30.04.2014 Views

NOSIT - utvikling av NVEs operasjonelle snøinformasjonstjeneste

NOSIT - utvikling av NVEs operasjonelle snøinformasjonstjeneste

NOSIT - utvikling av NVEs operasjonelle snøinformasjonstjeneste

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Tabell 5. Hovedoversikt over ulike forhold ved stasjonen under smeltingen.<br />

Snøpute<br />

Bra samsvar<br />

pute-modell<br />

Solinnstråling -<br />

snøen smelter<br />

raskere enn<br />

modellert<br />

Islag på puta<br />

Modellen<br />

overestimerer<br />

smelting i<br />

forhold til puta<br />

Sognefjellhytta X<br />

Fokstua<br />

X<br />

Brunkollen<br />

X<br />

Bakko X X<br />

Groset<br />

X<br />

Fjalestad<br />

X<br />

Hovden X X<br />

Duge<br />

X<br />

Kyrkjestølane<br />

X<br />

Grasdalen X X<br />

Maurhaugen X<br />

Namsvatn<br />

X<br />

Storstilla<br />

X<br />

Tamokdalen<br />

X<br />

Masi<br />

X<br />

Siccaj<strong>av</strong>re<br />

X<br />

Øvre Leirbotn<br />

X<br />

Skippagura<br />

X<br />

Andel 8 <strong>av</strong> 18 7 <strong>av</strong> 18 2 <strong>av</strong> 18 3 <strong>av</strong> 18<br />

For det meste viser takseringene høyere verdier enn putedataene. Sannsynligvis<br />

skyldes dette en raskere drenering <strong>av</strong> vann fra puta enn i snøpakka der tetthetsprøven<br />

er tatt. Likeledes kjenner en til at det under smeltingen foregår store endringer i<br />

snødekket, og at dette er et komplekst system (Bengtsson 1982, Killingtveit og<br />

Sælthun 1995). Det har også vært problemer med å få opp de nedre deler <strong>av</strong> sjiktet<br />

med sørpe, noe som kan være årsaken til <strong>av</strong>vik mellom takseringen og puteverdiene i<br />

denne perioden.<br />

Resultater fra syv puter viser at snøen smelter raskere enn hva modellen viser. En<br />

viktig årsak til dette antas å være solinnstråling. Innstrålingen er ikke direkte i<br />

modellen, og dette kan være en viktig årsak til de store forskjellene. Kombinasjonen<br />

<strong>av</strong> høy innstråling og gammel snø, som i stor grad vil absorbere innstrålingen, vil gi<br />

høyere smelting enn det graddagsmodellen simulerer. Dette er fordi<br />

graddagsmodellen bare simulerer snøsmelting som funksjon <strong>av</strong> lufttemperatur (f.eks.<br />

Bengtsson 1976). Sannsynligvis gjelder dette særlig putene som ligger høyt over<br />

h<strong>av</strong>nivå eller nord i landet som Bakko, Groset, Kyrkjestølane, Masi, Siccaj<strong>av</strong>re, Øvre<br />

Leirbotn og Skippagurra. Her er det relativt sein snøsmelting og følgelig sterk<br />

innstråling ved klare dager.<br />

38

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!