanlegging og dynamiske regionar er nemleg ofte så upresise og blir gitt så
mange ulike tolkingar og forståingar, at det er svært vanskeleg å gjennomføre ein
forskingsdesign som føreset eintydige operasjonaliseringar av desse variablane og reliable
målingar av indikatorar for desse omgrepa. Totalt sett vil reliabiliteten og validiteten til
kausale forskingsdesign bli for dårleg med den grad av strukturering og presisering som ligg i
problemstillinga ovafor. Difor prøver eg i alle høve i første omgang å gjennomføre ein
kombinasjon av ein induktiv forskingsdesign med vekt på å stille saman og omtale element i
dynamiske utviklingsprosessar og i strategisk næringsplanlegging. Det vil også innebere å
vise samanhengar mellom elementa, men ikkje eintydig å forklare samanhengar mellom årsak
og verknad.
Ein slik eksplorativ og deskriptiv design forventar eg kan bidra til vidare teori- og
modellbygging (Eisenhardt 1989) og dermed gi eit betre grunnlag for utøving av den
strategiske næringsplanlegginga i dynamiske regionar. Slik sett bør designen gi grunnlag for å
belyse og besvare problemstillinga i prosjektet, og dermed gi ny kunnskap om korleis
strategisk næringsplanlegging kan utførast i dynamiske regionar. Den konkrete tilpassinga av
planlegginga må likevel gjerast av aktørane i kvart einskild høve. Når slike val skal treffast,
bør granskinga mi kunne gi innspel i retning av kva som kan vere logiske lokale tilpassingar,
men vala må kommunane gjere sjølve, og då veit eg at også meir irrasjonelle argument og
kjensle kjem inn i bildet.
I motsetning til den kausale forskingsdesignen, som blir gjennomført ved deduktivt
hypotesetesting med formålet å etablere stabil og absolutt kunnskap, kan den induktive
designen bidra til ein nødvendig kontinuerleg evalueringsprosess som må oppfattast som
føresetnader for tilpassingar av planlegginga til indre og ytre faktorar. Arbeidet mitt inneber
såleis ei integrering av normativ og empirisk forsking, eller forsking om korleis situasjonen er
og korleis situasjonen bør vere. Eg sluttar meg på den måten også til dei som hevdar at det
ikkje er muleg å gjennomføre empirisk samfunnsforsking som ikkje samstundes er normativ.
Ei empirisk samfunnsforsking som ikkje er normativ, vil kreve at forskarane er hundre
prosent objektive og ikkje let seg påverka av eigne verdiar, interesser og behov. Slike
«maskinmenneske» finst ikkje etter mi og mange andre si vurdering. I staden for å streve etter
å oppnå dette umulege idealet, meiner eg det er viktigare å gjere greie for sitt eige normative
standpunkt i forskinga.

Notat 14/98 Metode-essay Side 9
Det er i samfunnsforskinga elles vanleg å oversjå at forskinga i det store og det heile er basert
på implisitte og utesta grunnføresetnader om korleis samfunn og menneske fungerer (Morgan
og Smircich 1980). Eg vil her som døme nemne at den tradisjonelle omfordelingspolitikken i
norsk regionalpolitikk i stor grad har vore basert på positivistiske teoriar og modellar der
menneska blir oppfatta som nyttemaksimerande individ som reagerer predikabelt på ytre
stimuli. Desse teoriane og modellane har blitt nytta i politikkutforminga, sjølv om mange av
dei i liten grad har vore empirisk fundamenterte i objektiv kunnskap som har kome fram
gjennom deduktiv hypotesetesting. Eit godt døme her er vekstsenterteorien, som klart
illustrerer at det ein ofte oppfattar som objektiv sann kunnskap, i røynda er normative
modellar og teoriar (Stöhr 1990:24).
Vidare blir politikk for regional eigenutvikling kritisert for å vere urealistisk fordi den bygger
på forestillingar om at menneske kan opptre kollektivt og sette kollektive verdiar, interesser
og behov framføre eigennytten. Mitt standpunkt i denne striden er den dialektiske tilnærminga
basert på oppfatninga av menneska som eit sjølvfortolkande individ som både påverkar og let
seg påverke av strukturane rundt seg. Men Gilje og Grimen (1993:99) meiner at ei slik
foreining av weberianske aktørperspektiv og durkheimske strukturperspektiv i eit nytt
paradigme etter Kuhn (1970) sin definisjon er vanskeleg, og at eit nytt integrert
samfunnsvitskapleg paradigme berre kan vere eit resultat av ein eksemplarisk
forskarprestasjon som kan fungere som førebilde for andre. Når det er sagt, må eg få presisere
at eg ikkje har ambisjonar om å lage eit slikt førebilde.
Gjennomføringa av prosjektet
Dette prosjektet inngår i ei lang rekke av forskings- og utviklingsarbeid som eg har vore
engasjert i. Samstundes som eg har drive med lesing andre si forsking, har eg delteke i
aksjonsforsking retta mot lokal, kommunal og regional utvikling. Den læreprosessen eg har
vore gjennom, kan truleg best karakteriserast som refleksjon i handling (Schön 1983, 1986,
1987). Det som skiller denne forma frå andre former for refleksjon, er nettopp den
umiddelbare verknaden den har for handlinga. Refleksjon i handling etablerer samband
mellom erkjenning og praksis. Problematiske situasjonar blir forstått gjennom forsøk på å
endre dei, og endra gjennom forsøk på å forstå dei. Refleksjon i handling er ein læreprosess
med ein indre logikk der refleksjon over det uventa resultatet influerer på designen av den
neste handlinga.
Når eg ser attende på perioden sidan eg tok cand. agric. graden ved Norges landbrukshøgskule
i 1977, kan eg konstatere at heile perioden har vore ein slik læreprosess. Tidleg i denne
perioden stod det instrumentelle rasjonalet og den synoptiske planlegginga (sjå Amdam og
Veggeland 1991) sentralt i mine arbeid, fordi eg ikkje kjende til andre rasjonalitetsformer.
Men mang ein gong har eg konstatert at den tilnærminga til planlegging har gitt overraskande
resultat, og desse resultata har tvinga meg til refleksjon og søking etter forståing og
forklaring. Eg har difor lest mykje samfunnsvitskapleg litteratur som har gitt meg mot og
kunnskap til å gå laus på nye oppgåver med anna reiskap enn den synoptiske planlegginga.
Trass i store frustrasjonar undervegs, har læreprosessen gitt meg ei styrka tru på at

Notat 14/98 Metode-essay Side 10
kommuneplanlegginga både er ønskeleg og nødvendig. Men kommuneplanlegginga, må som
anna samfunnsplanlegginga sjåast i forhold til politiske prosessar og politiske maktstrukturar.
Eg meiner såleis at nøkkelen til ei meir samfunnsnyttig planlegging er auka forståing av desse
prosessane og strukturane, og ei erkjenning av at vi alle er politiske menneske i den tydinga at
vi er med å skape politikk. Som borgar, sakshandsamar, planleggar, forskar m.m. bidreg vi til
politikkutforminga, men vi er ikkje alle folkevalde som har fått eit mandat frå folket til å delta
i politikken. Dette set dei folkevalde i ei særstilling.
Når det er sagt, må eg legge til at politiske prosessar kanskje er noko av det vanskelegaste ein
kan studere i samfunnsforskinga, fordi politikk blir til i samspel mellom individuelle aktørar
og strukturelle krefter. Politikk er både å skape handlingar og å ta omsyn til hendingar.
Resultata av politiske prosessar kan difor vanskeleg predikerast, og difor kan planlegginga
berre påverke samfunnsutviklinga, ikkje kontrollere den. Men med dette standpunktet
forsvinn også eit sentralt legitimerande grunnlag for samfunnsplanlegginga (Gunsteren 1976),
og det blir naturleg å spørre om kvifor ein skal drive med planlegging når den ikkje kan vere
eit instrument til å kontrollere utviklinga.
Sjølvsagt er eg ikkje åleine om å stille dette spørsmålet. Mellom andre har Sager (1990 og
1992) drøfta spørsmålet inngåande, og hans bidrag har vore nyttige for meg. Dessverre gir
arbeida hans i hovudsak berre bidrag til den teoretiske debatten. Mitt utgangspunkt har vore
den praktiske sida, fordi eg no opplever at praktikarane etterspør andre former for planlegging
enn den instrumentelle. Dei ønsker seg opplegg for lokalt, kommunalt og regionalt plan- og
utviklingsarbeid som kan bidra til eigenutvikling på ein betre måte enn det tradisjonelle
instrumentelle planleggingsopplegget.
Mange år med aksjonsforsking der eg nytta ulike planleggingsverktøy til å påverke
utviklingsprosessar i nærmiljø, lokalsamfunn, regionar, kommunar og fylke, har gitt meg auka
forståing av dette vanskelege feltet. Men eg har under vegs også konstatert mange uføresette
hendingar, som har påkalla refleksjon og endringar i planleggingsopplegg. Når eg fekk høve
til å forske på strategisk næringsplanlegging i kommunar, ga det meg ein unik sjanse til å
reflektere og ta ein pause frå aksjonsforskinga. Mykje av den tida eg har arbeidt med denne
avhandlinga, har difor kanskje vore meir prega av refleksjon over eigne og andres tidlegare
handlingar, enn refleksjon i eigne samtidige handlingar. Eg har opplevd denne endringa frå
ein innvendig ståstad til ein utvendig posisjon, som svært nyttig. Mest av alt fordi det har gitt
meg nye perspektiv og auka erkjenning. Sjølv om den prosessen som eg har vore gjennom i
arbeidet med dette prosjektet, kanskje ikkje fullt ut kan karakteriserast som refleksjon i
handling i forhold til Schön sin bruk av omgrepet, så kan eg likevel utan vidare kjenne at dei
seks stega som han meiner kjenneteiknar ein slik prosess (Schön 1986).
Steg 1. Under gjennomføringa av eit arbeid grip gjennomføraren til ei spontan handling som
gir uventa resultat.
I dei plan- og utviklingsprosjekta eg arbeidde med, blei brei deltaking oppfatta som ein
premiss for å få til eigarskap til planane (Amdam og Amdam 1990). For å oppnå slik brei
deltaking og å la deltakaren få mest muleg like høve til å kome fram med sine meiningar,

Notat 14/98 Metode-essay Side 11
tydde vi til ulike strukturerte kreativitetsteknikkar og gruppeprosessar. Desse fungerte veldig
bra i forhold til å engasjere folk, til å definere eigen situasjon og forme framtidsvisjonar, og til
å legge strategiar for å kome dit. Dei fungerte også i forhold til å lage handlingsprogram. Men
som mange andre forskarar som har arbeidt med mobilisering, så kunne vi konstatere, at det
ikkje var eit klart kausalsamband mellom brei mobiliseringa omkring planlegginga og dei
handlingane som seinare blei utførte.
Steg 2. Gjennomføraren legg merke til dei uventa resultata, og dei blir tolka som noko som
må endrast, noko som ikkje gir meining, og eit høve til utforsking.
Når vi konstaterte kva som hende, begynte vi å tvile på om tradisjonell instrumentell
planlegging kombinert med kreativitetsteknikkar kunne vere rette vegen å gå. I første omgang
medførte dette ei foreskriving av meir bruk av kreativitetsteknikkar, og eit ønske om meir
mobilisering. Men etter kvart førte dei uventa resultata oss i retning av refleksjon og
nytenking.
Steg 3. Det uventa skaper refleksjon, både retta mot utkommet og mot kunnskapen som ligg til
grunn for handlingane. Det blir naturleg å stille spørsmål om kva er dette, korleis kan dette
forklarast, kva har blitt gjort feil m.m.
Det var på dette tidspunktet i prosessen at dette prosjektet blei støtta av forskingsrådet, og ga
meg arbeidsvilkår og høve til refleksjon. For å kunne foreta ei forsvarleg drøfting av
problemstillinga, har det vore nødvendig med inngåande gransking av andre strategiske
næringsplanprosessar i dynamiske regionar elles i landet og ikkje minst frå utlandet.
Prosjektet starta difor med ei brei kartlegging av eksisterande teori og empiri på området. Eg
bygde vidare på den oversikta vi hadde, og prøvde å supplere og utfordre denne kunnskapen.
Eg ønskte å samanhalde vår innsikt med dokumenterte norske og utanlandske erfaringar med
strategisk næringsplanlegging. I dette inngjekk også frifylkeforsøka og andre prosjekt som vi
har evaluert, og der strategisk næringsplanlegging har vore ein viktig komponent i forsøka og
evalueringa.
Steg 4. Gjennomføraren restrukturerer si forståing av situasjonen, av kva som foregår og av
sine handlingsmønster.
Det er mange forskarar som gjennom ulike bidrag har hjelpt meg på vegen fram mot den
erkjenninga eg i dag har av planlegging. Dersom eg skal trekke fram nokon, så er det utan tvil
Habermas og hans arbeid omkring kommunikativ rasjonalitet. Vidare har tolkarar av
Habermas som Erik Oddvar Eriksen, John Forester og Tore Sager hjelpt meg til å gjere hans
filosofi forståeleg. Ein del av denne erkjenninga er:
• At samfunnet har ein del sentrale variablar som må tilfredsstillast for at dei skal fungere
dynamisk. Eg kallar desse for mobilisering, organisering, gjennomføring og læring.
• At samfunnsplanlegginga bør vere fokusert på å stimulere desse variablane, og at det er
viktigare å stimulere dei svakaste variablane, enn å påverke dei i ei bestemt rekkefølgje.
Strategisk, taktisk, operativ planlegging og evaluering er eigna til å påverke desse
variablane.

Notat 14/98 Metode-essay Side 12
• At kommunikativ rasjonalitet må vere overordna den instrumentelle rasjonaliteten i ei
planlegging som tek sikte på å stimulere dynamiske prosessar.
Steg 5. På dette grunnlaget utviklar gjennomføraren ein ny strategi for handling.
På ovannemnde grunnlag har eg utvikla mine argument og bygt opp ein alternativ
planleggingsmodell til dagens hovudsaklege instrumentelle næringsplanlegging. Sentralt i
dette arbeidet har det vore å utvikle evalueringskriterium for den alternative planlegginga, og
dermed også signalisere kva ei slik planlegging i handling vil innebere, og under kva for
føresetnader den kan fungere.
Steg 6. Gjennomføraren prøver ut denne nye strategien for handling. Resultatet kan då vere
tilfredsstillande, eller ein blir stilt overfor nye uventa hendingar.
Innafor dette prosjektet har det ikkje vore ressursar til å gjennomføre eit
aksjonsforskingsprosjekt der denne nye strategien blir utprøvd. Eg reknar imidlertid med at
slike høve vil gi seg seinare. Med den avgrensinga prosjektet har fått, har eg vald å
gjennomføre ei evaluering av den strategiske næringsplanlegginga i Ålesund-regionen i
forhold til dei kriteria eg har stilt opp for den alternative planlegginga. På den måten får eg
fram kva som er styrke og svakheiter ved dagens planlegging, og eventuelt kva som bør
endrast, vektleggast annleis m.m. Eg meiner dette er realt å gjere overfor regionen, sjølv om
evalueringskriteria i stor grad er andre enn dei som eksisterande planleggingsopplegg så langt
har formidla. Dei nye kriteria inneber imidlertid ikkje eit fullstendig nytt opplegg for
planlegginga, men heller ei justering og presisering av det gamle opplegget, men med
strengare krav til kommunikative prosessar. Difor meiner eg at evalueringa kan vere eit nyttig
bidrag til refleksjon og læring i regionen. Truleg er ikkje situasjonen i Ålesund-regionen så
ulik andre dynamiske regionar når det gjeld næringsplanlegginga, og eg vonar difor at andre
regionar også kan gjere seg nytte av arbeidet mitt.
Dokumentering av erfaringar frå eigne forskings- og utviklingsarbeid
Når det gjeld teoritilfanget og andre sine empiriske granskingar som eg har nytta i
avhandlinga, har eg prøvd å dokumentere bruken gjennom tilvisingar i teksten. I tillegg
bygger denne avhandlinga på eit stort eige erfaringsmateriale som har framkome gjennom
forskings- og utviklingsarbeid i Ålesund-regionen, i lokalsamfunn, kommunar og fylke på
Nordvestlandet og elles i landet. I denne prosessen representerer avhandlinga ein form for
statusrapport for kor langt eg og det miljøet eg arbeider i, har nådd med omsyn til innsikt og
erkjenning i dei spørsmåla som blir drøfta i avhandlinga. Av slike erfaringar som veks fram
over tid, er det vanskeleg og trekke fram bestemte arbeid. Til ein viss grad har eg i sjølve
avhandlinga prøvd å vise kva desse arbeida har bidratt til, men det er likevel mange andre
arbeid som kunne ha vore nemnde. For å dokumentere betre den prosessen eg har vore
gjennom, presenterer eg difor i vedlegg 1 dei fleste forskings- og utviklingsarbeida som eg i
avhandlinga refererer til som «mine erfaringar» og «våre erfaringar».

Notat 14/98 Metode-essay Side 13
I omtalen av prosjekta i vedlegget legg eg vekt på å frå fram kva som var formåla med dei.
Vidare prøver eg å trekker fram kva for viktig lærdom eg har trekt ut av dei aktuelle prosjekta.
Det er sjølvsagt ikkje slik at kvart prosjekt har gitt ein bestemt lærdom, men ofte var det slik
at prosjekta på grunn av sin karakter og kontekst synleggjer bestemte forhold. Dette kan vere
måtar å arbeide på som kan vere mislykka eller vellykka, det kan vere spesielle flaskehalsar
og det kan vere tilsynelatande dilemma m.m. Til slutt reknar eg opp dei skriftlege arbeida der
dei omtalte forskings- og utviklingsprosjekta er dokumenterte. Dette kan til dømes vere bøker
som er gitt ut på forlag, artiklar i tidsskrift og rapportar, arbeidsrapportar og notat som er trykt
i Møreforsking og høgskulen sine publikasjonsseriar. Derimot har eg ikkje teke med munnleg
formidling av prosjekta som forelesingar på kurs, konferansar, seminar og andre samlingar.
Eg har teke med arbeid til og med 1997.
Forskings- og utviklingsarbeida er ordna etter nivå, det vil seie kommunar, lokalsamfunn,
fylke og regionar. Dette er gjort fordi prosjekta har hatt ein karakter som gjer dette naturleg.
Vi har imidlertid erfart at mykje av den lærdommen vi kan trekke ut av desse arbeida er
nivåuavhengige. Dette gjeld særleg det ein kan kalle prosesskunnskapen som mellom anna
omfattar innsikt i korleis initiere, gjennomføre og evaluere prosjekt som reiskap for påverking
av kontinuerlege prosessar. Mykje av denne prosesskunnskapen synest å vere generell slik at
mange erfaringar frå eitt nivå kan overførast til eit anna nivå. Det er likevel slik at nivåa har
ulike vilkåra for å påverke eiga utvikling. Ein svakheit ved den inndelinga eg har gjort er at eg
ikkje får fram at mykje av forskinga vår har fokusert på relasjonane mellom dei ulike nivåa.
Det vil seie vilkåra for å drive målretta plan- og utviklingsarbeid på dei ulike nivåa, og korleis
dei ulike nivå kan bidra til å hemme og å fremme utviklingsarbeid på dei andre nivåa. Det vil
likevel gå fram av arbeida at nivåproblematikken er ein sentral del av arbeida vi har
gjennomført.
Som forskar ved Møreforsking og seinare som førsteamanuensis ved Høgskulen i Volda har
eg vore ein sentral person i det miljøet som har stått for desse arbeida. I høve til dei aktuelle
prosjekta har eg hatt ulike roller som prosjektarbeidar, prosjektleiar, gruppeleiar og
forskingsleiar. Skilnaden mellom dei ulike rollene har vore meir av administrativ karakter og
dei har hatt liten innverknad på mi eiga kompetanseoppbygging innafor dette forskingsfeltet.
Eg har først og fremst vore aktiv forskar med ein del forskingsadministrative gjeremål i
tillegg.
Kvifor evaluering av Ålesund-regionen
For å spare ressursar la eg i søknaden til forskingsrådet opp til at den empiriske granskinga
blei avgrensa til lokalsamfunn, kommunar og regionar på Sunnmøre der vi allereie hadde ein
del data samla, slik at eg berre trengde å utføre supplerande datainnsamlingar. Av desse
grunnane peikte Ålesund-regionen seg spesielt ut. Her har vi vore engasjerte i næringsretta
plan- og utviklingsarbeid både på lokalt, kommunalt og regionalt nivå, og vi har allereie
samla mykje data om denne regionen. Hovudgrunnen til at eg valde Ålesund-regionen, er
imidlertid at regionen er ein del av den større Sunnmørsregionen som synest å kunne
representere det vi meiner med ein dynamisk region. Spesielt Kjøde og Måseidvåg (1975),

Notat 14/98 Metode-essay Side 14
men også Johannisson og Spilling (1986), meiner å ha konstatert at delar av Sunnmøre er
prega av ein kultur med sterke sivile samfunn som er baserte på kristne verdiar, nøysemd,
likskap, flat organisering av bedrifter, og læringssystem som koplar saman erfaringar frå
handlingar med nyskaping, forbetring og industriell verksemd i lokale og regionale
produksjonssystem. Dei knyter denne kulturen spesielt til kommunar som Ørsta, Stranda og
Sykkylven når det gjeld møbelindustrien. I nyare forsking viser Mariussen, Tønnessen og
Onsager (1990) til at produksjonssystema i fiskerikommunen Herøy, som er prega av
områdevis spesialisering og symbiose mellom næringane, også fungerer som effektive system
for informasjonsformidling og læring og dermed bidreg til å oppretthalde den dynamiske
utviklinga i området.
Ålesund-regionen har vidare vist evne til å tilpasse seg og utnytte endringar over tid. I denne
regionen finst det i dag stor variasjonsbreidd i næringslivet. Vi finn foretak som er
dominerande i nasjonal samanheng og som er store også internasjonalt. Dels er desse
sjølvstendige, og dels er dei delar av større konsern. Vidare finn vi ei lang rekke småforetak
som dels konkurrerer og dels samarbeider. Vidare finn vi kommunar med sterke industrimiljø
som skipsbyggings- og verkstadindustrien i Haram. Samstundes finn vi kommunar som
Ørskog som omlag ikkje har industri, men som arbeider aktivt med lokalsamfunnsarbeid og
nærmiljøprosjekt med stort engasjement frå frivillige lag- og organisasjonar. Vidare fungerer
regionen som ei funksjonell eining med felles bustad- og arbeidsmarknad, og Ålesund
fungerer som den dominerande serviceprodusenten i regionen. Elles finn vi i denne regionen
eit interkommunalt samarbeid om eit regionalt utviklingskontor som blei initiert gjennom
prosessen for utarbeiding av framtidsanalysen i Ålesund-regionen, og som blei gjennomført
som ein del av det regionale plan- og utviklingsarbeidet (Amdam og Tobro 1993).
Gjennomføringa av den supplerande datainnsamlinga om Ålesund-regionen
Fordi omgrepa strategisk næringsplanlegging og dynamiske regionar er lite presise omgrep,
rekna eg med at ulike former for reliabilitet og validitet av feltstudiar ville bli ein kritisk
faktor i granskinga. Eg vurderte situasjonen slik at utsending av eit postspørreskjema ville gi
både liten reliabilitet og validitet nettopp fordi omgrepa er så upresise. Eg valde difor ein
metode for datainnsamling i fleire steg. For det første la eg stor vekt på å oppnå innsikt i
korleis forskinga beskriv situasjonen i regionen, og korleis den aktuelle situasjonen blir
oppfatta i kommunane, regionen og fylket sine plandokument. Vidare la eg vekt på å
kartlegge kommunane, regionen og fylket sine oppfatningar av den strategiske planlegginga
slik dei kjem til uttrykk i planleggingsopplegga. Dette blei gjort før eg intervjua sentrale
personar i praksisfeltet. På den måten fekk eg innsikt i den formelle bruken av omgrepa, før
eg møtte den reelle bruken.
I denne granskinga av den strategiske næringsplanlegginga i Ålesund-regionen prøver eg
imidlertid å kome bakom formalplanlegginga og formalpolitikken, for om muleg å avdekke
korleis næringsplanlegginga og næringspolitikken reelt blir til i regionen. Eg brukte difor
formalplanlegginga som inngang til å granske realplanlegginga. Konkret innebar dette at eg
evaluerte kommunane sine strategiske næringsplanar og plan- og evalueringsprosessar opp

Notat 14/98 Metode-essay Side 15
mot kriteria for regionalt plan- og utviklingsarbeid som eg utvikla i del ein av avhandlinga
(Amdam 1997a). På same måte vurderte eg næringsplanlegginga til Møre og Romsdal
fylkeskommune og det regionale utviklingsarbeidet i Ålesund-regionen opp mot dei same
kriteria. Denne evalueringa av formalplanlegginga sette meg på sporet av meir realpolitiske
problemstillingar. Ein del av desse realpolitiske problema forfølgde eg i intervjua med dei
tiltaksansvarlege i kommunane, regionen og fylkeskommunen. Desse blei mellom anna spurte
om deira meiningar om regionen si utvikling, om næringsplanane, om kommunane sitt
tiltaksarbeid, og om verkemiddelbruken. Vidare om kva for bidrag planlegginga har gitt til
den lokale og regionale utviklinga. Desse intervjua blei gjennomførte sommaren 1996.
Informantane fekk høve til å lese gjennom dei utskrivne intervjua, før rapporten blei sendt til
organisasjonane deira for kommentering og handsaming. Etter denne utsendinga har eg
presentert arbeidet for styret for Ålesund-regionen sitt utviklingskontor (alle ordførarane og
rådmennene i regionen). Vidare har eg orientert om arbeidet i andre fora i kommunane og
regionen.
Data frå offentlege planar, meldingar m.m.
Delen av avhandlinga som omhandlar Ålesund-regionen bygger mykje på data frå tidlegare
forsking med relevans for regionen (Amdam 1997b). Desse kjeldene er refererte eller vist til i
teksten der dei er nytta. Vidare har eg nytta plandokument og årsmeldingar frå
fylkeskommunen, regionnivået og dei utvalde kommunane. Der desse er refererte til i teksten,
har eg vist til kjeldene. Men i mange samanhengar viser eg til at dokumenta eksisterer utan å
gi dei opp som kjelder. I vedlegg 2 følgjer difor ei liste over dei plan- og rapportdokumenta eg
har hatt tilgang til og nytta i mitt arbeid.
Eg vil elles trekke fram at ved å bu på Sunnmøre og dagleg lese lokale aviser, lytte på radio,
sjå på fjernsyn og samtale med folk får ein stadig informasjon om korleis tilstanden er i
Ålesund-regionen. Dette gjeld data både om offentleg, privat og frivillig sektor. Slik
kunnskap blir i eit forskingsprosjekt ofte usystematisk og lite valid utan at den blir sjekka
nærare. I den grad eg bevisst har nytta slik informasjon har eg prøvd å sjekke den med
kjeldene. Det er likevel slik at vi alle mottar mykje informasjon som vi ubevisst kan la
påverke våre handlingar og holdningar. Eg vil på ingen måte påstå at eg i så måte er eit
unntak, men eg har prøvd å motverka dette med å utfordre eigne holdningar og handlingar
med data frå fleire kjelder.
Data frå intervju
I halvåret forut for mine intervju sommaren 1996 hadde kollegaer på Møreforsking
gjennomført ei datainnsamling i samband med evalueringa av Ålesundregionens
utviklingskontor. Dei hadde då gjennomført intervju med ordførarar og rådmenn i Giske,
Haram, Skodje, Sula, Ørskog og Ålesund. I dei kommunane der det nyleg hadde vore skifte
av ordførarar valde dei å intervjue tidlegare ordførarar fordi desse sat med erfaringar frå
deltakinga i samarbeidet. På rådmannssida hadde det også vore utskiftingar, men dette valde
dei ikkje å ta omsyn til. Vidare gjennomførte dei intervju med noverande og tidlegare tilsette
på utviklingskontoret, og dei gjennomførte intervju med folk frå næringslivet som sit eller har

Notat 14/98 Metode-essay Side 16
sete i styret for Ålesundregionens utviklingskontor. Denne granskinga er dokumentert i
Amdam, Dyrhol og Mattland Olsen (1997). Dei spørsmåla dei stilte sine informantar dekker
mange av dei sentrale spørsmåla i min intervjuguide. Eg fekk tilgang på opptak/notat frå
desse intervjua og eg valde å bruke dei i mitt arbeid i staden for å foreta nye intervju med
mange av dei same personane. Dette er hovudgrunnen til at eg valde å avgrense mine intervju
på kommunenivået til planleggaren/næringskonsulenten. Oversikten over dei intervjua eg
gjennomførde følgjer som vedlegg 3, og intervjuguiden eg nytta følgjer som vedlegg 4 til
dette notatet.
Utsending av utskrift, kommentering av intervju m.m.
Intervjua blei tekne opp på kassett og eg skreiv samandrag av intervjua slik eg ønskte å bruke
innhaldet i rapporten. Nokre av informantane mine ba om å få lese desse samandraga før
rapporten blei meir allment tilgjengeleg. Difor sende eg umiddelbart etter det siste intervjuet
var gjennomført samandraga av intervjuet til kvar av informantane. Saman med intervjuet
sende eg utkastet mitt til tekst i rapporten om kommunane, regionen og fylket. Dei blei bedne
om å lese gjennom utkasta og gi meg tilbakemeldingar om feil, manglar og mistydingar og
kome med forslag til endringar og suppleringar. Gjennom brev, faks og telefon fekk eg
forslag til endringar attende frå alle informantane. Alle kommentarane gjekk på mistydingar
av faktiske tilhøve som eg utan vidare kunne rette opp.
I november 1996 hadde eg klar kommentarutgåver av dei to rapportane som utgjer
avhandlinga. Desse blei sendt dei sju kommunane, Ålesundsregionens utviklingskontor og
Nærings- og miljøavdelinga i Møre og Romsdal fylkeskommune. I oversendingsbrevet ba eg
om å få alle former for kommentarar. Vidare skreiv eg at eg gjerne kunne stille opp i politiske
styringsorgan og i andre samanhengar å gjere greie for rapportane. Eg fekk/innhenta
kommentarar frå alle adressatane. Eg fekk inn nokre forslag til oppretting av faktiske tilhøve
der dei eg hadde nytta som kjelder hadde gitt meg feil opplysningar. Desse rettingane kunne
gjerast utan vidare og utan konsekvensar for mine vurderingar og konklusjonar.
Eg fekk to invitasjonar til å presentere arbeidet, begge kom frå Ålesundregionens
utviklingskontor. Det første møtet var med styret for utviklingskontoret den 27.1.97 på
Skodje. Det andre møtet blei skipa til i Brattvåg 12.2.97. Dette var eit fellesmøte mellom
utviklingskontoret, arbeidsetaten og nærings- og tiltaksarbeidarane i kommunane. Innlegga
mine på begge møta ga opptakt til engasjerte og interessante drøftingar. Det kom ikkje fram
kommentarar som gjekk på feil og mistydingar i rapportane. Eg har heller ikkje motteke slike
kommentarar seinare.
Data frå ei spørreskjemagransking
Sommaren 1996 tok Møre og Romsdal fylkeskommune initiativ til å gjennomføre ei
datainnsamling om strategisk næringsplanlegging i kommunane i Møre og Romsdal.
Høgskulen i Volda ved Petter Løvik og underteikna blei nytta som konsulentar i utarbeidinga
av spørreskjemaet. Heile 36 av dei 38 kommunane svarte på dette skjemaet som blei sendt
med posten. Dei fleste skjema blei utfylde av nærings- og tiltaksarbeidaren i kommunane.
Samanstillinga av dataene frå denne granskinga ga ein statusrapport om den strategiske

Notat 14/98 Metode-essay Side 17
næringsplanlegginga i kommunane i fylket. For dei kommunane som inngår i Ålesundregionen
ga ikkje denne granskinga ny opplysningar ut over det eg allereie hadde funne. Eg
vil likevel hevde at granskinga var av verdi for mitt arbeid fordi den bidrog til å bygge opp
under eigne funn.
3. Vurdering av forskingsdesignen, data og kjelder
Vurdering av representativitet
Å ha høg grad av representativitet er viktig for å kunne gi konklusjonane ein trekker på
bakgrunn av analysar av data om eit utval utsegnskraft til å gjelde ut over utvalet. Høg grad av
representativitet er eit vilkår for å kunne generalisere funn/konklusjonar frå utvalet til den
heiskapen utvalet inngår i. Det er viktig å få fram at representativitet ikkje gjeld berre for
utvalet samla og for hovudkonklusjonar. Ein må også vere oppteken av representativiteten når
ein trekker konklusjonar basert på data om deltema. Til dømes kan representativiteten for ei
spørreskjemagransking vere høg samla sett, men den kan vere låg på einskilde spørsmål
grunna låg svarprosent fordi einskilde ikkje har hatt kunnskap til å svare, ikkje ønskte å svare
m.m.
Ein vanleg måte å sikre høg representativitet i forskinga på er å skaffe seg eit stort nok
tilfeldig utval av respondentar eller tilfelle av alle mulege innafor det området ein skal
studere. Andre måtar å skaffe seg utval på er å søke etter tilfelle som representerer ytterpunkt
(hetrogent utval), eller tilfelle som ligg nær det mest vanlege (modalt utval). Det er imidlertid
slik at dei to siste utvala i utgangspunktet gir lågare generell representativitet enn dei to siste
formene. Dei sistnemnde kan berre vere representative for ytterpunkta og for det modale.
Del ein av avhandlinga (Amdam 1997a) er i stor grad samansett av kunnskap som har
framkome gjennom ein syntese av case-studiar frå inn- og utland. Dels frå case-studiar som eg
sjølv har vore involvert i, og dels case-studiar som andre har rapportert. Dette er problematisk
på mange måtar, dels fordi utvalet av case-studiar ikkje kan seiast å vere tilfeldig vald, og dels
fordi alle hendingar og handlingar som case-studia omtaler har sin eigen kontekst. Dei er
sjølvsagt avhengige av den tida og det rommet dei utspelar seg i og kan difor vanskeleg vere
representative for andre.
Når eg hentar case-studiar frå dei nordiske landa, veit vi at trass i ulikskapar så er dei nordiske
landa rimeleg like både når det gjeld regionalpolitikken og i kva for oppgåver og ansvar som
kommunane er pålagde. Kommunane her har ei sentral rolle i politikkdanninga og
politikkgjennomføringa, spesielt når det gjeld ansvaret for iverksettinga av oppgåver under
velferdsstaten. Hentar vi derimot case-studiar frå Storbritannia og USA, må vi ha i mente at
desse landa har bak seg ein periode med nyliberal politikk, og at lokalnivået der har andre
oppgåver og har ei anna organisering enn i dei nordiske landa. Frivillig lokalt samfunnsarbeid
synest å ha eit langt større omfang der enn hos oss, og det finst fleire dels overlappande lokale
og regionale utviklingsorgan. Til dømes viser ei samanlikning av planlegginga for lokal og

Notat 14/98 Metode-essay Side 18
regional utvikling i Irland og Norge, at Norge har eit langt meir utbygt lokaldemokratisk
system, og at kommunar og fylkeskommunar er pålagde langt fleire forvaltnings- og
utviklingsoppgåver enn i Irland. Der er mykje av det lokale og regionale utviklingsarbeidet
knytt opp til ulike og til dels overlappande partnerskapsorganisasjonar, som blir oppretta som
ledd i Den europeiske unionen sine ulike regionale utviklingsprogram (Amdam 1995). Hentar
vi case-studiar frå Tyskland og Japan, må vi ta omsyn til at deira form for kapitalisme, meir
enn vår, er basert på konsensus, kollektiv suksess, langtidsmål og korporative institusjonar.
Desse to økonomiske verdsmaktene har dessutan sterk innverknad på sine omland.
Generelt kan difor ikkje erfaringar frå eitt område av verda ukritisk overførast til ein annan
stad og til eit anna tidspunkt. Innafor regional utvikling finst det mange eksempel på at
kopiering av eit vellykka arbeid ikkje nødvendigvis fører til suksess i ein anna kontekst. Difor
bør ein ta alle mulege reservasjonar når sjølve substansen i plan- og utviklingsarbeidet skal
overførast frå ein kontekst til ein anna, og frå eit tidspunkt til eit anna. Vi kan ikkje forflytte
erfaringar i tid og rom, og forvente å oppnå det same. Eg har prøvd å ta omsyn til dette ved å
vurdere erfaringane frå case-studia i forhold til den konteksten og tida dei utspelte seg i.
Del to av avhandlinga (Amdam 1997b) inneheld ei evaluering av Ålesund-regionen. I høve til
mulege generaliseringar av funna herifrå, må ein først stille spørsmål om denne regionen er
representativ for heile landet. Til det er å seie at det er regionen neppe. Eg vil her ikkje legge
opp til ei drøfting av dette spørsmålet, fordi eg i dette prosjektet nyttar Ålesund som ein
illustrasjon eller tilfelle. Det er ikkje min intensjon å generalisere funna frå denne regionen til
andre regioner. Men i den grad mi gransking av næringsplanlegginga i Ålesund-regionen gir
funn som stemmer overeins med granskingar av heile landet, til dømes Ringholm m.fl.
(1994), og elles fell saman med funn frå andre samanliknbare case-studiar, kan det vere
grunnlag for å hevde at funna har meir allmen gyldigheit enn til Ålesund-regionen.
Vidare må ein stille spørsmål om dei data eg har samla inn er representative for regionen. Til
det er å seie at når det gjeld sekundærdata med andre si forsking, planar, utgreiingar m.m., har
eg prøvd å leite fram det som er relevant. Dels er desse kjeldene vist til i avhandlinga og dels
er dei opprekna i vedlegga til dette notatet. Om eg kanskje ikkje har fått med alt, så vurderer
eg situasjonen slik at desse dataene er representative for det som er tilgjengeleg om regionen.
Når det gjeld primærdata kunne eg sjølvsagt ha ønska meg mykje meir, men her har eg som i
anna oppdragsforsking stått overfor ballansen mellom tilgjengelege ressursar og tid, og kva
for ny innsikt ein greier å hente med ytterlegare innsats. Fordi det parallelt med mi gransking
blei gjennomført ei anna intervjugransking med ordførarar og rådmenn i alle dei aktuelle
kommunane, unnateke Stordal, og med likande spørsmål som det eg hadde, valde eg ei
avgrensing av mitt utval av informantar til tiltaksarbeidaren i kvar kommune, regionen, samt
nokre tilsette på fylkesnivå. Det hadde sjølvsagt vore interessant å intervjue langt fleire tilsette
og i tillegg teke med folke frå næringslivet og lag- og organisasjonar. Ein avgjerande grunn til
at dette ikkje blei gjort, var at berre eit fåtal personar frå desse samfunnssektorane hadde vore
aktive i den strategiske næringsplanlegginga. På denne bakgrunnen valde eg å bruke andre
datakjelder som kommunale planar og rapportar for å finne ut kva planlegginga konkret
medførte av samarbeid, partnerskap m.m. mellom offentleg, privat og frivillig sektor.

Notat 14/98 Metode-essay Side 19
Dessutan fekk kommunane, utviklingskontoret og fylkeskommunen rapportane til
gjennomlesing og kommentering før publisering. Dei reaksjonane eg fekk inn, tyder på at
dataene som var nytta ga ein akseptabel omtale og vurdering av situasjonen i kommunane,
regionen og fylket.
Vurderinga av reliabilitet
Ved måling av variablar stå ein overfor problemet med reliabilitet, det vil seie i kva grad data
ein finn fram er uavhengig av målesituasjonen, måleinstrumentet og forskarane. I deduktiv
hypotesetestande forsking er det akseptert at reliabiliteten er ein svært avgjerande faktor for
kvaliteten til forskinga, og ein vil normalt legg mykje arbeid i finne fram til gode
kvantifiserbare indikatorar for variablane og gode presise og stabile måleinstrument.
Systematiske målefeil er den største trusselen mot reliabilitet. Slike feil vil summere seg og
kan samla sett gi store avvik mellom den faktiske situasjonen og målinga av situasjonen.
Dette kan også bidra til å svekke validiteten til forskinga. Meir tilfeldige målefeil kan
motverke kvarandre dersom målingane blir gjentatt. Elles vil eg trekke fram at i dei
hypotesetestande designa bør kvalitative data nyttast til å gi ein omtale av omgivnaden og
vilkåra som forskinga er utført under (Cook og Campbell 1979: 93).
I den induktive forskinga går ein gjerne i djupna på einskilde tilfelle, eller stiller saman fleire
slike tilfelle, og forskinga er ofte meir innretta mot å beskrive enn å forklare. I denne
forskinga er ofte dei kvalitative dataene dei mest sentrale, men slike design kan også
innehalde kvantitative data. Det seier seg imidlertid sjølv at kvalitative data er vanskelegare å
måle enn kvantitative, og den induktive forskinga vil normalt kompensere for denne
svakheiten med å bruke mange datainnsamlingsteknikkar som arkivgranskingar, intervju,
spørreskjema og observasjonar (Eisenhardt 1989).
Det går fram av framstillinga ovanfor og av vedlegga til dette notatet, at datainnsamlinga til
avhandlinga mi nettopp er kjenneteikna av fleire datainnsamlingsteknikkar, og at mange
personar har stått føre datainnsamlinga som ligg til grunn for avhandlinga. På denne måten
uttrykker eg mistru til informasjon og brukar ulike metodar og kjelder i ein
triangeuleringsstrategi (Denzin 1970 og Jick 1979). Dette blir dels gjort for å kontrollere data
og kjelder mot kvarandre, og dels for å få fram djupne og breidde i omtalen av tilfella.
Dataene mine kan delast i sekundærdata i form av skrivne kjelder som dokumenterer
forskingsarbeid, offentleg statistikk, offentlege planar, rapportar, lokalaviser m.m., og
primærdata som er data eg sjølv har samla inn i samband med dette prosjektet i form av
intervju, samtalar, kommentarrundar m.m. Felles for begge desse formene for data er at frå
situasjonen der dataene blir produserte til den faktiske bruken av dataene, eksisterer det ulike
mekanismar som filtrerer og forvrengjer informasjonen slik at dataene slik dei faktisk blir
brukte, kan gir eit skeivt bilde av den aktuelle situasjonen
Slike mekanismar kan vere at i høve til opphavssituasjonen blir det registrert berre ein del
data, berre ein del av dette blir bevart og berre ein del av dette blir faktisk brukt. Ein del av
denne filtreringa kan skyldast tilfeldige forhold. Denne filtreringa er normalt ikkje så alvorleg

Notat 14/98 Metode-essay Side 20
som den systematiske filtreringa, som mellom anna kan skuldast at vi som forskarar filtrerer
vekk informasjon som ikkje stemmer overeins med eigne oppfatningar, interesser og verdiar,
at vi registrerer berre delar av ein situasjon, at vi forstår situasjonen feil m.m. Vidare kan
kjeldene bevisst og ubevisst gi usann og ufullstendig informasjon.
Vidare står ein i vurderinga av kjelder og data i den situasjonen at kjelder og informantar kan
uttrykke seg om situasjonen slik den er (kognitiv) eller situasjonen slik den bør vere
(normativ). Det kognitive og det normative kan anten vere klart skilde frå einannan eller dei
kan vere innvovne i kvarandre (Holme og Solvang 1986). I samband med evaluering i
samfunnsforskinga er dette svært relevante problem. Det er i samfunnsforskinga ofte svært
vanskeleg å finne objektive omtalar av situasjonen før og etter endringar, difor nyttar ein ofte
personar sine vurderingar av endringane. Når ein spør folk om vurdering av situasjonen no og
før, skal vi vere merksame på at rekonstruksjonen av fortida inneber ei fortolking av
dokument, samtalar, observasjonar m.m. som gir intervjuobjekta høve til å foreta etterrasjonalisering
mellom anna i form av å knyte logiske samanhengar mellom meir eller mindre
tilfeldige hendingar og handlingar. I forlenginga av dette, vil eg trekke fram et når ein person
vurderer nok som positivt eller negativt, er der realtart til skilnaden mellom situasjonen slik
personen oppfattar den og slik personen ønsker den. Det inneber at ei negativ vurdering anten
kan skuldast at situasjonen er dårleg, eller det kan skuldast at forventingane er for høge. Difor
bør alle vurderingar innehalde ein dokumentasjon av premissane i vurderinga og ikkje berre
sjølve resultatet av vurderinga. Som forskarar bør vi vere bevisst at desse og andre
mekanismar er i funksjon, og vi bør sette i verk handlingar for å motverke konsekvensane av
dei.
Når det gjeld andre si forsking som kjelde for mitt arbeid vil, eg spesielt trekke fram at
avhandlinga inneheld mange eigne omsettingar av engelsk litteratur der eg kan ha misforstått
kjeldene og dermed omsett feil eller unøyaktig. Eit alternativ til omsetting kunne vere å
referere desse kjeldene på originalspråket. Det hadde truleg gjort det enklare for meg, men eg
veit at då hadde ikkje arbeidet vore like lett tilgjengeleg for den gjennomsnittlege norske
planleggar. Eit anna alternativ var å skrive arbeidet på engelsk, og det ville ikkje vere så
unaturleg sidan mykje av arbeidet blei gjort medan eg var ved eit universitet i Australia. Men
på dette punktet har eg vore bestemt heile tida. Mi oppgåve skulle vere å bringe heim til
Norge ein del av den kunnskapen som eksisterer ute, og som så langt har vore vanskeleg
tilgjengeleg for praktikarane fordi den har vore spreidd på mange bøker på engelsk. For å
oppnå at dei skrivne kjeldene, også dei engelsk språklege, kan sjekkast av andre, har eg nytta
standard referanseteknikkar slik at det er muleg for andre å kontrollere korleis eg har nytta
kjeldene.
Generelt vurderer eg sekundærdata som forskingsarbeid, offentleg statistikk og offentlege
dokument som meir pålitelege enn lokalavviser. Sistnemnde har ofte førstnemnde som kjelde,
men brukar gjerne journalistiske verkemiddel for å gi framstillinga ei bestemt vikling, trekke
fram det sensasjonelle m.m. Difor har eg nytta aviser som kjelder med varsemd, og om muleg
sjekka den med kjelda journalisten har nytta. Offentlege dokument gir som regel eit bilde av
det formelle avgjerdsgrunnlaget og utfallet av den politiske handsaminga. Dei gir derimot ofte

Notat 14/98 Metode-essay Side 21
lite informasjon om korleis prosessen var og kvifor utfallet blei som det blei. På dette området
kan ofte aviser og andre massemedia supplere informasjonen ein finn i offentlege dokument.
Det same kan forskinga som normalt legg vekt på å omtale og forklare handlingar og
hendingar som har gitt det aktuelle utfallet. Desse kjeldene kan difor supplere dei offentlege
dokumenta, men ofte er det slik at ein sjølv må samle inn data for å få innsikt i prosessane.
Når det gjeld mi drøfting av Ålesund-regionen (Amdam 1997b), har eg supplert tilgjengelege
sekundærdata med primærdata samla inn mellom anna gjennom intervju. Imidlertid er det eit
problem at informantar i ein intervjusituasjon kan seie noko anna enn kva dei gjer og har gjort
i verkelegheita. Dette kan mellom anna skuldast forgløyming, fortrenging, etterrasjonalisering
og ønske om å framtre som dyktigare og viktigare enn det dei reelt sett er. Slike problem kan
løysast ved å bruke informantar som kan supplere og korrigere kvarandre. Eg har intervjue
relativt få, men har hatt tilgang til data frå intervju med andre personar som har erfaringar frå
det same arbeidet som mine informantar. Eg har anonymisert bidraga frå informantane mine,
men alle informantane har hatt høve til å lese samanstillingar av intervjua og utkasta til
rapportane, før dei blei offentleg tilgjengelege. Vidare har eg sendt samanstillingar av
intervjua med høve til å retta til informantane sine basisorganisasjonar. Eg mottok ein del
merknader frå informantane som gjekk på faktiske feil i det eg hadde skrive, og eg har så
langt eg maktar prøvd å rette desse.
Bruken av fleire kjelder kan til ein viss grad auke reliabiliteten til datainnsamlinga, men eg
kjem ikkje utanom at dei dataene eg samlar, bruker og trekker fram i rapporteringa i stor grad
er avhengig av min person. Det vil seie at mine verdiar, interesser, behov m.m. innverkar på
forskinga og forskingsresultatet. Denne mangelen på reliabilitet er ein av grunnane til at eg
finn det naturleg å utvide Cook og Campbell sine validitetskrav (statistisk, intern, omgrep og
ekstern) med Habermas sine validitetskrav til kommunikative handlingar (sant, oppriktig,
riktig og forståeleg). Eg viser til drøftinga av dette nedanfor.
Vurdering av statistisk konklusjonsvaliditet
I søkinga etter kausale samband startar ein ofte med ein observert samvariasjon mellom to
variablar, men ønsker ofte å finne kva veg verknaden gå og ikkje minst kor sterk påverkinga
er mellom årsaksvariabelen og effektvariabelen. Det vil seie å finne eit uttrykk for kor mykje
ein uavhengig variabel påverkar endringar i ein avhengig variabel. Dersom ein har reliable
talfesta målingar, kan ein nytte statistikk til å påvise slike samvariasjonar, retninga og styrken
i dei (statistisk kausal validitet). Eg går ikkje nærare inn på denne forma for validitet, fordi eg
i denne avhandlinga ikkje har samla primærdata som har blitt testa for statistisk samvariasjon.
Ei anna sak er at eg har nytta konklusjonar frå slik forsking. Eg meiner imidlertid at det ligg
utan for arbeidet mitt å gå i detalj om dette, men vil påpeike at det pålegg alle forskarar ein
plikt til å utøve kjeldekritikk for å unngå at ein bruker resultat av dårleg forsking.
Vurdering av intern validitet
Intern validitet omhandlar spørsmålet om det verkeleg er slik at det ein definerer som
årsaksvariabel påverkar effektvariabelen. Det vil seie å unngå å trekke falske positive eller

Notat 14/98 Metode-essay Side 22
negative konklusjonar om hypotesar om kausale samband mellom to variablar (Cook og
Campbell 1979:80). Den viktigaste trusselen er at ein ikkje avdekker såkalla spuriøse
samanhengar, det vil seie at ein konstaterer samvariasjon mellom to variablar utan å avdekke
at denne samvariasjonen skuldast ein tredje variabel.
Dette har absolutt relevans til hovudproblemstillinga i avhandlinga mi som går på å drøfte om
det er slik at strategisk næringsplanlegging på kommunenivået kan stimulere
næringsutviklinga i dynamiske regionar. Det går fram av ordlyden med bruk av ordet kan at
hypotesen er både empirisk og normativ. Det vil seie at eg har som intensjon og føre ein
argumentasjon med utgangspunkt i empiri frå case-studiar der planlegging har blitt nytta til å
stimulere til dynamisk næringsutvikling, og at intensjonen vidare er å drøfte filosofiske og
teoretiske drøftingar om samanhengar mellom planlegging, politikkutforming og
samfunnsutvikling.
Eg vil presisere at målet mitt er å bygge opp ein argumentasjon om korleis planlegginga kan
stimulere utviklinga. Eg er imidlertid klar over at eg ikkje har, og heller ikkje nokon gong
kjem til å ha perfekt kunnskap om elementa i denne problemstillinga. Eg kan difor ikkje føre
noko bevis for at det kan vere ein samanheng mellom slik planlegging og utvikling
(verifisering). Men på den andre sida kan eg heller ikkje føre noko bevis for at det ikkje er ein
samanheng (falsifisering). Dette vil konkret seie at eg korkje kan forkaste eller aksepter
nullhypotesen om at det er slik at strategisk næringsplanlegging på kommunenivået ikkje kan
stimulere næringsutviklinga i dynamiske regionar.
Mange forskarar som er skeptiske til planlegging som reiskap for samfunnsendring vil utifrå
eit samla, men likevel uperfekt, empirisk og normativt grunnlag hevda at nullhypotesen er
nærast sanninga. Andre, og meg sjølv inkludert, som ”trur” på planlegging, står i fare for å
avvise nullhypotesen på eit uperfekt kunnskapsgrunnlag. Begge posisjonane kan isolert sett
vere feil, men eg meiner det finst ein logikk i posisjonane som kan forklare skilnaden.
Den første posisjonen tek utgangspunkt i planlegging som ein instrumentell og fagleg
dominert aktivitet, og konkluderer rimeleg nok med at denne rasjonaliteten ikkje stemmer
overeins med den politiske, og at planlegginga i liten grad påverkar danninga av politikk
(Faludi 1986, Kleven 1990, Flyvbjerg 1993). Planlegginga blir frå denne ståstaden det
rasjonelle, medan politikken blir det irrasjonelle. Maktutøvinga som ein alltid finn innslag av i
politikken blir planleggingas ”mørke side” (Flyvbjerg 1996). Frå ein slik ståstad blir det
rimeleg å akseptere nullhypotesen og dermed akseptere at planlegginga har liten eller ingen
effekt på samfunnsutviklinga. Men fordi ein skiller klart mellom planlegging og politikk, seier
ein dermed ikkje at politikk ikkje har effekt på samfunnsplanlegging.
Den andre posisjonen tar utgangspunkt i samfunnsutviklinga og politiske prosessar og legg til
grunn at dersom ein har innsikt i desse, kan ein utnytte og tilpasse planlegginga som eit
reiskap for å knyte meiningsfulle samanhengar mellom tilgjengeleg kunnskap og handling
(Friedmann 1987 og 1993, Forester 1993, Dryzek 1990, Sager 1990). Sett frå denne
synsstaden blir planlegging ein demokratisk reiskap til å opplyse og å maktstyrke deltakarane
i politiske prosessar. Frå ein slik ståstad blir det rimeleg å avvise nullhypotesen og legge til

Notat 14/98 Metode-essay Side 23
grunn at planlegging er eit reiskap til politisk viljesdanning, men samstundes som planlegging
blir oppfatta som politikk, vil ein poengtere at politikk er meir enn planlegging. I denne
posisjonen står ein imidlertid i fare for å trekke konklusjonar om at samfunnsplanlegginga har
effekt på samfunnsutviklinga, medan det eigentleg er politikken som påverkar utviklinga og
det er uklart i kva grad planlegginga påverkar politikken. Med andre ord, ein står i fare for å
akseptere ein spuriøs samanheng mellom samfunnsplanlegginga og samfunnsutviklinga.
Sjølv om eg har min ståstad i sistnemnde perspektiv, prøver eg å dra med mykje av
tankegodset frå det førstnemnde. Vidare prøver eg å argumentere for at planlegging kan vere
reiskap både for politikkskaping og politikkgjennomføring, og at planleggingsreiskap for å
skape politikk bør vere prega av kommunikativ rasjonalitet og at plangjennomføringa meir
kan vere instrumentell (Amdam 1997a). Ved å kombinere den kommunikative og
instrumentelle planlegginga, prøver eg å forhalde meg til dei to ståstadene, og på den måten
reduserer eg truleg faren for ved ein feil å avvise eller akseptere nullhypotesen.
Her står vi i forskinga imidlertid overfor dei same utfordringane som i planlegginga. Det er
oftast greit å knyte samanhengar mellom innsats, produksjon og produkt, men dei store
vanskane og uvissa viser seg når vi skal knyte samanhengar mellom desse til effektar,
konsekvensar og resultat. Her kjem også inn at sjølv om ein observerer samvariasjon, kan
samanhengen vere spuriøse. Det vil seie at det ikkje er nokon kausal samanheng mellom dei.
For å illustrere dette, vil eg trekke fram granskinga mi av Ålesund-regionen. I sum viser
denne granskinga at regionen kan vise til ein del trekk som kjenneteiknar dynamiske regionar,
men det utførte planarbeidet i kommunane, regionen eller fylket korkje blir eller kan nyttast til
å forklare denne utviklinga. Eg grunngir dette med at den aktuelle planlegginga i regionen i
liten grad tilfredsstiller dei krava ein må stille for at ein kan forventa at den skal medføre
effektar på utviklinga. Vidare er det slik at planlegginga berre er ein del av dei politiske
prosessane, og kanskje er det slik at dei politiske prosessane tilfredsstiller kriteria betre enn
det planlegginga gjer?
Generelt kan truslar mot intern validitet motverkast med å trekke tilfeldige utval av
informantar, forsøk, case m.m. , men ein slik randomisert framgangsmåte kan ikkje motverke
alle former for truslar mot den interne validiteten (Cook og Campbell 1979).
I avhandlinga mi har eg ikkje nytta framgangsmåten for å randomisere datautvalet. Tvert imot
er utvalet selektivt til dømes når det gjeld val av case-studiar som er utførte av andre og av
meg sjølv. I dette ligg ein openbar svakheit i høve til intern validitet. Men eg vil også hevde at
nettopp denne hetrogeniteten til utvalet kan bidra til å motverke truslane mot den interne
validiteten. Eg minner om at eg under drøftinga av representativitet påpeikte av case-studia
som avhandlinga bygger på, har utspelt seg i ulike kontekstar og til ulike tidspunkt. Det kan
vere ein svakheit i høve til representativitet, men kan vere ein styrke i høve til intern validitet.
Når situasjonen er slik at forskinga på tvers av ulike kontekstar viser stor grad av samanfall i
kunnskap om korleis prosessar i vellykka plan- og utviklingsarbeid har blitt lagt opp, tyder det
på ein valid relasjon mellom årsak og verknad, det vil seie mellom planlegging som
årsaksvariabel og lokal- og regional utvikling som effektvariabel. Vidare er det slik at casestudia
som rapporterer mislykka plan- og utviklingsarbeid, underbygg den same

Notat 14/98 Metode-essay Side 24
prosesskunnskapen. Det vil seie at kunnskapen kongruerer i retning av ein bodskap om kva
som fornuftig og ikkje fornuftig grep på planlegginga dersom ein med rimeleg grad av
sannsyn skal produsere ei ønska utvikling.
I case-studiar er det vanleg å samle inn data om prosjekta med å intervjue sentrale aktørar om
måla for arbeidet, ressursinnsatsen, prosessen, produkta og effektar. Det er rimelg å rekne
med at desse informantane lett blir for positive i si vurdering fordi dei har eit sterkt
eigedomstilhøve til plan- og utviklingsarbeidet. Ei løysing på dette kan vere at ein intervjuar
personar som ikkje har eit slikt eigedomstilhøve, men då får ein det problemet at dei kjenner
for lite til sjølve plan- og utviklingsarbeidet til å kunne uttale seg. For å motverke denne
trusselen mot den interne validiteten i mi gransking av Ålesund-regionen, har eg nytte ulike
datakjelder. For det første gjekk eg breitt ut å granska relevant forsking og statistikk om
regionen. Vidare studerte eg inngåande dei relevante plan- og rapporteringsdokumenta til
kommunen, regionen og fylket før eg foretok intervjua med sentrale personar i prosessane og
kommuniserte det eg skreiv tilbake til dei.
Vidare har eg i utvalet av kommunar vore så ”heldig” at av dei seks randkommunane rundt
Ålesund, var det tre kommunar med næringsplan og tre utan. På sett og vis hadde eg i dei tre
kommunane utan næringsplan ei form for kontrollgruppe. Eg vil ikkje overvurdere dette
forholdet, men funna tyder på at kommunane med planar var meir bevisste i sitt arbeid med
regional utvikling enn dei utan planar. Det er imidlertid muleg at situasjonen er slik at desse
kommunane dreiv næringsplanlegginga fordi dei er meir bevisste, men då er kanskje
situasjonen slik at dei har erfart at planarbeidet er eit tenleg reiskap for næringsutvikling. Det
vil då seie at deira planåtferd støttar min hypotese om at kommunal næringsplanlegging kan
fremme ei regional dynamisk næringsutvikling.
Den siste observasjonen heng imidlertid elles saman med ein anna trussel mot den interne
validiteten, konkurranse og demoralisering. I dag er det slik at det å drive strategisk
næringsplanlegging er eit vilkår som kommunar må oppfylle for å kunne få påfyll av
næringsfonda sine. I tillegg er ordninga slik at berre kommunar som er ligg innafor området
for distriktspolitiske verkemiddel kan få næringsfond. Konkret betyr det i Ålesund-regionen at
Ålesund og dei tilgrensande kommunane Giske, Skodje, Sula og Ørskog ikkje kan få
næringsfond. Med unntak for Ørskog som har fått omstillingsmidlar med krav om
næringsplan, så har dei tre andre nabokommunane til Ålesund så langt ikkje laga seg
næringsplanar, men alle signaliserer at dei ønsker å gjere det (Amdam 1997b). Vidare er det
slik at desse kommunane uttrykker mest misnøye med manglande verkemiddel og
forskjellshandsaming av bedrifter i nærliggande kommunar som konkurrerer med ulike
statlege verkemiddel i ryggen. Dette kan verke demoraliserande og bygge under hypotesar om
at planlegging både nyttar og ikkje nyttar, men då er det ikkje planlegginga som er
forklaringa, men derimot tilgangen til verkemiddel.
Likande forhold gjer seg truleg gjeldande i andre samanhengar fordi kunnskapen om mange
av case-studia som eg refererer til, har kome til fordi dei har blitt evaluerte som ein del av
ulike lokale, nasjonale og internasjonale utviklingsprogram. I slike program er det som regel
alltid knytt pengar som kan brukast som verkemiddel til initiering og gjennomføring av tiltak.

Notat 14/98 Metode-essay Side 25
Det er lite eg kan gjere med denne situasjonen utover det å vere kritisk til rapporteringa og å
leite fram case-studiar som ikkje er ein del av slik programsatsing. Eg vil her trekke fram at
vi har gjennomført fleire slike evalueringar, mellom anna har ikkje plan- og
utviklingsprosjektet i Ålesund-regionen og evaluering av dette, inngått i noko form for
programsatsing så langt.
I tillegg bør det her trekkast fram at slike program, forsøk og prosjekt normalt er
tidsavgrensa og at evalueringa ofte skjer mot slutten eller umiddelbart etter avslutninga.
Gjennom slike evalueringar har ein ikkje høve til å fange opp eventuelle positive og negative
effektar av forsøka som først viser seg på lang sikt. Eg kjenner ikkje til systematiske
oppfølgingsgranskingar av slike forsøk på plan- og utviklingsarbeid her til lands. Om eg
hadde funne slike, ville eg vere skeptisk til validiteten i dei fordi næringsretta plan- og
utviklingsarbeid er ein kontinuerleg prosess der det er vanskeleg å knyte handlingar og
hendingar i dag til ei planlegging som skjedde for kanskje ti til femten år sidan.
Vurderingar av omgrepsvaliditet
I følgje Cook og Campbell (1976: 238) er omgrepsvaliditet (construct validity) på same måte
som intern validitet knytt til forveksling, men her er ikkje forvekslinga knytt til spuriøsitet,
men til kva omgrep ein nyttar på variablane. Meir konkret vil det seie mulegheiten for at den
operasjonelle definisjonen av årsak og verknad kan gjerast på meir enn ein måte. Høg grad av
omgrepsvaliditet oppnår ein ved å ha klare definisjonar og operasjonaliseringar av årsaks- og
effektvariablane. Eit klassisk eksempel på trussel mot omgrepsvaliditeten er den såkalla
forsøkseffekten som kanskje er mest kjent som Hawthorne-effekten. Det vil seie at ein har
operasjonalisert omgrepa årsak og verknad, men har ikkje teke med i operasjonaliseringa av
årsaksvariabelen at sjølve forsøket kan vere positivt korrelert til effekten. I dette kan også
ligge at ein ikkje har operasjonalisert verknadsvariabelen med mulege ikkje intenderte
effektar. Låg omgrepsvaliditet vil, forutsett at ein nyttar gode måleinstrument, kome til syne
ved ulike måleresultat ved gjentekne målingar fordi ein måler årsaker og verknader som ikkje
er teke med i dei operasjonaliserte omgrepa av variablane.
I mi avhandling er strategisk næringsplanlegging og dynamisk regional utvikling dei to
viktige omgrepa i problemstillinga. I utgangspunktet er ingen av omgrepa klart definerte og
operasjonliserte. Difor legg eg i avhandlinga mykje arbeid i å drøfte korleis desse kan
oppfattast, og eg gir mi begrunna definering og opearsjonalisering av dei i form at eit sett av
kriterium (Amdam 1997a). Vidare legg eg i intervjua stor vekt på at informantane definerer
korleis dei oppfattar dei to omgrepa (Amdam 1997b). I granskinga av Ålesund-regionen
startar eg såleis drøftinga med den folkelege oppfatninga av at Sunnmøre og Ålesundregionen
er dynamisk. Denne oppfatninga uttrykker mellom anna at på Sunnmøre går
næringslivet så det susar utan at offentlege styresmakter treng å bry seg. Vidare er det ofte slik
at dynamisk utvikling, med Sunnmøre som døme, blir nytta av andre som ein visjon for lokalt
og regionalt utviklingsarbeid. Eg vil ikkje gjengi drøftinga her, men berre trekke fram ein del
av innhaldet for å synleggjere arbeidsmåten med å sette saman ulike datakjelder for å kunne
operasjonalisere omgrepa.

Notat 14/98 Metode-essay Side 26
Alle informantane mine blei spurde om kva dei la i omgrepet ein dynamisk region. Deretter
blei dei bedne om å vurdere situasjonen i Ålesund-regionen i forhold til korleis dei definerte
omgrepet. Av svara går det fram at informantane meiner regionen tilfredsstilte element av det
dei oppfatta som kjenneteikn ved ein dynamisk region. Men den forståinga som informantane
ga til kjenne av omgrepet dynamiske regionar, var lite samstemt. Sett litt på spissen kan eg
seie at i sum uttrykker informantane viktige element i omgrepet slik forskinga nyttar
omgrepet. Deretter går eg gjennom aktuell forsking som gjeld Sunnmøre og Ålesund-regionen
og vurderer i kva grad denne forskinga kvar for seg og i sum kan seie om dynamikken i
regionen. Til slutt trekker eg også inn kva plandokumenta seier om dynamikken i regionen.
Når eg då ser desse dataene under eitt, konkluderer eg med at både styringsverket med si
oppfatning om at «der oppe på Møre greier dei seg sjølv», og den mangelfulle forskinga på
dagens situasjon, bidreg til at både Sunnmøre og Ålesund-regionen på mange måtar framstår
som ein forsømt region både i forvaltninga og forskinga. Eg oppsummerer drøftinga med å
hevde at det truleg er rett å karakterisere området som eit innovativt miljø og ein region med
dynamiske utviklingstrekk. Men eg må då få skyte til at ein del av forskinga som eg har
referert til, openbart er forelda og bygger på til dels små utval av data. Det finst difor eit
behov for meir forsking for å forstå og forklare regionen sine særtrekk slik dei er i dag. For
meg er det imidlertid i dette prosjektet tilstrekkeleg å kunne konkludere med at området har
dynamiske trekk.
Dei vidare spørsmåla eg då står overfor, er om planleggarane og næringsplanlegginga
oppfattar denne situasjonen, om dei erkjenner den, og om dei tek omsyn til området sin
karakter når dei utformar prosessane for og innhaldet i næringsplanane. Dette blir drøfta
vidare utover i rapporten etter ein tilsvarande mal der data frå ulike kjelder blir sett opp mot
kvarandre (Amdam 1997b).
Eg vil vidare legge til at eg registrerte, særleg tidleg i prosjektet ein sterk skepsis til
problemstillinga. Utan unntak var denne skepsisen grunngitt i ei oppfatning av kommunal
næringsplanlegging som det å lage ein plan for å oppnå kontroll med næringsutviklinga i
kommunane. Etterkvart har denne motforestillinga avtatt i styrke. Eg trur dette kan forklarast
med at utsendinga av samanstillingar av intervjua, av utkast til rapportar og presentasjonane
av prosjektet i ulike fora m.m., har bidratt til å formidle avhandlinga sin definisjon og
operasjonalisering av omgrepa. Omgrepsvaliditeten har difor truleg blitt betre undervegs i
dette forskingsprosjektet.
Vurdering av ekstern validitet
Å gjere generaliseringar frå datautvalet til eller mellom andre tidspunkt, situasjonar og
personar er essensen i ekstern validitet (Cook og Campbell 1979:81).
I forhold til dette kravet, vil eg hevde at arbeidet mitt ikkje generelt gir grunnlag for å hevde
at kommunal strategisk næringsplanlegging kan føre til dynamisk regional utvikling. For det
første må det leggast inn klare krav til ei slik planlegging. Vidare må det også klargjerast kva
ein eigentleg meiner med ei dynamisk utvikling. Sjølv om kommunar opererer med dei same

Notat 14/98 Metode-essay Side 27
krava til desse omgrepa, vil det også vere slik at kommunar som planleggande og politiske
aktørar er ulike, dei har ulike føresetnader for å vere aktørar som kan påverke utviklinga, og
vilkåra kan endre seg over tid. Dette gjeld både når ein samanliknar kommunar i regionen og
kommunar i heile landet, og ikkje minst når ein samanliknar kommunane i vårt land med
kommunar i andre land. Dermed står ein overfor problemet med å overføre kunnskap frå eit
tidspunkt og ein omgivnad til eit anna tidspunkt og ein anna omgivnad.
For forskinga som bygger på samanstilling av case-studiar inneber dette at ein må vere
forsiktig med ukritisk å overføre oppskrifter på suksess frå ein stad til ein anna. Vidare
inneber dette at ein må vere grundig i omtalen av rammene rundt vellykka og mindre vellykka
plan- og utviklingsarbeid. Det vil alltid vere gjensidige samanhengar mellom aktørane og
strukturane dei arbeider innafor, difor kan også aktørar som opptrer likt i ulike situasjonar
bidra til vidt forskjellige resultat.
Mot dette synet kan hevdast at dersom ein på tvers av case-studiar og ulike kontekstar og
tidspunkt kan finne ein kjerne av kunnskap som går igjen frå gransking til gransking, kan
nettopp hetrogeniteten i granskingane gi ein auka ekstern validitet. Etter mi vurdering viser
avhandlinga mi nettopp dette. Det er på tvers av case-studia muleg å identifisere
prosesserfaringar som går igjen frå gransking til granskinga. Desse prosesserfaringane kan
imidlertid ikkje samlast i ei enkel oppskrift som andre utan vidare vil forstå og bruke rett.
”Oppskrifta” er meir ein kompetanse som deltakarar oppnår gjennom erfaringsbasert læring.
Denne kompetansen går ut på å forstå det spesielle i kvar einskild situasjon og å velje plan- og
utviklingsreiskap som er eigna til å takle den aktuelle situasjonen. Det er vidare slik at fordi
denne kompetansen viser seg nyttig, vil brukan av den kunne vere med å vise at den har
ekstern validitet. Det vil seie at teoribygginga som har skjedd gjennom tidlegare samanstilling
av case-studiane, blir testa og modifisert gjennom den praksisen som nyttar teorien som
rettesnor.
Men det slår meg at til meir eg deltek i plan- og utviklingsarbeid og les aktuelle case-studiar,
til meir overbevist blir eg om at det i stor grad eksisterer ein felles kunnskap om sjølve planog
utviklingsprosessane som langt på veg er uavhengig av konteksten og tidspunktet. I
avhandlinga har eg nettopp lagt vekt på å trekke denne allmenne kunnskapen fram i lyset.
Andre som har gjennomført liknande induktive tilnærmingar til lokale og regionale
dynamiske prosessar, har kome fram til ein tilsvarande konklusjon. Faktorar som kulturelt
mangfald, sosial ustabilitet, felles lokale mål, fleksibel organisering, lokalt samarbeid og
synergi, samt lokal kompetanse, intensiv informasjonsutveksling og læring er
hovudføresetnader for lokal innovasjon (Stöhr 1986 og 1990, Andersson 1985, Storper og
Scott 1989). Når desse ulike granskingane bygger på ulike case-studiar, tyder det på forskinga
til tross for låg representativitet i høve til kravet om eit tilfeldig utval, likevel har ein viss
ekstern validitet.
Vurdering av kommunikative validitetskrav
Omgrepet validitet slik eg har nytta det så langt refererer til sanne og ikkje sanne
samanhengar mellom variablar, dette omfattar også kausale samanhengar mellom årsak og

Notat 14/98 Metode-essay Side 28
verknad. Imidlertid kan ein i samfunnsforskinga sjeldan avgjere eintydig at samanhengar er
heilt sanne eller ikkje: Det ein kan seie er at samanhengane er tilnærma sanne, eller at det er
sannsynlege samanhengar (Cook og Campbell 1997: 37).
Eg oppfattar sjølve rapporteringa av forskingsprosessen som ein kommunikativ prosess
mellom meg som forfattar og lesarane, og mellom meg som forelesar og tilhøyrarane. I
arbeidet med denne rapporten har eg difor latt meg disiplinere av Habermas sine
grunnleggande krav til den tvangfrie diskursen basert på grunngivingstvang og maktlikevekt.
Det vil konkret seie at avhandlinga som ei kommunikativ handling bør tilfredsstille
validitetskrava om å vere faktisk sann, intensjonalt oppriktig, moralsk riktig og
samanhengande forståeleg (Habermas 1984 og 1987, Forester 1993:158).
Det eg skriv, skal vere faktisk sant
Dette validitetskravet inneber at det eg skriv skal kunne sjekkast i forhold til å vere sant eller
falskt. Når det gjeld usanne faktaopplysningar og forklaringar viser eg til drøftinga av
validitet ovanfor. Når det gjeld mistolkingar, kan det vere ei stor feilkjelde i dette arbeidet. Eg
viser til drøftinga av dette ovanfor i kapitlet om reliabilitet.
Det eg skriv, skal vere intensjonalt oppriktig
At det eg skriv, skal vere intensjonalt oppriktig, oppfattar eg som eit krav om at det eg skriv,
skal vere ekte og oppriktig meint og ikkje vere drive fram av skjulte motiv. Det vil seie at eg
korkje bør vere ironisk, satirisk eller ta på med rolla som djevelens advokat. Til dette vil eg
seie at det er mi oppriktige meining å bidra til ei praktisk forbetring av den strategiske
næringsplanlegginga i Ålesund-regionen, og kanskje også landet elles. Eg har difor i
gjennomføringa av prosjektet lagt vekt på å formidle formålet med arbeidet. Dette har eg gjort
i rapportane, på fleire møte med folkevalde og tilsette i kommunane i Ålesund-regionen og
med fylket. Vidare har kommunane og fylkeskommunen fått utkasta til begge rapportane til
gjennomlesing og kommentering. Eg har så langt ikkje motteke reaksjonar som dreg mitt
motiv med arbeidet i tvil.
Det eg skriv, skal vere moralsk riktig
Kravet om at det eg skriv skal vere moralsk riktig, inneber at det skal kunne sjekkast i forhold
til verdiar og normer. Eg har ovafor presisert at eg meiner at arbeida våre som
samfunnsforskarar er prega av eigne verdiar og haldningar, og av skeivheiter i retning av
utvalde perspektiv og teoriar. Difor har eg ovafor omtalt den læreprosessen eg sjølv har gått
gjennom når de gjeld mi oppfatning av planlegging og mine verdistandpunkt. Eg legg elles
ikkje skjul på at eg er av dei som vil distrikta vel, og at eg er overbevist om at lokalsamfunna
kan tilføre regionalt utviklingsarbeid viktige element. Når det er sagt, må eg også legge til at
eg ikkje trur at distrikta greier seg utan ei sterk nasjonal og overnasjonal politisk styring. Slik
styring må også til for å regulere marknadskreftene, og for å fremme andre verdiar enn
økonomisk vekst. Men all politisk styring må skje innafor opne demokratiske prosessar som i
tillegg til faglege vurderingar, også gir rom for forhandlingar, kompromiss og drøftingar av
verdiar.

Notat 14/98 Metode-essay Side 29
Det eg skriv, skal vere samanhengande forståeleg
For det første skal det eg skriv, vere samanhengande forståeleg. Dette er eit grunnleggande
krav til all kommunikativ handling, men i motsetning til munnleg kommunikasjon får ein ved
skriftleg kommunikasjon ikkje den umiddelbare responsen frå mottakarane. Dette kan
medføre at feiltolkingar av bodskapen kan leve sitt eige liv utan å bli korrigerte. Eg prøver å
unngå dette ved å skrive eit høveleg avansert språk og ved å definere dei mest sentrale orda og
uttrykka som eg bruker. Ei stor feilkjelde for forståinga er vidare at eg presenterer brotstykke
av tekstar og utsegner som er henta frå ein annan samanheng, og difor kan framstå som
uforståelege i den nye samanhengen dei blir presenterte. Lesarar som kjenner godt til forsking
om politiske prosessar og om plan- og utviklingsarbeid, vil truleg meine at framstillinga mi er
for omstendeleg og detaljert. Når eg likevel har valt å presentere stoffet på denne måten, er
det fordi eg gjennom undervisning har oppdaga at mange av dei som arbeider med plan- og
utviklingsarbeid i kommunar, kjenner lite til den litteraturen eg bruker i mi argumentering.
Desse personane er den primære målgruppa for rapportane, og då vonar eg at meir kunnige
lesarar tilgir meg den detaljerte framstillinga.
Til slutt vil eg halde fram at spørsmåla om validiteten til dette arbeidet ikkje kan avgjerast av
meg åleine, men kan berre vekse fram i ein kommunikativ prosess med andre. Eg håper at
avhandlinga blir lesen, drøfta og kommentert. Eg kan sikkert kritiserast for å vere selektiv i
mine utval av kjelder, case-studiar, data, teoriar, perspektiv m.m. Til sjuande og sist står eg i
alle høve attende med det overordna metodekravet om å argumentere på ein open måte slik at
andre kan sjekke kjeldene, logikken, verdiane og konklusjonane. Dersom det skulle kome
fram at eg har oversett vesentlege bidrag, mistolka eller misbrukt bidrag frå andre, så har det i
alle fall ikkje vore intendert.
Vurdering av forskingsdesignen
Utgangspunktet for dette prosjektet er at samstundes som det skjer internasjonalisering,
konsernbygging og sentralisering av makt i delar av næringslivet vårt, blir kommunane
pålagde eit større ansvar for utviklinga av næringslivet lokalt. Strategisk næringsplanlegging
og kommunale næringsfond er reiskapar dei blir utstyrte med for å løyse oppgåva. Denne
tilsynelatande inkonsekvensen mellom sentralisering av makt innafor det private, og
desentralisering av makt innafor det offentlege, aktualiserer ei drøfting av korleis planlegging
på kommunenivået kan fungere som reiskap i ein situasjon med behov både for sterkare
vertikal integrering (internasjonalisering) og horisontal integrering (lokal mobilisering).
Sjølv om eg har avgrensa og presisert problemstillinga, er kunnskapstilfanget på dette
området for fragmentarisk til å kunne oppfylle vilkåra for å gjennomføre granskinga etter ein
hypotesetestande design. Granskinga blei difor lagt opp etter ein induktiv design med vekt på
drøfting av teoriar, modellar og konstruksjon av planleggingsopplegg basert på samanstilling
av mange tidlegare utførte case-studiar. Case-studiet mitt av Ålesund-regionen blei
gjennomført for å prøve ut korleis den samanstilte kunnskapen kan kaste lys over den aktuelle
situasjonen i denne regionen.

Notat 14/98 Metode-essay Side 30
Ein svakheit ved denne designen er at eg som forskar kan drukne i detaljar og ikkje ser
mønster, eventuelt ser feil mønster (Eisenhardt 1989). Til det vil eg seie at dei konklusjonane
eg trekker i denne avhandlinga har kome til gjennom ein lang erkjenningsprosess, der eg
stadig har veksla mellom teoretiske og empiriske studiar. Det er vidare heller ikkje slik at eg
berre trekker kunnskap frå vellykka plan- og utviklingsarbeid. Mange av dei prosjekta eg
sjølv har deltek i, og andre som eg refererer til, har vore til dels svært mislykka, men det er
kanskje dei prosjekta eg har lært mest av fordi dei har utfordra eigne synsmåtar og handlingar
og tvinga meg til å reflektere og søke nye perspektiv og kunnskap. Denne inkrementalistiske
arbeidsmåten gjer at teoriane og modellane som blir utvikla i løpet av prosessen, kontinuerleg
blir testa i praksis. Denne utprøvinga produserer ny empiri som bidreg til å verifisere eller
falsifisere teoriane og modellane, og til endring og justering av dei. På den måten bidreg
sjølve bruken av teoriane og modellane til gradvis å auke deira validitet (Yin 1984).
Denne framgangsmåten inneber også at når ytterlegare datainnsamling gir minimal
inkrementell læring fordi ein observerer fenomen ein kjenner frå før, er det på tida å avslutte
datainnsamlinga. Dei siste åra før eg starta arbeidet med å skrive avhandlinga, hadde eg ei slik
kjensle. Men eg vil imidlertid legge til at arbeidet med avhandlinga har gitt meg nye teoriar og
modellar som bidreg til forklaring og forståing av empirien vi har samla, men også til
generering av idear til nye forskings- og utviklingsarbeid.

Notat 14/98 Metode-essay Side 31
Tilvisingar
Amdam, J. , Dyrhol, I. og Mattland Olsen, G. 1996: Evaluering av Ålesundregionens
Utviklingskontor. Arbeidsrapport nr. 26. Volda: Møreforsking og Høgskulen i Volda.
Amdam, J. 1995: Planning for Rural and Local Development in Ireland and Norway. Paper
presented at the XIIIth International Seminar on Marginal Regions. Maynooth/Kerry,
Ireland, July 15-22, 1995. Volda: Høgskulen i Volda.
Amdam, J. 1996: Frå samordning til samhandling. Sluttevaluering av frifylkeforsøka i Aust-
Agder og Nordland. Forskingsrapport nr. 20. Volda: Møreforsking og Høgskulen i Volda.
Amdam, J. og N. Veggeland 1991: Teorier om samfunnsplanlegging. En teoretisk
introduksjon for planlegging av samfunnsendring. Oslo: Universitetsforlaget.
Amdam, J. og Amdam, R. 1990: Strategisk og mobiliserande planlegging.
Kommuneplanlegging etter dugnadsmetoden. Oslo: Det Norske Samlaget.
Amdam, J. og Amdam, R. 1993: Handbok for kommuneplanlegging etter dugnadsmetoden.
Arbeidsrapport V9314. Volda: Møreforsking.
Amdam, J. og Tobro, R. 1993: Industriregion også i framtida? Sluttrapport frå
framtidsanalysen for Ålesundregionen. Volda: Møreforsking.
Amdam, R. , Isaksen, A. og Mattland Olsen, G. 1995: Regionalpolitikk og bygdeutvikling.
Oslo: Det Norske Samlaget.
Amdam, R. 1997a: Den forankra planen. Forskingsrapport nr. 25. Volda: Møreforsking og
Høgskulen i Volda.
Amdam, R. 1997b: Den forsømde regionen. Forskingsrapport nr. 26. Volda: Møreforsking og
Høgskulen i Volda.
Andersson, A.E. 1985: «Creativity and Regional Development». Papers of the Regional
Science Association 56: 5-50.
Campbell, D. T. og Stanley, J. C. 1966: Experimental and Quasi-experimental Designs for
Research. Chicago: Rand McNally.
Cook, T. D. og Campbell, D. T. 1976: ”The design and conduct of quasi-experiments and
true experiments in field settings”, i M. Dunnette (red.) Handbook of industrial and
organizational psychology. Skokie, Ill. Rand McNally.
Cook, T. D. og Campbell, D. T. 1979: Quasi-Experimentation. Design and Analysis Issues for
Field Settings. Boston: Houghton Mifflin Company.
Denzin, N. K. 1970: Strategies of Multiple Triangulation. The Research Act in Sociology.
London: Butterworths
Dryzek, J. S. 1990: Discursive Democracy. Politics, Policy, and Political Science.
Cambridge: Cambridge University Press.
Eisenhardt, K.M. 1989: ”Building Theories from Case Study”, i Academy of Management
Review 14,4: 532-550.
Faludi, A. 1986: Critical Rationalism and Planning Methodology. London: Pion.
Flyvbjerg, B. 1993: Rationalitet og Magt. Bind 1 og bind 2. Odense: Akademisk Forlag.
Flyvbjerg, B. 1996: “The dark side of planning: ’rationality and realrationalitat’”, i
Mandelbaum, S.J. m.fl. (red) Explorations in planning theory. Rutgers: Centre for Urban
Policy Research.
Forester, J. 1993: Critical Theory, Public Policy and Planning Practice. Albany NY:
University of New York Press.
Friedmann, J. 1987: Planning in the Public Domain. From Knowledge to Action. Princeton
NJ: Princeton University Press.
Friedmann, J. 1992: Empowerment. The Politics of Alternative Development. Cambridge MA
& Oxford UK: Blackwell Publishers.

Notat 14/98 Metode-essay Side 32
Gilje, N. og Grimen, H. 1993: Samfunnsvitenskapens forutsetninger. Oslo:
Universitetsforlaget.
Glaser , B. og Strauss, A. 1967: The Discovery of grounded theory: Strategies of qualitative
research. London: Wiedenfeld and Nicholson.
Gunsteren, H.R. van 1976: The Quest of Control. A critique of the rational-central-rule
approach in public affairs. London: John Wiley & Sons
Habermas, J. 1984: The Theory of Communicative Action. Volume 1: Reason and the
Rationalization of Society. London: Heinemann.
Habermas, J. 1992: Faktizität und Geltung. Frankfurt: Surhkamp.
Holme, I.M. og Solvang, B.K. 1986: Metodevalg og metodebruk. Oslo: Tano.
Jick, T. 1979: “Mixing qualitative and quantitative methods. Triangulation in action”, i
Administrative Science Quarterly 24: 602-611.
Johannisson, B. og Spilling, O.R. 1983: Strategier för lokal och regional självutveckling.
Oslo: NordREFO.
Kjøde, L. og Måseidvåg, S.1975: Industriunderet på Sunnmøre. Oslo: Det Norske Samlaget.
Kleven, T. 1990: «... det rullerer og det går...» Studie av et forsøk med resultatorientert
kommunal planlegging. NIBR-rapport 23. Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning.
Kuhn, T. 1970: The structure of scientific revolutions. Chicago: University of Chicago Press.
Mariussen, Å., Tønnessen, S. og Onsager, K.1990: Fiskerikrise - virkninger og omstilling i
kystsamfunn. NIBR-notat 1990:134. Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning.
Morgan, G. og Smircich, L. 1980: “The Case for Qualitative Research”, i Academy of
Management Review 5, 4: 491-500.
Reve, T., Lensberg, T. og Grønhaug, K. 1992: Et konkurransedyktig Norge. Bergen: Tano.
Ringholm, T. m.fl. 1994: «... og alle var enige om at det hadde vært en fin prosess.»
Erfaringer med strategisk næringsplanlegging. Rapport 19/94. Tromsø: NORUT
Samfunnsforskning.
Sager, T. 1990: Communicate or Calculate. Planning Theory and Social Science Concepts in
a Contingency Perspective. NORDPLAN Dissertation 11. Stockholm: Nordic Institute for
Studies in Urban and Regional Planning.
Sager, T. 1992: «Why plan? A Multi-Rationality Foundation for Planning», Scandinavian
Housing & Planning Research 9: 129-147.
Schön, D. 1983: The Reflective Practitioner. How Professionals Think in Action. London:
Temple Smith.
Schön, D. 1986: «Toward a new epistemology of practice», i Checkoway, B. (red.): Strategic
Perspectives of Planning Practice. Lexington MA: Lexington Books.
Schön, D. 1987: Educating the Reflective Practitioner. San Francisco: Jossey-Bass.
Storper, M. og Scott, A.J. 1989: «The geographical foundations and social regulation of
flexible production complexes», i J. Wolch, og M. Dear (red.): The Power of Geography:
how territory shapes social life. London: Unwin Hyman.
St. meld. nr. 31 1996-97: Om distrikts og regionalpolitikken. Oslo: Kommunal- og
arbeidsdepartementet.
Stöhr, W.B. 1986: «Regional innovation complexes», Papers of the Regional Science
Association 59: 29-44.
Stöhr, W.B. 1990: «Synthesis», «Introduction» og «On the theory and practice of local
development in Europe», i Stöhr, W.B. (red.): Global Challenge and Local Response.
London and New York: Mansell.
Thorsrud, E. og Emery, F. 1970: Mot en nye bedriftsorganisasjon. Oslo: Tanum Forlag
Yin, R. 1981: ”The case study crisis: Some answers”, Administrative Science Quarterly 26,
58-65
Yin, R. 1984: Case Study Research. Design and Methods. London: Sage Publications.

Notat 14/98 Metode-essay Side 33
Vedlegg 1
Dokumentering av eiga forsking til om med 1997
Forsking på plan- og utviklingsarbeid på kommunenivået
Prosjekt: Kommuneplanlegging etter dugnadsmetoden
Etter oppdrag frå Miljøverndepartementet og Kommunens Sentralforbund, fekk vi på slutten
av åttitalet i oppgåve å utvikle den langsiktige delen av kommuneplanlegginga gjennom
aksjonsforsking i Rauma, Rindal og Vanylven kommunar. Dette ga opptakta til utvikling av
det vi no kallar «Dugnadsmetoden» som representerer eit opplegg for plan- og
utviklingsarbeid på lokalt, kommunalt og regionalt nivå. Brei deltaking på såkalla stormøte og
organisering av gruppearbeid og plenumsdrøftingar rundt dugnadshefte (arbeidsbøker) er ein
viktige reiskap i denne metoden. I dette prosjektet blei reiskapen utvikla for den langsiktige
eller strategiske delen av kommuneplanlegginga, men gjennom vårt engasjement i
lokalsamfunnsutvikling, tettstadutvikling, bygdeutvikling og anna utviklingsarbeid i
kommunar, regionar og fylke har reiskapen i form av stormøte og dugnadshefte blitt utvida til
å omfatte alle fasar av eit plan- utviklingsprosjekt. Gjennom denne metoden prøver vi og
bidra til praktisk og teoretisk kopling mellom kommunikativ og instrumentell rasjonalitet.
Dette prosjektet inngår i ei lang rekke av arbeid i Volda-miljøet som har gitt oss høve til å
drive forsking- og utviklingsarbeid innafor temaet lokalt og regionalt plan- og
utviklingsarbeid. Den teoretiske grunngivinga og praktiske utforminga av metoden framgår av
ei lang rekke publikasjonar. I desse inngår bøkene «Teoriar om samfunnsplanlegging» og
«Strategisk og mobiliserande planlegging. Kommuneplanlegging etter dugnadsmetoden».
Den førstnemnde har nettopp kome som revidert utgåve og den sistnemnde vil føreligg i
revidert utgåve om eitt til to år. Eg har planlagt å la store delar av avhandlinga mi i inngå i den
reviderte utgåva og la den metodiske reiskapen bli samla i ei revidert handbok om metoden,
som også blir gjort tilgjengeleg på Internett.
Publikasjonar:
Amdam, Jørgen 1987: Planlegging og samordning på kommunenivået. Utvikling av modell
for kommuneplanlegging. Volda: Møreforsking.
Amdam, Roar og Jørgen Amdam 1988: Kommuneplanlegging etter dugnadsmetoden.
Arbeidsrapport nr. V8802. Volda: Møreforsking.
Amdam, Roar 1988: Evaluering av utviklingsprosjekt i kommunar. Opplegg for evaluering
av kommuneplanprosjektet basert på ei planfagleg tilnærming. Arbeidsrapport nr.
V8808. Kommentarutgåve. Volda: Møreforsking.

Notat 14/98 Metode-essay Side 34
Amdam, Roar (red.) 1988: Evaluering av kommuneplanlegginga i Rindal. Basert på eit
studentarbeid av Helge Bakke og Kari Riise, MRDH Volda 1988. Arbeidsrapport nr.
V8803. Volda: Møreforsking.
Amdam, Roar (red.) 1988: Evaluering av kommuneplanlegginga i Rauma.
Undervegsrapportering. Basert på eit studentarbeid av Anne Lovise Reiche og Arild
Strømmen, MRDH Volda 1988. Arbeidsrapport nr. V8804. Volda: Møreforsking.
Amdam, Roar (red.) 1988: Kommuneplanlegging. Eit eksempel frå Rindal kommune. Notat
september 1988. Volda: Møreforsking. Publisert som eksempelhefte i KS og MD sin
serie frå Program for utvikling av kommuneplanlegginga. Oslo: Kommuneforlaget. Er
elles trykt i rapport frå OU-konferansen i Bodø 17. og 18.10.88. Nordland
fylkeskommune.
Amdam, Roar 1989: Førebels resultatevaluering av kommuneplanforsøka i Rauma, Rindal og
Vanylven kommunar. Notat august 1989. Volda: Møreforsking.
Amdam, Roar 1989: Strategisk kommuneplanlegging. Utarbeidt etter oppdrag frå
Miljøverndepartementet og Kommunenes Sentralforbund. Notat august 1989.Volda:
Møreforsking.
Amdam, Roar 1989: Strategisk kommuneplanlegging. Eit eksempel på bruk av
dugnadsmetoden frå Vanylven kommune. Notat desember 1989.Volda: Møreforsking.
Publisert som eksempelhefte i KS og MD sin serie frå Program for utvikling av
kommuneplanlegginga. Oslo: Kommuneforlaget 1990.
Amdam, Roar 1990: Strategisk kommuneplanlegging. Eit eksempel på bruk av
dugnadsmetoden frå Rauma kommune. Notat januar 1990. Volda: Møreforsking.
Publisert som eksempelhefte i KS og MD sin serie frå Program for utvikling av
kommuneplanlegginga. Oslo: Kommuneforlaget 1990.
Amdam, Roar 1990: «Strategisk kommuneplanlegging», i Kleven, T. (red.): Planlegging og
handling. Oslo: Kommuneforlaget.
Amdam, Jørgen og Roar Amdam 1990: Strategisk og mobiliserande kommuneplanlegging.
Kommuneplanlegging etter dugnadsmetoden. Oslo: Det Norske Samlaget.
Amdam, Jørgen og Roar Amdam 1990: Handbok i kommuneplanlegging etter
dugnadsmetoden. Volda: Møreforsking.
Amdam, Jørgen 1990: Local Planning and Mobilization. Experiences from Continuous and
Project Planning in the Norwegian Fringe. Paper presented to the Tenth International
Seminar on Marginal Regions 2. - 9. July 1989 in Nova Scotia, Canada. Arbeidsrapport
V9014. Volda: Møreforsking.
Amdam, Jørgen 1991: «Lokal planlegging i praksis», i Naustdalslid, J. (red.) 1991:
Kommunal styring. Oslo: Det Norske Samlaget.
Amdam, Jørgen og Noralv Veggeland 1991: Teorier om samfunnsplanlegging. En teoretisk
introduksjon for planlegging av samfunnsendring. Oslo: Universitetsforlaget.
Amdam, Jørgen 1992: «Local planning and mobilization: Experiences from the Norwegian
fringe», i Tykkyläinen, M. (red.): Development Issues and Strategies in the New
Europe. Aldershot: Avebury.

Notat 14/98 Metode-essay Side 35
Amdam, Roar og Jørgen Amdam 1993: Handbok for kommuneplanlegging etter
dugnadsmetoden. Arbeidsrapport V9314. Volda: Møreforsking.
Amdam, Roar 1994: The Planning community. An example of a voluntary planning approach
to strategic development in small communities in Norway. Rapport 9404. Volda:
Møreforsking.
Amdam, Jørgen 1995: Planning for Rural and Local Development in Ireland and Norway.
Paper presented at the XIIIth International Seminar on Marginal Regions.
Maynooth/Kerry, Ireland, July 15-22, 1995. Volda: Høgskulen i Volda.
Amdam, Roar 1995: Development planning in local communities. Foredrag på FUSkonferansen
om strategisk planlegging. Lillehammer 20. og 21. juni 1995. Notat 12/95.
Volda: Møreforsking og Høgskulen i Volda.
Amdam, Roar 1996: «Development planning in local communities» i Hagen, A. og Røhr, J.
(red.) 1996: Strategisk planlegging - mote eller metode? Rapport fra
forskingssymposium om strategiske planlegging i offentlig sektor 20. -21. Juni 1995.
Arbeidsnotat nr. 20/1996, side 43-58. Lillehammer: Høgskulen i Lillehammer.
Amdam, Roar 1997: Empowerment planning i local communities. Notat 8/97. Volda:
Høgskulen i Volda og Møreforsking Volda.
Amdam, Roar 1997: «Empowerment planning in local communities» i International Planning
Studies 2,3: 329-345.
Prosjekt: Formidlingsprosjektet kommunal organisasjonsutvikling
Dette prosjektet blei finansiert av Kommunenes Sentralforbund og hadde som formål å
formidle kunnskap og yte prosesshjelp til omstillingsarbeid i kommunar. Kommunane skulla
få hjelp til å definere sine behov og vi skulle anten sjølv bidra til å avhjelpe desse behova eller
hjelpe dei til å knyte kontaktar til andre som kunne bistå dei. Dette prosjektet viste tydeleg
behovet for å trekke leiarar og maktpersonar med i kommunale organisasjonsprosessar og at
læringsprosessar er viktige for å oppnå og halde ved like organisasjonsendringar.
Publikasjonar:
Hunnes, Odd Ragnar 1990: Kommuneplanlegging - ei kort innføring. Rapport nr. 1 frå
Formidlingsprosjektet Kommunal Organisasjonsutvikling i Møre og Romsdal. KS Møre
og Romsdal. Arbeidsrapport V9015. Volda: Møreforsking.
Hunnes, Odd Ragnar 1990: Politisk handsaming av kommunal årsmelding - eit forslag til
praktisk opplegg. Rapport nr. 2 frå Formidlingsprosjektet Kommunal Organisasjonsutvikling
i Møre og Romsdal. KS Møre og Romsdal. Arbeidsrapport V9016. Volda:
Møreforsking.
Hovden, Per N. 1990: Rammebudsjettering i kommunane. Rapport nr. 3 frå Formidlingsprosjektet
Kommunal Organisasjonsutvikling i Møre og Romsdal. KS Møre og Romsdal.
Arbeidsrapport V9017. Volda: Møreforsking.

Notat 14/98 Metode-essay Side 36
Rasmussen, Laurén 1990: Selvlært er vellært - praktiske råd for intern opplæring. Rapport nr.
4 frå Formidlingsprosjektet Kommunal Organisasjonsutvikling i Møre og Romsdal. KS
Møre og Romsdal. Arbeidsrapport V9022. Volda: Møreforsking.
Refseth, Jan 1991: Likviditetsstyring i kommunesektoren. Rapport nr. 5 frå
formidlingsprosjektet Kommunal Organisasjonsutvikling i Møre og Romsdal. KS Møre
og Romsdal. Arbeidsrapport V9109. Volda: Møreforsking.
Hunnes, Odd Ragnar og Jan Erik Kjelle Larsen 1992: Kommunal organisasjonsutvikling. Eit
praktisk opplegg. KO Molde. Volda: Møreforsking.
Hunnes, Odd Ragnar 1993: Best mogleg med tilgjengelege ressursar. Rapport frå
Formidlingsprosjektet Kommunal Organisasjonsutvikling i Møre og Romsdal.
Arbeidsrapport V9317. Volda: Møreforsking.
Prosjekt: Kommunal opplæringsplanlegging i Møre og Romsdal
Formålet med dette prosjektet var å lage eit opplegg for opplæringsplanlegging som ein
integrert del av kommuneplanlegginga. Alle kommunane i fylket blei inviterte, sju av dei
deltok og fullførte arbeidet. Dei som deltok fekk fagleg støtte og prosesshjelp frå oss.
Prosjektet blei i hovudsak finansiert av Kommunal Opplæring i Møre og Romsdal. Dette
prosjektet voks fram av og blei ein naturleg del av formidlingsprosjektet kommunal
organisasjonsutvikling « …Fordi personalet er ein nøkkelressurs» i slikt endringsarbeid.
Publikasjonar:
Hunnes, Odd Ragnar 1991: Kommunal opplæringsplanlegging. KO Molde. Volda:
Møreforsking.
Hunnes, Odd Ragnar 1991: ...Fordi personalet er ein nøkkelressurs. Kommunal
opplæringsplanlegging. Volda: Møreforsking/Kommunal Opplæring, Møre og Romsdal.
Prosjekt: Kommuneplanlegging på kvinners vilkår
Kommunane Bremanger, Sunndal, Nesna, Leksvik, Ramnes og Gausdal blei i samarbeid
mellom fleire departement utvalde til å delta i eit forsøk om kommuneplanlegging på kvinners
vilkår. Møreforsking Volda i samarbeid med Terje Kleven og Anne Sæterdal blei engasjert til
å stå for opplæring, rettleiing og evaluering i kommunane. Prosjektet viste at arbeidet med
kvinneprogram om korleis auke deltakinga av kvinner i politikken, klargjeringa av behova,
interessene og verdiane til kvinner m.m. førte til bevisstgjering av deltakaren, større
heilskapstenking og til at område som oppvekst, omsorg, kultur og miljø blei vektlagt meir i
kommuneplanlegginga. Men forsøka viste også store skilnader i forankringa av dette arbeidet
i kommunane, og at graden av forankring blei avgjerande for oppfølginga og vidareføringa av
kvinneprogramma.
Publikasjonar:
Amdam, Jørgen, Anne Sæterdal og Terje Kleven 1989. Kvinneperspektiv i samfunnsplanlegginga.
Kommuneplanlegging på kvinners vilkår. Prosjektnotat 1: Organisering av
forsøket. Arbeidsrapport V8903.Volda: Møreforsking.

Notat 14/98 Metode-essay Side 37
Amdam, Jørgen, Terje Kleven og Anne Sæterdal 1990: Kvinneperspektiv i
samfunnsplanleggingen - kommuneplanlegging på kvinners vilkår. Årsrapport 1989.
Arbeidsrapport V9007. Volda: Møreforsking.
Amdam, Jørgen, Terje Kleven og Anne Sæterdal 1991: Kommuneplanlegging på kvinners
vilkår. OVE-teamets undervegsevaluering 1990. Arbeidsrapport V9111. Volda:
Møreforsking.
Amdam, Jørgen, Terje Kleven og Anne Sæterdal 1992: Alternativ kommuneplanlegging.
Kommuneplanlegging på kvinners vilkår. Rapport 9207. Volda: Møreforsking.
Amdam, Jørgen og Terje Kleven og Anne Sæterdal 1993: Gjør det noen forskjell?
Evaluering av forsøk i 6 kommuner med kommuneplanlegging på kvinners vilkår.
Rapport nr. 9312. Volda: Møreforsking.
Amdam, Jørgen 1995: «Mobilization, Participation and Partnership Building in Local
Development Planning: Experience from Local Planning on Women’s Conditions in Six
Norwegian Communes», European Planning Studies 3, 3: 305-332.
Prosjekt: Samla oppvekstmiljø for barn og unge i Rindal kommune
Møreforsking og Østlandsforskning utførte i samarbeid den NORAS støtta evalueringa av
frikommuneforsøket på området samla oppvekstmiljø i Rindal kommune. Denne evalueringa
viste at ein bevisst rådmann kunne utnytte lokale bygdeutviklingsprosjekt i arbeidet med
kommuneplanen, og at denne bygdemobiliseringa ga makt til å foreta store endringar i ein
stivna kommunal organisasjon. Vidare viste forsøket at utpeiking av innsatsområde i den
langsiktige delen av kommuneplanen må følgjast om med endringar av
kommuneorganisasjonen. Etableringa av ein oppvekstetat i Rindal kom som ein konsekvens
av at barn og unge blei prioritert som eit innsatsområde. Endeleg viste forsøket at dei
langsiktige og kortsiktige delane av kommuneplanen må gjerast til ein del av kommunen sitt
styringssystem og koplast til årsbudsjett, prosjekt, tiltak m.m. og at læring i høve til alle
delane av styringssystemet kan stimulerast gjennom årsmeldingar.
Publikasjonar:
Askheim, Ole Petter og Alf Roger Djupvik 1991: Samla oppvekstmiljø for barn og unge. En
evaluering av oppvekstforsøket i Rindal frikommune. Rapport nr. 9108. Volda:
Møreforsking.
Amdam, Roar 1991: Rindal frikommune - samla oppvekstmiljø. Sluttrapport. Notat 27.3.91.
Volda: Møreforsking.
Amdam, Roar 1991: Rindal frikommune - organisasjonsutforming og produksjonsendring for
samla oppvekstmiljø. Notat april 1991. Volda: Møreforsking.
Prosjekt: Evaluering av barne- og ungdomsplanlegging
Dette prosjektet vart finansiert av Barne- og familiedepartementet. I den første fasen av
prosjektet skulle vi føreta ei brei registrering av planlegging retta mot barn og unge som
målgruppe i Møre og Romsdal, deretter skulle vi granske planlegginga nærmare i utvalde

Notat 14/98 Metode-essay Side 38
kommunar og til slutt skulle vi granske gjennomføringa av utvalde aktivitetar for barn og
unge.
Dette prosjektet blei på mange måtar ei vidareføring av forskinga på oppvekstorganiseringa i
Rindal og bidrog til erkjenning av samanhengar mellom det eg kallar utviklingsvariablar
(kontekst, mobilisering, organisering, gjennomføring og læring) og planleggingsverktøy (plan
for planlegginga, strategisk, taktisk og operativ planlegging samt årsmeldingar).
Publikasjonar:
Amdam, Roar og Johan Barstad 1992: Variablar og verktøy i barne- og
ungdomsplanlegginga. Evaluering av kommunal barne- og ungdomsplanlegginga i Møre
og Romsdal. Arbeidsrapport V9219. Volda: Møreforsking.
Barstad, Johan og Turid Hanken 1993: Barnerepresentantens plass i kommunane.
Arbeidsrapport V9318. Volda: Møreforsking.
Bergem, Randi og Turid Hanken 1994: Fylket si rolle i den nasjonale satsinga på barn og
plan. Arbeidsrapport V9401. Volda: Møreforsking.
Prosjekt: Næringsplanlegging og tiltaksarbeid
Dette prosjektet gjaldt næringsplanlegging og tiltaksarbeid i Aure, Halsa, Stranda, Tustna og
Nesset som utvalde kommunar i Møre og Romsdal. Seinare knytte også Bremanger kommune
seg på dette arbeidet. Utprøving av dugnadsmetoden var frå vår side ein viktig del av dette
prosjektet. Prosjektet ga nyttige erfaringar om samanhengar mellom variablar og verktøy i
planlegginga, det vil seie korleis strategisk planlegging kan nyttast til mobilisering og
utvikling av felles oppfatningar og verdiar, taktisk planlegging til å stimulere organisering i
form av mellom anna partnerskap og nettverk, og korleis den operative planlegginga kan
nyttast til gjennomføring av tiltak og endringar. Vidare viste forsøket behovet for å oppnå
resultat for å stimulere til vidare deltaking i tiltaksarbeidet og læring i form av at det nyttar å
engasjere seg. Endeleg viste forsøket at den regionale konteksten er viktig. Dei fleste av desse
kommunane kan oppfattast som uttynningskommunar som kvar for seg er svake aktørar i
regionalpolitikken. Prosjektet bidrog i stor grad til å bevisstgjere desse kommunane om at
regionalt samarbeid om næringsutvikling er viktig for å oppnå resultat i konkurranse om
arbeidskraft, etableringar, infrastrukturbygging m.m.
Publikasjonar:
Barstad, Johan 1990: Befolknings- og sysselsetjingsanalyse. Tustna kommune. Arbeidsrapport
V9003. Volda: Møreforsking.
Barstad, Johan 1990: Befolknings- og sysselsetjingsanalyse. Aure kommune. Arbeidsrapport
V9004. Volda: Møreforsking.
Barstad, Johan 1990: Befolknings- og sysselsetjingsanalyse. Halsa kommune. Arbeidsrapport
V9005. Volda: Møreforsking.
Barstad, Johan og Grethe Mattland Olsen 1990: Næringsanalyse for Nesset kommune.
Arbeidsrapport V9009. Volda: Møreforsking.

Notat 14/98 Metode-essay Side 39
Barstad, Johan og Grethe Mattland Olsen 1990: Næringsanalyse for Stranda kommune.
Arbeidsrapport V9021. Volda: Møreforsking.
Barstad, Johan og Grethe Mattland Olsen 1991: Næringsanalyse for Bremanger kommune.
Arbeidsrapport V9115. Volda: Møreforsking.
Amdam, Roar og Grethe Mattland Olsen 1992: Næringsplanlegging etter dugnadsmetoden.
Vurdering av prosjektet Næringsplanlegging og tiltaksarbeid i Møre og Romsdal.
Rapport 9214. Volda: Møreforsking.
Prosjekt: Landbrukets plass i den fysiske planlegginga. Jordforvaltningsprosjektet
Dette prosjektet var eit oppdrag for Landbruksdepartementet og Landbruksvitskapleg
forskingsråd der vi granska jordforvaltninga på kommunenivå i ti utvalde kommunar i Møre
og Romsdal og på fylkesnivå i fem utvalde fylke. Prosjektet vart ført vidare av
Landbruksdepartementet mellom anna gjennom prosjektet Arealforvaltning i pressområde.
Noko av lærdomen vi kunne trekke ut av dette prosjektet var at dialogane og samhandlingane
mellom aktørane og nivåa hadde operasjonalisert ei rangering av utbyggingsføremål i høve til
frigiving av landbruksareal. På denne måten kunne dei ulike aktørane med stor grad av
sannsyn seie korleis andre aktørar ville stille seg når forslag om utbygging blei framsett. Ein
del av desse aktørane framstod som det vi kalla vedto-styresmakter. Særleg vegstyresmaktene
og landbruksstyresmaktene var slike veto-organ på denne tida. I ein artikkel med tittelen «Det
etablerte jordvern og den tilpassa utbygging» sette eg spesielt landbruksstyresmaktene sin
sterke posisjon under debatt.
Publikasjonar:
Amdam, Jørgen, Roar Amdam og Arne Olsen 1981: Den forsømte jordforvaltninga.
Problemoppfatning, metode og granskingsopplegg. Rapport 8101. Volda: Møreforsking.
Amdam, Roar og Arne Olsen 1981: Samanstilling av intervjua i kommunane. Fortruleg.
Arbeidsnotat nr. 1 i Jordforvaltningsprosjektet. Volda: Møreforsking.
Amdam, Jørgen, Roar Amdam og Arne Olsen 1981: Kommunekarakteristikkar. Arbeidsnotat
nr. 2 i Jordforvaltningsprosjektet. Volda: Møreforsking.
Amdam, Roar og Arne Olsen 1981: Samanstilling av intervjua i fylka. Fortruleg. Arbeidsnotat
nr. 3 i Jordforvaltningsprosjektet. Volda: Møreforsking.
Amdam, Jørgen, Roar Amdam og Arne Olsen 1981: Fylkeskarakteristikkar. Arbeidsnotat nr.
4 i Jordforvaltningsprosjektet. Volda: Møreforsking.
Amdam, Jørgen, Roar Amdam og Arne Olsen 1981: Landbrukssektoren sin plass i
oversiktsplanlegginga. Orientering om Jordforvaltningsprosjektet på landskurset for
fylkesagronomar i arealforvaltning. Steinkjer 16. juli 1981. Lokalsamfunnsstudiet,
publikasjon nr. 016. Volda: MRDH Volda.
Amdam, Jørgen, Roar Amdam og Arne Olsen 1981: Local and regional planning and
administration of cultivated land in Norway. A study of dicision processes and opinions.
Paper at 6 th International seminar on marginal regions. Bergen/Sogndal 6-12 th . August
1981. Lokalsamfunnsstudiet, publikasjon nr. 017. Volda: MRDH Volda.

Notat 14/98 Metode-essay Side 40
Amdam, Roar 1982: Tomteområder. Arealutnytting - utbyggingsøkonomi. Eksempel på
konfliktar. Foredrag på Norske Sivilingeniørers Forening sitt kurs på Geilo 8.-10.
november 1982. Notat november 1982. Volda: Møreforsking.
Amdam, Roar 1981: Den kommunale jordforvaltninga i 10 Sunnmørskommunar. Rapport
8102. Volda: Møreforsking.
Olsen, Arne 1981: Den fylkesvise jordforvaltninga i Buskerud, Hedmark, Møre og Romsdal
og Rogaland. Rapport 8103. Volda: Møreforsking.
Amdam, Roar (red.) 1981: Jordforvaltningsseminaret 1981. Rapport 8104. Volda:
Møreforsking.
Amdam, Jørgen, Roar Amdam og Arne Olsen 1981: Meiningar om jordforvaltninga. Rapport
8105. Volda: Møreforsking.
Amdam, Roar 1983: Makt og avmakt i jordforvaltninga. Intersektoriell analyse av
jordforvaltninga på kommune- og fylkesnivå. Rapport 8302. Volda: Møreforsking.
Amdam, Jørgen 1983: «Jordforvaltning - er det planlegging?», i Plan og Arbeid nr. 1-2,
1983.
Amdam, Roar 1984: «Det etablerte jordvern og den tilpassa utbygging», i Plan og Arbeid nr.
4, 1984.
Amdam, Roar 1986: Meiningar om kommunal planlegging. Arbeidsnotat nr. 5 i
Jordforvaltningsprosjektet. Volda: Møreforsking.
Prosjekt: Arealforvaltning i pressområde
Landbruksdepartementet nytta Møreforsking til å utvikle eit opplegg for eigenevaluering av
tiltak som vart sett i verk m.a. på grunnlag av våre tilrådingar i Jordforvaltningsprosjektet. I
dette prosjektet arbeidde departementet vidare med landbruksstyresmaktene si rolle som
såkalla veto-organ spesielt i byar og tettstader med sterkt press på omliggande landbruksareal.
Publikasjonar:
Amdam, Roar 1988: Opplegg for evaluering av prosjektet «Arealforvaltning i Pressområde».
Notat 13.1.88. Volda: Møreforsking.
Prosjekt: Utvikling av Eidsvåg sentrum
Dette gjeld utarbeiding av ein sentrumsplan for Eidsvågen i Nesset kommune. Siktemålet var
å få til brei deltaking i utviklingsprosessen i sentrum og samstundes trekke tidleg med såkalla
veto-organ i prosessen. Opplegget vårt for kommuneplanlegging etter dugnadsmetoden blei
nytta i dette prosjektet, og prosjektet ga nyttige erfaringar om at det er rimeleg lett å
engasjere/mobilisere folk i opne folkemøte i slike prosessar, men viste også at personar og
institusjonar med makt kan opptre strategisk på slike møte for å kunne stå fritt til å utøve si
makt etter møta.
Publikasjonar:
Amdam, Roar 1988: Utvikling av Eidsvåg sentrum - orientering om prosjektet og om
Møreforsking si deltaking. Notat 25.11.88. Volda: Møreforsking.

Notat 14/98 Metode-essay Side 41
Prosjekt: Tettstadutvikling i Sykkylven
Bakrunnen for dette prosjektet var innsigelsar frå fleire styresmakter på kommunedelplanen
for kommunesenteret i kommunen. Etter initiativ frå Miljøverndepartementet blei det skipa eit
prosjekt der formålet var å vinne erfaringar med utviklingsarbeid med brei deltaking både frå
lokalbefolkninga og styresmakter og erfaringar med fortetting i sentrumsnære bustadareal.
Erfaringane frå dette prosjektet viste klart at når statsnivået med fleire departement engasjerer
seg i eit prosjekt og argumenterer sterkt for andre løysingar enn dei som til no har vore brukte
lokalt, skaper dette lett forventingar om at departementa også bør engasjere seg økonomisk i
gjennomføringa av dei nye løysingane. Med andre ord at eit tettstadsutviklingsprosjekt i
tillegg til å frambringe ein plan også må omfatte gjennomføringa av planen.
Publikasjonar:
Amdam, Roar 1993: Opplegg for evaluering av tettstadprosjektet i Sykkylven. Notat 8.2.93.
Volda: Møreforsking.
Amdam, Roar 1995: Sustainable Local Development in Practice - The Case of Sykkylven.
Paper presented at the XIIIth International Seminar on Marginal Regions.
Maynooth/Kerry, Ireland, July 15-22, 1995. Notat 19/95. Volda: Møreforsking og
Høgskulen i Volda.
Amdam, Roar, Sveinung Dimmen og Nils Magne Magerøy 1996: Tettstadutvikling med
miljøprofil. Evaluering av tettstadprosjektet i Sykkylven. Forskingsrapport nr. 10. Volda:
Møreforsking og Høgskulen i Volda.
Amdam, Roar 1997: «Sustainable local development in practice - The case of Sykkylven» i
Byron, R., J. Walsh og P. Breathnach (red.): Sustainable Development on North Atlantic
Margin. Selected Contributions to the Thirteenth International Seminar on Marginal
Regions. Side 173-193. Aldershot: Ashgate
Dimmen, Sveinung 1997: Perspektiv på tettstadutvikling. Erfaringar frå tettstadprosjektet i
Sykkylven. Notat 2/97. Volda: Møreforsking og Høgskulen i Volda.
Forsking på plan- og utviklingsarbeid i nærmiljø
Prosjekt: Deltaking i Statens nærmiljøutval sine forsøk i fase II
I den første fasen av nærmiljøforsøka oppretta Miljøverndepartementet direkte kontakt med
lokalsamfunn rundt om i landet. Dette medførte at kommunane ikkje fekk eit eigedomstilhøve
til forsøka, og at dei til dels motarbeidde forsøka. I den andre fasen var det viktig å trekke
kommunane med og å integrere nærmiljøarbeidet i kommuneplanlegginga og
kommuneorganisasjonen. Vi fekk ansvaret for rettleiing, oppfølging og evaluering av forsøka
i Vanylven og Surnadal. Erfaringane våre frå desse forsøka viser mellom anna at
lokalsamfunn er på ulike nivå når det gjeld handlingskompetanse. Somme lokalsamfunn kom
i løpet av forsøket ikkje lengre enn til å drøfte store ønskte prosjekt, medan andre gjekk laus
på små tiltak og bygde opp ein handlingskompetanse som gjorde dei i stand til å gjennomføre

Notat 14/98 Metode-essay Side 42
store tiltak. Dette viste i kva grad sosiale læringsprosessar kan bidra til maktstyrking av
lokalsamfunn og gjere dei i stand til å løyse oppgåver.
Amdam, Roar 1988: Kommuneutvikling på krinsnivå i Vanylven. Eit prosjekt under Statens
nærmiljøutval sine forsøk i nærmiljø og lokalsamfunn, fase 2. Foredrag på
Nærmiljøkonferansen i Florø 27. og 28.4.88. Notat 7.4.88. Volda: Møreforsking.
Amdam, Roar 1988: Kommuneutvikling på krinsnivå i Surnadal. Eit prosjekt under Statens
nærmiljøutval sine forsøk i nærmiljø og lokalsamfunn, fase 2. Foredrag på
Nærmiljøkonferansen i Florø 27. og 28.4.88. Notat 22.4.88. Volda: Møreforsking.
Amdam, Roar 1988: Orientering om nærmiljøprosjekta i Møre og Romsdal. Foredrag på
Nærmiljøkonferansen Drammen 13. og 14.10.1988. Foredrag på OU-konferansen i
Bodø 17. og 18.10.1988. Notat 26.9.88. Volda: Møreforsking.
Amdam, Roar og Cecilie Wilhelmsen 1991: Lokal mobilisering og statleg legitimering.
Nærmiljøarbeidet i Vanylven som prosjekt og prosess. Rapport nr. 9113. Volda:
Møreforsking. Publisert som rapport i Statens nærmiljøutvals rapportserie,
Miljøverndepartementet. Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning.
Amdam, Roar 1994: «Lokal mobilisering og statleg legitimering», i Det organiserte
mangfald, 27-30. Oslo: Miljøverndepartementet.
Amdam, Roar 1989: Local Planning and Development in Neighbourhoods - the Case of
Vanylven. Paper presented to the Tenth International Seminar on Marginal Regions 2. -
9. July 1989 in Nova Scotia, Canada. Volda: Møreforsking.
Amdam, Roar 1991: «Local Planning and Development in Neighbourhoods: The case of
Vanylven», i M. Leroy (red.): Regional Development Around The North Atlantic Rim.
Proceedings of the Tenth International Seminar on Marginal Regions. Volum 1, side
257-267. Sydney, Nova Scotia: International Society for the Study of Marginal Regions.
Amdam, Roar 1991: Maktgenererande planlegging i lokalt nærmiljøarbeid. Notat. Volda:
Møreforsking.
Amdam, Roar 1991: Power-generating planning in outlying neigbourhoods. Paper presented
to the XI International Seminars on Marginal Regions, Lillehammer august 1991. Notat.
Volda: Møreforsking.
Amdam, R. 1993: «Power-generating planning in outlying neighbourhoods» i Flognfeldt, T.
jr. m.fl. 1993: Conditions for Development in Marginal Regions. Proceedings of The XI
International Seminar on Marginal Regions. Skiftserien nr. 90/93, side 167-176.
Lillehammer: Oppland College.
Prosjekt: Samarbeid mellom kommunale og lokale ressursar
Dette var eit oppdrag frå Miljøverndepartementet og inneber ei vidareføring av
nærmiljøarbeidet fase 2. I denne fasen blei det spesielt lagt vekt på å utvikle samarbeid
mellom frivillige lag og organisasjonar og offentleg verksemd. Dette har sett fokus på ulike
måtar for kontrakt- eller avtaleregulerte partnerskap.
Publikasjonar:

Notat 14/98 Metode-essay Side 43
Bergem, Randi og Turid Hanken 1996: Erfaring med og synspunkt på samarbeid med
frivillige lag og organisasjonar. Arbeidsrapport nr. 32. Volda: Møreforsking.
Forsking på plan- og utviklingsarbeid i bygdesamfunn
Prosjekt: Bygdeutvikling gjennom utvikling av samarbeid og kompetanse
Prosjektet var eit samarbeid mellom Agderforskning og Møreforsking og skulle ha ein
utviklingsdel som gjekk på å fremme attåtnæringar og ein forskingsdel som gjekk på korleis
støtte- og rettleiingsapparatet kan arbeide for å fremme denne målsettinga. Møreforsking
hadde ansvaret for forskingsdelen. Vår del av prosjektet illustrerte klart at grepet på
bygdeutviklingsprosjekt er sterkt avgjerande for resultatet. Det eine prosjektet som vi
evaluerte blei drive fram av tilsette i offentleg verksemd utan spesielle personlege interesser i
aktivitetar i bygda, og resultatet av dette prosjektet blei svært lite. Det andre prosjektet blei
drive fram av nokre ildsjeler som hadde flytta heim til bygda og teke over gardar. Dette
prosjektet kunne vise til konkrete resultat, men dei aktive personane møtte ein del motstand
frå andre i bygda. Det er med andre ord skilnad mellom å drive «Bygdeutvikling i kontortida»
og «Bygdeutvikling etter fjøstid».
Publikasjonar:
Amdam, Roar 1990: Evaluering av bygdeutviklingsprosjekt. Arbeidsrapport nr. V9018.
Volda: Møreforsking.
Hagen, Tore 1990: Bygdeutvikling etter fjøstid. En evaluering av Herdalprosjektet.
Arbeidsrapport nr. V9019. Volda: Møreforsking.
Hagen, Tore 1991: Bygdeutvikling i kontortida. En evaluering av Hjørundfjordprosjektet.
Arbeidsrapport nr. V9107. Volda: Møreforsking.
Hagen, Tore 1991: Prosjektorganisert bygdeutvikling. Muligheter og begrensninger i
næringsrettede og trivselsrettede bygdeutviklingstiltak. Rapport 9119. Volda:
Møreforsking.
Hagen, Tore 1991: «10 sjekkpunkt for bygdeutviklere. Erfaringer fra utviklingstiltak i
bygdeturisme», i Plan og Arbeid nr. 3 1991.
Prosjekt: Næringsutvikling i bygdesamfunn. Kva skaper eigenbasert utvikling?
Prosjektet blei finansiert av Norges landbruksvitenskaplige forskningsråd gjennom Program
for bygdeforsking, og var eit samarbeid mellom Agderforskning og Møreforsking. I dette
prosjektet skulle vi drøfte alternative strategiar for bygdeutvikling i historisk og nordisk
samanheng for dermed å sette kunnskapen om eigenbasert utvikling inn i eit vidare
perspektiv. Vidare skulle vi granske fire utvalde lokalsamfunn for å sjå nærmare på kva for
rammevilkår og interne tilhøve i lokalsamfunna som kan fremme og hemme eigenbasert
næringsutvikling.
Dette prosjektet lærte oss at bygdeutvikling både i teori og praksis er ein del av
regionalpolitikken, og at mykje av dei mulegheitene og avgrensingane som gjeld
regionalpolitikken også gjeld bygdeutvikling. Rimelegvis blir avgrensingane endå sterkare

Notat 14/98 Metode-essay Side 44
fordi bygdesamfunn er endå mindre og svakare aktørar i regionalpolitikken enn kommunar
og fylke. I boka «Regionalpolitikk og bygdeutvikling» som blei til som ein del av dette
prosjektet, drøftar vi inngåande lokale, økonomiske og politiske føresetnader for fire
identifiserte strategiar for bygdeutvikling. Vidare illustrerer vi bruken av desse strategiane
med fire eksempel, og vi skisser ein prosess for lokalt utviklingsarbeid som har blitt vidare
utvikla og konkretisert i seinare arbeid. Boks blir no trykt i nytt opplag og vi har planar om å
revidere den i løpet av eit par år.
Publikasjonar:
Amdam, Roar og Arne Isaksen 1992: Strategiar for bygdeutvikling. Teoretisk gjennomgang
og gruppering av utviklingsstrategiar for bygdeområde. Arbeidsrapport V9217. Volda:
Møreforsking/Agderforskning.
Amdam, Roar 1993: Strategies for industrial development of small communities. Paper
presented at the XIIth International Seminar on Marginal Regions. Swansea and
Gregynog, Wales, July 1993. Notat. Volda: Møreforsking.
Amdam, Roar 1993: Strategiar for næringsutvikling i bygdesamfunn. Forelesing på
informasjonsmøte i landbruksøkonomi. Oktober 1993. Norges landbrukshøgskule. Notat.
Volda: Møreforsking.
Amdam, Roar 1993: «Strategiar for næringsutvikling i bygdesamfunn», i Landbruksøkonomi.
Faginfo nr. 23 1993: 79-95. Oslo: Statens fagtjenste for landbruket.
Amdam, Roar 1995: Lokale tiltaksstrategiar og bygdeutvikling. Foredrag på
landskonferansen i tiltaksarbeid, Lillehammer 25. og 26. mai 1995. Notat 8/95. 23 s.
Volda: Møreforsking og Høgskulen i Volda.
Amdam, Roar, Arne Isaksen og Grethe Mattland Olsen 1995: Regionalpolitikk og
bygdeutvikling. Drøfting av lokale tiltaksstrategiar. Oslo: Det Norske Samlaget.
Amdam, Roar 1995: Strategies for rural development. Paper presented at the research seminar
November 3th 1995, Southern Cross University, Lismore Australia. Volda:
Møreforsking og Høgskulen i Volda.
Amdam, Roar 1995: Development planning in rural commuities. Paper presented at the
research seminar November 3th 1995, Southern Cross University, Lismore Australia.
Volda: Møreforsking og Høgskulen i Volda.
Amdam, Roar 1996: «Bygdeutvikling - gir både vinnarar og taparar» i Aasbrenn, K. (red.):
Opp og stå, gamle Norge. Side 76-95. Oslo: Landbruksforlaget.
Amdam, Roar 1996: Krav til kompetanse i lokalt utviklingsarbeid. Foredrag på seminaret om
«Bygdeutvikling og grønn innovasjon» NLH 13. november 1996. Notat 18/96. Volda:
Høgskulen i Volda og Møreforsking Volda.
Amdam, Roar 1996: «Krav til kompetanse i lokalt utviklingsarbeid» i Foredrag til seminar
om grønn innovasjon. Forskingsprogrammet for bygde- og næringsutvikling, rapport nr.
2/96. Ås: Norges landbrukshøgskole.
Amdam, Roar 1997: Strategies for rural development. Notat 10/97. Volda: Høgskulen i Volda
og Møreforsking Volda.

Notat 14/98 Metode-essay Side 45
Amdam, Roar 1997: «Større bu- og arbeidsmarknadsregionar» i Fylkesplankonferansen 1997.
Side 17-18. Molde: Møre og Romdal fylkeskommune.
Prosjekt: Bygdeutviklingsprogrammet i Sogn og Fjordane
Vi har vore engasjerte som eksterne konsulentar for Bygdeutviklingsprogrammet i Sogn og
Fjordane. Programmet var eit samarbeid mellom fylkeskommunens næringsavdeling og
fylkeslandbrukskontoret. Vi skulle bistå med mellom anna opplæring, rådgjeving og
evaluering. Dette prosjektet gjekk ut på å anvende mykje av den kompetansen vi har samla
oss når det gjeld bygdeutvikling. Prosjektet ga oss ikkje spesiell ny kunnskap, men heller ei
prov på at vårt grep på bygdeutvikling kan gi resultat. Dersom eg likevel skal trekke fram
noko så er det at i tillegg til å arbeide med bygdeutvikling som ein programmert prosess med
ulike fasar, er det viktig å erkjenne at utviklingsprosessar har fleire variablar med innbyrdes
samanheng. Difor må ein heller prøve å stimulere dei variablane i prosessen som blir opplevd
som for svake, enn strengt å halde seg til dei programmerte fasane i prosjektet.
Løvik, Petter 1995: Når bygda får bestemme. Røynsle frå fem bygdelag i Sogn og Fjordane.
Arbeidsrapport nr. 6. Volda: Møreforsking og Høgskulen i Volda.
Forsking på plan- og utviklingsarbeid på fylkesnivået
På dette området har vi gjennomført mange prosjekt. Nedanfor trekker eg fram dei to største,
men desse to prosjekta har generert fleire tilgrensande prosjekt. Sentrale rapportar frå alle
desse prosjekta er opprekna nedanfor.
Prosjekt: Regional utvikling, planlegging og tiltaksarbeid
Prosjektet tok spesielt føre seg fylkesnivået i høve til regional utvikling, tiltaksarbeid og
fylkesplanlegging. Prosjektet viste mellom anna at fylkesplanlegginga blei oppfatta som ei
viktig arbeidsoppgåve, men at utarbeidinga og gjennomføringa av planane var laust kopla til
organisasjonsstrukturen på fylkesnivået. Desse funna danna eit viktig bakteppe for det seinare
arbeidet med prosjektet om evaluering av frifylkeforsøket om næringsorganisering.
Publikasjonar:
Amdam, Jørgen 1986: Regional utvikling, sjølvhjelp og fylkesplanlegging. Forskingsrapport
8605. Volda: Møreforsking.
Amdam, Roar 1987: Regional utvikling, planlegging og tiltaksarbeid. Erfaringar frå Møre og
Romsdal fylke. Foredrag på nordREFO/NORAS sitt nordiske forskarmøte på Hønefoss
4.-6.5.1987. Notat april 1987. Volda: Møreforsking.
Amdam, Roar 1988: Meiningar om regional utvikling i Møre og Romsdal. Arbeidsrapport
V8806. Volda: Møreforsking.
Dimmen, Sveinung 1988: Meiningar om regional utvikling i Nordland. Arbeidsrapport
V8807. Volda: Møreforsking.
Amdam, Roar 1988: Regional utvikling på fylkesnivå. Rapport 8808. Volda: Møreforsking.

Notat 14/98 Metode-essay Side 46
Amdam, Roar 1989: Sjølvhjelpsstrategi for regional utvikling på fylkesnivå. Notat februar
1989. Volda: Møreforsking.
Amdam, Roar 1989: «Organisasjonsbygging for næringsutvikling på fylkesnivå», i Plan og
Arbeid nr. 5/89.
Prosjekt: Evaluering av frifylkeforsøka om næringsutvikling i Aust-Agder, Hedmark og
Nordland 1989-1993 og andre tilgrensande prosjekt
Formålet med desse frifylkeforsøka var samordning av politisk og administrativ organisering
og saksbehandling, og på samordning av verkemiddel på tvers av fylkeskommune og
statsetatar på fylkesnivå. Evalueringa viser mellom anna at slik samordning er avhengig av
nye rutinar for planlegging og sakshandsaming og bygging av nye organisasjonar på tvers av
gamle inndelingar. I denne samordninga har kommunikative prosessar synt seg å vere viktige,
men samstundes vil endringar av prosedyrar og strukturar utfordre etablerte domene og
maktstrukturar og vere ein hemsko for opne og produktive samtalar mellom aktørane.
Evalueringa av frifylka har difor fokusert på mulegheiter og avgrensingar for
partnerskapsbygging mellom aktørar i regionalpolitikken og på opplegg for regionale
utviklingsprogram. Dei sistnemde forskingsområda har til dels blitt utførte og organiserte som
eigne prosjekt, men med klar tilknyting frifylkeforsøka. Eg presenterer difor eit utval av
publikasjonar på desse forskingsområda saman med rapportar frå evalueringa av
frifylkeforsøka.
Publikasjonar:
Amdam, Jørgen, Alf Roger Djupvik, Åge Mariussen og Anne-Karin Ødegård 1991:
Evaluering av en integrasjonsprosess. Evaluering av etablering av frifylkeforsøk innen
næringsutvikling i Aust-Agder og Nordland. Arbeidsrapport V9101. Volda:
Møreforsking.
Ødegård, Anne-Karin 1991: Iverksetting av frifykeforsøket i Aust-Agder. Frå
Frifylkeprosjektet: Samordning av nærings- og distriktspolitikk. Arbeidsrapport V9102.
Volda: Møreforsking.
Djupvik, Alf Roger 1991: Når alt endrast samstundes - styrt endring i ei omskiftande verd.
Undervegsrapport frå frifylkeforsøket i Nordland fylke. Arbeidsrapport V9103. Volda:
Møreforsking.
Amdam, Jørgen og Åge Mariussen 1991: «Er samordning ønsket? Etablering av
næringsutviklingsforsøk i frifylkene Aust-Agder og Nordland», i Lesjø, J.H. (red.):
Næringsutvikling. Kommunenes rolle. Oslo: Kommuneforlaget.
Djupvik, Alf Roger og Grethe Mattland Olsen 1991: Undervegsrapport fra frifylkeforsøket i
Hedmark - næringsutvikling. Arbeidsrapport V9114. Volda: Møreforsking.
Barstad, Johan 1991: Indi-Kat. Utprøving av indikatorar - kommuneretta verkemiddel Sogn
og Fjordane/Møre og Romsdal. Arbeidsrapport V9118. Volda: Møreforsking.
Amdam, Jørgen, Alf Roger Djupvik og Anne Karin Ødegård 1991: Meiningar om mangt.
Intervjugransking av aktørane i frifylkeforsøka i Aust-Agder og Nordland.
Arbeidsrapport V9119. Volda: Møreforsking.

Notat 14/98 Metode-essay Side 47
Amdam, Jørgen og Åge Mariussen 1991: Is Co-ordination Desirable? The Establishment of a
Regional Development Experiment in the Free Counties of Aust-Agder and Nordland.
Paper presented to the XI International Seminar on Marginal Regions, Lillehammer
august 1991. Rapport 9115. Volda: Møreforsking.
Djupvik, Alf Roger 1992: Kystutvikling i frifylke. Arbeidsrapport V9215. Volda:
Møreforsking.
Amdam, Jørgen, Alf Roger Djupvik og Anne-Karin Ødegård 1992: Utviklingsprosess eller
regelendring. Rapport 9206. Volda: Møreforsking.
Amdam, Jørgen, Jarle Brekke og Alf Roger Djupvik 1993: Frifylka som regionale
utviklingsorgan. Arbeidsrapport V9305. Volda: Møreforsking.
Ødegård, Anne Karin 1993: Paradoksal kommunalisme? Arbeidsrapport V9315. Volda:
Møreforsking.
Amdam, Jørgen 1993: Vurdering av etableraropplæringa i regi av Etablerar-Service 1992 -
1993. Arbeidsrapport V9313. Volda: Møreforsking.
Djupvik, Alf Roger 1994: Organisering, nivå og roller i næringspolitikken. Rapport 9408.
Volda: Møreforsking.
Amdam, Jørgen 1994: The coordinated free-counties of Aust-Agder and Nordland.
Arbeidsrapport V9410. Volda: Møreforsking.
Amdam, Jørgen 1994: Organisering av bygdeutvikling. Vurdering av politisk administrativ
organisering knytt til «Utvidet forsøk med bygdeutviklingsmidler i Nore-Trøndelag».
Arbeidsrapport. Volda: Møreforsking.
Amdam, Jørgen og Øyvind Herse 1995: ES-prosjektet som døme på statleg programarbeid.
Arbeidsrapport 5/95. Volda: Møreforsking og Høgskulen i Volda.
Amdam, Jørgen (red.) 1995: Forsøk som regional utviklingsstrategi. Arbeidsrapport nr. 13.
Volda: Møreforsking og Høgskulen i Volda.
Amdam, Jørgen 1995: Reaktiv eller proaktiv regionalpolitikk. Notat 4/95. Volda:
Møreforsking og Høgskulen i Volda.
Amdam, Jørgen 1995: Statleg styring og fylkesvis planlegging. Forskingsrapport nr. 1. Volda:
Møreforsking og Høgskulen i Volda.
Amdam, Jørgen 1996: Dei vellukka frifylka - etter eiga meining. Arbeidsrapport nr. 15.
Volda: Møreforsking og Høgskulen i Volda.
Amdam, Jørgen 1996: Dei samanlikna frifylka. Arbeidsrapport nr. 24. Volda: Møreforsking
og Høgskulen i Volda.
Amdam, Jørgen 1996: Frå samordning til samhandling. Sluttevaluering av frifylkeforsøka i
Aust-Agder og Nordland. Forskingsrapport nr. 20. Volda: Møreforsking og Høgskulen i
Volda.
Amdam, Jørgen, Roar Amdam og Petter Løvik 1997: Evalueringskriterium og resultatmåling
i regionale bygdeutviklingsprogram. Arbeidsrapport nr. 37. Volda: Møreforsking.
Glosvik, Øyvind og Jørgen Amdam 1997: Programarbeid og partnerskap i praksis -
erfaringar frå Sogn og Fjordane. Sogndal: Møreforsking og Vestlandsforsking.

Notat 14/98 Metode-essay Side 48
Forsking på plan- og utviklingsarbeid på regionnivået
Når det gjeld regionnivået, har Ålesund-regionen stått i fokus for arbeida våre. Engasjementet
starta med ein framtidsanalyse som leidde fram til oppretting og seinare evaluering av
Ålesundregionens utviklingskontor. Vi er no er i ferd med å bli engasjert til å bidra med nye
analysar av tilhøva i regionen.
Prosjekt: Framtidsanalyse for Ålesundsregionen
Dette prosjektet hadde sin bakgrunn i dei store kommunikasjonsendringane i Ålesundregionen.
Prosjektet skulle skissere alternative strategiar for kommunane, vurdere
konsekvensar av desse og finne fram til konkrete samarbeidstiltak mellom kommunane.
Prosjektet blei starten på eit formalisert regionalt samarbeid i Ålesund-regionen og på
opprettinga av Ålesundregionens utviklingskontor.
Prosjektet viste oss at slikt frivillig regionalt samarbeid må tuftast på gjensidig tillit og aksept,
og at det tar tid å bygge opp slike relasjonar mellom Ålesund og omeignskommunane. Dei
sistnemnde er vane med at byen gjer det som passar den best. Dei kommunikative prosessane
og arenaene som prosjektet skapte bidrog imidlertid til å styrke tilliten mellom aktørane frå by
og land i denne regionen, og evalueringa av utviklingskontoret viser at regionen har greidd å
gjennomføre ein del samarbeidstiltak, men evalueringa viser også at det eksisterer ein del
såkalla ikkje-saker der konfliktane er for store til å ta dei opp i det frivillig organiserte
samarbeidet mellom kommunane der avgjerder normalt er basert på konsensus.
Publikasjonar:
Amdam, Jørgen 1988: Idear for regional utvikling i Ålesundsregionen. Arbeidsrapport
V8805. Volda: Møreforsking.
Amdam, Jørgen og Åge Mariussen 1992: Scenario for Ålesundsregionen. Rapport 9216.
Volda: Møreforsking.
Amdam, Jørgen og Roar Torbo 1993: Industriregion også i framtida? Sluttrapport frå
framtidsanalysen for Ålesundsregionen. Rapport. Volda: Møreforsking.
Herse, Øyvind 1995: Nordvestlandsregionen- mye omtalt men lite studert. Notat 11/95.
Volda: Møreforsking og Høgskulen i Volda.
Amdam, Jørgen 1995: «The Future of the Aalesund Region» i Byron, R.F. (red.): Economic
Futures on the North Atlantic Margin: Selected Contributions to the Twelfth
International Seminar on Marginal Regions. 211-126. Aldershot: Avebury.
Amdam, Jørgen, Inge Dyrhol og Grethe Mattland Olsen 1996: Evaluering av
Ålesundregionens Utviklingskontor. Arbeidsrapport nr. 26: Volda: Møreforsking og
Høgskulen i Volda.
Prosjekt: Strategisk planlegging i dynamiske regionar og tilgrensande prosjekt
Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd under Arbeidsmarknads- og
regionalforskingsprogrammet som skulle drøfte nasjonale og internasjonale erfaringar med
strategisk næringsplanlegging på ulike styringsnivå. Som ein del av prosjektet inngjekk eit

Notat 14/98 Metode-essay Side 49
opphald på Southern Cross University, Australia. Prosjektet blei nytta til å skrive ei
avhandling til dr. agric. graden ved Norges landbrukshøgskule.
Dette prosjektet viser at det i stor grad er samanfall mellom dei erfaringane vi har frå plan- og
utviklingsarbeid i Norge og andre forskarar sine erfaringar frå andre land. Vidare viser
granskinga at vi står overfor store utfordringar i regionalpolitikken når det gjeld skiping av
regionale politiske institusjonar som kan bidra til legitimering av regionar som politiske
aktørar i ein politisk struktur der regionar blir gitt større fridom og større ansvar for å skape si
eiga utvikling.
Publikasjonar:
Amdam, Roar 1997: Den forankra planen. Kriterium for alternativ næringsplanlegging.
Forskingsrapport nr. 25. Volde: Møreforsking og Høgskulen i Volda.
Amdam, Roar 1997: Den forsømde regionen. Vurdering av næringsplanlegginga i Ålesundregionen.
Forskingsrapport nr. 26. Volda: Møreforsking og Høgskulen i Volda.
Amdam, Roar 1997: Plan- og utviklingsarbeid i Ålesund-regionen. Notat 5/97. Volda:
Høgskulen i Volda og Møreforsking Volda.
Amdam, Roar 1997: Kommunal planlegging og dynamiske regionar. Notat 7/97. Volda:
Høgskulen i Volda og Møreforsking Volda.
Amdam, Roar 1997: Municipal planning and dynamic regions - the case of the Aalesund
region. Paper for the ISSMR XIV 1997 seminar, Inverness and Stornoway 12 th to 19 th
July. Notat 19/97. Volda: Volda College and Møre Research Volda.
Amdam, Roar 1997: «Kommunal planlegging og dynamiske regionar» i Nordisk
Samhällsgeografisk Tidskrift 25: 3-14.
Amdam, Roar og Geir Tangen 1997: Den kraftfulle regionen. Evaluering av Setesdal
Næringsfond. Forskingsrapport nr 29. Volda: Møreforsking og Høgskulen i Volda.
Amdam, Roar 1997: Evalueringa av Setesdal Næringsfond. Notat 16/97. Volda:
Møreforsking og Høgskulen i Volda.

Notat 14/98 Metode-essay Side 50

Notat 14/98 Metode-essay Side 51
Vedlegg 2
Data frå offentlege planar, meldingar m.m.
Møre og Romsdal fylkeskommune
Fylkesplan Møre og Romsdal. Felles planføresetnader 1996-1999
Fylkesplan for Møre og Romsdal 1997-2000. Høyringsutkast
Fylkesplan 1997-2000. Møre og Romsdal. Molde 8. oktober 1996
Større bu- og arbeidsmarknadsregionar. Grupperapport fylkesplanen 1997-2000
Utdanning og næringsliv. Grupperapport fylkesplanen 1997-2000
Regional miljøpolitikk. Grupperapport fylkesplanen 1997-2000
Barn og ungdom. Grupperapport fylkesplanen 1997-2000
Eldre. Grupperapport fylkesplanen 1997-2000
Frivillige organisasjonar i velferdsorganiseringa. Grupperapport fylkesplanen 1997-2000
Handlingsplan. Kvinnemeldinga. Rullering 1994-1997
Handlingsplan for ungdomspolitikken 1994-1997
Strategisk næringsplan for Møre og Romsdal 1993-1996
Rapport. Tiltak gjennom strategisk næringsplan 1993-1996
Innkalling til første møte i styringsgruppa for SNP. Molde 3.7.96
Statsbudsjettet 1995 - Kap. 550 post 61 - kommunale næringsfond. Fordeling av tilskot til
kommunale næringsfond i Møre og Romsdal. Molde 21.3.95
Årsmelding 1995. Nærings- og miljøavdelinga
Fylkesstatistikk 1996
Regionnivået
Utviklingsliner i Ålesundsregionen. Volda/Ålesund 1989
Arbeids- og strategiplan for næringsutvikling 1996. Ålesundregionens utviklingskontor
Årsmelding 1995. Ålesundregionens utviklingskontor
Ålesund kommunen
Strategisk handlingsplan for næringsutvikling. Ålesund 5.5.93
Kommuneplanen. Langsiktig del. Ålesund juli 1994
Kommuneplanen. Handlingsprogram 1995-98. Ålesund september 1994
Kommunal plan for regionale og lokale kulturbygg. Ålesund 21.11.95
Handlingsplan for nærings- og industriarealer i Ålesund kommune de kommende år. Ålesund
12.3.96
Formannskapets innstilling til årsbudsjett for 1996 og økonomiplan for 1996-1999
Årsmelding 1995 Ålesund kommune

Notat 14/98 Metode-essay Side 52
Andre kommunar med strategisk næringsplan
Haram
Næringsplan. Vedteken i kommunestyret 7.5.92
Strategisk næringsplan 1995. Høyringsutkast til medlemmene i Haram næringslag
Handlingsprogram og økonomiplan 1997-2000
Haram kommune årsrapport 1995
Årsrapport om bruk av kommunale næringsfond 1994
Stordal
Strategisk næringsplan 1993-97. Stordal 1.3.93
Årsmelding 1995
Rekneskapskommentarar 1995
Årsrapport om bruk av kommunale næringsfond 1994
Ørskog
Strategisk næringsplan. Ørskog 9.11.93
Formannskapet sitt framlegg til økonomiplan for 1997-2000
Bruken av omstillingsbevilninga i Ørskog kommune 1992 og 1993
Kommunar utan strategisk næringsplan
Giske
Utkast til kommuneplan for Giske kommune 1997-2009. Valderøy 22.10.96
Rullering av kommuneplan for Giske kommune 1996-2008. Samandrag av fråsegner og
arealgruppa si tilråding. Valderøy 6.3.96
Økonomiplan for Giske kommune 1996-1999
Årsmeldingar 1994 for Giske kommune
Skodje
Mulige momenter i en strategisk næringsplan for Skodje kommune. Skodje 28.3.96
Økonomiplan 1997-2000. Skodje 28.5.96
Økonomiplan 1997-2000. Vedlegg
Årsrapport og rekneskap 1995
Sula
Økonomiplan for Sula kommune for perioden 1997-2000. Langevåg 15.5.96
Årsmelding for Sule kommune 1995
Rekneskapsanalyse 1995

Notat 14/98 Metode-essay Side 53
Vedlegg 3
Informantar
I løpet av for- og ettersommaren 1996 gjennomførte eg intervju med følgjande personar:
Møre og Romsdal fylkeskommune, 12.7.96 kl 945- 1300
Seksjonsleiar Bergljot Lanstad
Konsulent Britt Flo
Ålesundregionens utviklingskontor, Ålesund 3.7.96 kl 1200-1345
Seksjonsleiar Øyvind Herse
Ålesund kommune, Ålesund 3.7.96 kl 900-1045
Spesialkonsulent Magne Gjørtz
Andre kommunar med næringsplan
Haram kommune, Brattvåg 27.6.96 kl 900-1100
Næringskonsulent Arild Eiken
Stordal kommune, Stordal 6.8.96 kl 1200-1415
Rådmann Leif Kirkebøe
Ørskog kommune, Sjøholt 24.6.96 kl 1230-1445
Planleggar/næringskonsulent Jacob Havnsund
Kommunar utan næringsplan
Giske kommune, Valderøy 2.7.96 kl 900-1040
Næringskonsulent Gunnar Godø
Skodje kommunen, Skodje 27.6.96 kl 1300-1515
Seksjonsleiar for plan, næring og miljø Terje Wansvik,
Sula kommune, Langevåg 2.7.96 kl 1300-1500
Næringskonsulent Tore Hals

Notat 14/98 Metode-essay Side 54

Notat 14/98 Metode-essay Side 55
Vedlegg 4
Intervjuguide -
Strategisk næringsplanlegging i dynamiske regionar
Informanten sin basisorganisasjon:
Informanten sitt namn og funksjon:
Stad og tid for intervjuet:
Kommentar om gjennomføringa av intervjuet:
NB: Tekst som står i parentesar er meint som stikkord for intervjuaren.

Notat 14/98 Metode-essay Side 56
1 Avklaring av omgrep
1.1 Kva legg du i omgrepet ein dynamisk region, og korleis vurderer du situasjonen i fortid,
notid og framtid for Ålesund-regionen i høve til dette omgrepet?
1.2 Kva er formålet med/visjonen for kommunen/regionen/fylket sitt engasjement i det lokale
og regionale næringsutviklingsarbeidet, og korleis grunngir du formålet/visjonen?
1.3 Kva legg du i omgrepet strategisk næringsplanlegging, og kvifor har/har ikkje
kommunen/regionen/fylket ein strategisk næringsplan?

Notat 14/98 Metode-essay Side 57
2 Vurdering av planlegginga (som prosjekt) og kontekstvariabelen
Først nokre spørsmål berre til informantar i organisasjonar med strategiske næringsplanar
2.1 Kva er det formålet med næringsplanlegginga? (Eventuelt skille mellom eit reelt og
formelt formål)
2.2 Kvifor valde/valde ikkje kommunen/regionen/fylket å organisere arbeidet med
næringsplanen som eit prosjekt?
2.3 Kvifor den aktuelle samansettinga av prosjektstyret, kvifor blei/blei ikkje
frivillig sektor teke med i styret?
2.4 Korleis fungerte arbeidsdelinga mellom prosjektstyret og basisorganisasjonane?
2.5 Korleis blei prosjektet gjennomførte i høve til kommunen/regionen/fylket sin prosjektplan
for arbeidet? Kva med viktige milepelar og prinsipp?

Notat 14/98 Metode-essay Side 58
2.6 Korleis blei prosjektet gjennomførte i høve til rettleiaren «På sporet»?
2.7 Korleis blei plandokumentet overlevert og korleis blei det behandla?
2.8 Kven rullere næringsplanen, og kor ofte skjer det?
2.9 Kva for legitim status har næringsplanen i dag?
2.10 Kven bruker næringsplanen og korleis blir den brukt?
2.11 Korleis er tilhøvet mellom næringsplanen og kommuneplanen?

Notat 14/98 Metode-essay Side 59
Så nokre spørsmål til alle informantane
2.12 Korleis vurderer du innhaldet i kommunen/regionen/fylket sin «plan» for det lokale og
regionale utviklingsarbeidet? (Ein meiningsfull samanheng mellom aktuelle
utviklingsvariablar og planleggingsverktøy, eller eit arbeid utan mål og meining, eller?)
2.13 Korleis vurderer du kommunen/regionen/fylket sitt plan- og utviklingsarbeid? (Ein
prosess for politisk viljesdanning som fører fram til juridiske diskursar, styrking av svakt
organiserte grupper, eller?)
2.14 Korleis oppfattar du di rolle i plan- og utviklingsarbeidet? (Ein prosessleiar som
kontrollerer at den tvangfrie diskursen sine krav til maktlikevekt og begrunningstvang blir
oppfylt. Styrer og opplyser debatten m.m. , eller?)
2.15 Kva har plan- og utviklingsarbeidet bidratt med i høve til kontekstvariabelen?
(Legitimering av planen, planlegginga og politiske institusjonar. Delegering av makt, ansvar
og verkemiddel. Lokal forankring og engasjement, eller?)

Notat 14/98 Metode-essay Side 60
2.16 Kva har du lært av plan- og utviklingsarbeidet, og kva vil du gjere annleis i framtida?
2.17 Korleis vurderer du tilhøvet mellom kommunen/kommunane/fylket og det
interkommunale plan- og utviklingsarbeidet i Ålesund-regionen?
2.18 Korleis vurderer du tilhøvet mellom kommunen/kommunane/regionen og fylket sitt
plan- og utviklingsarbeid retta mot lokal og regional næringsutvikling?
2.19 Korleis vurderer du tilhøvet mellom kommunen/kommunane/regionen/fylket og
Kommunaldepartementets arbeid retta mot lokal og regional næringsutvikling?

Notat 14/98 Metode-essay Side 61
3 Vurdering av den strategiske og mobiliserande planlegginga?
3.1 Korleis vurderer du innhaldet i kommunen/regionen/fylket sine strategiske
(nærings)plandokument? (Identifikasjon av utviklingstrekk og utfordringar, definering av
visjonar og strategiar)
3.2 Korleis vurderer du den kommunen/regionen/fylket si strategiske og mobiliserande
(nærings)planlegging? (Ein prosess for integrasjon, etisk-politisk diskursar, politikkens
inntaksside, tredimensjonalt syn på makt og transaktiv planlegging, eller?)
3.3 Korleis oppfattar du di rolle i den strategiske og mobiliserande (nærings)planlegginga?
(Karismatisk leiar for å mobilisere og motivere for deltaking, finne fram til problem, eller?)
3.4 Kva har den strategiske (nærings)planlegginga bidratt med i høve til
mobiliseringsvariabelen? (Reduserte verdikonfliktar, kritisk erkjenning, nye handlingar,
styrking av det sivile samfunnet og av lokal identitet og sjølvtillit, akseptering av eige ansvar.
Omdanning av sosial makt til politisk makt. Skaping av næringsmiljø, eller?)
3.5 Kva har du lært av den strategiske og mobiliserande (nærings)planlegginga, og kva vil du
gjere annleis i framtida?

Notat 14/98 Metode-essay Side 62
4 Vurdering av den taktiske og organiserande planlegginga?
4.1 Korleis vurderer du innhaldet i kommunen/regionen/fylket sine taktiske
(nærings)plandokument? ( Definering og konkretisering av handlingar. Arbeidsdeling og
samanstilling og prioritering i høve til det mulege utifrå tilgjengelege ressursar)
4.2 Korleis vurderer du kommunen/regionen/fylket si taktiske og organiserande
(nærings)planlegging? (Ein prosess for avgjerdstaking, moralske diskursar,
politikkproduksjonens avgjerdshøve, todimensjonal maktutøving, inkrementell planlegging,
eller?)
4.3 Korleis oppfattar du di rolle i den taktiske og organiserande (nærings)planlegginga?
(Pragmatikar for å justere, utforske, eksperimentere, nyskape, eller? )
4.4 Kva har den taktiske (nærings)planlegginga bidratt med i høve til
organiseringsvariabelen? (Redusere interessekonfliktar, fleksibel organisering, samarbeid,
nettverk, styrka profesjonelle fellesskap, eller?)
4.5 Kva har du lært av den taktiske og organiserande (nærings)planlegginga, og kva vil du
gjere annleis i framtida?
4.6 Kva er statusen for prosjekta/tiltaka i den taktiske delen av næringsplanen evt. av
kommuneplanen? Grunngi avvik frå den taktiske delen?

Notat 14/98 Metode-essay Side 63
5 Vurdering av den operative og gjennomførande planlegginga
5.1 Korleis vurderer du innhaldet i kommunen/regionen/fylket sine operative
(nærings)plandokument? (Detaljplanar, handlingskontraktar for prosjekt og tiltak)
5.2 Korleis vurderer du kommunen/regionen/fylket si operative (nærings)planlegging og
gjennomførande prosess? (Ein prosess for produksjon, pragmatiske diskursar,
politikkproduksjonens uttaksside, eindimensjonal maktutøving, synoptisk/rasjonell
planlegging, eller?)
5.3 Korleis oppfattar du di rolle i den operative og gjennomførande prosessen?
(Programmerar for å standardisere, regulere, optimere, analysere, administrere, eller
bakkebyråkrat med få retningslinjer og stort handlingsrom for utøving av eige skjønn, eller ?)
5.4 Kva har den operative (nærings)planlegginga bidratt med i høve til
gjennomføringsvariabelen? (Redusering av faktakonfliktar, synlege aktivitetar, midlertidige
implementeringsstrukturer, tiltak for å stimulere utdanning, opplæring og foretaksomheit,
eller?)
5.5 Kva har du lært av den operative og gjennomførande prosessen, og kva vil du gjere
annleis i framtida?

Notat 14/98 Metode-essay Side 64
6 Vurdering av evalueringa og læringa?
6.1 Korleis vurderer du innhaldet i kommunen/regionen/fylket sine evaluerande og lærande
(nærings)dokument/årsmeldingar? (Vurdering av prosess, produkt og verknader i høve til
operative, taktiske og strategisk mål)
6.2 Korleis vurderer du kommunen/regionen/fylket sin evaluerande og lærande
prosess/utarbeiding av (nærings)årsmelding? (Ein prosess for mønsteroppretthalding,
kombineringa av ulike diskursar, ulike maktutøvingar og av ulike planleggingsteoriar, samt
politikkens samla produksjon, eller ?)
6.3 Korleis oppfattar du di rolle i den evaluerande og lærande prosessen for
(nærings)planlegging og utvikling? (Krav om kombinering av ulike planleggarroller, eller?)
6.4 Kva har evalueringane bidratt med i høve til læringsvariabelen? (Opne demokratiske
prosessar, endring av åtferd, produksjonssystem m.m., eller?)
6.5 Kva har du lært av evaluerande og lærande prosessen for (nærings)planlegging og
utvikling, og kva vil du gjere annleis i framtida?