NOSIT - utvikling av NVEs operasjonelle snøinformasjonstjeneste

grunn av oppfangningssvikt i nedbørsmåleren har ført til avvik mellom modellene og
puteverdiene.
Når det feilaktig ikke registreres endring i puteverdiene kaller vi dette metning. En
årsak til metning kan være at det er dannet et is- eller skarelag over puten, slik at
snøfall ikke registreres av puten. En annen forklaring kan være at ved snøfall kan det
samtidig foregå vinddrift av snø fra puten, slik at snøfall ikke registreres av puta.
Metning er kun observert på tre puter (Fokstua, Kyrkjestølane og Grasdalen).
Modellene simulerer ikke slike forhold, og det er derfor her avvik mellom simulering
og puteverdiene.
Bruk av feil skilletemperatur, TX, har ført til at regn har blitt tolket som snø, eller
motsatt. Når observert temperatur ligger i nærheten av TX, kan nedbøren komme
både som regn og snø. Problemer og usikkerheter ved bestemmelse av TX er
beskrevet av Skaugen (1998). På Fjalestad, Groset, Duge, Hovden og Maurhaugen
førte sannsynligvis feil skilletemperatur ved det første snøfallet til overestimert
akkumulasjon i modellen. Overestimering av akkumulasjon i modellene forplantet
seg gjennom hele sesongen på bl.a. Fjalestad og Hovden.
Den målte døgnmiddeltemperaturen beskriver ikke alltid temperaturen ved
nedbørtilfellet. Et eksempel er passering av en kaldfront. Varmegrader i begynnelsen
av døgnet og kuldegrader i slutten av døgnet kan gi en døgnmiddeltemperatur høyere
enn skilletemperaturen. Selv om nedbøren har kommet som snø i slutten av døgnet,
vil den bli simulert som regn. På Reimegrend, Storstilla og Masi har ikke modellene
tatt med all snøen i begynnelsen vintersesongen, men har tolket nedbøren som regn.
En annen årsak til at modellen feilestimerer akkumulasjon er feil
døgnmiddeltemperatur. I tilfeller der temperaturmåleren og snøputa ikke ligger på
samme sted, er det benyttet temperaturgradienter (TTGRAD, ved tørt vær og
TVGRAD, ved fuktig vær) som beskriver temperaturavvik mellom målestedet for
temperatur og snøputa. Dette temperaturavviket vil naturligvis variere en del og gi feil
i beregnet døgnmiddeltemperatur ved snøputa. Spesielt vil disse feilene være store der
høydeforskjellen mellom snøputa og temperatur-målestedet er stor. Ved Grasdalen
viste observasjoner og puta at det ikke var snø 03.11. I dette tilfellet overestimerer
modellen fordi regn er tolket som snø. Det må også tas i betraktning at det er stor
forskjell i høyden på målestedet og DNMIs målestasjon, noe som har ført til at
dataene er vanskelig å korrigere.
5.2 Smelting
Det er generelt godt samsvar mellom puteverdiene og modellene på slutten av
smeltesesongen ved åtte av putene. På stasjoner der resultatene viser mindre samsvar
mellom modellene, manuelle snømålinger og puteverdiene skyldes dette ulike
forhold, slik som ved tetthetsmåling, solinnstråling, rask drenering av vann fra puta,
islag på puta og overestimert akkumulasjon fra vinteren. Tabell 5 gir en oversikt over
resultatene og hvilke stasjoner dette gjelder. Snøputa Reimegrend er ikke tatt med i
denne analysen, dette skyldes manglende data fra stasjonen.
37