Nasjonalregnskap: Beregning av næringene for elektrisitet og ... - SSB
Nasjonalregnskap: Beregning av næringene for elektrisitet og ... - SSB
Nasjonalregnskap: Beregning av næringene for elektrisitet og ... - SSB
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Volummål <strong>for</strong> <strong>elektrisitet</strong> er Watt timer, <strong>og</strong> i nasjonalregnskapssammenheng brukes Giga Watt timer,<br />
som <strong>for</strong>kortes GWh (1 GWh = 1000 MWh = 1 000 000 kWh). Elektrisitet kan ikke lagres, dermed ma<br />
all kraft som produseres samtidig <strong>for</strong>brukes. Dette gir følgende enkle øko-sirk i volum, som gjelder på<br />
et hvert tidspunkt;<br />
(A.1)<br />
Tilgang <strong>av</strong> kraft<br />
Produksjon + import<br />
anvendelse <strong>av</strong> kraft<br />
innenlands <strong>for</strong>bruk + eksport + nettap<br />
Begrepene oven<strong>for</strong> er vanlige nasjonalregnskapsbegreper, med unntak <strong>av</strong> "Nettap"; som er definert<br />
som den kraften som tapes ved transport <strong>og</strong> nedtrans<strong>for</strong>mering. Vi vil i de påfølgende beregningene<br />
holde fast på disse øko-sirk sammenhengene. I tabell 3 presenteres nøkkeltall <strong>for</strong> <strong>elektrisitet</strong>s- <strong>og</strong><br />
fjernvarmenæringene i 1994. Summen <strong>av</strong> næring 23401 <strong>og</strong> næring 23402 utgjør 94 prosent <strong>av</strong> total<br />
produksjonsverdi <strong>og</strong> bruttoprodukt. De samme næringene sysselsetter 91 prosent <strong>av</strong> totalt antall sysselsatte<br />
i <strong>elektrisitet</strong>s- <strong>og</strong> fjernvarmenæringene.<br />
Tabell 3. Nokkeltall <strong>for</strong> næringene 23401, 23402, 23403 <strong>og</strong> 23405 i 1994, Millioner kroner<br />
23401 23402 23403 23405 Totalt<br />
Produksjon 14887 14168 1452 270 30777<br />
Produktinnsats 2597 3624 235 197 6653<br />
Bruttoprodukt 12290 10544 1217 73 24134<br />
Bruttoinvesteringer 1934 2632 81 57 4704<br />
Sysselsatte i 1000 stk. 4,3 13,8 1,46 0,5 19,8<br />
2.1 VERDISETT<br />
På produktnivå opererer vi med ulike typer verdisett, <strong>og</strong> sammenhengen mellom dem er illustrert<br />
neden<strong>for</strong>;<br />
(A.3)<br />
10-verdi<br />
11-verdi<br />
12-verdi<br />
13-verdi<br />
14-verdi<br />
15-verdi<br />
(16-verdi<br />
17-verdi<br />
18-verdi<br />
19-verdi<br />
Basisverdi (13-12-11)<br />
Produktskatt<br />
Produktsubsidier (negativ)<br />
Produsentverdi<br />
Basis<strong>av</strong>anse<br />
Nettoskatter på <strong>av</strong>anse<br />
Avanse i produsentverdi (14+15))<br />
MVA<br />
Investerings<strong>av</strong>gift<br />
Kjøperverdi (13+14+15+17+18)<br />
Produsentverdien er den verdien produsenten mottar ved salg til <strong>for</strong>handler, mens basisverdien <strong>av</strong>speiler<br />
hva produsenten har igjen etter å ha betalt produktskatter, samt mottatt produktsubsidier <strong>for</strong> det<br />
som er blitt produsert. Kjøperverdien representerer verdien <strong>av</strong> produktet til sluttanvendelse. I tabell 4<br />
er de ulike verdisettene <strong>for</strong> produktet 401015 presentert;<br />
5