Norsk manual i krigens folkerett - Høgskolene i Forsvaret

Risiko for skade på sivile personer eller sivile objekter
2.27 De som planlegger eller treffer beslutning om angrep, skal ta alle ”praktisk
mulige” forholdsregler for å unngå eller minske risiko for sivile tap, se punkt
2.6. 16 Hva som er praktisk mulig, vil blant annet avhenge av situasjonen,
tilgjengelig tid og informasjon, og innebærer først og fremst at det før ethvert
angrep må vurderes om det er sivile personer eller objekter innenfor det
området som de enkelte våpnene kan forventes å forårsake skade, det vil si
innenfor det som er ansett som farlig område. Med farlig område menes
området rundt målet som er innenfor våpenets definerte virkeområde, eller som
på annen måte er forventet å være farlig, for eksempel hvis angrepet er forventet
å forårsake en større eksplosjon (se punkt 2.34 om utfordringer knyttet til
indirekte virkninger av angrep). Dersom det er fare for sivile følgetap, må det
vurderes om det er mulig å gjennomføre angrepet på en måte som reduserer
risikoen for skade på sivile personer eller sivile objekter, alternativt om angrepet
kan gjennomføres på et annet tidspunkt. For eksempel kan det være aktuelt
å stille krav om presisjonsstyrt ammunisjon (PGM), eller endre eller tilpasse
våpentypen for å redusere skadepotensial eller skaderadius. Blant annet kan det
være aktuelt å anvende tidsforsinket detonering (delayed fuse). Hvis noe endrer
seg under angrepet og de som gjennomfører angrepet blir klar over dette, må
det vurderes om angrepet fremdeles er lovlig å gjennomføre, eller om det for
eksempel er for mange sivile personer til stede. For eksempel kan sivile eller
uidentifiserte personer bevege seg inn i farlig område. Dersom det blir klart at
angrepet vil forårsake uforholdmessig stor skade på sivile, skal angrepet avlyses
eller utsettes. Det avgjørende er om beslutningen fremstår som riktig og
fornuftig ut fra hva som kunne forventes.
2.28 For å kunne redusere risikoen for sivile tap er det nødvendig at de som planlegger
eller gjennomfører et angrep, har best mulig forståelse for situasjonen i
angrepsområdet. En god situasjonsforståelse er en grunnleggende forutsetning
for alle gode militære avgjørelser. For eksempel er det viktig å kjenne
motpartens operasjonsmønster og hvordan de stridende kler seg, eller om det
er vanlig for sivile å kle seg i militære uniformseffekter. I tillegg vil det i mange
tilfeller være avgjørende å ha god kjennskap til det konkrete målområdet.
Denne forståelsen opparbeides ved å kartlegge området over tid for blant annet
å bli kjent med levemønsteret (pattern of life) til stridende og sivile personer
i målområdet. Både generell situasjonsforståelse og kjennskap til det konkrete
målområdet vil bidra til å gjøre det enklere å planlegge og gjennomføre
operasjoner på en slik måte at risikoen for sivile tap reduseres. I tillegg vil det
kunne gjøre det mulig å se hva som bryter med normalbildet, og som dermed
kan utgjøre en trussel.
16
TP I art. 57(2)(a)(iii).
MANUAL I KRIGENS FOLKERETT - KAPITTEL 2
36