Kommuneplanens bestemmelser - Kongsberg Kommune

Side 1 av 11 

Kongsberg 

kommune 

Bestemmelser til kommuneplan for Kongsberg 2009 - 2020 

Bestemmelsene er vedtatt av kommunestyret: 02.12.09 

Utfyllende bestemmelser til kommuneplanens arealdel. 

Som en del av arealplanen gis det utfyllende bestemmelser. Juridisk bindende bestemmelser er rammet inn og 

er vedtatt med henvisning til plan- og bygningsloven (pbl) av 14. juni 1985, nr. 77, med endringer. 

Den øvrige teksten er å betrakte som utfyllende retningslinjer og føringer for gjennomføring av planen. 

§ 1 FELLES 

1.1 PLANKRAV (pbl § 20-4, 2. ledd, bokstav a) 

For områder avsatt til utbyggingsformål i hht §20-4 nr 1 i plan- og bygningsloven eller til områder for 

råstoffutvinning kan tiltak som nevnt i plan- og bygningslovens §§ 81, 86a, 86b og 93 bokstav a, b, c, f, h, i og j 

ikke finne sted før området inngår i reguleringsplan. Innenfor sentrumsplanområde avmerket plankartet, vil tiltak 

som kan vanskeliggjøre gjennomføring av sentrumsplan, ikke finne sted før tiltaket inngår i plan for Sentrum. 

For viktig ledd i kommunikasjonssystemet og ny E134 Damåsen - Saggrenda, skal vegtiltakene detaljeres i 

reguleringsplaner. Ved regulering skal det utarbeides retningslinjer som viser prinsipper for behandling av 

sideterreng, bruk av vegetasjon, utforming av konstruksjoner og istandsetting av arealer som berøres i 

anleggsperioden. Ved regulering skal det ivaretas støy- og støyreduserende tiltak, tiltak for å hindre avrenning til 

vann og vassdrag, håndtering av forurensede masser og andre avbøtende tiltak både for anleggsperioden og 

permanent drift. Planlegging av ny veg utføres i nært samarbeide med Jernbaneverket der jernbanen blir berørt. 

Unntatt fra plankrav er: 

a. mindre tiltak på bebygd eiendom som kan behandles etter reglene for melding, jfr plan- og bygningslovens 

§86a og som ikke gjelder fjerning/riving av 

kulturminner klassifisert i "Temaplan bevaring - kulturminne registrering/-klassifisering for Kongsberg 

byområde" vedtatt 24.06.04 og 

kulturminner registrert i "Bevaringsplan for Kongsberg - bygdene, Sandsvær og Jondalen". 

b. til- og påbygging av eksisterende fritidsbebyggelse, såfremt bebygd areal (BRA) som sum av alle bygningene 

på eiendommen ikke overskrider arealgrensene, jfr i § 3.6. 

c. til- og påbygging av eksisterende boligbebyggelse 

d. konstruksjon eller anlegg på eksisterende boligbebyggelse som er søknadspliktig etter plan- og 

bygningsloven § 93 a) 

Sentrumsplan er under utarbeidelse. Nye reguleringsplaner skal tilpasses sentrumsplanarbeidet. Kommunen kan 

nedlegge bygge og deleforbud, dersom det foreslåtte tiltak er til hinder for viktige prinsipper i 

sentrumsplanarbeidet. 

For tiltak som kan ha innvirkning på bymarka, jfr § 3.8, skal konsekvensene for bymarka spesielt beskrives i 

henhold til formålene for bymarka. For tiltak som kan ha innvirkning på løkkelandskapet, skal konsekvenser for 

dette vurderes med sikte på å ivareta løkkene. 

1.2 FORHOLD SOM SKAL VEKTLEGGES SPESIELT

Bestemmelser til kommuneplan for Kongsberg 2009 – 2020 Side 2 av 11 

1.2 a) Støy og støyskjermer (pbl 20-4, 2. ledd, bokstav d) 

Støykrav i retningslinje T1442, tabell 2, legges til grunn i utbyggingstiltak. Innenfor sentrumsområdet, jfr 

Sentrumsplanområdet, kan det gis tillatelse til avvik i henhold til retningslinjenes pkt 3.2.3 om bygging i rød og gul 

sone. 

1.2 b) Vegetasjon og terrenginngrep (pbl 20-4, 2. ledd, bokstav b) 

Terrenginngrep for veger og ledninger/kabler skal utføres på en skånsom måte, tilpasset eksisterende terreng og 

vegetasjon. Fjellskjæringer skal så langt som mulig unngås. Fyllinger skal tilsås og beplantes eller steinsettes 

med robuste materialer tilpasset omgivelsene. 

Ny bebyggelse og anlegg skal plasseres slik at vegetasjon merket med “bytrær” på plankartet ikke skades. 

Bytrær kan ikke fjernes uten kommunens godkjenning. 

For hele planområdet gjelder at vegetasjon som har en viktig estetisk og/eller miljømessig funksjon, f.eks. 

skjermsoner, skal bevares. Ny bebyggelse og anlegg skal lokaliseres slik at viktig vegetasjon ikke skades. 

1.2 c) Flom og ras (pbl 20-4, 2. ledd, bokstav b) 

Ved utarbeidelse av reguleringsplaner og tiltak etter PBL (§§ 81, 86a, 86b og 93 bokstav a, b, c, f, h, i og j) i 

områder med marin leire, skal det dokumenteres tilfredsstillende sikkerhet i forhold til fare for kvikkleireras. 

Vurderinger og dokumentasjon skal utføres av geoteknisk sakkyndig og være i henhold til “Retningslinjer for 

planlegging og utbygging langs vassdrag” fra NVE. 

For tiltak for bygninger i stedbunden næring, vegbygging og ved vesentlig terrenginngrep skal det ved søknad 

eller melding, dokumenteres at tiltaket ikke er utsatt for eller medfører flom- eller rasfare. 

For Hvittingfoss sentrum gjelder kravene til grunnundersøkelser/tiltak differensiert på områder, beskrevet i 

temakart i rapport NGI 210808. 

Det tillates ikke ny bebyggelse eller tiltak på eksisterende bebyggelse langs vann og vassdrag lavere enn nivået 

for 200årsflom, med mindre det utføres flomsikringstiltak. 

1. 2 d) Radon (pbl 20-4, 2. ledd, bokstav b) 

Det må gjøres tiltak når radonstråling er større enn 100Bq/m3 slik at konsentrasjonen av radon i oppholdsrom blir 

så lave som mulig og ikke overstiger 200 Bq/m3 med mindre det er dokumentert at byggegrunnen ikke krever 

slike tiltak. 

1.2 e) Bestemmelse om universell utforming (pbl 20-4, 2. ledd, bokstav b) 

Ved utarbeidelse av reguleringsplaner skal det tas hensyn til tilgjengelighet for alle i tråd med prinsipper for 

universell utforming. 

1.3 BYGGEHØYDER (pbl 20-4, 2. ledd, bokstav b) 

Arker og takoppløft med utstrekning inntil 1/3 av hver takflate, kan tillates i tillegg til den tillatte gesimshøyden 

(gjelder ikke fritidsbebyggelse). 

1.4. BYGNINGERS TILPASNING TIL TERRENGET (pbl § 20-4, 2. ledd, bokstav b) 

For fritidsbebyggelse gjelder: Bebyggelsen legges lavest mulig i terrenget. Summen av størst oppfylling og 

nedsenking av terrenget skal ikke ha avvik mer enn 1,5m fra opprinnelig terrengnivå. Grunnmurer og/eller pilarer 

for bygning og terrasser skal i gjennomsnitt ikke være høyere enn 50cm og ingen steder høyere enn 1,0m. . 

Takvinkler skal være mellom 18 og 30 grader. 

Det skal legges særlig vekt på tilpasning til terreng, landskap og vegetasjon. Hensyn til grøntstruktur og viktige 

naturtyper skal ivaretas. 

Utbygging skal gjennomføres slik at allmennhetens tilgang til strand, friluftsområder og vannområder blir ivaretatt. 

I de rene boligområdene skal det ikke bygges høyere enn at byggene naturlig tilpasses omliggende bebyggelse. 

For bygninger beliggende utenfor sentrumsplanområdet og Hvittingfoss senterområde og som ikke er 

næringsbygg gjelder: Med mindre bygningsvolumet brytes ned eller trappes av, bør hovedmøneretning være


parallelt med høydekurvene. Bygninger beliggende utenfor sentrumsplanområdet og Hvittingfoss senterområdet 

samt næringsbygg, bør ha skråtak. 

For fritidsbebyggelse gjelder: Hovedmøneretning bør legges parallelt med hyttas lengderetning 

1.5. BILPARKERING (pbl 20-4, 2. ledd, bokstav b) 

Bilparkering 

Bilparkering i sentrumsplanområdet skal løses under bakkenivå eller i større fellesanlegg, bortsett fra 

publikumsparkering i handlegatene i sentrum. Dersom det unntaksvis opparbeids overflateparkering utenom 

handlegatene, skal parkeringsplassene deles opp med grøntanlegg (ved mere enn 20 plasser). 

Ramper til parkeringskjellere skal legges inn i bygninger. 

1.6 REKKEFØLGEBESTEMMELSER (pbl 20-4, 2. ledd, bokstav b) 

For alle byggeområder og parkeringsanlegg: 

Uteområdene skal ferdigstilles slik de er beskrevet i utomhusplanen, før byggetiltak 

(bygning/anlegg/konstruksjon) tas i bruk. Dersom bygninger eller anlegg tas i bruk vinterstid, skal utearealene 

opparbeides så snart som mulig påfølgende vår. 

Utbygging innenfor byggeområdene kan ikke skje før: 

- Tilfredsstillende energiforsyning er etablert 

- Gang- og sykkelveger er utbygd og trafikksikker skolevei er etablert. 

- Området er tilrettelagt for kollektivtrafikk (bl. a bussholdeplasser med nødvendig tilgjengelighet). 

Boligområder kan ikke bygges uten at det er tilstrekkelig skolekapasitet i de aktuelle grunnskolekretsene. 

Utbygging av nye boligområder skal skje i rekkefølge fastsatt i boligbyggeprogram for Kongsberg kommune. 

Boligområder: 

Boligområde ved Skavanger Flyplass kan ikke bygges ut før det er anlagt turvei langs Lågen fra Kongsberg bruk 

og at bru over Lågen fra Flyplassen til Raumyr er finansiert. 

Områder berørt av ny E134 på strekningen Damåsen - Saggrenda: 

Tiltak innenfor restriksjonsområde for framtidig ny E134 Damåsen - Saggrenda, som kan være til hinder for 

vegutbygging, er ikke tillatt. Tiltak innenfor restriksjonsområde skal godkjennes av Statens vegvesen, jfr kapt 4. 

Hvordan infrastruktur skal etableres, kan klarlegges gjennom en avtale mellom utbygger og kommunen 

(utbyggingsavtale). Framdriftsplaner for utbygging av nye boligområder, kan avtales i utbyggingsavtale i hht 

boligbyggeprogram. Forhold til skolekapasitet avklares i avtale. Avtalen skal normalt være ferdig forhandlet før 

reguleringsplanen vedtas. 

§ 2 OMRÅDER AVSATT TIL UTBYGGINGSFORMÅL (BYGGEOMRÅDER) 

2.1 FELLES BESTEMMELSER FOR BYGGEOMRÅDENE 

2.1 a) Utforming av bebyggelse/anlegg/konstruksjoner (pbl § 20-4, 2. ledd, bokstav b) 

Nybygg skal tilpasses bygningsmiljøets karakter, men gis et moderne uttrykk slik at det framgår hva som er nytt. 

Med tilpasning menes at plassering, størrelse, materialbruk, detaljering, farger og beplantning skal harmonere 

(samsvare) med den eksisterende struktur og bebyggelse i området. 

Utforming: 

I områder med eldre bebyggelse som er sammenkjedet mot gata (f.eks. Korpemoen, Sandsværsveien, 

Eikermoen) skal ny bebyggelse plasseres og utformes slik: 

• Hovedhuset plasseres ut mot gata og sammenkjedes med eksisterende bebyggelse. 

• Underordna bygninger skal ha fasadeuttrykk som uthus og plassers der uthusene lå tidligere. 

• Møneretningen for hovedhuset skal være parallell med gatene. 

• Brannvegger skal utformes slik at de synes minst mulig fra gatene.


Vegetasjonsbehandling 

Fjerning av vegetasjon (markdekke, busker og trær) er ikke tillatt, før det foreligger tillatelse til tiltak, og kan bare 

gjøres innenfor det området som tillatelsen omfatter. 

Ved reguleringsplanlegging og byggetiltak kan kommunen kreve at eksisterende vegetasjon registreres og 

kartfestes. 

Kongsberg kommune har vedtekt med krav til kvalitet og størrelse for uteoppholdsarealer, lekearealer og 

parkering. 

Kommunen kan kreve at oppriss av fasadene i en gate/veg/tun og foto av omkringliggende bebyggelse sendes 

kommunen sammen med byggemelding/-søknad, jfr SAK § 14-4 punkt e). 

For større byggeprosjekter (>20 boliger/>500 m2 bruksareal) eller viktige byggetiltak kan kommunen kreve at det 

legges fram alternative løsninger. 

2.2. Byggegrense mot vassdrag (pbl 20-4, 2. ledd, bokstav a ): 

I 100-m beltet langs Lågen er det byggeforbud for tiltak nevnt i pbl §§ 81, 86a, 86b og 93 a, b, c, f, h, i og j. 

For sentrumsområdene i Kongsberg og Hvittingfoss fastsettes byggegrense for tiltak som her nevnt i 

reguleringsplan. 

For øvrige vann og vassdrag avmerket på plankart i målestokk 1:60000 er byggegrensa 50m for tiltak nevnt i pbl 

§§ 81, 86a, 86b og 93 a, b, c, f, h, i og j. 

Reguleringsplaner godkjent før vedtaksdato for kommuneplan skal fortsatt gjelde. 

Sentrumsområdene er avgrenset av Bingeplass/Veungsdalen i sør og ny avmerket bruforbindelse på Skavanger 

flyplass i nord. Hvittingfoss er avgrenset på plankart mls 1:15.000. 

2. 3. OMRÅDE AVSATT TIL BEBYGGELSE (Skrubbmoen - langsiktig utbyggingsretning med blandet 

formål) 

Rekkefølge, kriterier for lokalisering, utnyttelse og utforming (pbl 20-4, 2. ledd, bokstav a og b) 

Rekkefølge: Skrubbmoen kan ikke bygges ut før det er gitt byggetillatelse for 1000 nye boenheter i byområdet 

etter vedtaksdato for kommuneplanen. 

Området utvikles trinnvis etter at det inngår i områdeplan. 

Skrubbmoen skal utvikles som en bydel med boliger, bydelssenterfunksjoner, skole, barnehager, anlegg for 

kultur og idrett og ervervsformål tilpasset lokalsenteret. Området skal utvikles med en blanding av bymessig 

bebyggelse og konsentrert/frittliggende småhusbebyggelse. 

Byområdet er avgrenset på plankart mst 15.000. Sentrale boligområder bør bygges ut først i planperioden. 

2.4. OMRÅDER AVSATT TIL BYBEBYGGELSE (BLANDET FORMÅL) 

2.4 a) Kriterier for lokalisering, utnyttelse og utforming (pbl 20-4, 2. ledd, bokstav b) 

I områder avsatt til bybebyggelse skal det legges til rette for og tillates boliger og ervervsbebyggelse i form av 

kontorvirksomhet. Det kan være innslag av lokalservicefunksjoner som mindre dagligvarebutikk, offentlig formål, 

tilhørende bensinstasjon o.l. Områdene skal ha en bymessig bebyggelse med gater. 

Dyrmyrskogen skal bygges ut med boliger og skal ha gesimshøyde mot gate minimum 10.0m, maksimum 13,0 

m. med varierende høyde innen området. 

Steglet/Gluggeløkka skal ha gesimshøyde mot gate max 10.0. Byggehøyden skal varieres innen området. 

Området skal ha bolig som hovedformål, min 75%. Ervervsbebyggelse lokaliseres inntil Bergmannsveien. 

Baneveien vest kan ha gesimshøyde mot gate min 10,0 m, max 15,0m. Høyden skal varieres med lavest høyde 

mot nord. Bolig skal være hovedformål, min 75%. 

Hellebækk/Industritunet kan ha gesimshøyde mot gate min 10.0 m, max 15m. Byggehøyden skal variere i 

området. Det skal være minimum 50% boligformål i området. 

2.5. OMRÅDER AVSATT TIL SENTERFORMÅL (BLANDET FORMÅL) 

2.5 a) Arealbruk (pbl 20-4, 2. ledd, bokstav b) 

OMRÅDER AVSATT TIL SENTEROMRÅDE 

Innenfor senterområdet skal arealbruken bygge opp under Kongsberg som kommune- og regionsenter og 

Hvittingfoss som et lokalsenter for omkringliggende bygder. Innenfor senterområdet legges det til rette for og kan 

det tillates: 

• detaljvarehandel


• offentlig administrasjon og kommunikasjon 

• tilbud for kultur og turisme 

• boliger 

• arbeidskraftintensiv næringsvirksomhet 

• publikumsrettede offentlige og private tjenester 

Med publikumsrettede offentlige og private virksomhet menes: Bibliotek, lokaler for kulturarrangement med 

permanent publikumsaktivitet, bank/forsikring med publikumsbetjening, restauranter, kafeer, hoteller og 

overnattingsformål, utstillingslokaler, kommunale kontorer med publikumsbetjening o.l. Med arbeidskraftintensiv 

næringsvirksomhet menes: Regnskap, revisjon, advokat, konsulent, bank/forsikring uten publikumsbetjening, 

informasjons- og kommunikasjonsteknologi, kontor, lege, utviklingsvirksomhet, o.l. 

2.6. SPESIELLE BESTEMMELSER FOR VESTSIDA OG NYMOEN 

(Avgrensning av bysenteret Vestsida og Nymoen er vist på detaljplankart i målestokk 1:5.000.) 

2.6 a) Arealbruk (pbl 20-4, 2. ledd, bokstav b) 

Langs gater vist på plankartet som handlegater, skal virksomheten i 1. etasje (gateplan) være detaljvarehandel 

og publikumsrettet virksomhet. I de øvrige gatene på Nymoen skal virksomheten i 1. etasje (gateplan) være 

detaljvarehandel, publikumsrettet eller arbeidskraftintensiv næringsvirksomhet. På Vestsiden skal det være 

næring i 1. Etasje i handlegatene og boligformål utover dette. 

Den enkelte bygning: 

Publikumsinngangen til bygningene skal være fra gatene. Fasadene skal åpne seg mot handlegatene. 

OMRÅDER AVSATT TIL BOLIGFORMÅL 

I områder avsatt til boligformål på Vestsida, kan det tillates mindre handverksbaserte verksteder/utsalg, mindre 

kontorvirksomheter og mindre overnattingsvirksomheter i forbindelse med egen bolig i eksisterende bygninger. 

Tiltakene skal ikke påføre omgivelsene vesentlig trafikkbelastning. 

2.6 b) Utforming av bebyggelse, anlegg og konstruksjoner (pbl 20-4, 2. ledd, bokstav b) 

TILPASNING TIL KVARTALER OG GATER: 

Bysenteret skal fortettes med ny bebyggelse som følger kvartalstrukturen. Bygningene skal sammenkjedes mot 

gata og fasadelivet legges helt ut til fortauet. Møneretningen for disse bygningene skal være parallelt med 

gatene, med unntak av hjørnebygninger som kan markeres spesielt i fasaden. 

Ved større nybygg på sammenslåtte eiendommer skal fasaden deles i seksjoner som bevarer målestokken i den 

omkringliggende bebyggelsen. Arkader, inntrekking av første etasje eller utbygg over fortau tillates ikke. 

Brannvegger skal utformes slik at de blir minst mulig synlig fra gatene. Det tillates normalt ikke takoppløft mot 

gatene. 

BYGGEHØYDER: 

På Vestsida er gesimshøyde mot gata (se § 1.3) 8,0 m, med følgende unntak: 

I kvartalene 4, 8 og 10 er gesimshøyde mot gata 10 m. 

2.7 SPESIELLE BESTEMMELSER FOR HVITTINGFOSS SENTRUM 

(Omfatter Sentrumsgata på strekningen fra Rundkjøringen i nord til brua i sør med tilhørende bebyggelse 

langs gata.) 

2.7 a) Utforming av bebyggelse, anlegg og konstruksjoner (pbl 20-4, 2. ledd, bokstav b) 

TILPASNING TIL SENTRUMSGATA: 

Sentrumsveien skal fortettes med ny bebyggelse som følger gatestrukturen. Møneretning skal være parallell 

med gata. 

BYGGEHØYDER: 

Gesimshøyde mot gate (se § 1.3) langs Sentrumsveien kan være 8,0 m. 

Bebyggelse på Vittingen brygge kan ha gesimshøyde inntil 10 m, ¼ av bebyggelsen kan ha gesims 13,0m. I 

rene boligområder skal det ikke bygges høyere enn at byggene naturlig tilpasses omliggende bebyggelse.


2.8 OMRÅDER AVSATT TIL BOLIGFORMÅL UTENFOR VESTSIDA OG NYMOEN OG HVITTINGFOSS 

SENTRUM 

2.8 a) Utnyttelse og høyder (pbl § 20-4, 2. ledd, bokstav b) 

Maksimalt bebygd areal for boligeiendommer er generelt: BYA =30% (inkl overflateparkering) 

På tomter med skrått terreng skal boligene ha underetasje. 

BYGGEHØYDER: 

Generelt tillates byggehøyde inntil gesimshøyde = 6,0 m (se § 1.3). 

I bevaringsområdene, jfr § 2.9, samt Korpemoen, Sandsværmoen og nedre del av Eikerveien er mindre 

håndtverksvirksomheter med utsalg, mindre kontorvirksomheter og overnattingsvirksomhet, utleie av rom etc, 

tillatt. Virksomhetene skal være i tilknytning til eksisterende bygninger og skal ikke påføre omboende vesentlig 

støy eller trafikk. 

Det settes ingen maksimal begrensning på uthus/garasjers størrelse. 

Med skrått terreng mener vi generelt at terrenget faller 1,5 m eller mer i husets bredde. 

2.8.b) Boligområder i eldre reguleringsplaner uten bestemmelser om utnyttelsesgrad og/eller høyder pbl 

§ 20-4, 2. ledd, bokstav b) 

Maksimalt bebygd areal for boligeiendommer er generelt: BYA =30% (inkl garasje og parkeringsareal). 

Byggehøyde kan være inntil gesimshøyde 6,0m. 

Disse bestemmelsene er ikke til hinder for at kommunen kan kreve at det utarbeides ny reguleringsplan for et 

område før det kan bygges ut. 

2.9 OMRÅDER AVSATT TIL NÆRINGSFORMÅL 

2.9 a) Arealbruk og lokalisering for næringsområder (pbl § 20-4, 2. ledd, bokstav b) 

Arbeidskraftintensiv næringsvirksomheter skal lokaliseres til sentrale næringsområder og senterområder. 

Arealkrevende og transportkrevende virksomheter skal lokaliseres utenfor Vestsida og Nymoen i nær tilknytning 

til hovedvei og/eller jernbane. 

Detaljvarehandel skal ikke lokaliseres utenfor områder avsatt til senterområde, bortsett fra dagligvarebutikker 

som betjener lokalmiljøene og forretninger som selger plasskrevende varer. Plasskrevende varehandel kan 

lokaliseres i definerte områder, jfr kriterier. 

Plasskrevende varegrupper er definert til: Biler og motorkjøretøyer, landbruksmaskiner, trelast og andre større 

byggevarer og salg fra planteskoler/hagesentre. Med volumvarer menes møbler, hvite- og brunevarer. Med lett 

industri menes industri som ikke påfører de omboende vesentlig ulemper med hensyn til støy og trafikkmengde. 

Kriterier for lokalisering av næring i eksisterende og framtidige næringsområder: 

Næringsgrupper skal etableres i næringsområdene etter følgende kriterier: 

Næringsparken, Arsenalet, Trollerudmoen: I disse områdene skal det være arbeidsintensiv 

næringsvirksomhet som kontorvirksomhet og lett industri. 

Kompetansesentret: Undervisning samt lett industri og kontorvirksomhet i direkte tilknytning til undervisning, 

forskning og utvikling (FOU). Dagligvarebutikk som betjener nærmiljøet på Raumyr. 

Numedalsveien, Gomsrud, Bingeplass, Skrubbmoen, Kongsgårdmoen, Moane og Evju i Hvittingfoss: Lett 

industri, lager, en gros, distribusjon, varehandel for plasskrevende varer, verksteder med utsalg og med 

tilhørende kontorvirksomhet. 

Saggrenda sør, Sevlemoen, Heistadmoen vest, Efteløt og Hostvedt: Industri, lager. 

Stollveien: Kontor og industri uten vesentlig transportbehov. 

Øya i Hvittingfoss: Lett industri, reiselivsnæring. 

Områder ved Blefjell og ved Dørsjø avsatt til kombinert formål erverv og fritidsbebyggelse: I tillegg til 

fritidsbebyggelse kan lokaliseres reiselivsnæring. 

Funkelia, Saggrenda nord, Moen og Jordbrua: Reiselivsnæring. 

Heistadmoen øst og velferdsbygget: Aktivitetspark m/overnatting, kurs, kontorvirksomhet og lett industri. 

2.9 b) Utnyttelse og høyder (pbl § 20-4, 2. ledd, bokstav b)


Utforming av bebyggelse/anlegg/konstruksjoner (pbl § 20-4, 2. ledd, bokstav b) 

Parkbelte/skjermsone Større næringsområder skal ha parkbelte/skjermsone mot hovedveg. 

Takform: Næringsbygg skal normalt ha flate tak. 

Utnyttingsgrad: For næringsområder beliggende i byområdet, skal det i plan for området vises en utnyttelse på 

eksklusiv parkerings- og trafikkareal på minimum BYA = 50%. 

Byggehøyder skal være ha minimum gesimshøyde 7m. Maksimalhøyde fastsettes i forhold til landskap og 

terreng. For virksomheter som krever spesielle byggehøyder, kan det fastsettes andre byggehøyder i 

reguleringsplan. 

Midlertidig bygg og lager: Oppføring av plasthaller/brakker kan bare tillates for korte avgrensede tidsrom. 

Utendørslagring tillates bare når det kan dokumenteres at det er helt nødvendig for virksomhetens funksjon og 

når lagringen er skjermet for innsyn. Plassering av eventuelle containere (også midlertidige) skal inngå i 

prosjekteringen av tiltaket og bygges inn. 

2.10. OMRÅDER AVSATT TIL FRITIDSBEBYGGELSE 

2.10 a) Utforming av bebyggelse/anlegg/konstruksjoner (pbl § 20-4, 2. ledd, bokstav b) 

Maksimalt tillatt bebyggelse er 150 kvm BYA som sum av alle bygninger på tomta, hvorav uthus og/eller anneks 

kan oppføres som egen (egne) bygninger hvis de oppføres maksimalt 6 m fra hytta og ikke overstiger 20 kvm pr 

bygning. 

Bygningene kan ha gesimshøyde på inntil 3,5 m og mønehøyde 5,5 m. 

Luftstrekk med kabler for infrastruktur til bebyggelse innenfor planområdet er ikke tillatt. 

Nye områder skal normalt ha middels eller høy standard. Middels standard er hytteområder med vei og strøm fra 

til hyttene, innlagt vann med rensing av gråvann og biologisk toalett. Høy standard er hytter med vannklosett med 

rensing av svartvann. 

Planlegging av nye områder for fritidsboliger skal sees i sammenheng med eksisterende områder. Der det er 

behov for oppgradering av infrastruktur (vei, vann og avløpsløsninger) og mulighet for fortetting i eksisterende 

områder skal det lages samlede planer for nytt og eksisterende utbyggingsområde. Kommunen forutsetter at 

berørte grunneiere samarbeider om felles regulering gjennom avtale der dette vil gjøre planavgrensingen mest 

hensiktsmessig. Slike områder skal avklares gjennom forhåndskontakt med kommunen før 

reguleringsplanarbeidet startes opp. 

2.11 ANDRE BYGGEOMRÅDER (KOMBINERT FORMÅL) 

2.11 a) Arealbruk og lokalisering (pbl § 20-4, 2. ledd, bokstav b) 

For alle blanda formål gjelder bestemmelser om utforming, utnyttelse og høyder som angitt for de respektive 

formål. 

Ved Dørsjø er avsatt til sammen 10 byggeområder for kombinasjon fritidsformål og erverv (reiselivsnæring). 

Disse 10 områdene kan bebygges med til sammen 100 hytteenheter, hvorav 50 % skal være utleieenheter. 

2.12 OMRÅDER MED BYGNINGER OG ANLEGG SOM PÅ GRUNN AV HISTORISK, ANTIKVARISK 

ELLER ANNEN KULTURELL VERDI SKAL BEVARES (BEVARINGSOMRÅDER). 

2.12 a) Riving/fjerning av eksisterende bebyggelse, konstruksjon eller anlegg (pbl §20-4, 2.ledd bokstav b) 

Eksisterende bygninger, konstruksjoner og anlegg (kulturminner) som er klassifisert med høy verneverdi (B) 

eller svært høy verneverdi (A) i bevaringsplan for byområdet, tillates ikke revet/fjernet. Et skadet kulturminne eller 

deler av det, kan nektes revet/fjernet dersom det, etter kommunens skjønn, ikke anses som urimelig å forvente 

at eieren setter i stand kulturminnet. Kulturminne klassifisert med verneverdi (C) i bevaringsplan for byområdet 

tillates kun revet/fjernet dersom det er i svært dårlig teknisk forfatning og det anses som urimelig å pålegge


eieren istandsetting. Det må dokumenteres at kulturminnet kan erstattes med nybygg som tilfører området 

kvaliteter på linje med kulturminnet som søkes fjernet/revet. 

2.12 b) Materialbruk, endring og tilbygg/nybygg (pbl §20-4, 2.ledd bokstav b) 

Ved utbedring, reparasjon og eventuell gjenoppføring av kulturminner, skal opprinnelige bygningsdeler og 

materialer i størst mulig grad tas vare på og gjenbrukes i sin rette sammenheng. 

For kulturminner klassifisert med svært høy verneverdi (A) tillates normalt ikke fasadeendring eller andre 

endringer som endrer kulturminnets verneverdi. 

Kulturminner som er klassifisert med verneverdi (C) i bevaringsplan for byområdet på grunn av at det er gjort 

ombygginger av kulturminnet, kan med fordel tilbakeføres til opprinnelig utseende/detaljering. Ved søknad om 

endring av fasade kan kommunen kreve at fasader føres tilbake til tidligere dokumentert utseende, eller til et 

fasadeuttrykk i samsvar med kulturminnets alder eller områdets karakter. 

Ved tilbygg/nybygg skal det tas spesielle hensyn til omgivelsene med tanke på plassering, volum og detaljering. 

Tilbygg/nybygg skal fortrinnsvis gis en moderne utforming som visuelt viser hva som er til-/nybygg. 

2.12 c) Byggehøyder (pbl §20-4, 2.ledd bokstav b) 

Der bygningene ligger sammekjedet mot gata skal gesimshøyde mot gate være minst 0,5 m og maksimalt 1,5 m 

høyere/lavere enn nærmeste nabobygning langs gateløpet. 

For ny bebyggelse i tradisjonell bakgård tillates gesimshøyde på inntil 5,0 m. I bakgårdene tillates mønehøyde 

inntil 10 m. 

Høydebestemmelsene i eksisterende reguleringsplaner skal fortsatt gjelde. 

2.11 d) Saksbehandling 

Før det gis tillatelse til tiltak som omfatter bygninger og anlegg som er klassifisert i bevaringsplan for byområdet 

med høy verneverdi (B) eller svært høy verneverdi (A) skal det innhentes uttalelse fra kulturvernmyndighetene. 

Det samme gjelder andre tiltak som har betydning for bygningsmiljøene og gateløpene. Før det gis tillatelse til 

riving av bygninger med vernekategori A eller B i bevaringsplan for byområdet og verneverdige bygninger ellers i 

kommunen, skal saken være forelagt Utvalg for miljø og utvikling. 

§ 3 LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER (LNF-områder) 

3.1 LNF-områder hvor det er åpnet for spredt boligbebyggelse som ikke er tilknyttet stedbunden 

næring (pbl § 20-4, 2. ledd, bokstav b og c) 

Spredt boligbebyggelse (Inntil 7 boliger inklusive eksisterende bebyggelse i samme gruppe) er tillatt innenfor 

avmerkede soner med inntil 100 boenheter i planperioden. For disse områdene gjelder: 

Områdene skal være egnet til boligformål (soleksponering, terrengforhold etc). 

Boligene skal lokaliseres i tilknytning til eksisterende avkjørsel fra hovedveg. 

Før utbygging påbegynnes, skal det utarbeides en utomhusplan for inndeling av tomtene som viser tomter, 

interne veger og felles lekeareal. 

For områder avsatt til 3 eller flere nye boliger, stilles det krav til avsetting av fellesareal for lek. 

Bebyggelsen skal tilpasses omgivelsene m h t plassering i terrenget, volum, form og farger. Bygningene skal 

lokaliseres slik at de ikke kommer i konflikt med jordvernhensyn, jordbruksdrift, skogbruk, naturressurser, vilt, 

friluftsliv, natur- eller kulturvern, kulturlandskap og samfunnssikkerhet. 

Bygningene skal ikke lokaliseres innenfor 100m-sonen fra vann og vassdrag som er vist på plankartet. 

Med samme gruppe menes: Boligtomter som grenser inntil hverandre og boliger/våningshus som ligger med 

innbyrdes avstand inntil 100m og som har felles adkomstvei. 

3.2. LNF-områder med spredt eksisterende boligbebyggelse (pbl § 20-4, 2. ledd, bokstav c, jfr bokstav b). 

For eksisterende boligbygg tillates mindre byggearbeid forutsatt at tiltaket ikke øker antall boenheter eller at de 

ikke er i konflikt med landskap, strandsone, vilt, friluftsliv, natur- eller kulturvern, kulturlandskap eller 

samfunnssikkerhet. 

Bestemmelsen gjelder alle LNF-områdene på plankartet.


3.3. LNF-områder hvor det er åpnet for spredt ervervsbebyggelse som ikke er tilknyttet stedbunden 

næring (pbl § 20-4, 2. ledd, bokstav b og c) 

I LNF-sone for spredt erverv er følgende tillatt etter en vurdering av punktene 1 - 3 i kriterielista under: 

1. Bruksendring av eksisterende bygning i landbruket tillates etter en vurdering av punktene 1 - 3 i kriterielisten 

under, pkt 3.5. 

2. Innenfor tunet på gårdsbruk i denne sonen tillates bygging av inntil 1 bygning på normalt inntil 200 kvm til 

ervervsvirksomhet. Oppføring av bygninger for utleie til andre virksomheter tillates ikke. Som tun defineres 

arealet med gårdens driftssenter avgrenset av innmark og / eller utmark. 

3. Utenfor tunet på gårdsbruk i denne sonen tillates bygging av inntil 1 bygning på inntil 70 kvm. Bygningen kan 

ikke benyttes til overnatting. 

4. På landbrukseiendommer i denne sonen tillates bygging av inntil 4 enheter på inntil 30 kvm med enkel 

standard for overnattingsformål knyttet til gårds- eller opplevelsesturisme. 

LNF-sone for spredt erverv er avmerket på plankartet. 

3.4. LNF-områder med eksisterende driftsbygninger i utmark 

Ved søknad om dispensasjon, vil det ved vurderingen legges vekt på: 

Om tiltaket er nødvendig for å sikre bruk av bygningen. 

Om tiltaket er positivt for kulturlandskapet 

Om tiltaket er ledd i nødvendig oppjustering av sanitærstandard med nødvendige mindre 

ombygginger/påbygninger. Med mindre menes: Maks areal 60 kvm målt som BRA totalt for bygningen, pluss 

maks 20 kvm som overbygd terrasse. 

At endringene ikke bryter vesentlig med bygningens opprinnelige utseende og uttrykk. 

At tiltaket er i tråd med punktene 2-3 i kriterielista nedenfor, pkt 3.5. 

Det forutsettes at bygningen ikke fradeles. 

3.5. Kriterieliste og dokumentasjonskrav til søknad om tiltak i LNF-områder 

1. Vedlagt søknaden skal det følge en prosjektbeskrivelse som begrunner den næringsmessige virkningen av 

tiltaket. Beskrivelsen skal begrunne realismen i prosjektet, angi konsekvensene av tiltaket og vise en 

økonomisk kalkyle. 

2. Vedlagt søknaden skal det foreligge dokumentasjon på at tiltaket ikke er i strid med: 

Kulturminne 

Nøkkelbiotop / rødlisteart 

Samfunnsikkerhet; flomfare og rasutsatte områder 

Dyrket mark 

Verna vassdrag (Vassdrag som hører til 015/2 Skrimfjellområdet og 015/1 Siljanvassdraget ) 

Verneområder etter naturvernloven eller inngrepsfrie naturområder (INON) 

3. Vedlagt søknaden skal det foreligge en vurdering av tiltaket i forhold til nedenforstående liste. Dersom det er 

store konflikter med kriteriene i forhold til samfunnsnytten av tiltaket, kan tiltaket avslås. 

Produktivt landbruksareal (forliggende NIJOS-registreringer) 

Geologiske ressurser (registreringer fra NGU) 

Vannforsyningskilde / resipient 

Verneskoggrensa (avmerket på plankartet). 

 

Viktige kulturlandskap (Jfr Grønn plan for jordbrukets kulturlandskap, Kongsberg kommune 1995) 

Verneverdig bygning (Jfr Bevaringsplan for Kongsberg 1987 / 2004, samt SEFRAK-registreringer) 

Viktige friluftsområder spesielt i forhold til stier og løyper, jakt- og fiskeinteresser (tiltaket må ikke hindre 

viktige allmenne friluftsinteresser) 

Viltbiotop / trekkrute (Jfr viltkart og MIS-registreringer) 

Landskapsvirkning, forholdet til visuelt eksponerte arealer; høydedrag o l (må beskrives i hvert tilfelle). 

Trafikksikker adkomst 

Nabobebyggelse 

Bebyggelsesstrukturen på tunet 

For øvrig gjelder retningslinjene i 3.8 nedenfor om forvaltning av kulturlandskapet


3.6. LNF-områder med spredt eksisterende fritidsbebyggelse (pbl § 20-4, 2. ledd, bokstav c, jfr bokstav b 

samt bokstav a). 

For eksisterende fritidsbebyggelse beliggende utenfor strandsonen (100 m fra vann og vassdrag vist på 

plankartet) og under verneskoggrensen, er til- og påbygning tillatt såfremt bebyggelsens bebygde areal (BYA) 

som sum av alle bygninger på eiendommen, ikke overskrider 100 kvm. 

Eksisterende fritidsbebyggelse beliggende i strandsonen og over verneskoggrense, kan bygges ut inntil 60kvm. 

Ved etablering av sanitære installasjoner, kan til- og påbygg inntil 10m2 tillates, under forutsetning av at samlet 

bebyggelse ikke overskriver 100m2. 

Tiltak som grøfte/ledningstraseer for vann- og avløp over 100m lengde, nye adkomstveger over 100m eller 

andre vesentlige terrenginngrep (skjæring/fylling over 3m) er ikke tillatt. Tiltakene skal ikke komme i konflikt med 

landskap, strandsone, vilt, friluftsliv, natur- eller kulturvern, kulturlandskap eller samfunnssikkerhet. For tiltak 

beliggende i strandsonen skal tilgjengelighet for almenheten til strandsonen fra/på land og fra vann forbedres. 

Hvis tilgjengeligheten på forhånd er god, skal denne ikke reduseres. Utomhusplan som viser almenhetens tilgang 

til strandsonen skal følge søknad om tiltak. 

Bestemmelsene om utforming av bygninger i §2.10 a) gjelder ved på- og ombygging. 

Bestemmelsen gjelder alle LNF-områdene på plankartet. 

3.7. Byggegrenser langs vann og vassdrag (pbl § 20-4, 2. ledd, bokstav f) 

I 100m-beltet langs vann og vassdrag som er vist på plankartet, er det ikke tillatt å etablere landbruksveger, 

masseuttak eller bygge og anleggstiltak etter §§ 81, 86a, 86b og 93 bokstav a, b, c, f, h, i og j. Påbygging på 

eksisterende fritidsbebyggelse reguleres av § 3.6. Opparbeiding av turstier og tilrettelegging for almenhetens 

fritidsbruk er tillatt. 

Retningslinje: Det kan gis dispensasjon for tiltak i stedbunden næring under forutsetning av at tiltakene ikke er i 

strid med kulturminne, nøkkelbiotoper eller verdifulle naturtyper, dyrka mark, samfunnssikkerhet, flomfare, 

rasutsatte områder, inngrepsfrie naturområder (INON). 

Tiltakshaver må dokumentere at tiltaket ikke kommer i konflikt med disse punktene. 

3. 8. LNF-område med hvor friluftsliv er dominerende (Bymarka). 

3.8 a) Saksbehandling og bebyggelse i bymarka pbl § 20-4, 2. ledd, bokstav c) 

Nye frittliggende bygninger tillates ikke bortsett fra bygninger i stedbunden næring og på eksisterende 

boligeiendommer. Tilbygg til fritidsbebyggelse tillates kun i nødvendig grad for å heve sanitærstandard med 

biologisk toalett. Innlegging av vann og opparbeidelse av kjørevei er ikke tillatt. Det tillates ikke tiltak med 

vesentlige terrenginngrep. 

Ved søknad om tiltak skal det vises at tiltaket ikke forringer bymarka og dens formål. 

Stier og løyper i utmark avmerket på temakart kan vedlikeholdes, skiltes og prepareres i henhold til temakart. 

Idrettsanlegg skal avgrenses til det som naturlig hører til i bymarka. Anlegg uten store inngrep i natur eller 

kulturminner/anlegg. 

Ved gjennomføring av tiltak i landbruket, skal det legges særlig vekt på hensyn til miljø, kulturminner, 

løkkelandskap og friluftsinteresser. 

Det skal praktiseres et systematisk samarbeide mellom kommune, grunneiere og lokale friluftsorganisasjoner 

med gjensidig informasjon om hverandres aktiviteter. 

§ 4. VIKTIGE LEDD I KOMMUNIKASJONSSYSTEMET OG RESTRIKSJONSOMRÅDE 

FOR E134 

Linjene som viser ny E134 representerer en korridor og kan forskyves gjennom etterfølgende reguleringsplaner. 

Forskyvingen kan skje innenfor restriksjonsområde. Veganlegget skal ligge innenfor restriksjonsområde.


Områdene avsettes til anlegg av ny E134 med tilhørende side- og tilførselsveger, vegkryss, rundkjøringer og 

gang-/sykkelveger. 

For område der E134 skal legges tunnel gjelder: 

Området kan utnyttes til anlegg av ny E134 i tunnel med tilhørende installasjoner. Anlegg skal ligge innenfor 

skravert område på plankartet, samt som vist i profil og figur. 

For områdene i dagen over tunnel skal arealbruken, være som på plankartet. Unntatt er områdene over tunnel i 

Sellikdalen mellom tunnelpåhugg og Sandsværveien hvor arealet er avsatt til vegformål. 

§ 5. BÅNDLAGT OMRÅDE FOR FORSVARET 

I forsvarets område på Heistadmoen kan det i tillegg til forsvarets aktiviteter, tillates motorsportsaktiviteter 

forutsatt at støybelastningen ikke overstiger grenseverdier for støy (jfr veileder til T1442, tabell 34). Aktivitetene 

skal godkjennes av kommunen. 

§ 6 KOMMUNEPLANENS FORHOLD TIL REGULERINGSPLANENE 

Arealbruken og planbestemmelsene til Kommuneplanen gjelder foran eldre reguleringsplaner der det er 

strid mellom dem. Reguleringsplanenes detaljering av arealbruken gjelder. Høydebestemmelsene og 

utnyttingsgrad (BYA, hyttestørrelser etc) i eksisterende reguleringsplaner skal fortsatt gjelde. 

Kommunestyrets vilkår til bestemmelsene: 

Bestemmelsene i kommuneplanen skal ikke være til hinder for gjenoppbygging etter brann eller naturkatastrofer. Dette 

kommer ikke til anvendelse hvis det kommer i konflikt med fare for ras, flom etc. Gjelder bare områder hvor Kongsberg 

kommune har vedtaksrett.

Kommuneplanens bestemmelser - Kongsberg Kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?