Norsk manual i krigens folkerett - Høgskolene i Forsvaret

MANUAL I KRIGENS FOLKERETT - KAPITTEL 1
Ikke-internasjonale væpnede konflikter
1.36 Ikke-internasjonale væpnede konflikter omfatter alle væpnede konflikter som
ikke finner sted mellom stater. 21 Ikke-internasjonale væpnede konflikter kan
derfor finne sted mellom en stat og en gruppe i eget land, mellom en stat og
en gruppe som befinner seg i et annet land, eller mellom grupper. Konflikten
vil som hovedregel fremdeles være ikke-internasjonal selv om staten har støtte
fra andre stater, så lenge motparten fremdeles er en gruppe. Dersom gruppen
får væpnet militær støtte fra andre stater, kan det imidlertid oppstå en situasjon
der det både foreligger en ikke-internasjonal væpnet konflikt mellom staten og
den væpnede gruppen, og samtidig en internasjonal konflikt mellom staten og
den stat som har grepet inn militært til støtte for den væpnede gruppen. Dette
forutsetter imidlertid at den sistnevnte stats involvering er av en slik karakter at
situasjonen mellom de to statene fyller vilkårene for væpnet konflikt.
1.37 Ettersom stater, innenfor visse grenser, har lov til å bruke makt for å opprettholde
lov og orden på eget territorium, vil det i visse tilfeller kunne være uklart
om det faktisk foreligger en ikke-internasjonal væpnet konflikt. Interne
uroligheter og spente situasjoner, som for eksempel opptøyer, isolerte og
sporadiske voldshandlinger og andre liknende handlinger, er ikke ansett som
væpnede konflikter. 22 Ut fra norske forhold kan en si at terskelen for ikke-internasjonal
væpnet konflikt er krysset dersom politiet av ulike årsaker ikke lenger
kan eller skal håndtere situasjonen og militære styrker derfor tar over ansvaret.
Årsakene til dette kan være trusselnivået, den type trussel man står overfor og/
eller tilgjengelige ressurser.
1.38 Væpnede konflikter mellom en stat og én eller flere grupper i samme land
refereres ofte til som borgerkrig. Borgerkrig er en folkelig betegnelse på ikkeinternasjonale
væpnede konflikter som pågår innenfor en stats territorium, men
betegnelsen har ingen rettslig betydning.
1.39 Væpnede konflikter mellom en stat og en gruppe som befinner seg på en annen
stats territorium, kan deles inn i to kategorier: de konfliktene hvor staten også
har styrker på den andre statens territorium, for eksempel norsk deltakelse i
Afghanistan til støtte for den afghanske regjering, og de konfliktene hvor den
ikke har det. Den siste kategorien har internasjonal karakter fordi den foregår
over en internasjonal grense, men siden det ikke er en væpnet konflikt mellom
to eller flere stater, er det regelverket for ikke-internasjonale væpnede konflikter
som vil komme til anvendelse.
21
GK I–IV fellesart. 3 og TP II art. 1(1).
22
TP II art. 1(2).
18