Sjøhusrekken i Stavangers - Stavanger kommune

Fundamenteringen
Fundamentet er oftest stein som tørrmur eller hugget
stein. De eldste fundamentene kan være utført
i bolverk, men dette er ikke påvist da de ligger utilgjengelig
under kaiene.
Golv/fundamenter Nedre Strandgate 31 Foto: Per
Bjorheim,
Under til venstre: Bordtak av horisontale, overlappende
bord festet direkte på sperrene (sutak). Dette er
sannsynligvis den eldste utførelsen. Skagen 12
(Stangeland). Foto: Siv Egeli.
Under til høyre: Bordtak med vertikale over- og underslag,
tilsvarende tømmermannskledning, festet på spikerslag.
Denne typen undertak kom i bruk mellom 1840 og
1860. Engøyholmen. Foto: Helge Schjelderup.
Takkonstruksjonen
Takkonstruksjonen er vanlig vestlandsk sperretak.
I de eldste eksemplarene er sperren ført ned på en
svill lagt oppå bjelkelaget. Sperrene korresponderer
ikke alltid med underliggende bjelke og stender. I
de seinere og mer utviklete eksemplarene er sperren
tappet inn i bjelkeendene av underliggende bjelkelag
og danner sammen med denne en takstol som er
forsterket med en hanebjelke. Her følger sperrene
modulen i bjelkelaget og bindingsverket.
Skråavstiving av takflatene skjer som oftest bare
gjennom sutaket av bord som ligger med overlapping
på langs. Ekstra avstivning forekommer på
de eldre husene ved hjelp av en rundstokk festet til
undersiden av sperrene med trenagler. Hvor tømmermannskledning
på spikerslag er nyttet som undertak
er skråavstivende bord vanlig, som da ligger i
samme lag som spikerslagene.
Taket var i begge tilfellene tekket med teglpanner.
(Helge Schjelderup, Stavanger Museums Årbok 1991 ,”Brukshusene
ved sjøen”, s.45-46)
28