IX 91 1926-30

Landsfengslene 1925/26-1929)30 3
Landsfengslene 1925/26-1929/30. 1)
1. Fengslene og deres distrikter. Følgende landsfengsler var i bruk:
a) Botsfengslet, Oslo (for ca. 210 menn). I dette fengsel blev satt inn menn
fra hele riket som var ilagt straff av fengsel i 6 måneder eller derover, og som
1. ved innsettelsen var under 24 år, 2. ved innsettelsen hadde fylt 24 år, var
ilagt straff av tidsbegrenset fengsel i ikke over 6 år og ikke tidligere hadde
avsont straff i Botfengslet, 3. ved innsettelsen hadde fylt 24, men ikke 30 år,
var ilagt straff av tidsbegrenset fengsel i ikke over 6 år og tidligere hadde
avsont straff i Botsfengslet én gang, forsåvidt Fengselsstyret, hvem saken i
hvert tilfelle skulde forelegges, bestemte at de skulde avsone straffen der.
Menn hvis far eller mor var lapp, blev dog ikke satt inn i Botsfengslet.
Heller ikke kvæner eller finnlendere som var minst 24 år og ikke kunde
tale norsk.
b) Akershus landsfengsel, Oslo (for ea. 250 menn).
I dette fengsel blev optatt menn som var ilagt straff av fengsel i 6 måneder
eller derover, og som ikke efter foranstående regler skulde settes inn i Botsfengslet.
c) Landsfengslet for Kvinner, Oslo (for ca. 25 kvinner).
I dette fengsel blev optatt kvinner fra hele riket, som var ilagt straff av
fengsel i 6 måneder eller derover.
d) Mceresmyren i Sparbu har vært brukt som sommerkoloni for landsfengselsfanger,
idet en avdeling fanger fra Botsfengslet var anbragt i arbeide
her. Herom henvises til avsnittet s. 17 (Mæresmyren).
Som folge av det stigende fangetall i landsfengslene blev det i 1926-27 nødvendig
i større utstrekning enn før å benytte krets- og hjelpefengsler til straffavsoning.
Ved nye innsettelsesregler, utferdiget 4. mars 1927, blev det bestemt at
straffen — uten hensyn til lengden av den idømte straffetid — ordinært skal
sones i vedkommende krets- eller hjelpefengsel, hvis domfelte skal ha så stort
fradrag for varetekt at straffetiden i landsfengslet vilde bli 4 måneder eller
mindre, om han er domfelt i Oslo, Akershus eller Østfold fylke, og ellers 5 måneder
eller mindre.
Likeså blev det bestemt at subsidiær frihetsstraff ikke skal sones i landsfengsel,
med mindre avsoningen skal skje i forbindelse med annen frihetsstraff,
som efter de almindelige regler skal sones i landsfengsel.
Med hensyn til fordelingen mellem Botsfengslet og Akershus landsfengsel
blev det samtidig bestemt at følgende skulde settes inn i Botsfengslet:
1. Menn som ved innsettelsen var under 24 år.
2. Menn som var ilagt straff av tidsbegrenset fengsel i ikke over 6 år og ikke
tidligere hadde avsont straff i Botsfengslet.
3. Menn som ved innsettelsen hadde fylt 24, men ikke 30 år, var ilagt straff
av tidsbegrenset fengsel i ikke over 6 år, ikke tidligere hadde vært innsatt i
felles-landsfengsel eller i tvangsarbeidshus og tidligere hadde avsont straff i
Botsfengslet én gang — såfremt Fengselsstyret bestemte at de skulde sone
straffen i dette fengsel.
De ovennevnte særregler for lapper, kvæner eller finnlendere blev sløifet.
Fra 3. oktober 1929 blev punkt 2 videre forandret, så det kom til å gjelde
«menn som ved innsettelsen hadde fylt 24 år og som ikke tidligere hadde aysont
straff i Botsfengslet, dog undtatt de som hadde vært innsatt i tvangsarbeidshus».
Efter denne forandring blev således alle menn som for første gang skulde
sone fengsel i 6 måneder eller mere, innsatt i Botsfengslet, såfremt de ikke før
hadde vært i tvangsarbeidshus eller hadde så stort fradrag for varetekt som
foran nevnt.
Av hensyn til plassforholdene blev det i februar 1930 bestemt at Trondheim
kretsfengsel skulde opta også en del fanger som efter de vanlige regler skulde
sone straffen i landsfengsel, fortrinsvis fra Møre og Trøndelag, samt fra Nordland,
Troms og Finnmark fylker. Bestemmelse herom blev i hvert enkelt tilfelle
truffet av Fengselsstyret.
1) For Landsfengslet for Kvinner henvises til aysnittet om tvangsarbeidshusene.