Evaluering nasjonale prøver 2005 - Udir.no

Side 2 av 12
med prøvene og snakker i denne forbindelse om et ”kunnskapsløft”, men mener at skoleringen
ikke har fokusert nok på bruken av resultatene i oppfølgingen av den enkelte elev.
En stor andel av elevene sier at de ikke har fått noen tilbakemelding på de nasjonale prøvene.
Blant de som har fått tilbakemelding har de fleste fått resultatene gjennom utdeling i
klasserommet. 2 av 3 elever har ikke hatt en egen vurdering av resultatene sammen med
læreren. De elevene som har fått tilbakemelding sammen med læreren sier i større grad enn
andre elever at resultatene har vist dem hvordan de kan forbedre sin innsats. Her er det viktig å
peke på at det bare er elevene på 10. trinn og grunnkurs som er spurt i denne undersøkelsen, og
at situasjonen kan være noe annerledes på 4. og 7. trinn.
Elevene mener at prøvene i matematikk har vært vanskeligst, deretter følger prøvene i engelsk.
Både lærernes og elevenes svar viser at de mener vanskelighetsgraden har vært passe. Mange
lærere har svart at det var uklarheter i prøvene som kunne gi rom for misforståelser. Et flertall av
elevene og lærerne mener at prøvene ikke i stor grad får fram bredden i elevenes kunnskaper.
Flertallet av lærere og rektorer mener at prøvene i noen grad gir informasjon om hva som bør
styrkes i opplæringen, enten det gjelder den enkelte elev eller elevgruppen. Et stort mindretall av
rektorer og lærere (ca 1 av 3) mener at de nasjonale prøvene i ganske stor grad gir informasjon
om dette. Store andeler av lærere og rektorer mener også at prøvene ikke gir dem noen ny
kunnskap om elevene. Hovedinntrykket fra MMI-undersøkelsen er at de nasjonale prøvene så
langt har hatt liten innvirkning på pedagogisk praksis. Men der prøvene har medført endringer i
pedagogisk praksis melder rektorene at dette heller har vært i positiv enn negativ retning.
Utdanningsdirektoratet har knyttet til seg over 800 ekspertvurderere av nasjonale prøver. Disse
får grundig opplæring i gjennomføring og bruk av prøvene fra fagmiljøene, og gjennomfører
deretter opplæring av lærerne. På oppdrag av Utdanningsdirektoratet har MMI også gjennomført
en spørreundersøkelse blant ekspertvurderere av nasjonale prøver. Ekspertvurdererne ble spurt
om informasjon om gjennomføringen av prøvene, innhold og utforming av prøvene, skolering,
bruk av resultater i pedagogisk arbeid og gjennomføring av ekstern vurdering.
Undersøkelsen viser at ekspertvurdererne er fornøyde med informasjonen som ble gitt i forkant
av de nasjonale prøvene. De aller fleste er godt fornøyd med skoleringen fra fagmiljøene, men
det er noen forskjeller etter årstrinn og type prøve. Samtlige ekspertvurderere ønsker
kompetanseheving, og områder som peker seg ut er tilpasset opplæring, fagdidaktikk/metode,
vurdering og prinsipper for utvikling av oppgaver og prøver. Det er en utbredt oppfatning at
fylkesmennene i stor grad har lagt til rette for samarbeid mellom ekspertvurdererne i
fylket/regionen, og ekspertvurdererne er godt fornøyd med fylkesmannens organisering av
kursene de har hatt for lærerne. Kommunikasjonen med fylkesmannen oppleves som bedre enn
kommunikasjonen med skolene og Utdanningsdirektoratet.
Et klart flertall av de som har vurdert oppgaver i engelsk og matematikk opplever at prøven er i
tråd med læreplanen. Omtrent halvparten av ekspertvurdererne mener at elevene i stor grad
kjenner oppgaveformen som ble brukt i prøven. Hovedinntrykket er at elevene i noen grad har
erfaring med liknende oppgaver fra før. 61 pst mener at elevene i stor grad fikk vist bredden av
sine grunnleggende ferdigheter, dette mener særlig de som har vurdert 7. trinn. Drøyt halvparten
mener at prøvenes vanskelighetsgrad ligger ”midt på treet”, men det er flere som mener at
prøvene er vanskelige enn at de er enkle. En tredjedel av ekspertvurdererne mener at det var
uklarheter og rom for misforståelser i oppgavene, dette er en liten nedgang fra i fjor.
De aller fleste har hatt nytte av skoleringen fra fagmiljøene. Dette samsvarer med funnene fra
2004. De som har vurdert prøver på 7. trinn, og de som har vurdert engelskprøvene, synes å ha
hatt størst utbytte, mens de som har vurdert prøver på 4. trinn og prøver i skriving er noe mer
reservert. Mens 92 pst av ekspertvurdererne mener at skoleringen har gitt dem grunnlag for å gi
opplæring til lærerne, mener noe færre (58 pst) at skoleringen har gitt dem grunnlag for
veiledning av lærere i pedagogisk bruk av prøveresultatene. De fleste ekspertvurdererne mener
at de nasjonale prøvene vil påvirke deres fagdidaktiske tenkning. Den største andelen som mener