behandling av - Norges Astma- og Allergiforbund

astma 

behandling av 

Norges Astma- og Allergiforbund 

www.naaf.no

INNHOLD 

Behandling av astma 

Hva er astma? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 

Hva skjer i luftveiene når man blir tett? . . . . . . . . . . 6 

Hvordan oppstår betennelse i luftveiene? . . . . . . . . 9 

Hva blir man tett av? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 

Astma eller KOLS? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 

Medisinsk behandling av astma . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 

Astmamedisiner 

Anfallsmedisiner 

Alvorlighetsgrader av astma 

Valg av medisiner 

Egenbehandling av astma hos voksne . . . . . . . . . . . 21 

Egenbehandling av astma hos barn . . . . . . . . . . . . . . 26 

Astma og graviditet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 

Jonas varmemaske . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 

Denne brosjyren gir deg informasjon om hvordan astma behandles. 

Den legger vekt på den medikamentelle behandlingen, men også egenbehandling 

sentralt. Forfattere av brosjyren er praktiserende lungespesialist 

Ragnar Dahle, Vestsiden Spesialistgruppe, Astma- og Allergiklinikken og 

praktiserende barnelege Jens Leegaard, Farsund Legesenter. 

En stor takk til dem! 

En stor takk rettes også til Klinikken for Astma- og Lungesykdommer 

på Ullevål i Oslo, hvor de fleste foto i denne brosjyren er tatt. 

Omslagsfoto: Flow volumkurve (spireometrikurve) 

NAAF > BEHANDLING AV ASTMA 

3

ASTMA 

Lungefunksjonsmåling - pustetest 

4 

NAAF > BEHANDLING AV ASTMA

HVA ER ASTMA? 

Hva er astma? 

Astma er en kronisk betennelsessykdom 

i luftveiene som fører til økning i luftveienes 

overømfintlighet. Dette 

medfører i sin tur til gjentatte episoder 

med hoste, tetthet i brystet, tungpust 

eller økende surkling; særlig om natten 

eller tidlig morgen. 

Mellom episodene (anfallene) kan pusten 

virke normal. Astma kan starte i alle aldre 

– fra spedbarnsalder til pensjonsalder. 

Astma er ofte en arvelig sykdom som 

hyppig forekommer sammen med atopisk 

eksem og høysnue. Men noen får astma 

uten at det finnes i slekten. 


5

ASTMA 

Hva skjer i luftveiene når man blir tett? 

1) Krampe i muskulaturen rundt luftveiene (bronkiene). 

Betennelse 

kan gi hoste 

og tetthet 

ibrystet. 

2) Betennelse (inflammasjon) i luftveienes slimhinner. 

Ved daglige astmaplager over noen tid finner man kronisk 

betennelse i luftveiene. Preges av hevelse (ødem) 

i luftveiene. Dette fører til at det blir mindre plass for 

luften til å strømme fritt ut og inn, når man puster. 

Med andre ord, luftveiene blir trangere og det er derfor 

tyngre å puste. Man kan sammenligne denne 

betennelsen med solbrenthet; at huden blir rød, hoven 

og øm ved berøring. Og ved sterk solbrenthet kan 

huden væske. På samme måte kan betennelse i luftveiene 

føre til hevelse i slimhinnene, ømhet i brystet 

og til slimdannelse. 

Ved kronisk betennelse øker luftveienes ømfintlighet. 

Og astmatikeren kan reagere på vidt forskjellige ting 

som kulde, tåke, sterke lukter og tobakksrøyk. Det gir 

hoste og tetthet i brystet (oppleves av noen som å 

puste gjennom et sugerør). 

3) Slimopphopning i luftveiene. 

Astmatikeren produserer mer slim i bronkiene enn 

friske personer pga. betennelsen. Astmatikeren vil 

derfor få en plagsom hoste. Særlig i barnealder hostes 

det ofte til brekning. Dette sees særlig ved luftveisinfeksjoner. 

6 


HVA SKJER I LUFTVEIENE? 

Normalt luftrør 

Luftrør med krampe i muskulaturen 

og betennelse i slimhinnen 

– fører til mindre plass å puste gjennom. 


7

ASTMA 

8 


INFLAMMASJON 

Foto: Tonje Waaktaar Gamst 

Hvordan oppstår betennelse 

(inflammasjonen) i luftveiene? 

De fleste astmatikere, men trolig ikke alle, har et arvelig 

anlegg som gjør at det skjer en kjemisk prosess i luftveiene, 

når de puster inn stoffer som man er allergisk for (for eksempel 

pollen eller flass fra dyr) eller sterkt irriterende stoffer 

(for eksempel sterkt forurenset luft). Det som setter i gang 

den kjemiske prosessen, er frigjøring til luftveiene av en rekke 

kjemiske signalstoffer som påvirker luftveiene lokalt og fremkaller 

betennelsesforandringen. Og jo kraftigere betennelsesforandringen 

er, jo mer øker ømfintligheten av luftveiene. Og 

derved fremkalles symptomene lettere. 

Medikamenter kan bremse effekten av disse aktive kjemiske 

stoffene. Anti-histaminer (eks. Zyrtec, Clarityn) hemmer den 

allergiske reaksjonen forårsaket av histamin. Anti-leukotriener 

(Singulair) demper astmaplagene utløst av leukotriener. 

Hva blir man tett av? 

Astmaplager kan utløses av noe man puster inn, luftveisinfeksjon, 

stress, angst og hormonforandringer i kroppen. 

a) Allergifremkallende stoffer som pollen (gress, bjørk, 

burot), allergener, flass fra dyr (hund, katt, hest, marsvin 

osv.), muggsopp, husstøvmidd. 

b) Luftveisirriterende stoffer som støv, eksos, svoveldioxyd, 

sterke lukter fra parfyme, tåke og kulde. 

c) Tobakksrøyk 

Astmaplager 

kan utløses av 

pollen, allergener, 

flass fra 

dyr, muggsopp 

og husstøvmidd. 

d) Luftveisinfeksjon forårsaket av både virus (influensa) 

og bakterier. Slike infeksjoner fører ofte til at 

astmaen forverres i mange uker. 

e) Sterk fysisk aktivitet kan utløse astma, eller føre til at 

man blir tett. Det skyldes rett og slett at man får kaldere 

og tørrere luft ned i luftveiene (bronkiene) enn de 

kan tåle. Dette fører til en betennelsesreaksjon og at 

man blir tett. 


9

ASTMA 

f) Hormonforandringer i kroppen 

Noen kvinner med astma merker at de blir mer tett før 

menstruasjonen. Under svangerskap vil 1/3 merke at 

astmaplagene kan bli verre, 1/3 merker bedring, mens 

1/3 ikke merker noen forskjell. Noen kvinner kan få 

sine første astmaplager pga. de hormonforandringene 

som skjer ved menopausen (overgangsalderen). Gutter 

får astma oftere enn piker. I forbindelse med puberteten 

opplever de fleste at astmaen bedres, og hos 

mange blir den borte, spesielt hos gutter. Dvs. plagene 

blir borte, men arveanlegget vil fortsatt være der – 

slik at astmaen kan komme tilbake, for eksempel ved 

røykestart. 

g) Astma og yrke 

Visse yrker kan utløse astma pga. allergi (bakerastma 

dvs. melallergi, plastarbeidere kan utvikle allergi for 

råstoff i plastproduksjon), eller pga. stor luftforurensning 

(sveisere kan utvikle astma pga. inhalasjon av 

sveiserøyk, industriarbeidere utsettes for løsemidler 

som kan forårsake astmaforverring, i papirproduksjon 

kan man utsettes for gasser (svoveldioxyd) som er 

sterkt irriterende i luftveiene og som kan utløse astmaanfall. 

Sykdommen kan 

forverres av 

psykiske stressfaktorer. 

h) Psykisk og fysisk stress, angst og uro 

“Nerver” fremkaller/starter ikke astma hos noen. Men 

det er en velkjent erfaring at hvis sykdommen først er 

etablert, så vil plagene kunne forverres av psykiske 

stressfaktorer. 

i) Medikamenter 

Visse medikamenter kan forverre astmaplagene fordi 

de fører til krampe av muskulaturen i luftveiene som 

for eksempel noen former for hjertemedisin (betablokkere). 

Noen medikamenter som f. eks acetylsalisyl 

og noen medisiner for leddgikt kan føre til frigjøring 

av de kjemiske stoffene som gir opphav til betennelse 

i luftveiene. Andre medisiner (penicillin/sulfaallergi) 

kan føre til en allergisk reaksjon som utløser astma. 

10 


HVA BLIR MAN TETT 

AV? 

Spireometrikurve 


11

ASTMA 

Astma eller KOLS? 

KOLS pasienter 

risikerer lungesvikt. 

Astma og KOLS er to lungesykdommer som likner litt på hverandre. 

Både astmapasienter og KOLS-pasienter blir tette når 

de blir forkjølet, de reagerer på kulde, rått vær og luftforurensing, 

og blir tette. Det er likevel to forskjellige sykdommer 

med forskjellig forløp. Mens astma først og fremst er en arvelig 

sykdom, forbundet med allergi, høysnue og eksem, er KOLS 

en sykdom som først og fremst skyldes mange års tobakksrøyking. 

Mens astmasykdommen opptrer i anfall med tetthet, 

vil KOLS-pasientene først og fremst oppleve at de blir tungpustne 

når de går i bakker og trapper. 

Astmapasientene kan leve med sykdommen i mange år, og det 

er svært sjelden at det fører til reduksjon av lungekapasiteten. 

KOLS pasienter derimot, risikerer at lungekapasiteten 

reduseres for hvert år, dersom de ikke slutter å røyke. Til slutt 

kan det føre til lungesvikt, som må behandles med surstofftilførsel. 

For å finne ut om du har astma eller KOLS, må du nok 

oppsøke din lege som kan hjelpe med det. 

Sigarettrøyking 

er den viktigste 

årsaken til KOLS 

og kan forverre 

kronisk astma. 

12 


MEDISINSK BEHANDLING 

Medisinsk behandling av astma 

Det er i dag ikke noen medisiner som kan helbrede astma. 

Men de astmamedisinene som er tilgjengelige, er så effektive 

at de fleste astmapasienter vil oppleve å få lange perioder i 

sitt liv hvor de har lite eller ingen plager. Den største utfordringen 

er å klare å ta medisinene regelmessig og riktig. 

Målsettingen med astmabehandling er derfor: 

• Å få best mulig kontroll over daglige 

og nattlige plager 

• Færrest mulig astmaanfall – 

minst mulig bruk av anfallsmedisin 

• At pasienten ikke skal ha behov 

for øyeblikkelig hjelp 

• At pasienten ikke skal ha 

begrensninger i de daglige aktiviteter 

• At pasientens PEF verdi skal være 

normal (barn blåser ikke PEF). 

• At pasienten skal få lite eller ingen 

bivirkninger av den medisinske behandlingen. 

Det settes altså høye mål med astmabehandlingen. Det er nok 

ikke alltid man lykkes med målsettingen. Av og til må man 

bruke tid, slik at man kan finne ut hvilken medikamentkombinasjon 

som hjelper akkurat denne pasienten best, og av og til 

må medisinene rett og slett få tid på seg til å virke. 

Astmamedisiner 

1: Anfallsmedisiner (korttidsvirkende beta-2 agonist) 

Anfallsmedisiner tas når man er tett. De virker i løpet 

av 1-5 minutter, og varer i 2-4 timer, alt etter hvor 

kraftig anfallet er. 

Airomir, Berotec, Bricanyl, Buventol, 

Pulmadil, Salbuvent, Ventoline 

Disse medisinene kan gis som spray, med eller uten 

kolbe, som pulver eller på forstøverapparat. De virker 

ved å løsne krampen i muskulaturen rundt luftveiene. 

Bivirkninger varierer litt fra de forskjellige medisinene. 

De vanligste bivirkningene er skjelving på hendene, 

Av og til må 

medisinene rett 

og slett få tid 

på seg til å 

virke. 


13

ASTMA 

hjertebank, uro i kroppen og av og til hodepine. Hos 

små barn kan man av og til se at de blir ekstra aktive. 

De fleste bivirkningene går over når man har brukt 

medisinene noen dager. 

Virkning allerede 

etter 3-6 

minutter med 

varighet i cirka 

en halv time. 

Adrenalin og Vaponefrin 

Disse medisinene brukes helst hos barn, men kan gis 

som injeksjon hos voksne med kraftige, alvorlige 

anfall. Virkningen inntrer tidlig, allerede etter 3 – 6 

min. Varighet cirka en halv time. 

Atrovent 

Finnes som spray, pulver og til inhalasjon på forstøverapparat. 

Brukes helst hos astmapasienter som plages 

av hoste og slimsekresjon. Bivirkning kan være munntørrhet. 

2: Forebyggende astmamedisiner 

Kortison til inhalasjon; eks: 

Aerobec, Beclomet, Flutide, Pulmicort 

Disse medisinene finnes som spray, pulver og som 

oppløsning til bruk på forstøverapparat. De virker ved 

å dempe den inflammatoriske betennelsen i luftveiene. 

Ved milde former av astma kan man klare seg 

med døgndoser på 200 – 400 mikrogram hos voksne 

(lavdose), mens man må øke døgndosen til 800 – 1600 

mikrogram (høydose) ved alvorlig astma. Hos barn må 

døgndosen individualiseres alt avhengig av sykdommens 

alvorlighetsgrad, alder, etc. 

Bivirkningene avhenger til en viss grad av døgndosen, men 

er relativt sjeldne. Hos voksne er den vanligste bivirkningen 

en hes stemme som skyldes at stemmebåndsmusklene 

påvirkes og blir slappere. Dette er en uvanlig 

bivirkning hos barn. Kommer oftest ved bruk av medisiner 

i pulverform, og det anbefales da bruk av spray 

og kolbe. Soppinfeksjon sees hos ca 5 % av de voksne 

som bruker medisinen regelmessig. Det er viktig å 

skylle munn og svelg godt hver gang man har tatt 

medisinen. Små barn kan drikke litt vann. Da kan man 

ofte unngå denne bivirkningen. Langtidsbruk med høye 

doser kortison kan hos voksne gi tynn hud og blødninger. 

Dette sees ikke hos barn. Heller ikke gir bruk av 

kortison i inhalasjonsform veksthemming. 

14 


ASTMAMEDISINER 

Kortison i inhalasjonsform er den mest effektive forebyggende 

medisin man har, og den anbefales derfor til alle 

med kronisk astma – uansett alder og alvorlighetsgrad 

av astma. Men det er overordentlig viktig at medisinen 

tas daglig. Behandlingen må hele tiden vurderes i samråd 

med behandlende lege. 

Kortison som tabletter; eks. 

Prednisolon og Prednison (vanligst brukt) 

Tablettene finnes i flere styrker; 2,5mg, 5mg, 10mg og 

20mg. Kortison i tablettform har en meget kraftig 

virkning på betennelsen i luftveiene. Man anvender 

kortison tabletter hos voksne med alvorlig astma for å 

få rask kontroll over de alvorlige astmaplagene. Man 

gir da en kur som går over 2-4 uker, begynner med høy 

døgndose, fra 30-40mg i døgnet, og trapper gradvis 

ned til 0. Kortison i tablettform, stikkpille eller oppløsning 

brukes meget sjelden utenfor sykehus hos 

barn. 

Kortison 

i tablettform 

har en meget 

kraftig virkning 

på betennelsen 

i luftveiene. 

Kortison gitt som tabletter gir ofte bivirkninger: 

• Vektøkning og væskeansamling i kroppen 

• Økt syreproduksjon i magesekken, som kan gi 

sure oppstøt, magesmerter og kvalme. 

• Psykiske forstyrrelser som rastløshet, 

uro og søvnløshet. 

• Kortisontabletter brukt daglig over lang tid, 

kan gi plager som tynn, skjør hud og hudblødninger. 

Beinskjørhet med risiko for skjelettbrudd kan 

også forekomme ved daglig bruk over lang tid. 

Andre forebyggende astmamedisiner: 

Singulair 

Finnes som tabletter (fra 2 år og oppover) og som granulat 

for barn ned til 6 måneder, tas en gang i døgnet. 

Dette er en ny type forebyggende astmamedisin, som 

kan brukes i kombinasjon med kortison til inhalasjon. 

Også Singulair virker ved å dempe betennelsen i luftveiene. 

Den beskytter også mot anstrengelsesutløst 

astma. Bivirkninger er meget sjeldne. Det er rapportert 

hodepine og magesmerter. 


15

ASTMA 

Theofyllin preparater (Nuelin og Theodur) 

Finnes som tabletter. Virker både på muskelkrampe og 

på betennelse i luftveiene. Bivirkninger først og 

fremst fra magen i form av sure oppstøt, magesmerter 

og kvalme. Hodepine kan forekomme. Ved overdosering 

kan man få alvorlige krampeanfall. 

3: Langtidsvirkende beta-2 agonister; eks: 

Virker ved å 

løsne krampen 

i muskulaturen 

rundt luftveiene,og 

virkningen 

varer opp til 

12 timer. 

Foradil, Oxis og Serevent 

Finnes som pulver og spray. Virker etter 1-3 min 

(Foradil og Oxis) og etter 20 min (Serevent). Virker ved 

å løsne krampen i muskulaturen rundt luftveiene, og 

virkningen varer opp til 12 timer. Disse medisinene 

kan med fordel brukes for å beskytte mot anstrengelsesutløst 

astma. Medisinene kan kombineres med kortison 

i inhalasjonsform og forbedrer både det fysiske 

aktivitetsnivå på dagtid samtidig som det gir mindre 

natteplager. Bivirkninger er skjelving på hendene og 

hjertebank, av og til også krampe i leggene og armene. 

Hodepine forekommer sjelden. 

4: Kombinasjonsmedisiner; eks: 

Seretide og Symbicort 

Disse medisinene kombinerer to forskjellige medikamenter; 

kortison og langtidsvirkende beta-2 agonist. 

Seretide inneholder Flutide og Serevent, mens 

Symbicort inneholder Pulmicort og Oxis. Seretide finnes 

som spray og pulver, mens Symbicort finnes som 

pulver. Virkemåte og bivirkninger som for det enkelte 

medikament som omtalt ovenfor. 

Kombinasjonsmedisin er forebyggende vedlikeholdsmedisin 

som skal brukes regelmessig. 

Alvorlighetsgrader av astma 

Astma er en sykdom med mange ansikter. Noen har en 

ren allergisk astma, noen blir kun tette når de løper og 

anstrenger seg. Noen får bare astmaplager i forbindelse 

med forkjølelse. Noen har milde astmaplager 

som ikke går utover de daglige gjøremål, mens andre 

har alvorlige plager som fører til hyppig sykemelding. 

16 


ALVORLIGHETSGRADER 

Den medisinske behandlingen tar hensyn til alvorlighetsgraden 

hos den enkelte pasient. 

Vi graderer astmaplagene fra trinn 1 til 4 etter følgende 

tabell: 

Trinn Astmasymptomer Plager på dagtid Nattlige plager 

1 

Få, milde anfall med 

tetthet 

Mindre enn 

1 time per uke 

Mindre enn 2 ganger per mnd 

2 

Milde daglige 

plager 

Mer enn 1 gang 

per uke 

Mindre enn 1 time pr dag 

Mer enn 2 ganger per mnd 

3 

Moderate daglige 

plager 

Daglig bruk av 

anfallsmedisin 

Astmaen påvirker den daglige 

aktivitet Mer enn 1gang per uke 

4 

Alvorlige daglige 

plager 

Stadig tett. Begrenset 

fysisk aktiv. 

Ofte 

Valg av medisiner for voksne og ungdom over 16 år 

Trinn 1: 

Bruk anfallsmedsin ved behov, når du blir tett. 

Trinn 2: 

Lav døgndose med kortison til inhalasjon. Bruk i tillegg 

anfallsmedisin ved behov. 

Forskjellige 

alvorlighetsgrader 

av astma 

og valg av 

medisiner. 

Trinn 3: 

• Enten høy døgndose med kortison til innhalasjon 

• Eller lav døgndose med kortison til inhalasjon 

sammen med Serevent eller Oxis. Her kan man 

også anvende kombinasjonsmedisiner (som er omtalt 

tidligere) 

• Eller lav døgndose kortison til inhalasjon sammen med 

Singulair tablett 

I tillegg brukes alltid anfallsmedisin ved behov, når man er 

tett. 


17

ASTMA 

Trinn 4: 

Ved alvorlige astmaplager vil man ofte først forsøke å 

få kontroll over astmaplagene med en kur Prednisolon 

over 2-4 uker. Deretter å gå over til medisiner som kan 

inhaleres, for det gir minst bivirkninger: 

• Høy døgndose med kortison til inhalasjon 

sammen med Oxis eller Serevent 

• Lav døgndose kortison til inhalasjon sammen med 

både Oxis eller Serevent og Singulair 

• Man kan også vurdere å anvende Nuelin eller 

Theodur tablett i tillegg til de ovenforstående punktene 

Valg av 

medisiner for 

barn og ungdom 

opp til 15 år 

Valg av medisiner for barn og ungdom opp til 15 år 

Trinn 1: 

Behandles hos barn med korttidsvirkende beta-2 agonist, 

f. eks Ventoline med inhalasjonskammer i anfallsbehandling 

når man blir tett. 

Trinn 2: 

Skal hos barn behandles med lavdose inhalasjonssteroid. 

Anfallsmedisin etter behov. Hos barn under 7-8 

år alltid spray med inhalasjonskammer. Over 7-8 år 

kan prøve inhalasjonspulver. 

Trinn 3: 

Hos barn velges enten medium døgndose inhalasjonssteroid 

kombinert med langtidsvirkende beta-2 agonist 

eller leukotrienantagonist (Singulair). Alltid 

anfallsbehandling etter behov. Hos små barn vil man 

oftest bruke medium døgndose med inhalasjonssteroid 

alene. 

Alvorlig astma 

Hos barn starter man med høy døgndose inhalasjonssteroid 

kombinert med langtidsvirkende beta-2 agonist 

og ofte også leukotrienantagonist. 

Anfallsbehandling etter behov. 

Ved forverring gis: 

Anfallsbehandling ev. Theofyllin og kortison i tablettform, 

stikkpiller eller oppløsning. 

18 


VALG AV 

MEDISINER 

Hos barn er det helt avgjørende at man finner frem til det 

inhalasjonssystem som passer det enkelte barn. Og 

like viktig at barn og foreldre behersker inhalasjonsteknikken. 

Spesielt små barn med moderat og alvorlig astma bør henvises 

til spesialist. Samtidig bør de gå til kontroll hos 

spesialisten. 

Mange pasienter opplever at alvorlighetsgraden av astma 

varierer fra dag til dag og fra måned til måned. Det 

innebærer at når astmaplagene forverres, må man 

endre og justere medisinbruken etter denne trinnvise 

anvisningen. Men det betyr også at når man får kontroll 

over astmaplagene og havner på et lavere alvorlighetstrinn, 

kan man redusere på døgndosen med astmamedisiner. 

Alvorlighetsgraden 

kan 

variere fra dag 

til dag og fra 

måned til 

måned 

Det finnes altså en rekke forskjellige medisiner til å 

behandle astma, og det finnes enda flere varianter og 

alvorlighetsgrader av astma. Det er derfor viktig at du, 

sammen med din lege, finner fram til den riktige medisinkombinasjonen 

for akkurat din astma. Denne medisinkombinasjonen 

kaller vi vedlikeholdsbehandling. 

Men så må denne endres når astmaplagene forverres 

som følge av infeksjon eller allergisesong og lignende. 

Se kapitlene om egenbehandling av astma hos voksne 

og barn. 

Foto: Unni Fjeld 


19

ASTMA 

Forstøverbehandling 

20 


EGENBEHANDLING 

Egenbehandling av astma hos voksne 

Astma er en kronisk sykdom. Den medisinske behandlingen 

helbreder ikke sykdommen, men demper plagene og 

symptomene. Det er viktig at alle astmapasienter får 

opplæring om sin sykdom, hvilke faktorer som utløser 

tetthet, og hva man skal gjøre når astmaplagene forverres. 

Jo mer kunnskap pasienten har om sin sykdom, 

og hva han skal gjøre ved astmaforverring, jo lettere 

er det å leve med sykdommen. Slik opplæring kan skje 

ved organiserte astmaskoler, eller ved kontrollene hos 

din lege. (Se punktene under hvilke emner man bør få 

opplæring i). 

Når astmaplagene forverres, f.eks. i forbindelse med 

pollensesongen eller ved forkjølelse, må medisindosene 

forandres. Det er viktig å justere dosene på et 

tidlig stadium, for å unngå kraftige anfall. Nye retningslinjer 

i astmabehandlingen går ut på å tilrettelegge 

en egenbehandlingsplan for astmapasientene, slik 

at de på egen hånd kan foreta de første og viktigste 

dosejusteringene. En slik egenbehandlingsplan må 

individualiseres og legges til rette for hver enkelt 

pasient, sammen med legen. 

Det er viktig 

å justere 

dosene på et 

tidlig stadium, 

for å unngå 

kraftige anfall. 

Det er likevel visse hovedprinsipper i denne 

egenbehandlingsplanen som danner fundamentet: 

1. Sykdomslære 

Skaffe pasienten innsikt i egen astmasykdom, få 

kjennskap til hvilke anfallsutløsende faktorer som 

man må være oppmerksom på. 

2. Medikamentopplæring 

Kjenne til forskjellen mellom anfallsmedisiner, forebyggende 

medisiner, å ha kjennskap til bivirkninger og 

overdoseringssymptomer. Pasienten må også læres 

grundig opp i riktig teknikk ved spray- og pulverbruk, 

og eventuelt riktig teknikk ved forstøverbruk. 

3. PEF måling 

PEF måler graden av tetthet i brystet og graden av 

astmabesvær. PEF verdien avhenger av kjønn, alder og 

høyde. Verdien stiger fra barnealder til ca 30 års alder. 


21

ASTMA 

Deretter synker den langsomt. Den er høyere hos 

menn enn kvinner, og stiger med pasientens høyde. 

Ved astmaanfall synker PEF verdien, og den blir lavere 

jo kraftigere astmaanfall man får. 

4. Eksempler på medikamentendringer som man kan 

foreta på egenhånd. 

Det er kortison 

til inhalasjon 

som er den 

mest effektive 

medisinen til å 

behandle astma 

med daglige 

plager. 

Det er kortison til inhalasjon som er den mest effektive medisinen 

til å behandle astma med daglige plager. Men vi vil alltid 

anvende den laveste døgndosen som holder astmaplagene 

under tilfredsstillende kontroll. 

I visse situasjoner er det nødvendig å øke døgndosen med 

inhalasjonskortison. Det kan være i pollensesongen for de 

som er pollenallergikere, og det gjelder for alle når de blir forkjølet; 

dvs. sår hals, tett nese, feber og økende hoste. Da bør 

man doble døgndosen med inhalasjonskortison over en periode 

på 2-4 uker, inntil symptomene avtar. 

Noen pasienter får også opplæring i bruk av kortison som 

tablettkur over 2-3 uker. Ved kraftige astmaanfall hvor PEF 

verdien faller til under 60 % av pasientens ”normalverdi”, kan 

det være nødvendig med en Prednisolon kur (kortison i 

tablettform). 

Det er en trygghet at alle astmapasienter får en slik skriftlig 

behandlingsplan av sin lege. Den skal inneholde hvilke medisiner 

som utgjør vedlikeholdsbehandling, og hva man skal endre 

av doser og medisiner når astmaen forverres. 

22 


EGENBEHANDLING 


23

Jonasmaskefilter 

ASTMA 

24 


ASTMA 


25

ASTMA 

Egenbehandling av astma hos barn 

Også i barnealder er det enkelte hovedprinsipper som 

danner fundamentet for egenbehandlingsplanen: 

1. Tilegnelse av kunnskaper hos foreldre for å få best 

mulig innsikt i barnets sykdom. Og lær dem hvilke 

anfallsutløsende faktorer som må unngås. 

2. Uansett barnets alder må foreldre lære om hvordan 

symptomer og tegn kan tyde på forverring av sykdommen. 

Spesielt viktig er det å kjenne til nattlige plager. 

Foreldre må læres opp til å starte eller forandre den 

medikamentelle behandling på grunnlag av slike tegn 

og symptomer. Men også ved: 

a: Kommende allergisesong (f.eks. pollen) 

b: Forkjølelse med begynnende plager 

c: Besøk på steder hvor man ofte/ 

alltid opplever plager 

d: Plagene kommer uten at man kjenner 

til utløsende årsak 

En egenbehandlingsplan 

er et viktig 

redskap for 

familien til 

selv å mestre 

forandringer i 

sykdommen. 

3. Det må lages en skriftlig egenbehandlingsplan: Den må 

inneholde hva barnet skal bruke av fast, daglig medisin 

og hva som skal brukes ved moderat akutt forverring. 

Og den må inneholde en plan om hva familien skal 

gjøre ved øyeblikkelig hjelp situasjoner – hvilke medisiner 

som skal brukes og i hvilke doser. Og når og hvor 

de skal henvende seg, hvis behandlingen ikke virker 

som den skal. 

En slik egenbehandlingsplan er et viktig redskap for 

familien til selv å mestre forandringer i sykdommen 

uten at de alltid må oppsøke lege. 

26 


JONAS VARMEMASKE 

Astma og graviditet 

Undersøkelser har vist at graviditet, med de hormonforandringene 

som da skjer, kan påvirke astmaplagene 

på den måten at ca. 1/3 vil bli bedre, ca. 1/3 vil merke 

forverring mens 1/3 ikke vil merke noen forskjell mht. 

astmaplagene. Det er viktig å sørge for at astmasykdommen 

behandles tilfredsstillende også i svangerskapet. 

En dårlig regulert astma med hyppige anfall, 

kan føre til at fosteret ikke vokser og utvikler seg tilfredsstillende. 

De viktigste astmamedisinene har nå 

vært i bruk i så mange år, at vi føler oss trygge når vi 

anbefaler at de brukes også under svangerskapet. 

Dette gjelder både anfallsmedisiner, kortison til inhalasjon 

og Foradil, Oxis samt Serevent. Vi har litt kort 

observasjonstid for Singulair, så det anbefales at man 

er forsiktig med bruk av Singulair under graviditet, 

inntil vi får mer erfaring med det medikamentet. 

En dårlig 

regulert astma 

med hyppige 

anfall, kan føre 

til at fosteret 

ikke vokser og 

utvikler seg tilfredsstillende. 


27

ASTMA 

Jonas varmemaske 

Varmemasken 

gir god beskyttelse 

mot kald 

og tørr luft og 

er egnet for 

astmatikere 

som føler at de 

blir verre i kaldt 

vær. 

Dersom du har problemer med pusten i kulden så kan kanskje 

Jonas varmemaske hjelpe deg. Varmemasken gir 

god beskyttelse mot kald og tørr luft og er egnet for 

astmatikere som føler at de blir verre i kaldt vær. 

Lue, hals eller skjerf sammen med et filter sørger for at 

luften blir varmet opp før den dras ned i lungene. 

Luften du puster ut varmer opp metallceller i filteret 

og når du da drar pusten inn så varmes luften opp i filteret. 

Filteret er formet etter ansiktet og festes under 

et ribbestrikket område slik at luften strømmer lettere 

gjennom. Jonassport for fysisk aktivitet har et 

foret filter som festes over nese og munn med en 

strikk bak hodet. 

Det kan ytes stønad fra folketrygden dersom varmemasken 

er anbefalt av spesialist i indremedisin eller lungemedisin. 

Søknadsblankett (RTV-blankett 5.16) fås ved 

trygdekontoret eller direkte fra Norges Astma- og 

Allergiforbund. 

Foto: Tonje Waaktaar Gamst 

28 


ASTMA 

For ungdom: www.astmasurf.com 


SAMARBEIDSPARTNERE 

GlaxoSmithKline AS 

Postboks 180 Vinderen, N-0319 Oslo 

Tel 22 70 20 00 | Faks 22 70 20 04 

www.gsk.no 

AstraZeneca AS 

Boks 200 Vinderen, N-0319 Oslo 

Tel 21 00 64 00 | Faks 21 00 64 01 

www.astrazeneca.no 

www.astmainfo.no 

MSD (Norge) AS 

Postboks 458 Brakerøya, N-3002 Drammen 

Tel 32 20 73 00 | Faks 32 20 73 10 

www.msd.no 

30 


Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) 

er en interesseorganisasjon som arbeider for deg som er 

berørt av astma, KOLS, allergi, eksem eller annen overfølsomhet. 

Forbundet har i dag ca. 18.000 medlemmer, fylkeslag 

i 19 fylker og ca. 120 lokalforeninger spredt over hele landet. 

NAAFs sekretariat ligger i Oslo, og NAAF har fylkeskontorer 

med ansatte fylkessekretærer i de fleste fylker. 

NAAF gir informasjon og råd ved astma, allergi og eksem, 

arrangerer medlemsmøter/kurs, utgir medlemsbladet 

AstmaAllergi og tidsskriftet Allergi i Praksis til helsepersonell. 

NAAF eier og driver Det Norske Helsesenter på 

Gran Canaria. NAAF eier Geilomo Barnesykehus på Geilo, 

et sykehus for barn i alderen 6-15 år. Rikshospitalets 

Barneklinikk har driftsansvaret. 

Vil du vite mer? 

Kontakt Norges Astma- og Allergiforbund 

Besøksadresse:Akersveien 24 C, 

Tel: 23 35 35 35 - Faks: 23 35 35 30 

Epost: naaf@naaf.no – www.naaf.no 

Se også www.allergiviten.no

Foto: INN - Kenneth Lauveng | Design: INN AS | www.inn.no | Trykk: Møklegaard, mars -06 | www.moklegaard.no 

Norges Astma- og Allergiforbund arbeider for: 

Spre informasjon om astma, allergi, 

eksem og annen overfølsomhet 

Fremme forskning, bl.a. gjennom 

Forskningsfondet for astma og allergi 

Skaffe bedre undersøkelses- og behandlingsmuligheter 

Bedre de sosiale og trygdemessige forhold 

Bekjempe miljøforurensninger og stoffer som 

utløser astma eller allergireaksjoner 

Bli medlem av Norges Astma- og Allergiforbund og... 

Støtt din egen hjertesak! 

www.naaf.no

behandling av - Norges Astma- og Allergiforbund

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?