NOSIT - utvikling av NVEs operasjonelle snøinformasjonstjeneste

På Namsvatn underestimerer modellen i begynnelsen av smeltingen, mens
puteverdiene viser få endringer. Dette kan skyldes at modellen lar vannet i snøpakka
renne for fort av. På Hovden og Grasdalen stemmer modellen dårlig i
smeltesesongen, men puteverdiene viser en sein avsmelting muligens på grunn av et
tykt islag på puta. Fjalestad viser dårlig samsvar mellom puteverdiene og modellene i
smelteperioden. Dette skyldes sannsynligvis overestimert akkumulasjon i
vintersesongen som forplantet seg gjennom hele sesongen.
5.3 Fritt vann og gjenfrysing
Sammenlikning mellom simulering og observasjoner av fritt vann i snøpakka er gjort
ved 18 av stasjonene. Brunkollen er ikke med i denne sammenlikningen, siden det
ikke finnes data fra observasjonene. Til sammenlikning av simuleringene har vi kun
data fra visuelle observasjoner av snøpakka, om den er fuktig eller tørr.
Ved åtte av stasjonene stemmer simuleringen av fritt vann i snøpakka om vinteren,
bra med observasjonene av fuktig, våt eller tørr snø.
På 10 andre puter simuleres det fritt vann i snøpakka enkelte perioder på vinteren, når
det er observert at snøen er tørr. Sannsynligvis skyldes dette at det er blitt beregnet for
høy temperatur eller at gjenfrysningshastigheten var for liten.
I områder med store temperaturvariasjoner er det lett å observere at fritt vanninnhold
synker langsomt ved store temperaturfall i modellene. Dette gjelder spesielt putene
Fjalestad, Hovden og Reimegrend. Det kan se ut til at gjenfrysningshastigheten burde
vært større, spesielt ved små snømengder.
Under smeltingen på våren er det bra samsvar mellom simuleringen og
observasjonene på alle putene. Observasjonene og simuleringene viser fuktig og/eller
våt snø.
39