VARSLING I KOMMUNENE - KS

Oppsummering
TNS Gallup har gjennomført en kartlegging av varsling i norske kommuner for Kommunesektorens interesse- og
arbeidsgiverorganisasjon (KS). Norges Kommunerevisorforbund og Transparency International Norge. Prosjektet er finansiert av
Kommunal- og regionaldepartementet, som ledd i prosjektet Åpenhet, integritet og antikorrupsjon i kommunesektoren.
Undersøkelsen er rettet mot personalsjefer og revisorer i et utvalg norske kommuner og et landsdekkende utvalg ansatte.
• Ytringskulturen i norske kommuner er «ganske åpen».
• Varsling oppfattes som viktig for å avdekke ulike former for korrupsjon, men er ikke alltid velfungerende i praksis. Ofte er
varslingsrutinene ikke kjente (de ansatte) og aktørene (revisorene) har ofte ikke oversikt over de faktiske forhold. Dette legger
også føringer på vurderingene.
• Personalsjefene gir gjennomgående en bedre vurdering av varslingsreglenes beskaffenhet og forekomsten av kritikkverdige
forhold enn de ansatte. Revisorene plasserer seg «midt i mellom».
• Dagens varslingsordninger har ulike utforminger – hyppigst gjelder varsling i linjen, til verneombud eller til tillitsvalgt. Ordningen
er enkel å håndtere og benytte, men det er usikkerhet blant ansatte om beskyttelse og anonymitet. Revisorene har
gjennomgående liten erfaring når det gjelder ordningens formelle utforming.
• Seks av ti sjefer er kjente med varslingssaker i kommunen. Gjennomgående varsles 1-4 saker i året. Nesten halvparten av de
ansatte har bevitnet varslingssaker, men i flere av disse er det tvil om saken faktisk kvalifiserer for varsling.
• Varslingssakene knyttes gjerne til trakassering av ansatte og/eller uforsvarlig ledelse. Revisorene mottar – ofte direkte – varsling
om økonomiske misligheter.
• Manglende varsling skyldes gjerne at sakene ikke er alvorloge nok, eller at det er vanskelig å vite hva som er de faktiske
forhold. Flere ansatte peker på lojalitetskonflikt, både i forhold til kolleger og overordnede.
• Ledelsen og de ansatte gir ulike tilbakemeldinger om konsekvensene for de ansatte: tre av hundre personalsjefer er ikke kjente
med negative konsekvenser, mot tre av ti blant de ansatte. «Alle» sjefene mener den som varsler er vernet mot gjengjeldelse fra
arbeidsgiver, mot fire av ti ansatte (Tre av ti ansatte tar ikke stilling).
• Ni av ti ledere sier at varslingssaker følges opp med tiltak for forbedringer. Dette bekreftes også av flere ansatte og revisorer,
men her er usikkerheten større.
• Det er behov for informasjon om varslingsreglene blant de ansatte, og dels blant revisorene. Åtte av ti sjefer mener
varslingsordningene er velfungerende mot tre av ti blant de ansatte. Tre av ti ansatte og revisorer tar ikke stilling.
• Erfaringene speiler vurderingen av behovet: Åtte av ti revisorer og ansatte mener flere kritikkverdige forhold vill vært avdekket
om flere benyttet varslingsmuligheten, mot halvparten av personalsjefene.