Norges bergverksdrift 1946 - Statistisk sentralbyrå

Oversikt.
Innledning.
Bergverksstatistikken omfatter foruten bergverksdriften også, metallframstillingen,
selv om denne bare i liten utstrekning bruker norsk råstoff og i få
tilfelle er knyttet til gruvedrift. Av metallene ble i 1946 bare sølv, kopper og
nikkelkoppermatte framstilt i hytte ved gruvene. Til framstillingen av alti,
minium brukes utenlandsk råstoff, og produksjonen av sink og ferrolegeringer
bygger også vesentlig på importert råstoff. Til jern- og stålproduksjonen brukes
både norsk og importert malm, foruten en del skrap- og avfallsjern.
I det følgende vil malmutvinningen og metallproduksjonen bli behandlet
hver for seg.
Malmutvinningen.
Malmproduksjonen som i 1945 bare var 16,7 % av produksjonen i 1938,
var også i 1946 svært liten. Etter den årlige produksjonsindeks var malmproduksjonen
i 1946 steget til 26,5 % av produksjonen i 1938. Produksjonsindeksen
viser følgende tall for årene 1939-46 (1938 100):
År 1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945 1946
Indeks 95,7 59,4 64,5 M,1 46,4 45,6 16,7 26,5
Våre viktigste malmer er jernmalm og svovelkis. Av disse er det jernmalmproduksjonen
som trekker indeksen så sterkt ned. Produksjonen av jernmalm
(inklusive titanjernstein) var i 1946 112 546 tonn, omtrent det samme som i
1945, men bare ca. 8 % av produksjonen i 1938. Den største produsent, A/S
Sydvaranger, var ikke kommet i drift igjen etter krigsødeleggelsene og det var
store avsetningsvansker for de øvrige jernmalmgruver. Det var vanskelig å
finne nye markeder for vår jernmalm istedenfor Tyskland, som var hovedavtager
både før og under krigen.
For produksjonen av svovelkis har utviklingen vært meget gunstigere.
Produksjonen var stigende gjennom året og var i alt 539 850 tonn, mot 247 465
tonn i 1945 og 1 027 776 tonn i 1938.
Bortsett fra produksjonen av molybdén, som var helt ubetydelig, var produksjonen
av de øvrige malmer større i 1946 enn i 1945 og lå på omtrent halvparten
av produksjonen i 1938.