NOSIT - utvikling av NVEs operasjonelle snøinformasjonstjeneste
NOSIT - utvikling av NVEs operasjonelle snøinformasjonstjeneste
NOSIT - utvikling av NVEs operasjonelle snøinformasjonstjeneste
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
600<br />
600<br />
500<br />
500<br />
Ralativt <strong>av</strong>vik %<br />
400<br />
300<br />
200<br />
100<br />
Ralativt <strong>av</strong>vik %<br />
400<br />
300<br />
200<br />
100<br />
0<br />
0<br />
01.01.99<br />
01.02.99<br />
01.03.99<br />
01.04.99<br />
01.05.99<br />
01.06.99<br />
01.07.99<br />
01.01.99<br />
01.02.99<br />
01.03.99<br />
01.04.99<br />
01.05.99<br />
01.06.99<br />
01.07.99<br />
Sognefjellshytta Duge Grasdalen<br />
Bakko Groset Kyrkjestølane<br />
Namsvatn<br />
Fokstua Hovden Siccaj<strong>av</strong>re Maurhaugen<br />
Fjalestad Storstilla Tamokdalen Masi<br />
Øvre Leirbotn<br />
Skippagurra<br />
Figur 5. Relativt <strong>av</strong>vik mellom snøens vannekvivalent målt nær putene og fra snøputene. Snøputer<br />
med registrert vannekvivalent over 300 mm er vist i venstre diagram, under 300 mm er vist i høyre<br />
diagram. På grunn <strong>av</strong> manglende observasjoner er ikke snøputene Reimegrend og Brunkollen tatt<br />
med.<br />
3.2.2 Måling <strong>av</strong> snøstrekk og observasjoner <strong>av</strong> snødekningsgrad<br />
Det er beregnet relativt <strong>av</strong>vik mellom middelverdi <strong>av</strong> snøens vannekvivalent fra<br />
snøstrekkene og fra snøputene (figur 6). På putene Brunkollen og Reimegrend er ikke<br />
dette beregnet på grunn <strong>av</strong> manglende data. Resultatene viser et relativt bra samsvar<br />
mellom snøens vannekvivalent fra snøstrekkene og fra snøputene. Under smelting er<br />
det større forskjeller. Årsak til store <strong>av</strong>vik ved enkelte stasjoner skyldes blant annet<br />
feilkilder ved måling <strong>av</strong> snødyp og -tetthet, men vindtransport i områdene har også<br />
stor påvirkning for snøfordelingen. Vindtransport har ført til at snø blåses bort eller<br />
akkumuleres, og i områder med lite snø vil dette ha stor betydning for fordelingen <strong>av</strong><br />
snøen, se McKay & Gray (1981), Kind (1981). Snøstrekkene ble satt ut når det var<br />
kommet snø ved stasjonene, men observasjoner da marka var fri for snø viste at de<br />
fleste strekkene var representative for områdene. Ut fra observasjoner er strekkene på<br />
Sognefjellshytta sannsynligvis ikke representative for området, og er en årsak til<br />
dårlig samsvar mellom snøens vannekvivalent fra snøputene og strekkene gjennom<br />
hele måleperioden.<br />
Under vintersesongen viste visuelle observasjoner at det var 100% snødekning i<br />
områdene ved- og på selve snøputene. På de fleste putene viste resultatene fra den<br />
siste observasjonen 100% snødekningsgrad i området rundt- og på selve puta, men<br />
snøputene Fokstua og Sognefjellshytta var fri for snø på et tidligere tidspunkt enn<br />
terrenget rundt. Dette er en forklaring på stort <strong>av</strong>vik mellom snøens vannekvivalent<br />
fra snøstrekkene og fra snøputene på disse stasjonene. Observasjoner på Fokstua<br />
05.04.99 viste at området rundt puta var 100% dekt <strong>av</strong> snø, mens det var 75-90% på<br />
selve puta. På Sognefjellet viste observasjoner den 03.07.99 at puta var fri for snø,<br />
mens det i området rundt var ca 60-75% snødekning. Siden putene Fokstua og<br />
Sognefjellshytta er tidligere fri for snø enn området rundt, er putene for høyt plassert i<br />
terrenget og registreringene vil vise mindre vannekvivalent enn området rundt. Det<br />
viser seg at under smeltingen drenerer vannet fort <strong>av</strong> putene, men her må en ta i<br />
20
Change language