NOSIT - utvikling av NVEs operasjonelle snøinformasjonstjeneste
NOSIT - utvikling av NVEs operasjonelle snøinformasjonstjeneste
NOSIT - utvikling av NVEs operasjonelle snøinformasjonstjeneste
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Tabell 4. Hovedoversikt over ulike forhold ved stasjonen under akkumulasjonen (vinteren).<br />
Snøpute<br />
Bra samsvar<br />
pute-modell<br />
X<br />
Påvirkning<br />
<strong>av</strong> vind<br />
Påvirkning <strong>av</strong> isog/eller<br />
skarelag<br />
Regn feilsimulert<br />
som snø eller motsatt<br />
Sognefjellhytta<br />
Fokstua X X X<br />
Brunkollen<br />
X<br />
Bakko<br />
X<br />
Groset X X<br />
Fjalestad X X<br />
Hovden X X<br />
Duge X X X<br />
Reimegrend<br />
X<br />
Kyrkjestølane X X<br />
Grasdalen X X X<br />
Maurhaugen X X<br />
Namsvatn X X<br />
Storstilla X X X<br />
Tamokdalen<br />
X<br />
Masi X X<br />
Siccaj<strong>av</strong>re<br />
X<br />
Øvre Leirbotn X<br />
Skippagura<br />
X<br />
Andel 11 <strong>av</strong> 18 7 <strong>av</strong> 18 6 <strong>av</strong> 18 10 <strong>av</strong> 19<br />
I områder med vekslende lufttemperatur rundt 0ºC gjennom hele vinteren, er det<br />
dårlig samsvar mellom modellene, puteverdiene og takseringene i vinterperioden. Det<br />
er stadig veksling mellom regn, snø, smelting og gjenfrysing som fører til stadige<br />
endringer i snøpakka. Under slike forhold er det dannet is- og skarelag. Dette laget<br />
har ført til trykk<strong>av</strong>lastning på puta, ved at det ligger som en ”bro” over puta. Dette er<br />
et kjent problem i områder med temperaturendringer rundt 0ºC, og er tidligere<br />
beskrevet <strong>av</strong> bl.a. Furmyr m.fl. (1975), Osterhuber m.fl. (1998), Tollan (1970), Tveit<br />
(1971), Tveit (1975). Under slike forhold registreres ikke riktig vannekvivalent på<br />
snøputene, og det er følgelig vanskelig å simulere det som putene registrer. Det vil<br />
heller ikke være samsvar mellom vannekvivalent målt på puta og målt nær puta. Dette<br />
gjelder spesielt for putene Fjalestad, Hovden og Kyrkjestølane.<br />
Grasdalen er den puta som viser størst <strong>av</strong>vik mellom modell, snømålingene nær puta<br />
og puteverdiene. Verdiene fra manuell taksering tilsvarer her 165, 182, 210, 342 og<br />
542% <strong>av</strong> puteverdiene. Forskjellen mellom snøens vannekvivalent nær puta og<br />
registrerte <strong>av</strong> puta var store allerede ved første undersøkelse. Denne forskjellen øker<br />
utover sesongen. Sannsynligvis skyldes ikke dette bare feilmåling i manuelle<br />
snømålinger. Observasjoner viser at snøpakka var hardpakket, og hadde islag fra<br />
tredje taksering. Snøpakka var også tildels våt ved andre taksering og fram til siste<br />
måledag. Disse endringene i snøpakka har sannsynligvis påvirket puteverdiene ved<br />
35
Change language